Forfatter: Ingrid Wærnes Minde
Den amerikanske revolusjonen
Den amerikanske revolusjonen varte fra 1765 til 1783, og startskuddet gikk da de 13 britiske koloniene erklærte seg uavhengige av moderlandet. Denne uavhengigheten kom ikke gratis.
Dagens USA har sine røtter i virksomheten svenske, spanske, franske, nederlandske og spesielt britiske kolonisatorer utførte. Etter 1660 var den britiske dominansen ubestridelig på datidens amerikanske territorium. Storbritannia hadde kontrollen over til sammen 13 kolonier, men deres makttyngde lå i New England og Virginia. I Virginia skapte britene et solid økonomisk grunnlag som baserte seg på tobakksdyrking, og Virginia ble et paradis for godseiere. Grunnet religiøse og politiske stridigheter i England utover 1600-tallet ble koloniene i praksis nærmest var uavhengige, men etter at stridighetene hadde lagt seg og eneveldet var en realitet fikk de nye styresmaktene enn sterkere interesse for den nye verden.
Bakgrunnen for Den amerikanske revolusjonen
Selv om mange av innbyggerne i de britiske koloniene så på seg selv som gode engelskmenn, ble splittelsen mellom koloniene og moderlandet stadig større mot midten av 1700-tallet. Situasjonen ble ikke noe bedre av at det britiske parlamentet i 1764 innførte innførselstoll (importtoll) på flere varer som skulle inn til koloniene, og året etter fulgte opp med en stempelskatt (skatt på dokumenter og papir).
I utgangspunktet var ikke skattleggingen et problem for kolonistene, men de ønsket at de kunne representere seg selv i parlamentet slik at kolonistene kunne påvirke lover og skattlegging som direkte påvirket dem. Dette ønsket nektet den britiske kongen å innfri, og misnøyen i koloniene bare vokste, spesielt i Massachusetts.
Misnøyen og splittelsen toppet seg i 1773 med The Boston Teaparty, hvor 50 personer i Boston kledde seg ut som indianere og helte ut skipslast med te i sjøen. Det britiske kolonistyret responderte med å sperre Boston havn og sette forfatningen i Massachusetts ut av spill.
Koloniene samler seg
Striden mot blant annet tollen og skatten gjorde at de 13 koloniene for første gang gikk sammen om å samarbeide. Koloniene hadde såkalte nasjonale kongresser, og i 1774 ble de enige om at de ikke lenger skulle handle med moderlandet. I 1775 førte blodige sammenstøt mellom kolonimaktene og de britiske hærstyrkene på Concord og Lexington til at krigen begynte.
Samme år tok kongressen i Philadelphia på seg rollen som midlertidig regjering, George Washington ble utnevnt til hærsjef og i 1776 fulgte uavhengighetserklæringen. Revolusjonen var i gang.
Kampen for uavhengighet
Krigslykken varierte mellom de britiske hærene og kolonimaktene, men kolonimaktene hadde vist seg motstandsdyktige og de fikk dessuten god støtte av Frankrike og Spania. På den tiden hadde verken Frankrike eller Spania et godt forhold til Storbritannia, og de ønsket ikke å se at Storbritannia gikk seirende ut.
I starten vant den britiske hæren flere slag, men britene fikk etter hvert trøbbel med tilførselen. Støtten kolonimakten fikk viste seg å være helt avgjørende for revolusjonens utslag. Britene gikk på et brutalt nederlag i 1777 ved Saratoga, og med assistanse fra en fransk hjelpehær klarte kolonimaktene med George Washington i spissen å tvinge den britiske generalen Charles Cornwallis til å overgi seg sammen med 8000 soldater ved Yorktown i 1781. Den amerikanske revolusjonen for uavhengighet var over.
Fredsslutning i Paris
Seieren ved Yorktown var helt avgjørende for at kolonimaktene skulle stå igjen som seierherrer. I 1783 ble det inngått en fredsslutning i Paris hvor Storbritannia anerkjente de 13 kolonienes uavhengighet. Etter freden i Paris ble de 13 koloniene til republikker hvor lederne skulle være folkevalgte.
Tiden etter revolusjonen viste seg å bli en utfordring for de nye, selvstendige republikkene. Samholdet og fellesorganene var svake, og Kongressen hadde ikke myndighet til å skrive ut skatter som kunne hjelpe dem med den enorme krigsgjelden. Spania gjorde krav i sør, og en økonomisk depresjon og sosial uro skylte over den nye unionen. I tillegg ønsket enkeltstatene å styrke sin makt på bekostning av unionen.
Seieren i 1783 endte i en blodig borgerkrig som varte fra 1783 til 1861. Det var først etter borgerkrigen at forholdet mellom unionen og delstatene ble avklart, og at viktige institusjoner kom på plass.
Litteraturliste Sirevåg, Thorbjørn (2019). USA sin historie. Hentet fra: https://snl.no/USAs_historie