hva er den kalde krigen

Den kalde krigen

Den kalde krigen er et begrep som benyttes om perioden etter andre verdenskrig (1945) til 1990 og som offisielt ble erklært avsluttet som følge av undertegnelsen av CFE-avtalen. Grunnen til navnet “Den kalde krigen” er at det aldri var noen aktiv krigføring, men i stedet en overhengende frykt for at en ny krig skulle bryte ut, i kjølvannet av den nettopp avsluttede andre verdenskrig. I ettertid av år 1990 er det vanlig å se på hele perioden fra 1945 til 1990 som Den kalde krigen, men det er også mulig å avgrense den i tre deler:

  1. 1947-1953
  2. 1959-1962
  3. 1979-1986
Forfatter: Jonas frøner

Hovedargumentet for å benevne hele perioden fra 1945 til 1990 som kald krig er de sterke motsetningene som fantes mellom østblokken og vestblokken, og den terrorbalansen som hele veien preget perioden.

Den kalde krigens opprinnelse var den spenningstilstanden som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i etterkant av den andre verdenskrigen, etter hvert utvidet til en østblokk og en vestblokk på hver sin side. Det var USAs presidents rådgiver Bernard Baruch som først brukte begrepet «Den kalde krigen» i 1947.

I denne artikkelen gjennomgår vi kronologisk de viktige hendelsene under den kalde krigen, samt hvilken betydning de forskjellige hendelsene hadde for forholdet mellom øst og vest. Det er viktig å kunne skille mellom østblokken og vestblokken, og derfor er det naturlig å nevne hvilke land de to blokkene bestod av. Østblokken bestod av: Albania, Bulgaria, Folkerepublikken Polen, Romania, Sovjetunionen (blant annet bestående av dagens Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova, Ukraina og Georgia), Tsjekkoslovakia og Den tyske demokratiske republikk (DDR). Vestblokken bestod hovedsakelig av europeiske land, men også land fra andre kontinenter: Belgia, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Norge, Nederland, Portugal, Storbritannia, Hellas, Tyrkia, Vest-Tyskland, Spania, Australia, Canada, Japan, Pakistan, Sør-Korea og USA.

Et hovedskille mellom de blokkene var styreformen som ble praktisert i de ulike landene. Der landene i vest som regel hadde demokratisk styreform, var landene i øst hovedsakelig preget av en kommunistisk tankegang som i større grad fokuserte på statlig styring.

Del 1: 1947-1953

Truman-doktrinen (1947)

President Truman underskriver avtalen

Årene 1945-1947 var preget av både konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen, blant annet forsøkte USA å sikre en åpen, internasjonal økonomi gjennom å stifte Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet i 1945, noe Sovjetunionen valgte å ikke delta i. Det som ofte regnes som begynnelsen på Den kalde krigen, og det som først bidro til et økt spenningsnivå, var Truman-doktrinen. Harry Truman var på det daværende tidspunkt USAs president, og Truman-doktrinen var en rekke retningslinjer for USAs utenrikspolitikk. Doktrinen var en erklæring om at USA skulle hjelpe og bistå alle frie nasjoner mot undertrykkelse. Dette gjaldt både undertrykkelse fra minoriteter og andre innad i landet, men også fra utenlandsk undertrykking. Doktrinens overordnede hensikt var å hindre kommunistisk innflytelse, noe som åpenbart ikke ble tatt godt imot i østblokkens kommunistisk inspirerte stater.

Mer spesifikt begynte Trumandoktrinen med at Harry Truman henvendte seg til kongressen for å få sende 400 millioner dollar til Hellas og Tyrkia, som var i kritiske økonomiske situasjoner. Han ville også sende amerikansk personell, både sivilt og militært, for å bistå, samt drive med opplæring av gresk og tyrkisk personell.

President Marshall underskriver avtalen

Marshall-planen (1947)
Den neste hendelsen som påvirket til en stadig økende spenning mellom øst og vest var USAs innføring av Marshall-planen, samme år som Trumans doktrine. Marshall-planen hadde som hensikt og hovedmål å gjenreise de europeiske landene som hadde lidd økonomiske og andre tap under andre verdenskrigs krigføring. Pengene USA bidro med til de europeiske landene skulle gi de muligheten til å kjøpe nødvendige varer, som igjen skulle føre til en gjenreisning av landene. Denne støtten ble også tilbudt til Sovjetunionen, som på sin side så på planen en metode for USA å komme ut av en krise knyttet til overproduksjon av varer. En viktig forutsetning for den økonomiske støtten tilbudt i form av Marshall-planen var at de europeiske landene som godtok “pakken” måtte finne en felles enhetlig måte å gjenreise landene sine på. Dette godtok ikke Sovjetunionen fordi det tette europeiske samarbeidet ville føre til tysk gjenreisning, noe daværende sovjetisk statsleder Josef Stalin ikke ville skulle skje uten at Sovjetunionen hadde kontroll over det.

Kuppet i Tsjekkoslovakia (1948)
Tsjekkoslovakia, plassert i sentral-Europa hadde i 1947 godtatt USAs økonomiske støtte som de tilbød i forbindelse med Marshall-planen. Det som derimot skjedde var et sovjetisk kupp som tok kontroll over landet, og som følge av dette ble ikke støtten fra USA gjennomført. At Sovjetunionen nå hadde full kontroll over et sentral-europeisk land ble ikke godt mottatt av USA og andre europeiske land, og bidro til en ytterligere spenningsøkning mellom øst og vest.

Korea Krigens utbrudd (1950)

Nordkoreanernes angrep kom overraskende, både på Sør-Korea og øvrige land. På tidspunktet angrepet begynte i 1950 var store deler av Sør-Koreas styrker på permisjon, noe som gjorde at de hadde lite å stille opp med. FN med daværende generalsekretær Trygve Lie, samlet Sikkerhetsrådet, som kom med en oppfordring til Nord-Korea om å trekke styrkene sine tilbake fra Sør-Korea. Da Nord-Korea valgte å ikke følge denne oppfordringen, stilte medlemslandene seg til tjeneste for å yte assistanse til Sør-Korea, med det mål å slå tilbake angrepet fra nord.

Koreakrigen ble i 1953 avsluttet, samme år som Josef Stalin døde og det ble nytt lederskap i Sovjetunionen. Dette førte til et dempet spenningsnivå i årene frem til 1959, hvor det igjen oppstod nye hendelser som førte til økt spenning i begynnelsen av 1960-årene med blant annet Cuba-krisen (1962).

Anslagene over antall dødsofre varierer, men man regner med minst to millioner blant sivilbefolkningen, opptil 1,5 millioner nordkoreanske militære, 400 000 sørkoreanske militære og 30 000 amerikanere.

Etter krigen er Korea fortsatt delt i to.

Les også: Koreakrigen og imperialisme

Del 2: 1959 – 1962
Etter noen år med et betydelig lavere spenningsnivå enn i årene 1947-1953, begynte det nok en gang å eskalere på tampen av 1950-årene. Dette skjedde gjennom flere konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen, med Cuba-krisen som den mest dramatiske i oktober 1962. Det er denne hendelsen vi skal se på for å forstå den andre delen av Den kalde krigen.

Cuba-krisen (1962)
Cuba-krisen i 1962 er den hendelsen i tidsperioden som var nærmest å utvikle seg til en “varm krig”, altså at det var reell fare for direkte krigføring mellom de to partene i konflikten. Hendelsen fant sted i oktober dette året, som følge av sterk Sovjetisk militært engasjement i Cuba i Sør-Amerika. Bakgrunnen for engasjementet var det faktum at USA året før, i 1961, hadde å invadere Grisebukta på Cuba, men mislyktes. Som en reaksjon på dette begynte Sovjetunionen å sende militært utstyr, samt militære rådgivere, til Cuba, som på den tiden ble styrt av statsminister Fidel Castro.

Mange var uenige i hvordan Cuba-krisen skulle håndteres

Gjennom å overvåke Cuba kunne USA bekrefte at Sovjetunionen kun sendte militært utstyr som skulle brukes til selvforsvar, noe de også selv hevdet. Det som derimot førte til hendelsen i oktober var at USA fikk vite om militært utstyr, sendt fra Sovjetunionen til Cuba, som hadde potensial til å utslette store byer i USA, blant annet hovedstad Washington D.C. Det var ikke lenger snakk om utstyr til selvforsvar, men raketter med kjernefysiske hoder. USAs respons på dette ble en sjøblokade av skipstrafikken inn til Cuba sent i oktober 1962. Det vil si at de hindret innførsel av varer og utstyr til Cuba gjennom sjøveien. Sovjetunionen responderte på dette igjen ved å beskylde USA for brudd på folkeretten gjennom å ha opprettet blokaden. De neste dagene på tampen av oktober 1962 eskalerte konflikten ytterligere. Sovjetunionen fortsatte å sende enkelte skip mot USAs blokade, men blokaden holdt stand. 27.oktober ble et amerikansk overvåkingsfly skutt ned over Cuba, men dette førte ikke til noen videre krigføring, da forhandlinger gjorde at Sovjetunionen 28.oktober trakk tilbake utstyr og mannskap fra Cuba, noe som ble sett på som et stort nederlag for staten.

I senere tid er det kommet frem at bakgrunnen for Sovjetunionens tilbaketrekning var en hemmelig avtale mellom USA og Sovjetunionen, hvor de ble enig om at Sovjetunionen skulle trekke seg tilbake fra Cuba, mot at USA trakk tilbake mellomdistanseraketter de hadde plassert i Tyrkia og Italia.

Cuba-krisen nevnes ofte som den viktigste og mest dramatiske hendelsen under Den kalde krigen, og fikk konsekvenser for forholdet mellom øst og vest. Sovjetunionens avgjørelse om å sette raketter på Cuba var et forsøk på å skape balanse i maktforholdet mellom dem selv og USA, da USA i utgangspunktet hadde et mye mer utviklet militære enn Sovjetunionen. Enkelte vil hevde at Den kalde krigen i realiteten var over etter Sovjetunionens tilbaketrekking fra Cuba i 1962, men vi skal se på ytterligere hendelser, noe senere i tid, som igjen økte spenningen mellom øst og vest.

Del 3: 1979 – 1986
Del tre av Den kalde krigen var både en ny periode med oppblomstring av det spenningsnivået som hadde funnet sted i Europa og ellers i verden i årene etter andre verdenskrig, men også nedtrappingen av det militære kappløpet mellom USA og Sovjetunionen, som var en viktig faktor for at vi fra cirka 1990 regner Den kalde krigen som avsluttet. Vi skal se på en viktig hendelse i denne tidsperioden, nemlig dobbeltvedtaket.

Dobbeltvedtaket (1979)
I 1979 vedtok NATO å utplassere inntil 572 mellomdistanseraketter i Europa. Dette var et vedtak som var tuftet på å kunne brukes til forhandling med Sovjetunionen om en reduksjon av antall kjernevåpen i Europa. Forhandlingene i forbindelse med vedtaket ble påbegynt i 1981 og de første rakettene ble plassert i Belgia, Storbritannia, Italia og Vest-Tyskland i 1983. I 1985 ble forhandlingene med Sovjetunionen gjenopptatt og i 1987 ble USA og Sovjetunionen enige om INF-avtalen, en avtale som skulle føre til en atomnedrusting i Europa.

Avslutningen av Den kalde krigen
Den kalde krigen ble avsluttet cirka rundt år 1990. Nedrustningen av atomvåpen i Europa som følge av INF-avtalen var en begynnelse på avslutningen, som regnes som endelig ved signeringen av CFE-avtalen i 1990. CFE-avtalen var en avtale underskrevet av NATOs 16 medlemsland, samt de seks medlemslandene i Warzawapakten, og var en endelig avtale om reduksjon av de konvensjonelle styrkene i Europa. Det vil si militære styrker som ikke bruker masseødeleggelsesvåpen.

Viktige begreper knyttet til den kalde krigen
For å forstå tidsperioden vi omtaler som Den kalde krigen bør man kjenne til en del viktige begreper. Vi har allerede nevnt Truman-doktrinen og Marshall-hjelpen. I tillegg er det tre andre begreper vi kort skal forklare betydningen av, som hjelp til å forstå hva som skjedde i årene 1945-1990.

Hva er NATO
NATO, slik vi kjenner alliansen i dag, består av 30 medlemsland i Europa og Nord-Amerika. NATO er en militærallianse, og ble etablert i 1949 av tolv vestlige land. Hovedtanken bak etableringen av alliansen er at et angrep på ett av medlemslandene betyr et angrep på alle medlemslandene. Det vil si at gjennom å være allierte skal alle landene kunne motta og være pliktig til å bistå med militær assistanse hvis et av medlemslandene kom under angrep fra fiendtlig hold.

Hva er Warzawapakten
Warzawapakten var et motsvar mot de vestlige landenes militæreallianse, NATO, og ble etablert i 1955. Grunnlaget for etablering av alliansen var en “traktat om vennskap, samarbeid og gjensidig bistand”.

Hva betyr Jernteppe
Begrepet “jernteppe” ble brukt om den politikken som hadde som formål å holde de østlige landene som var under sovjetisk styre isolert fra omverdenen. I en del sammenhenger brukes også ordet om den underliggende frykten for utbrudd av en ny verdenskrig i årene etter andre verdenskrig.

Oppsummering
Den kalde krigen var en periode med et sterkt spenningsnivå mellom den østlige og vestlige delen av verden, med supermaktene USA og Sovjetunionen. Kampen om makt i form av økonomi, og kanskje spesielt militært, var den underliggende faktoren for det jernteppet som lå over store deler av verden i denne perioden. Vi har i denne artikkelen sett på de ulike tidsperiodene under Den kalde krigen, og sett at spenningsnivået i enkelte perioder var redusert, men at enkelte viktige hendelser førte til en oppblussing. Internasjonalt samarbeid preger denne perioden, både i form av allianser på tvers av landene militært (NATO og Warzawapakten), men også i form av økonomisk bistand (Marshall-hjelpen) som skulle være vinn-vinn både for landene som mottok og tilbudte denne typen bistand. Den kalde krigen fikk sin offisielle avslutning ved signeringen av CFE-avtalen i 1990.

Kilder og forslag til videre lesing

Egge, Å. (2020). Josef Stalin - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/Josef_Stalin

Goplen, Å. & Tønnesson, Ø. (2018). Warzawapakten - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/Warszawapakten

Rudi, I.B. (Ukjent årstall). Den kalde krigen - Kildenett. Hentet 13.06.2020 fra http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1225721467.63

Skogan, J. K. (2020). CFE-avtalen - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/CFE-avtalen 

Tjelmeland, H. (2013). Dobbeltvedtaket - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/dobbeltvedtaket

Tvedt, K.A., Knutsen, O.F. & Lundbo, S. (2019). INF-avtalen - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/INF-avtalen

Tvedt, K.A. & Knutsen, O.F. (2018). Cuba-krisen - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/Cubakrisen

Tvedt, K.A. & Tjelmeland, H. (2018). Den kalde krigen - Store norske leksikon. Hentet 13.06.2020 fra https://snl.no/Den_kalde_krigen

Ukjent forfatter. (2018). Østblokken - Wikipedia. Hentet 13.06.2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stblokken

Ukjent forfatter. (2019). Vestblokken - Wikipedia. Hentet 13.06.2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Vestblokken

Ukjent forfatter. (2020). Den afghansk-sovjetiske krig - Wikipedia. Hentet 13.06.2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Den_afghansk-sovjetiske_krig

Ukjent forfatter. (2020). NATO - Wikipedia. Hentet 13.06.2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/NATO