Dette er et eksempel på en filmanalyse tilpasset vidergående, studiespesialiserende.
Filmanalyse av Inception
Innledning
Inception regissert av Christoffer Nolan. Produsert av hans kone Emma Tomas. Skuespillerne er Leonardo DiCaprio som spiller Cobb, Joseph Gordon-Levitt spiller Arthur, Ellen Page spiller Ariadne, Tom Hardy spiller Eames, Ken Watanabe spiller Saito, Dileep Rao spiller Yusuf, Cillian Murphy Robert, spiller Fischer, Tom Berenger spiller Browning og Marion Cotillard spiller Mal. Sjangeren er sci fi og action. Den ble nominert til fire Oskar og vant alle i 2011. Filmen ble samtidig anmeldt til sekser av samtlige mediehus i Norge og USA, og har sammenlagt vunnet 138 priser av 164 nominasjoner i tiden etter premieren 13 Juli 2010.
Filmen tematiserer forskjellen på drøm og virkelighet, og båndet mellom far og barn.
Jeg valgte denne filmen fordi den bruker bevisst flere virkemidler, den er populær og har vært senter for mye diskusjon siden den ble sluppet. Hypotesen min er: Jeg tror regissøren bevisst bruker mange virkemidler for å skape en god illusjon mellom drøm og virkelighet.
I det følgende skal jeg se på hva slags virkemidler regissøren har brukt. Jeg skal se på hvordan karakterene er skildret direkte og indirekte. Jeg skal se på hva som skildrer miljøet i filmen og finne ut av hvorfor regissøren har gjort valgene han har gjort. Dette skal jeg gjøre for å enten bekrefte, eller avbekrefte hypotesen.
Sammendrag
I filmen møter vi Cobb (spilt av DiCaprio) og hans trofaste kompanjong Arthur (spilt av Joseph Gordon-Levitt). De jobber med å bryte seg inn i folks drømmer og stjele ideer – noe han både har profittert på og tapt på, siden han også mistet familien på grunn av evnene sine, og samtidig er en av Amerikas mest ettersøkte menn. En rik forretningsmann kontakter Cobb og Arthur med et forslag om at de går inn i hjernen til en person og planter en ide i hans hode, inception, slik at subjektet tror det er han selv som har kommer på ideen. Til gjengjeld skal Saito, forretningsmannen, renvaske navnet til Coop fordi myndighetene tror han drepte sin egen kone. De skal dermed gjøre det de kaller umulig mulig. Til vanlig jobber Cobb og Mal med å gå inn i drømmene til personer, for å så stjele ideene og/eller hemmelighetene deres og bruke dem til egen vinning. For å klare oppdraget de har fått av Mal må de samle et team av totalt fem personer. Planen deres er å gå inn i drømmene til Robert Fischer som er arvingen av et elektrisitet firma, når han er på et fly til farens begravelse. Teamet samler seg og består av syv personer. Saito som er forretningsmannen som har bestilt oppdraget og fungerer som en blindpassasjerer på turen. Cobb som er sjef, og tar avgjørelser. Eames som svindler, Yusuf som kjemiker og skaffer teamet beroligende midler, Arthur som er Cobbs høyre hånd, og tar seg av detaljene. Ariadne er arkitekten og designer drømmene til en labyrint hvor de dypeste, mest personlige hemmelighetene til han som drømmer er gjemt. Og Fischer som er målet, subjektet. På flyet sitter teamet sammen med Fischer alene på første klasse, her doper de Fischer ned, og kobler han og seg selv til en maskin som kobler alle til Jusuf (kjemikeren) drøm, og samtidig gir dem sterkt beroligende stoff. Jusufs drøm er del én. I denne drømmen kidnapper teamet Fischer. Her forteller Eames at hans far ønsket at han skulle oppnå noe stort og han la igjen hans testamentet i en safe som kun han kan koden til. Før de får vite koden, blir de beskutt og Saito blir hardt skadd. Teamet går inn i en ny drøm, inni den allerede fungerende drømmen. Her drømmer Arthur, og vi er inne i del to; Arthurs drøm inni Yusufs drøm. Her overbeviser Cobb Fischer at han drømmer, og Cobb skal passe på han. Cobb overbeviser han at han burde gå inn i hans onkels drøm for å få vite om hans planer for bedriftens framtid. Lite vet han at hans onkel er utkledd som Eames (svindleren), og Ariadne, Cobb, Saito og Fischer går inn i Eames drøm – del tre. Her overbeviser Cobb at Fischer må bryte seg inn i en bygning hvor hans far ligger på dødsleiet, og ta hans testament. Saito dør av skadene mens han beskytter Fischer, han faller derfor inn i limbo. Videre i drømmen til Eames, blir Fischer skutt. Han faller dermed også inn i limbo sammen med Saito. Cobb og Ariadne (arkitekten) tar enda mere beroligende og sovner, og faller dermed også i limbo for å redde Saito og Fischer (det dypeste du kan drømme i en drøm er tre ganger, derfor går også Cobb og Ariadne i limbo selv om de ikke dør). Cobb, Fischer, Saito og Ariadne er nå alle i limbo – del fire. Limbo er ikke en designet drøm og kun én som drømmer. Men en tom plass, der de eneste gjenstandene er ting som er lagt igjen av andre. I dette tilfelle Cobbs tidligere kone som han er siktet for mordet på, fordi de begge har vært der en gang før. I limbo finner Cobb og Ariadne Fischer bundet fast av Mal (Cobbs kone). Cobb forklarer til Ariadne at han og hans kone Mal drev med Inception før og endte opp i limbo. De begge trodde det var det virkelige liv. Cobb skjønte etter hvert at de var i limbo, og plantet den ideen i Mals hode. De begikk selvmord i limbo og endte opp i det virkelige liv. Siden Cobb hadde plantet ideen i Mals hode, var hun så usikker på hva som var virkelig at hun begikk selvmord – denne gangen på ekte. Myndighetene trodde det var Cobb som drepte Mal. Ariadne skyter Mal, og tar med seg Fischer og hopper fra en stor bygning. Dette gjør da at de våkner igjen i del tre, hvor Arthur dytter dem alle, slik at de våkner i del to hvor Yusuf kjører bilen ut av en bro og de alle våkner igjen på flyet. Dette skjer fordi den letteste måten man våkner på i en drøm er når man føler man detter. Cobb blir igjen i limbo for å lete etter Saito. Igjen i limbo kaster Cobbs seg utenfor en klippe. Men siden de andre har sluttet å drømme, våkner han ikke. Han lander derimot på en strand. Han blir hentet av noen vakter og ført opp til et hus. Her blir han dratt inn til en gammel mann som ligner mistenkelig mye på Saito. De kjenner ikke hverandre igjen men etter en dialog får de et svakt minne om hverandre fordi de begge sier noen kjente fraser fra tiden før limbo: «jeg vil ikke dø alene», «gammel mann full av anger». De skyter hverandre i hodet og våkner opp på flyet og husker ingenting. Sluttscenen viser Cobb og hans barns gjenforening.
Fortellerteknikk og synsvinkelbruk
I denne filmen brukes det kun objektiv kameraføring. Historien blir fortalt parallelt mellom drøm og virkelighet der vi følger personer gjennom flere lag med drømmer. Det parallelle kan til tider være så sterkt at vi ikke helt kan skille mellom virkelighet og drøm. Det brukes flere bildeutsnitt. Den første scenen er et ultranært bilde. Cobb er svært desorientert og i slike settinger blir ofte den kameravinklingen brukt. (01.01). Dette blir brukt fordi vi får lyst til å se videre. Det blir mer spennende når vi ikke vet hva som skjer.
Det blir ofte brukt ultratotale bildeutsnitt når vi ser inni drømmen for første gang. (56.34). Det skaper da et bilde av noe stort og uforståelig, gjerne noe drømmer kan være, vi får dermed et virkelighetsbilde der vi tenker «kan dette være virkelighet».
Ellers ser vi filmen i normalperspektiv, hvor kameravinkelen er total og det er en scenisk forteller. Kameravinkelen er normalperspektiv, og bildetempoet er normalt så lenge de ikke er i drømmene; i noen scener mister de gravitasjonen og tempoet påvirkes til sakte film. (2.28.08). Bildemanipuleringen spiller en stor rolle i Inception. I drømmene kan personen som konstruerer drømmen gjøre hva personen vil. Det er derfor helt normalt at jorda svinger seg rundt, eller at alt rundt personene knuses. Noe som også er sant – når man drømmer på ekte er det kun fantasien som setter grenser på hva som kan skje. Det foregår kryssklipping i filmen mellom drømmene. Den er ikke rask i begynnelsen, fordi det fort ville blitt vanskelig å forstå hva som egentlig skjer. Men når vi nærmer oss avslutning øker klippingen mellom de tre drømmene, fordi alle har et godt sammenheng mot slutten. Musikk spiller en stor rolle i Inception. Det skilles mellom reallyd og effektlyd. Reallyden brukes hele tiden også i drømmer. Dette er med på å øke forskjellen mellom drømmer og virkelighet. Noe som er tydelig bevist fordi det er med på å skape illusjonen rundt Inception, og det å gjøre filmen så stor som den har blitt. Effektlyden blir ofte brukt. I actionscener er den med på å øke stemningen med ekstra høye smell og i biljakter er det også mye brukt.
Musikk spiller en svært sentral rolle. I slutten av filmen når alle er fanget i forskjellige drømmer, spiller Yusuf i drøm én en sang som høres i alle drømmene, som forteller dem at tiden er inne for å slippe seg løs og våkne igjen. Dette forsterker illusjonen, og gjør filmen enda mere spennende. Det fungerer også som et frampek på at det snart skal skje noe spennende med tanke på musikkens melodi (musikken starter rolig, og øker raskt hvor den plutselig slutter brått)
Komposisjon og dramaturgi
Handlinga er en blanding av klassisk mønster, og montasjeteknikk. Handlinga starter med en konflikt, som bygger opp handling og spenning på. Handlinga blir bygd opp med flere konflikter og spenningstopper mot et vendepunkt som også er løsninga på konflikten. Handlinga utvikler seg heretter mot et klimaks som løser konfliktene. Men midt i klimakset når flere personer er i forskjellige drømmer, er vi inne på montasjeteknikk. Scenene henger løst etter hverandre, men beholder samme tempo og vi ser det parallelt. De møtes igjen til en sluttscene hvor det er opptil oss å tolke hva som egentlig skjedde. Handlinga blir presentert kronologisk med noen tilbakeblikk slik at vi lettere kan forstå handlinga. Vi ser for eksempel selvmordet til Mal. Dette gjør at vi vet hvorfor Cobb ønsker å renvaske seg, og hvorfor han er på rømmen. I klimakset foregår det flere handlinger parallelt. Det er med på å øke spenningen.
Introduksjonen starter med slutten. Vi ser Cobb ligge i stranda svært desorientert. Han blir hentet av en vakt og dratt med opp til en gammel mann. Denne mannen tar Cobbs snurrebass, spinner den og sier at han er sett en slik en før, for mange, mange år siden. Vi får et ultranært bilde av denne mannen og ser at det er Saito i en mye eldre versjon. Filmen viser plutselig et moderne klipp i akkurat samme posisjon bare Arthur også er med, og de alle er i samme alder. Cobb prøver å overbevise Saito at han burde prøve deres tjenester, men før vi får vite hva som skjer raser huset sammen og vann fosser inn, og de våkner fra drømmen. Vi kan ut ifra dette skjønne at Cobb og Arthur jobber med å selge sine tjenester til rike forretningsfolk. Siden vi ser Saito både ung og gammel, forstår vi fort at han også spiller en sentral rolle i filmen. Begynnelsen viser at Cobb ligger i vannet på en strand, vi ser også at huset blir knust og oversvømt, og at han våkner i et badekar. Vi kan derfor se på det som en metafor på å prøve og holde seg flytende/i live.
Konflikten i drøm én setter virkelig fart i handlinga. Her blir teamet møt av flere leiesoldater, og de blir beskutt flere ganger. Saito blir truffet av en kule og er i livsfare hvis han dør. Fordi da havner han i limbo. Resten av teamet forstår da at hvis de blir drept, er det ingen vei tilbake. Vi får derfor et «point of no return», hvor den eneste veien framover, er nedover.
Når teamet forstår at det er ingen vei tilbake, bestemmer de seg for å fortsette planen. Filmen har sin dramatiske vending når teamet forstår at det er ingen vei tilbake. Vanligvis når noen dør i en drøm, våkner de opp igjen til det virkelige liv. Men for at de skal klare å drømme tre ganger i én drøm, måtte de ta så sterke medikamenter, at de våkner kun opp med et synkronisert spark (et fall fra en bygning, en bil som kjører utenfor en bro osv.) som er samtidig i alle tre drømmene.
Høydepunktet er når de hører musikken og forstår at de må våkne opp. Når de er så dypt inni drømmene, er et spark den eneste måten å våkne på. Når man drømmer på ekte, våkner man ofte opp brått fordi man føler man detter. Slik er det her også, bare sparket kan for eksempel være når Yusuf kjører bilen utenfor en bro, eller Arthur som tar alle med i en heis, og svir av kablene til den er i fritt fall, eller Ariadne som hopper fra en svær bygning. Dette blir skildret til en svært spennende scene. Hvor de alle, bortsett fra Cobb, våkner opp i bilen som har havnet i sjøen. Filmen avslutter åpen. Den viser Cobb som våkner opp på flyet sammen med de andre. Han blir hentet av faren og blir tatt med til hans barn. Han tar fram snurrebassen sin og spinner den, men før vi ser om den stopper eller fortsetter for å skjønne om han overlevde eller ikke, ser han bort og klemmer barna sine. Vi forstår da at Cobb ikke bryr seg om det er fantasi eller virkelighet, så lenge han kan være med barna sine. (2.25.08).
Klippingen mot slutten økes veldig. Vi får raske scener av de forskjellige drømmene. Dette øker spenningen. Samtidig blir musikken som ble brukt til å signalisere, spilt høyere og høyere fram mot slutten hvor den plutselig stopper brått, og alle våkner. I tillegg så blir noen scener i drømmene spilt i sakte film når de zoomer inn på de som drømmer. Det viser skikkelig hvor langt borte de er, selv om skytingen foregår for fullt på utsiden.
Personkarakteristikk
Dominick Cobb er en flerdimensjonal karakter. Han starter først med lite sympati for Saito når han prøver å bryte seg inn i hjernen for og stjele de dypeste ideene hans. Men i slutten risikerer han livet sitt for å redde han fra limbo. Han går altså fra å være usympatisk til sympatisk. Han blir også kategorisert for mester hjernen – han som planlegger. Han elsker også sine barn svært mye. Det viser han spesielt når han i slutten ikke bryr seg om det er virkelighet eller en drøm. Så lenge han kan være med barna sine. Vi definerer oss derfor godt med Cobb, og heier på han gjennom filmen.
Arthur er Cobbs høyre hånd. Selv om Cobb planlegger det hele, tar Arthur av seg detaljene, bakgrunnssjekk og sjekker at alt er ok. Vi får vite svært lite om hans fortid eller om hans psykologiske tilstand. Han forblir den han er fra start til slutt. Han er dermed endimensjonal. Han framstår som sympatisk gjennom hele filmen. Han er velkledd og ser ut som en suksessfull person.
Eames tar seg av sikkerheten. Han kan også lett forandre seg til andre personer, og har derfor fått kallenavnet «svindleren». Personligheten hans kan lett alluderes til James Bond, hvor han flørter med engelsk aksent og har en tørr humor. Han er en einstøing som liker best å jobbe alene, og liker det tekniske når han er i drømmeverdenen. Han liker også godt å finne ut av hva folk har og skjule. Han framstår som sympatisk og ikke en kaldblodig morder til tross for at han dreper flest. Han ser ut som en spion, og framstår slik også.
Ariadne er arkitekten. Hun var først student, men etter Cobb fikk et tips fra farens hans, spurte han om hun ville bli med. Hun var usikker først siden det ikke er lovlig. Men hun ble så nysgjerrig at hun ikke klarte å si nei. Hun fremstår som svært sympatisk. I limbo dreper hun Mal for å redde Cobb og Fischer. I tillegg risikerer hun livet når hun er med ned i limbo for å redde dem, selv om hun har svært lite kunnskap til drømmer og limbo.
Miljøkarakteristikk
I det fysiske miljøet er det store forskjeller når det er drøm eller virkelighet. I drømmen er det ofte gråe fargetoner, lite mennesker, vått og tørt. Vi føler at det er tomt, kaldt og en plass vi ikke vil være i. Mens det daglige liv skiller seg lite ut fra vårt daglige liv.
Språk/stil
Det blir ofte brukt ironi, metaforer og vitser om hverandre. Dette blir brukt fordi vi da kan lettere sammenligne oss med karakterene, og sympatisere med dem. I tillegg gjør det filmen morsom når det inneholder vitser. Hele stiltonen er preget av høystil. Det står i stil til hvordan karakterene framstår og klesstil. Selv om de har noen vitser her og der, er de fortsatt høytstående forretningsmenn og gjør mye for å vise nøyaktig det.
Motiv, tema og budskap
Filmen tematiserer forskjellen på drøm og virkelighet. Og hva man er villig til å gjøre for barna sine. Gjennom hele filmen når Cobb drømmer, ser han noen små glimt av barna hans. Det er en påminnelse om hva som var, og er drivkraften til Cobbs gjøremål. I tillegg har vi hele tiden vanskeligheter med å skille virkelighet og drøm. Hvis man ser på aktørene, ser vi at de alle utfyller til et filmteam. Man kan derfor tenke seg at de utfører inception på oss? Denne påstanden begrunner jeg med filmens avslutning. Når rulleteksten kommer, hører man musikken de spiller når de skal våkne hverandre, spille høyt mot slutten (2.28.00). I tillegg hvis du tar alle forbokstavene til hoved-aktørene får du ordet DREAMS.
Konklusjon
I løpet av denne analysen har jeg sett på hvilke virkemidler som blir brukt for å skape en god illusjon på forskjellen mellom drøm og virkelighet. Jeg har også sett på hva som kjennetegner aktørene og hvorfor. Hvilken funksjon har symbolene, og hva språk og stilen til aktørene har å si for resten av filmen. Hypotesen kan derfor bekreftes.
Ved å elegant balansere en tilsynelatende enkel fortelling med et komplekst drømmeunivers har regissøren begått en fascinerende, fengslende og ikke minst smart spenningsfilm. Balansert med godt skuespill og gode rekvisitter og kjempespennende filmmusikk, skiller Inception seg ut fra andre «vanlige» filmer på en svært god måte. Selv om kan være vanskelig og helt forstå hva som skjer til tider, er det en film jeg anbefaler alle å se minst to ganger!