Studietips Archives - Studieweb.no

Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

Undersøkelse fra Ungdata viser at elever på både ungdomsskole, videregående og høyere utdanninger sliter med sin psykiske helse. Mange opplever ensomhet, utstøting, vanskeligheter med å finne seg selv siden det er mange valg som skal tas som er viktige for videre studier og/eller arbeidsliv. Fortsett å lese Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

.

Hvordan studere under korona?

Innledning
Den 12.mars stengte Erna Solberg, Bent Høie og regjeringen, i samråd med helsemyndighetene, ned landet. Dette fikk konsekvenser for oss alle, også skoleelever og studenter. Skolestart er nå like rundt hjørnet, noen er allerede i gang, og spesielt studentene ved landets utdanningsinstitusjoner kan vente seg en annerledes høst, med digital undervisning, Zoom- og Teamsmøter og kollokviegrupper på nett. I denne artikkelen forsøker vi å gi noen gode råd til hvordan du best mulig kan studere i den spesielle tiden vi er.

Råd 1: Jobb jevnt!
Studielivet er fra før veldig fleksibelt, og en ny hverdag med nettstudier forsterket dette. Det gjør at det er lett å overtale seg selv til å ta igjen studiearbeid ved en senere anledning. Der og da kan dette virke som en god og behagelig løsning som frigir tid til andre aktiviteter, men et godt råd er å jobbe jevnt og trutt med skolearbeidet. Gjennom å jobbe litt med oppgaver og pensum hver dag, eller i hvert fall flere dager i uka, vil du prosessere lærestoffet på en annen måte enn hvis du tar alt i et skippertak like før eksamen. På samme måte som musklene vokser og blir sterkere når vi sover, “fordøyer” hjernen den nye informasjonen du har tilegnet deg gjennom dagen. Det er derfor mer hensiktsmessig med jevnlige, men litt kortere arbeidsøkter.

Råd 2: Jobb sammen med noen!
Ifølge Lev Vygotskij, den anerkjente hviterussiske psykologen, skjer læring best i samspill med andre. Hans tanker er i dag samlet i en av læringsteoriene lærerstudenter lærer om i utdanningen; sosiokulturell læringsteori. Den sier blant annet at det er gjennom språket og ved å kommunisere med andre at hjernen tilegner seg og organiserer ny informasjon og kunnskap. Begrepet medierende hjelper er også et viktig begrep i sosiokulturell læringsteori. Den forteller oss at vi bare kan utvikle oss til et visst nivå alene, mens vi i samspill med andre kan lære enda mer. Derfor er råd nummer to å jobbe sammen med enten en eller flere andre medstudenter, i såkalte kollokviegrupper. Disse kan arrangeres over for eksempel Zoom eller Teams, men det beste er nok om man fysisk møtes. I en kollokviegruppe kan man ta igjen for noe av det man mister, i og med at en del “vanlige” forelesninger dette skoleåret nok utgår.

Råd 3: Organiser kunnskapen din
En lærer jeg hadde på ungdomsskolen sa alltid at “for å ha innsikt, må man først ha oversikt”. Med det mente han at man først må skaffe seg en oversikt over hva man kan fra før, og hva man skal lære. På den måten er det også enklere å vite hvordan man best mulig kan tilegne seg den nye informasjonen. En fin måte å skaffe seg en oversikt over pensum, er å lage et tankekart. Dette kan gjøres på ark, men det finnes også digitale ressurser du kan bruke, for eksempel https://canva.com.

Ved å lage et tankekart i begynnelsen av semesteret over hva du kan, kan du enkelt fylle inn ny kunnskap utover semesteret. Det kan være både spennende og motiverende å se forskjellen på tankekartet ved begynnelse og slutt av semesteret.

Råd 4: Bruk teknologien
Noe positivt som kom ut av nedstengingen av landet vårt, var løftet vi fikk når det gjelder digital kompetanse. Over natta ble arbeidstakere, skoleelever og studenter i hele landet tvunget til å sette seg inn i en ny verden. Når høgskoler og universiteter nå legger opp til mer nettbaserte studieformer enn tidligere, blir det viktig å utnytte mulighetene som åpner seg som følge av dette. Kanskje kan denne perioden gjøre deg bedre på Office-programmene? Kanskje finner du nye nettressurser som gjør det enklere å ta notater? Det viktige er å være åpen for at det finnes ressurser du kanskje ikke er klar over, i det digitale.

Råd 5: Nyt studentlivet
Selv i en annerledes studiehverdag er det viktig å nyte denne tiden. Studietiden skjer bare en gang i livet, og dette er tiden for nye opplevelser, erfaringer og vennskap. Det er mulig å være en seriøs og dyktig student, samtidig som du tar del i sosiale aktiviteter som byr seg, og det er viktig å av og til ta et avbrekk fra lesing, pugging og oppgaveløsing.

Hvordan studere hjemmefra?

Hvordan studere hjemmefra? Hvordan gjøre skolearbeid hjemme?

Mange opplever at studenttilværelsen krever og er lagt opp til at du skal studere mest mulig på egenhånd. Som student er det din jobb å tilegne deg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, men for mange kan selvstudiums tilværelsen by på en tøff overgang det i begynnelsen kan være vanskelig å knekke koden på.

Her får du noen råd til hvordan du knekker koden, og blir en effektiv student på hjemmefronten.

Disponer tiden din
Når du skal studere hjemmefra kan du møte på mange fristelser og forstyrrelser som tar tid vekk fra studiene eller som gjør at du ikke kommer i gang. Det beste tipset for at du skal få til å studere effektivt og produktivt hjemme er at du setter opp en plan – disponer tiden din rett og slett.

Når og hvor lenge skal du studere, når skal du ta pauser? Har du en klar plan for dagen vil det bli lettere for deg å gjennomføre selvstudiet. Husk at du ikke bør legge opp til en altfor lang studieøkt. Undersøkelser viser at det er lite effektivt å studere i mer enn 40 minutter av gangen, hjernen klarer rett og slett ikke å konsentrere seg så lenge.

Samtidig som du lager planen kan du også sette deg mål. Hvilket fag bør du bruke tid på i dag, hva ønsker du å sitte igjen med etter en endt økt og er det noen oppgaver som må leveres? For at målene skal virke etter sin hensikt bør de være realistiske og fornuftige, og tilpasset dine forutsetninger for best mulig læring. Et godt tips er at målene ikke strekker seg over svært lang tid, da kan de fort bli glemt eller oppfattes som demotiverende.

Elektroniske kollokviegrupper
Å studere sammen kan være veldig effektivt, for å ikke snakke om morsomt og lærerikt. Dere kan teste hverandre, komme med nye innspill og vinkler og hjelpe hverandre med å holde motivasjonen oppe. Det er også mye enklere å komme i gang om du er forpliktet til en annen student som krever noe av deg.

De fleste liker å møte sammen med de man skal arbeide med, men i dagens teknologiske samfunn kan man uten problemer studere sammen digitalt gjennom, for eksempel, Skype eller Face Time. Bor man også langt unna hverandre kan elektroniske kollokviegrupper være et billigere og mer inkluderende alternativ enn fysiske studiemøter.

Kvitt deg med distraksjoner
Nøkkelen bak å bli en superstudent på hjemmebane ligger i at du vet hva dine forutsetninger er for å tilegne deg kunnskap. For mange kan det være svært forstyrrende med alle distraksjonene som befinner seg hjemme, og som hele tiden drar fokuset vekk fra pensumlesing og notatskriving.

Derfor er et smart tips at du har din egen arbeidskrok eller ditt eget hjemmekontor som er fritt for distraksjoner som forstyrrer studieøkten din. Distraksjoner kan fort kreve mer tid enn selve studeringen, og det kan fort oppleves som skuffende og stressende om man har kastet bort en hel studiedag.

Rydd av plass og tid, og du vil få stålkontroll over studietilværelsen som effektiv hjemmestudent.

10 gode studietips for studenter

10 tips til studenter

Ønsker du å være en best mulig student? Da kan det være lurt å være litt smart. I denne saken får du tips som kan hjelpe deg med målet ditt.

1. Kvitt deg med alle distraksjoner

Det har aldri vært lettere å la seg distrahere! For de fleste av oss er mobilen alltid tilgjengelig. Det som i utgangspunktet skulle være en snartur innom Facebook eller Instagram kan fort ende opp som en bortkastet time eller tre. Har du satt av tid for å studere bør du derfor kvitte deg med alle mulige distraksjoner på forhånd.

* Sett mobiltelefonen på lydløs, eller slå den helt av. Et lite pling være nok til at du mister konsentrasjonen.

* Om du bruker PC, bør du lukke alle programmer og nettsider som kan virke forstyrrende. Spill, Netflix eller nettaviser – det er mange måter å la seg distrahere på.

* Hvis du bor med noen andre, enten det er kjæreste ,venn eller noe annet, kan du gi beskjed om du vil lese uforstyrret. Da unngår du at noen bruser inn på rommet ditt, og vil ha deg med på noe. For noen kan jo slike invitasjoner virke fristende, og da er det nyttig at du har gjort avtaler på forhånd.

2. Vær ryddig og organisert

God organisering fører til bedre oversikt og struktur, og kan virkelig utgjøre en forskjell.

* Bruk kalender, og sjekk den hver dag. Møter, foredrag, studiegrupper, innleveringer: i lengden kan det bli mange avtaler å huske på, og det er fort gjort å glemme seg. Det er en god ting å være forberedt!

* Rydd skrivebordet – hver dag. Hvor kjipt er det ikke å bruke en time av kvelden, bare for å lete etter en eller annen lapp? Med et ryddig skrivebord og orden i sakene utelukker du slike situasjoner. En viss orden er naturligvis også fornuftig ellers i boligen din, mye rot og skitt er verken delikat for gjester eller praktisk for deg selv.

* Bruk alarmer eller påminnere i forkant av tester og eksamener. Telefonen din har sannsynligvis både alarm og påminner. Du kan for eksempel gi telefonen din beskjed om at du ønsker å bli varslet tre uker i forkant av en eksamen.

3. Vær engasjert

Er du noe som er uklart for deg, noe ikke du skjønner, noe du gjerne vil vite mer om, eller kanskje bare noe du ønsker og diskutere? Still spørsmål! Både til lærere, venner og andre du vet om som kan hjelpe deg.

For det første vil du jo lettere forstå stoffet på den måten, og for det andre vil undervisningspersonalet oppfatte deg som interessert og engasjert i lærestoffet.

4. Vær forberedt – hver dag

Sett av noen minutter i forkant av et foredrag eller en lignende undervisningssituasjon. Les gjennom stoffet, og ta gjerne også en rask gjennomgang av forrige kapittel eller avsnitt, da dette innholdet sannsynligvis vil være relatert til dagens leksjon. På denne måten vil du oppdatere deg på stoffet, og dermed være bedre forberedt

5. Gjennomgå det du har lært – den samme dagen

Denne oppgaven tar ikke lang tid, og kan bidra sterkt til at materialet fester seg bedre i hukommelsen. Les gjennom alt det du har lært om tidligere på dagen, og ved behov kan du også markere ting du er usikker på, slik at du for eksempel kan stille spørsmål senere.

6. Test deg selv

Å lage små eller store tester for seg selv er en særdeles effektiv metode for memorering av stoff. Forskning har vist at denne metoden er veldig gunstig for både læring og hukommelse. Det at man kan sjekke svarene umiddelbart, er en av årsakene til at metoden fungerer så bra.

Så, gi deg selv små eller store tester, enten det gjelder i forkant av eksamener, innleveringer eller andre oppgaver. Sjekk svarene når du har utført testen, og dersom resultatet ikke er tilstrekkelig overbevisende kan du jo bare gjøre testen om igjen. Og om igjen. Helt til kunnskapen sitter slik den skal.

7. Unngå i-siste-liten-pugging

“Øvelse gjør mester” heter det seg på folkemunne. Dét er faktisk en ganske presis sannhet. Hjernen vår fungerer nemlig slik at repetisjon bidrar til å styrke koblingene mellom nevronene. Denne effekten kan sammenlignes med en sti i skogen: desto mer den blir brukt, desto tydeligere vil stien bli.

Derfor er det slik at det er bedre å øve på noe flere ganger, spredt over lengre tid, enn å samle opp alt til slutt. I-siste-liten-pugging kan dessuten være fryktelig stressende og demotiverende.

8. Ta pauser

I utgangspunktet kan en lang, sammenhengende leseøkt virke som en god idé, men dette kan faktisk være kontraproduktivt. Forskning viser at vår evne til å opprettholde konsentrasjon og produktivitet svekkes etter 60 til 90 minutter.

Derfor bør du ta pauser fra lesingen med jevne mellomrom, og passe på at du også beveger deg litt. Noen forskere mener den ideelle pausetiden er på rundt 17 minutter, og at arbeidsøktene bør ligge på rundt 52 minutter.

Uansett, en pause for både kropp og sinn er nok fornuftig. Ta deg litt frisk luft, strekk på beina, få opp pulsen, få tankene over på noe annet, om bare for en liten stund.

9. Ta smarte notater

Uten en viss rutine kan du fort ende opp med endeløse notatblokker, der du har fått med hver bidige (og unødvendige) detalj. Problemet er bare at de viktigste punktene blir vanskeligere å memorere når man skal skrive ned absolutt alt. Det finnes heldigvis noen triks som kan gjøre notatføringen din enklere og samtidig mer effektiv.

* Vær kortfattet! Unngå lange og tunge setninger med massevis av unødvendige ord og detaljer. Skriv kort og konsist. Ikke bare blir notatene dine kortere, de blir også mer oversiktlige og effektive.

* Bruk stikkord! Kan du erstatte en lang setning med et enkelt stikkord? Gratulerer, tenk så mye plass du har spart, og så mye lettere det vil være å gjennomgå notatene senere.

* Bruk visuelle hjelpemidler! Lag gjerne tankekart, diagrammer eller lignende. Visuelle hjelpemidler i notatene kan ofte gjøre innholdet enklere og forstå.

* Fokusér på det viktigste! Bruk hovedpoengene fra avsnittet eller kapittelet, og skjær bort alt som er mindre essensielt. Da lærer du deg det viktigste og mest sentrale av lærestoffet først, og så kan du heller fordype deg i resten av stoffet senere.

10. Vær smart

Det handler om å lære deg stoffet best mulig, og helst også så effektivt som mulig. Og hvordan gjør man egentlig dét? Vel, for eksempel er både konsentrasjon og hukommelse to viktige ferdigheter når det gjelder læring.

Disse ferdighetene kan bli påvirket av utallige faktorer. Bare konsentrasjon alene kan bli påvirket av ting som lavt blodsukker, dårlig inneklima, lite søvn, støy, stillesitting, og listen bare fortsetter.

Det er utallige små og store triks som kan bidra til å forbedre læring og memorering. Og den kunnskapen er bare noen internettsøk unna. La oss ta et eksempel: Inneklima.

Dårlig inneklima har blitt knyttet til en rekke helseplager, for eksempel hodepine, respiratoriske problemer, forkjølelse, sår hals og svimmelhet. Det er klart at slike plager vil gjøre det vanskeligere å konsentrerer seg.

Ikke tørk klær innendørs uten gjennomlufting! Muggsopp trives når støv møter fuktighet, og denne type sopp kan være temmelig helseskadelig. Blant annet kan man pådra seg luftveisinfeksjoner, allergi og mye annet. Det er alltid noen kriker og kroker i et hjem hvor vaskefilla sjelden når inn, så det er mange potensielle vekstområder for muggsopp. Derfor bør du altså ikke tørke klær innendørs uten at du lufter godt underveis.

La boligen gjennomluftes hver dag! LHL, landsforeningen for hjerte- og lungesyke, skriver følgende på sin hjemmeside: “En ikke-representativ studie […] på én enkelt bolig viste at ti minutter med ett åpent vindu ga tre prosents utskiftning av luften i hjemmet. Fire ganger ti minutter med gjennomtrekk ga til derimot et luftskifte på 32 prosent.”

Med et godt inneklima vil du bokstavelig talt bli friskere og mer opplagt.

Sponset artikkel av: Robin Johansen innehaver av firmaet Telemark Skilt, som produserer skilt til ulike formål.

De beste studieteknikkene

Hvis du leter etter gode studieteknikker, har vi samlet de beste studieteknikkene her på Studieweb.no

Psykolog Sandra Scarr påstår at så mye som 75% av læringen skyldes andre komponenter enn kun intelligens. For eksempel tidligere kunnskap og erfaringer, motivasjon og ikke minst læringsstrategier, har mye å si for læring og tilegning av kunnskap. (Shewe, O. 2015. S. 10).
Følgende kommer tips til å lage gode studie-strategier: Fortsett å lese De beste studieteknikkene

Hvordan få toppkarakter på eksamen

Hvordan få toppkarakter på eksamen:

Eksamen er en egen karakter på vitnemålet, og blir derfor for mange viktig å prestere så bra som mulig på. Det kan være vanskelig å vite hva som skal til for å oppnå toppkarakter på eksamen. Jeg har intervjuet Emma Thorstensen som gikk ut av videregående med 12 seksere på vitnemålet,

hvor hele tre av disse var eksamenskarakterer. Emma avslører hvordan hun forberedte seg til eksamen og hvordan hun klarte å prestere så bra.

Vil du si at du var motivert på skolen? (Likte du å lese og gjøre skolearbeid?)

Både og, tror jeg. Motivasjonen svinte veldig. Jeg likte veldig godt å lese når jeg fikk sitte helt i fred med det, men jeg var sjeldent engasjert i timene. Jeg gjorde ganske lite lekser, og bare det jeg absolutt måtte.

Hva var motivasjonen din? Hadde du ambisjoner (som en spesifikk jobb eller studie), eller et genuint ønske om å lære?

Jeg hadde nok dessverre ikke et helt genuint ønske om å lære, egentlig. Motivasjonen min var mye drevet av konkurranse og jeg tror nok at jeg ville bevise at jeg kunne levere hver gang. Også har jeg alltid syns det har vært veldig tilfredsstillende å pugge og å forstå ting.

Hvordan brukte du samarbeid med andre? Samarbeidet du med andre gjennom hele året eller kun ved eksamensforberedelser?

Jeg var aldri en del av en kollokvie-grupper eller lignende gjennom hele semesteret, fordi jeg alltid hang så langt etter alle de andre. Men jeg jobbet mye med andre når det kom til å forberede seg til prøver og eksamen. Da fant jeg noen få som jeg kunne lese og samarbeide godt med.

Hvor mange timer leste du og gjorde skolearbeid hjemme/utenom skoletid i løpet av uken?

Det kan aldri ha vært mer enn en time eller to om dagen. Det ble ofte bare mange timer- super speed rett før en prøve eller eksamen, men jeg var veldig dårlig på å lese hver dag hele semesteret.

Var det forskjell på hvor mye tid du brukte på hvert fag?

Ja, absolutt! Noen fag, som biologi og filosofi, interesserte meg veldig. Disse fagene arbeidet jeg mye med og satt meg virkelig inn i det jeg leste. Det hjalp selvfølgelig at jeg hadde veldig gode lærere i disse fagene. Mens i andre fag som jeg ikke synes var noe spennende ble det mye mindre lesing.

Var du i fysisk aktivitet og levde et relativt sunt liv mens du gikk på videregående?

Ja, det vil jeg si. Jeg drev en del med jogging, og sykla absolutt over alt. Jeg passet også på at jeg hadde et sunt og variert kosthold, slik at jeg fikk i meg det jeg trengte av næringsstoffer og vitaminer. Jeg hadde også et normalt søvnmønster og passet på at jeg fikk nok søvn.

Har dette hatt noen betydning for skoleprestasjonene dine?

Ja, det tror jeg absolutt har hatt en positiv effekt for prestasjonene mine på skolen. Selv om jeg ofte ikke klarte å sitte stille, og kikket mye ut vinduet, tegna osv. i timene, så tror jeg at uten riktig kosthold og mosjon hadde jeg vært veldig mye mer sliten og helt sikkert mer trist og ufokusert. Da hadde jeg nok aldri klart å prestere på den måten eller få det vitnemålet som jeg gjorde uten nok søvn eller aktivitet.

Det er naturlig at man gir litt ekstra innsats i tiden før eksamen. Vil du si at du benyttet deg av skippertak, eller jobbet du jevnt med pensum gjennom hele skoleåret? Og hvilken betydning har dette hatt for dine skoleprestasjoner?

Jeg benyttet meg 100% av skippertak. Jeg husker at i starten av hvert skoleår tenkte jeg at jeg skulle jobbe litt jevnere gjennom semesteret, slik at jeg slapp de lange, tunge og stressende dagene rett før hver prøve eller eksamen. Dette klarte jeg aldri og det varte som regel bare en ukes tid. Så var det tilbake til gamle synder.
Dette funket jo veldig bra for karakteren mine da, men dessverre husket jeg ikke så mye av pensum i etterkant. Kunnskapen og informasjonen lagret seg ikke ordentlig.

Hvordan forberedte du deg til eksamen?

Før eksamen hadde jeg behov for et ordentlig system. For når jeg ikke hadde jobbet noe særlig gjennom hele året, så måtte jeg lære meg enorme mengder med informasjon på veldig kort tid. Jeg løste dette ved å dele alt pensum inn i kategorier og grupper. Jeg så på det som et stort kart på en måte. Dette funket for meg siden jeg har nok en veldig god hukommelse. Og ved å se for meg disse systemene jeg lagde under eksamen var det lettere å huske det jeg hadde lest.

Hvordan brukte du lærere og evt. medstudenter i tiden før eksamen?

Jeg hadde nok to lærer som reddet videregående for meg Jeg fikk til og med bytte klasse i tredjeklasse for å kunne samarbeide med lærere jeg visste kom til å dra meg opp. Disse to lærerne så meg og fikk meg så langt opp og frem som overhode mulig. Så jeg brukte lærerne masse til å få struktur og oversikt over fagene, og ikke minst så hjalp de meg med feed-back. Medstudenter var som nevnt tidligere bare til å lese med rett før en prøve eller eksamen.

Leste du tidligere eksamensbesvarelser og/eller løste du tidligere eksamensoppgaver?

Ja, jeg gjorde begge deler. Jeg løste mage eksamensoppgaver fra tidligere år og samlet alle jeg kunne finne, og lagde meg et mønster av disse. Jeg fant ut av hva som oftest ble spurt om og pugget masse på dette i perioden før eksamen.

Hva er ditt beste tips for å oppnå toppkarakter på eksamen?

Oi, det var et vanskelig spørsmål. Jeg er nok ikke den beste å spørre om noe sånt fordi den teknikken jeg valgte på skolen funger nok ikke for de aller fleste. Jeg kjente kanskje bare et par til som gjorde det som meg. Men for meg så hjalp det å lage systemer, tankekart og ha orden på pensum og læreplanen. Det aller viktigste jeg kan anbefale er å lære seg å se ting i forhold til hverandre. Hvis man pugger hundre forskjellige temaer så kommer man aldri til å huske alt, men hvis man ser alt i sammenheng (som det som regel er i hvert fag) så blir det ofte lettere å huske ting.

Mine aller beste konkrete tips for å prestere bra på eksamen er:

Finn ut hva som fungerer for deg.
Få oversikt over pensum og læreplanen så du vet hva du skal lære og kunne.
Lag gjerne tankekart og systemer til å sette deler av pensum opp mot hverandre. Sammenlign ting fra pensum kan gjøre det lettere å lære seg det ordentlig.
Les tidligere eksamensoppgaver og besvarelser slik at du vet hva det kan bli spurt om, og hvordan du kan besvare eksamensoppgaven.
Pass på å få nok søvn, og ta pauser innimellom slik at det ikke virker uoverkommelig.
Vær i fysisk aktivitet og ha et variert og næringsrikt kosthold.
Allier deg med lærere. Spør om det er noe som er vanskelig eller uklart. Det er også lov å spørre om hva som forventes at man skal kunne til eksamen.

Mange tror at man må arbeide mange timer hver dag for å oppnå toppkarakterer på videregående og på eksamen. Emma er et godt eksempel på at man ikke trenger å drukne i skolearbeid hver dag for å prestere bra på skolen. Teknikken til Emma fungerte kjempegodt for henne, men hun sier selv at dette ikke er for alle. Man må selv finne ut hva som fungerer for hver enkelt. Emmas redning ble en sunn livsstil, godt samarbeid med lærere og systematisering av pensum. Intervjuet med Emma viser at hvem som helst kan oppnå gode karakterer ved å finne ut av hva som fungerer for en selv. Man trenger heller ikke være super strukturert og motivert for å klare å prestere bra. Finn en fin balanse som fungerer for deg og test ut ulike strategier for å huske pensum, så er man på god vei mot en god karakter på eksamen.

Slik lykkes du med eksamen

Hvordan gjøre det bra på eksamen?

Eksamensperioden er stressende og spennende for både skoleelever og studenter. Eksamen er din endelige vurdering i et fag, og for mange studenter er eksamen den eneste vurderingen de får i et bestemt fag. Gode karakterer blir stadig viktigere i utdanningsløpet, spesielt hvis du ønsker å komme inn på høyere utdannelse, og her spiller eksamenskarakteren en viktig nøkkelrolle.

De aller fleste av oss blir både nervøse og stresset før vi skal avgi en eksamen, og skrekken for alle er å få jernteppe. Hvordan skal du klare å ignorere nervene og oppnå best mulig eksamensresultat? Hvordan skal du generelt oppnå gode resultater på eksamen?

Her får du noen nyttige tips og råd!

Bruk skippertakene!

Skippertak blir ofte frarådet, men ny forskning viser at skippertak kan lønne seg. Årsaken er at de fleste av oss får gjort mye på kort tid, spesielt når vi kjenner på ønsket og presset om å gjøre det bra på eksamen. Det betyr midlertidig ikke at du skal utsette all lesing og studering til tiden rett før eksamen. Å lese jevnt er fortsatt helt grunnleggende for å tilegne seg kunnskap og dermed gjøre det bra på eksamen, men leser du jevnt og bruker skippertaksmetoden kan du oppnå et bedre eksamensresultat.

Skippertaksmetoden består av hovedstrategiene «toppfokus», «topplæring» og «topprestasjon». Disse strategiene skal hjelpe deg med å få gjort mest mulig studering på kort tid, lese effektivt og raskt, hvordan du kan lære smartere og lagre kunnskapen i langtidshukommelsen, og kanskje det aller viktigste – hvordan du får en mestringsfølelse og kan benytte deg av det på eksamensdagen.

Trikset er å jobbe smartere. Da er det viktig å vite hvordan du lærer best, hvilken studieteknikk som fungerer for deg og at du eliminerer distraksjoner som sosiale medier, som stjeler oppmerksomhet og tid fra deg.

Gjør deg kjent med kravene som stilles

Både karakteren C og A eller 4 og 6 regnes som gode karakterer, men det er allikevel stor forskjell mellom dem. Ønsker du å få en toppkarakter på eksamen er det lurt å gjøre seg kjent med hvilke krav du må tilfredsstille. Da vet du også hva du må jobbe mot.

En toppkarakter krever at du har god kunnskap om faget, kan skille ut hva som er viktig og hva som er mindre relevant, kan drøfte hovedtemaene i faget og viser selvstendighet. Godt språk og god oppbygging av eksamensoppgaven teller også positivt. Her vil du få mye igjen for å jobbe jevnt med lesing og skoleoppgaver. Et godt tips er å prøve å løse tidlige eksamensoppgaver. Da vil du få en pekepinn på hvordan du ligger an i faget og hva du kan forvente deg på eksamensdagen.

Motivasjon og samarbeid

Motivasjon er alltid grunnleggende for å gjøre det bra. Synes du det er tungt og kjedelig å lese til eksamen kan du motivere deg med hvor mye du vil få igjen for en god karakter. Gode karakterer åpner mange dører.

Et annet godt tips er å lese og pugge sammen med venner. Da kan dere hjelpe hverandre med å forstå deler av stoffet dere synes er vanskelig, og teste kunnskapsnivået til hverandre.

Lykke til med eksamen!

Les også Emmas beste tips til hvordan man får toppkarakter på eksamen her

Hvordan klage på eksamenskarakter

Slik klager du på eksamenskarakteren din

Eksamen er en spennende, stressende og nervepirrende tid for alle, enten du er elev på videregående eller student på en høgskole eller universitet. Det aller mest spennende og stressende med eksamen er å vente på eksamenskarakteren. Eksamenskarakteren er din endelige vurdering i et fag, og den har derfor stor påvirkning på sluttkarakteren din.

Mange elever og studenter opplever det som en enorm belastning å ikke få den eksamenskarakteren de hadde forventet eller ønsket. Synes du at du har fått en dårligere karakter enn hva du fortjener har du rett til å klage på den og håpe på en bedre vurdering.

Slik klager du på eksamenskarakteren

På videregående skoler kan du ikke be om en begrunnelse for den karakteren du fikk, men du har rett til å få en kopi av besvarelsen din og hvilke retningslinjer sensoren brukte. Før du eventuelt bestemmer deg for å klage er det viktig at du går nøye gjennom besvarelsen din. Et godt tips er å be medelever og faglæreren din om å se gjennom besvarelsen sammen med deg.

Bestemmer du deg for å klage må du gjøre det innen det har gått tre uker fra du fikk karakteren. Klagen din går til en klagenemd sammen med besvarelsen. Medlemmene i klagenemden får vite din opprinnelige karakter, men de får ikke vite hvorfor du har klaget på den. Medlemmene foretar en uavhengig vurdering, og vurderer de at karakteren du fikk var urimelig får du en ny og endelig karakter.

På videregående kan du også klage på den muntlige eksamenskarakterer du fikk, men du vil ikke få en ny karakter. Du har rett til å få en begrunnelse og kan klage på eventuelle formelle feil som du mener hadde innvirkning på karakteren. Rektoren samler inn vurderinger fra deg og sensoren, og legger ved en egen vurdering som blir sendt til en klageinstans. Skulle du få medhold blir karakteren din annullert, og du kan velge å gå opp på nytt igjen.

Klageprosessen på høyrere utdanning er tilsvarende lik, men her har du kun rett til å klage på karakteren du fikk på en skriftlig eksamen. For å klage går du inn på skolens side og laster ned et klageskjema. Det anbefales at du gjør en grundig vurdering før du klager. Heller ikke på et høyere utdanningsnivå kan du klage mer enn én gang på eksamenskarakteren.

Etter at du har klaget vil eksamensbesvarelsen din bli sensurert på nytt av to nye sensorer, hvor minst en av dem er ekstern. For at de nye sensorene skal gi deg en uavhengig vurdering, får de ikke vite din opprinnelige karakter.

Fordeler og ulemper ved å klage på eksamenskarakteren

Fordelen med å klage på en eksamenskarakter er først og fremst at du kan ende opp med en ny og bedre vurdering enn den opprinnelige. Du får også god trening i å foreta kritiske vurderinger av eget arbeid.

Ulempen er at du risikerer å ende opp med den samme karakteren du opprinnelig fikk, eller en karakter som er dårligere og da har du verken mulighet til å få den endret igjen eller beholde den opprinnelige karakteren. Det er en sjanse du må ta om du velger å klage.

Hvordan skrive jobbsøknad?

Hvordan skrive jobbsøknad

Altfor mange undervurderer betydningen av å skrive en god jobbsøknad og hvor mye tid eventuell kompetanse det krever.

Det betyr dessverre at de som kanskje trenger jobben best aldri kommer så langt som til et jobbintervju på grunn av dårlig eller ufullstendig søknad. Hvis du ikke vet hvordan du skal skrive jobbsøknaden kan du få hjelp til det, men hvis du følger retningslinjene i denne artikkelen så kommer du langt på vei.

Skryt og promotering

En jobbsøknad er som en egen reklame. Som enhver annen promotering må en overbevise «kjøperen», i dette tilfelle arbeidsgiveren om at du er den personen som arbeidsgiver trenger.

I hovedsak kan man si at arbeidsgiver er opptatt av tre ting:

Har søkeren den kunnskap som skal til for å gjøre jobben
Er søkeren motivert for å gjøre en god jobb
Vi søkeren passe inn sammen med de andre som er i firma

Dette kan se ut som tre enkle spørsmål, men det viser seg fort at de er vanskeligere å besvare enn det man skulle tro.

Utfordrende punkt

Den første utfordringen er imidlertid å få arbeidsgiver til i det hele tatt å lese søknaden. Betydningen av dette vil selvsagt variere, men er det mange søkere er det helt avgjørende. Er det mange søkere, må man forsøke å skille seg ut, vel å merke på en positiv måte.

Generelt kan man si at det gjelder å komme fort til saken. Lange formelle innledninger kan lett føre til at man blir oversett. Derfor gjelder det i innledningen å gi et kortsvar på de tre hovedspørsmålene det vil si at man mener at man er kompetent, har stor motivasjon og evne til å tilpasse seg og samarbeide.

Innledning

I innledningen vil dette måtte stå som påstander som så må utdypes og begrunnes. Selv om mye av dette vil gå fram av en vedlagt CV, er det viktig å gi et tilstrekkelig godt sammendrag av de mer formelle opplysningene i CV-en, slik at arbeidsgiver finner det verdt å studere den nærmere. I denne delen kan det være viktig både å redegjøre for nåsituasjonen, utdanning, arbeidserfaring og personlige interesser. En bør prøve med få ord å fortelle hvorfor en søker akkurat denne stillingen.

Husk hele tiden på at en jobbsøknad bare i helt spesielle tilfeller bør overskride en A4 ide. Søknaden skal ikke besvare alle spørsmål. Hovedhensikten er å få leseren interessert i å ta nærmere kontakt med deg det vil si innkalle deg til intervju.

Det kan være nyttig å tenke seg en jobbsøknad som å bestå av ulike nivåer av informasjon. Det første nivået er innledningen som har som eneste oppgave å få leseren til å gå videre til hoveddelen.

Hoveddel

Hoveddelen er på mange måter gjentakelse av innledningen, men på en slik måte at en overbeviser om at innledningen bare er subjektivt skryt. Midtdelen skal vise videre til vedlegg som CV og attester som er dokumentasjonen på det som er fremstilt i søknaden. Man bør derfor ikke være redd for å gjenta ting, men ikke slik at leseren opplever at dette har man allerede fått vite.

Selv om man bør tilstrebe å gi søknaden et personlig preg er det viktig at visse formalia ivaretas.

Avslutning

I avslutningen er det derfor viktig å få med referanser med kontakt informasjon. Husk at det er viktig å avklare med personer at de er villig til å være referanse før de blir oppgitt.

Det er også viktig at det går tydelig frem hvordan man kan bli kontaktet og at man er villig til å gi utfyllende opplysninger hvis det er nødvendig. De fleste søknader har en rekke vedlegg. Det bør derfor gå tydelig frem av søknaden hvor mange disse er.

Oppsummering

Skal man skrive en god jobbsøknad bør man gå litt utenfor seg selv for å få en god oversikt. Det er lurt å få frem gode sider, men samtidig vinkle mindre positive sider til noe som kan være nyttig.

Bruker man en tredeling av jobbsøknaden vil man kunne skape en god oversikt med innledning, hoveddel og avslutning. Det er positivt om jobbsøknaden er profesjonelt satt opp.