For å uttrykke at noen «eier» noe (et substantiv), bruker vi eiendomspronomen. Eksemplene er utallige, både i det tyske og norske språket, f.eks. Det er hans båt istedenfor Det er Eriks båt. Bruk av eiendomspronomen gir et rikholdigere språk og bidrar til variasjon.
| Personlig pronomen | Eiendomspronomen | |
| 1. person entall | ich (jeg) | mein (min) |
| 2. person entall | du (du) | dein (din) |
| 3. person entall (hankjønn) | er (han) | sein (hans/sin) |
| 3. person entall (hunkjønn) | sie (hun) | ihr (hennes/sin) |
| 3. person entall (intetkjønn) | es (den/det) | sein (sin) |
| 1. person flertall | wir (vi) | unser (vår) |
| 2. person flertall | ihr (dere) | euer (deres) |
| 3. person flertall | sie (de) | ihr (sin) |
| Høflighetsform | Sie (De) | Ihr (Deres) |
Eiendomspronomen får ending som ubestemte artikler (i nominativ), dvs. at hvis substantivene bak er hankjønn/intetkjønn, så blir det ingen ending og hvis det hunkjønn/flere så blir det -e ending. Et enkelt eksempel er at en sier meine Mutter (hunkjønnsord) og mein Vater (hannkjønnsord).