Diskusjon om global oppvarming

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Global oppvarming – naturlig eller menneskeskapt?

Global oppvarming er et uttrykk som brukes om de klimatiske endringene jorden er inne i nå hvor den globale gjennomsnittstemperaturen øker. Uttrykket henviser også til prognosene (forutsetninger) om at temperaturen vil fortsette å øke den kommende framtid.

Forskere er enige om at den globale oppvarmingen begynte ved midten av 1800-tallet, ca. likt med den industrielle revolusjonen, og at jordens gjennomsnittstemperatur har økt med 1 varmegraden siden det. Det høres kanskje ikke som en voldsom økning, men konsekvensene av 1-grads oppvarming har blant annet resultert i at isbreene smelter, noe som fører til at havet stiger, og at ekstreme værfenomener som orkaner, flom, tørke og tornadoer oppstår oftere og blir kraftigere.

97 % av alle klimaforskere er enige om at den globale oppvarmingen jorden er inne i nå skyldes menneskelig aktivitet som for eksempel et stort forbruk av fossile energikilder. På verdensbasis går debatten ut på om global oppvarming virkelig skyldes menneskelig aktivitet eller om de klimaendringene vi ser nå er et resultat av naturlige svingninger.

Naturlig eller menneskeskapt?

Har virkelig menneskelig aktivitet påvirkning på hvordan klimaet utvikler seg, eller er klimaet et naturlig fenomen som vi mennesker ikke kan kontrollere? Det store skillet i debatten om global oppvarming handler om den er menneskeskapt eller ikke. De som stiller seg kritiske til teoriene om en menneskeskapt global oppvarming, såkalte klimaskeptikere eller klimarealister, argumenterer for at klimaet alltid har endret seg helt naturlig og at den oppvarmingen vi er vitner til nå skyldes naturlige svingninger. Jorden har tross alt vært gjennom både varmeperioder og istider.

Kan det for eksempel være økt solaktivitet som har resultert i at gjennomsnittstemperaturen stiger? Noen argumenterer også for at det er uvisst at klimagassen CO2 fører til en oppvarming, og at økende mengder med CO2 i atmosfæren bare har positive effekter for fotosyntetiserende planter. Hvorfor er det da så store bekymringer for menneskeskapte klimaendringer?

De som stiller seg bak teorien om at de klimaendringene vi opplever nå er påvirket av menneskelig aktivitet svarer klimaskeptikerne med forskning som konkluderer med at solaktiviteten har vært jevn de siste 30 årene og at solen kanskje har hatt en liten nedkjølende effekt på jorden i over 35 år. De som tror på en menneskeskapt oppvarming betviler ikke at klimaet endrer seg naturlig, men at de endringene vi opplever nå skjer raskere enn hva som er normalt.

Når vi mennesker forbruker fossile energikilder (olje, gass og kull) slipper vi ut CO2 som egentlig var tatt ut av atmosfæren og lagret under bakken. Dermed øker vi mengden CO2, og flere forskningsrapporter konkluderer med at mengden CO2 i atmosfæren påvirker jordens temperatur. Vi mennesker har sluppet ut mer CO2 enn hva naturen klarer å absorbere i sitt eget kretsløp, og det har resultert i at vi har forstyrret den naturlige balansen. Den menneskelige påvirkningen kommer som et tillegg til de naturlige klimaendringene. Vi må tilbake flere millioner år for å finne like høye konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren som det forskerne har målt i vår tid.

En grønn politikk?

I 2015 signerte Norge under Paris-avtalen. Avtalens viktigste budskap er at vi må begrense global oppvarming til under 2 varmegrader, helst 1,5 grad, for å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Gjennom denne avtalen har Norge forpliktet seg til å begrense sine egne klimautslipp og bidra med løsninger for å starte en omstilling til et lavutslippssamfunn.

Alle de politiske partiene har klima og miljø som sak på sine partiprogram, men det er store forskjeller mellom partiene på hvor viktig de anser klimasaken. Tradisjonelt er venstresiden mindre skeptiske til en menneskeskapt global oppvarming enn hva høyresiden er. Felles for de fleste partiene er at det er langt mellom ord og handling.

Norges statsminister Erna Solberg uttaler seg om viktigheten av å ivareta et stabilt klima, men hun fører en politikk som ville resultert i en 3-4 graders oppvarming. Hun leder også en regjering som har delt ut rekordmange oljefelt. Norge ligger langt unna å nå sine egne mål om å redusere sine utslipp innen 2020 og å nå målene satt i Paris-avtalen.

Det er også store meningsforskjeller mellom partiene om hvor alvorlige dagens klimaendringer er.  Miljøpartiet de grønne for eksempel er det eneste partiet som har klimaet som topprioritert sak. De mener at den globale oppvarmingen er en direkte trussel mot vårt livsgrunnlag, og at det haster å iverksette effektive tiltak. Politikere i FrP har, for eksempel, sagt at all oljen skal opp enda dette strider mot klimaforskeres råd om at all olje må forbli i bakken.

Hva kan vi gjøre?

Vår tids klimautfordringer krever politiske løsninger og samarbeid på tvers av grenser, men det er likevel mye vi som enkeltmennesker kan gjøre for å redusere våre klimaavtrykk og presse politikerne til å iverksette effektive tiltak raskere.

Vi kan reise mer kollektivt. Begynn for eksempel med å la bilen stå en gang i uken og unngå å kjøre til steder hvor du heller kunne brukt sykkelen eller valgt buss. Reduser forbruket ditt, kjøp brukt, resirkuler og bruk opp det du har. Må du reise med fly på ferietur eller finnes det mer miljøvennlige alternativer? Flytrafikken øker kraftig og er en stor kilde til utslipp.

Gjennom underskriftkampanjer, debattinnlegg, demonstrasjoner og arbeid gjennom organisasjoner kan du påvirke politikerne til å tenke miljøvennlig, og bidra til at samfunnet omstiller seg.

Kilder:

Naturvernforbundet (2018). Hva er global oppvarming? Hentet fra:https://naturvernforbundet.no/hva-er-global-oppvarming/category1362.html

Benjaminsen, Christina (2017). Derfor tar klimaskeptikerne feil.Hentet fra:  https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2017/01/10/195269016/derfor-tar-klimaskeptikeren-feil

Larsen, Bård (2018). Hvorfor er det så mange på høyere siden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/a2Wzq2/hvorfor-er-det-saa-mange-paa-hoeyresiden-som-ikke-tror-paa-menneskeskapte-klimaendringer

Hermstad, Arne (2018). Erna Solbergs manglende lederskap. Hentet fra: https://www.dagbladet.no/kultur/erna-solbergs-manglende-lederskap/70114146

 
Kommenter nedenfor: