Demokratiseringen av Norge, første verdenskrig og imperialisme

Oppgave 1:

  1. Motkulturene i Norge var en rekke «handlinger» / «aksjoner» som bøndene «lanserte». Motkulturene bestod av lekmannsbevegelsen som var en reaksjon på prestenes monopol på å tolke og ytre bibelens ord, der en lekmann er en person uten presteutdanning. Avholdsbevegelsen der folket tok avhold fra alkohol, og målbevegelsen. Etter en dansk union var norsk kultur sterkt preget av dansk kultur, og målbevegelsen vill ha bort det danske skrift språket.
  2. Karl Johan, Jean Baptist Bernadotte, var en av Napoleons mektigste generaler og ble satt inn som tronarvingen til Karl. 13 i Sverige etter at Russland hadde erobret Finland som hadde resultert i statskupp i Sverige.
  3. Konsulatsaken var en sak lansert av Venstre mot slutten av 1800 – tallet, begynnelsen av 1900 – tallet, der de ønsket egne konsuler som skulle ta av handels og skipsverftene til Norge. Dette var fordi på den tiden var Norge i union med Sverige, og Sverige tok av seg alt av utenriksdiplomati.
  4. Trippel – alliansen/Trippelententen var et allianse system på begynnelsen av 1900 – tallet og bestod av Russland, Frankrike og Storbritannia. Denne alliansen spilte en sentral rolle i første verdenskrig.
  5. Imperialisme er at en stat utvider sine landegrenser militært, politisk og økonomisk på bekostning av andre stater. Dette begrepet ble gjerne brukt om det britiske imperiet. Sosialdarwinisme spilte en stor rolle i imperialisme.

Oppgave 2:

Den politiske utviklingen i Norge startet når Norge ble dratt inn i Napoleons krigene når de var i union med Danmark fordi Norge – Danmark søkte støtte hos Napoleon siden de nektet å overgi flåten til Storbritannia. Dette resulterte i en rekke katastrofale situasjoner der Norge ble utsatt for en blokade fra England, lite kornimport fra Danmark, og avlinger som slo feil. Hundernød inntraff og til slutt ble folket veldig misfornøyde med den danske kongen Fredrik. 6. Etter at Karl Johan (Jean Baptiste Bernadotte) ble innsatt som tronarving i Sverige pga. statskupp, ønsket han å realisere en drøm om å skape Norge – Sverige union. Kom med enighet med den russiske tsaren om å ikke forsøke å ta tilbake Finland, men skulle ha støtte i å ta Norge. Storbritannia støttet Karl Johan så lenge de ble med i krigen mot Napoleon.

  • Dette resulterte i Kieltraktaten der det står at kongen av Danmark avstår Norge til Kongen av Sverige. Norge inngår i en personalunion med Svergie, handelsborgere og brukseiere synes dette var en god ide, i tillegg fordi eneveldet hadde nylig blitt avskaffet i Norge. Det var selvfølgelig noen som var uenig i dette.
  • Den danske prinsen Kristian Fredrik kommer da inn i bildet. Han ønsket å reise en norsk motstanderbevegelse mot en union med Sverige. Han fikk stor oppslutning blant folket, men for at han skulle få med folket måtte han bli med på det at eneveldet skulle ikke innføres om det skulle være demokratisk (nasjonalforsamling, regjering osv.). Han ville tjent dobbelt på denne hvis det ble innført, han ble kongen av Norge, i tillegg til at han ville blitt konge av Danmark etter Fredrik. 6 døde og kunne dermed lage et nytt Norge – Danmark.
  • Samlet seg deretter på Eidsvoll i 1814 for å begynne å utarbeide en norsk grunnlov og ha valg for å sette inn ny Konge. Grunnloven ble ferdigskrevet den 16. mai. Velgerne avla en ed om å hevde norsk selvstendighet. Carsten Anket ble sendt til Storbritannia for å fremme Kristian Fredrik sin sak. De som var for å sette inn Kristian Fredrik som konge i Norge ble kalt for danskepartiet under ledelse av bl.a. Georg Sverdrup. De som var imot ble kalt for svenskepartiet eller unionsparteiet, under ledelse av bl.a. Herman Wessel Jarlsberg.
  • Unionspartiet vant selvfølgelig ikke fram og det ble deretter et enstemmig valg om å sette inn Kristian Fredrik som konge i Norge.
  • Storbritannia var ikke fornøyd og iverksatte en ny fastlandsblokade i Norge for å tvinge Norge inn i en Union med Sverige og for å gjennomføre Kieltraktaten. Kristian Fredrik kjempet hardt i to uker, men led nederlag og den 14. August og innkalte til Mossekonvensjonen. Her ble Norge gitt til Sverige i en personalunion. Kristian Fredrik fikk en ny samling der de skrev inn det nødvendige i grunnloven som overgangen til Sverige trengte. Dette ble gjort den 4. november og blir dermed ofte kalt november grunnloven. I grunnloven spiller John Locke og Montesquieus sine prinsipper en stor rolle, spesielt Montesquieu sine om maktfordeling. Fikk dermed de politiske organene domstolene, regjering og storting.
  • Norge ble gjerne kalt for embetsmannsstaten på den tiden fordi embetsmennene sammen med Kristian Fredrik spilte en sentral rolle utarbeidingen av en demokratisering og modernisering i Norge.
  • Etter hvert ble bønder med politisk bevisste og ønsket seg større innflytelse i politikken. Grunnlovsarbeidet hadde satt folket høyest med en utvidelse av stemmeretten og gjorde det enklere for flere å delta i politikken. Dette ble også kjent som kampen om parlamentarisme. Formannskapsloven gjorde at det ble dannet kommunestyrer der flere personer kunne øve seg på politikken og gjorde det enklere for dem å «komme inn» i Stortinget. Dette svekket embetsmennenes makt i samfunnet. Det som også bidro var utbygging av skolesystemet.
  • Her kommer de ulike motkulturene inn i bildet som jeg pratet om i Oppgave 1. Avholdsbevegelsen, målbevegelsen og lekmannsbevegelsen. Etter en langvarig union med Danmark hadde dansk kultur hatt stor innflytelse på Norge. Nordmenn ville derfor ha en særegen norsk kultur. Her kommer Johan Welhaven, Ivar Aasen og Henrik Wergeland inn i bildet. Welhaven mente at dansk kultur var overlegen og at vi skulle derfor beholde den innflytelsen. Wergeland, sammen med Knud Knudsen ville fornorske det danske skriftspråket inn i det som heter i dag bokmål. Ivar Aasen gikk ut for å lage et helt eget norsk språk, sidemål. Her ble også andre ting vektlagt som særegent norsk, f.eks. folkeviser, natur, bønder, sceniske malerier, fjorder, Edvard Grieg osv.
  • Johan Sverdrup, som var leder av opposisjonen spilte også en sentral rolle i den såkalte vetostriden. Kongen utpekte sine egne statsråder som ville komme han til nytte. Folket på stortinget ville ha statsrådene inn på stortinget, noe kongen la ned veto på. Ble kalt inn til riksrett.
  • 1905 så ble unionen med Sverige oppløst. Her spilte Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet en stor rolle. Venstre som et radikalt liberalt parti fikk stor oppslutning blant folket og ønsket seg ut av unionen med Sverige. Det fikk de ikke lov til, spesielt med mye motstand fra Høyre. De la da frem konsulatsaken (se oppgave 1). Kongen la ned veto mot dette som resulterte i en kjempe stor bevegelse om en enstemmig avgjørelse om å bryte ut av unionen med Sverige. Sverige krevde forhandlinger, og det ble deretter enighet om at Norge skulle bli en selvstendig stat.

Innføring av parlamentarisme, svekking av embetsmennene, demokratisering, økt industrialisering, utvidelse av organer som forbindes med en selvstendig stat og ikke minst nasjonalisme bidro til den politiske utviklingen i Norge. Nasjonalisme gjorde at en større del av befolkningen ville ha en egen norsk stat som kunne styre seg selv. Denne nasjonalistiske følelsen ble styrket gjennom utarbeiding av egen valuta, hær, marine, banksystem, rettssystem osv.

 

Oppgave 3:

Det som kjennetegnet 1.V.K. var en ekstremt unødvendig krig mellom en rekke forskjellige stater som ble utløst av flere uenigheter, misforståelser og imperialistiske tanker.  Etter Napoleons krigene ble det samlet inn til Wienkongressen der Europakartet skulle tegnes opp på nytt. Her ble en rekke stater svekket, noen ble delt opp og andre ble slått sammen. Dette medførte ganske mye misnøye blant befolkningen i flere av landene. Stormaktene på den tida var henholdsvis Østerrike – Ungarn, Russland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA, der alle andre enn USA spilte en sentral rolle. Forholdet mellom disse statene var ganske ampert, spesielt mellom Tyskland og Frankrike. Det hadde tidligere vært en rekke kriger mellom disse landene, og dermed var det en stor revansjlyst. I tillegg var Tyskland midt i samlingsprosessen sin, og dette truet på en måte Frankrike, som var i tillegg en av grunnen til at de ønsket å være med i koloniseringen av Afrika. Denne splittelsen av stormaktene førte til to forskjellige alliansesystemer, Trippelalliansen (Russland og Frankrike til å begynne, men Storbritannia ble med etter at de ble enige med Russland og Frankrike om en rekke forskjellige kolonispørsmål) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike – Ungarn og Italia). Østerrike – Ungarn ønsket også å svekket det russiske riket fordi de lå så nære hverandre, og følte seg truet. I tillegg var en større del av befolkningne i Østerrike – Ungarn serbisk. Dette var spesielt Balkan området (Montenegro, Albana, Serbia, Russland og Bosnia). Her herjet det derfor en rekke nasjonalistiske tendenser og problemer, noe Østerrike – Ungarn fryktet kunne bli altfor stort, og inngikk derfor allianse med Tyskland i håp om støtte. En av de utløsende årsakene til krigen var terrorhandlingen i Sarajevo, utført av en serbisk mann fra den Svarte Hånd. Østerrike – Ungarn ønsket å gi Serbia en lærepenge, og med blankofullmakt fra Tyskland gikk de til krig mot Serbia etter at de hadde stilt dem et ultimatum som de umulig kunne godta. Østerrike – Ungarn ville nettopp ha en krig mot Serbia slik de kunne knuse den serbiske befolkningen bli knytt den nasjonalistiske trusselen som herjet blant dem. Men, samtidig var Russland i en full lansering av Panslavisme, som vil si en samling av alle slaviske raser, inkludert den serbiske. De støttet derfor Serbia helt, og viste dette med å kjøre en full mobilisering av den Russiske hæren. Tyskland var ikke fornøyd med dette og krevde at de skulle trekke seg tilbake, men siden de ikke fikk svar erklærte de krig mot Russland, og for å unngå en tofrontskrig sammen med Frankrike erklærte de også krig mot Frankrike fordi de antok at Frankrike ville støtte Russland. Storbritannia ble dratt inn i krigen etter at Tyskland gikk innom nøytrale Belgia for å unngå det franske forsvaret. Storbritannia hadde nettopp sagt at de ikke kunne godta et angrep på nøytrale Belgia. Isolasjonisme på USA sin side var også en stor drivkraft til at krigen utviklet seg til noe stort. Det var ikke med på å forårsake krigsutbruddet, men var med på å bidra til at det ble en verdenskrig. USA hadde tidligere ikke ville blande seg i Europeiske situasjoner og førte en veldig isolasjonistisk ideologi. De hadde høy tollimporter og tenkte kun innad i landet. Dersom problemet ikke var innad, var det ikke et problem. Det var ikke før en rekke amerikanske båter hadde blitt utsatt for tysk ubåtkrigsføring at de trakk seg inn i krigen, altfor sent i min mening. Vi ser også at sosialdarwinisme spilt en vissrolle i krigen. På samme måte som det foregår en kamp om tilværelsene i naturen, gjøres det samme mellom stater og folk, der den sterkest og best egnede seirer til slutt. Nasjonalisme spiller også en sentral rolle i krigføring. Ingen stat vil overgi seg, og det vil jo heller ikke folket at staten skal gjøre. Følelsen av tilhørighet blant folket styrkes i en krigssituasjon, der statene ofte brukte argumenter som «vi kjempe for demokratiet», «vi kjemper for folkesuverenitet» og/eller «vi er størst og vi er best, vi fortjener å vinne» for å styrke denne nasjonale følelsen. Dette forbindes ofte sammen med propaganda. Det var ikke slik at alle kunne vinne samtidig. En annen stor drivkraft som medførte at krigen utviklet seg til noe såpass stort var våpenteknologien og massemobiliseringen. Våpenteknologien hadde medført at krigføringen ble effektivisert med bl.a. maskingevær, tanks, ubåter, kjemiske og biologiske våpen. Massemobiliseringen av stor, og dermed veldig vanskelig å «avslutte» når den først var satt i gang.
I min mening så var alliansesystemene og den generelle tanken om at krig var nødvendig de største grunnen til at 1.V.K. oppstod. Alliansesystemet var med på definere hvem som tilhørt hvem, altså hvem som var de snille og hvem som var de slemme. Det var ikke så enkelt å si at «vi er alle sammen en del av verden». Dette skapte jo dermed en rekke strømninger innad i land som ikke var med på den «snille» siden. De kunne jo fort tenke «hvorfor er ikke vi snille?» Landet det bodde i svarte dermed enkelt «fordi de er egentlig de slemme, vi er de snille», og dermed var splittelsen av verdensbefolkningen gjort.
Den generelle tanken om at krig var nødvendig var også med på å definere hvem som var «oss» og hvem som var «dem». Imperialistiske, sosialdarwinistiske og nasjonalistiske tanker spilte også en sentral rolle i denne tanken. Gjennom historien så var krig sett på som noe nødvendig. Det var ikke kun et middel som effektiviserte erobring, og gjorde imperialisme enklere, men det var også et middel som fremhevet makten til landet. Et land som hadde penger nok, hadde makt nok og var «industrialisert» nok til å utvide sin egne landegrenser uten svekke seg selv i handlingen ble ikke under noen omstendigheter sett på som en «svak stat».

Det som muligens også spilte en rolle i krigsutbruddet var den koloniseringen som hadde vært i full gang før krigen. Statene var vant til å få viljen sin uten å selv måtte lide store nederlag (selv om, spesielt storbritannia, led stor tap i Afrika under koloniseringen pga. spesielt sykdom). Tanken om at de var overordnet var nokså ubredt blant folket, og dermed ville det blitt sett på som svakt hvis de trakk seg ut av krigen. Riktig bok så trakk Russland seg ut av krigen etter hvert, men det var på grunn av svak infrastruktur og den russiske revolusjonen, i tillegg til at de hadde ikke vært veldig stor i kolonisering av Afrika. Men de hadde derimot vært stor i koloniseringen i Afrika.
Kort oppsummert så var årsakene til krigsutbruddet mange og komplekse. Men krigen var ytterst unødvendig og «teit». Den resulterte i ikke noe annet enn å legge til grunn for de sosiale, politiske, ideologiske og økonomiske årsakene for 2.V.K.

 

 
Kommenter nedenfor: