Kategori: Samfunnsøkonomi

Fagartikkel om balanseforhold for fullkommen konkurranse

Fagartikkel om balanseforhold for fullkommen konkurranse – samfunnsøkonomi 1

Økonomien på line

Faget samfunnsøkonomi studerer hvordan økonomien fungerer, både på det individuelle plan men også for samfunnet som helhet. Det er flere faktorer som spiller inn på et land sin økonomi. En viktig faktor er hva slags økonomisk system det er i landet og derunder hvor mye makt den offentlige sektoren får i økonomien, i forhold til den private sektoren. De tre typene økonomisk system vi kommer til å drøfte i denne fagartikkelen er planøkonomi, markedsøkonomi og blandingsøkonomi. En ren planøkonomi eller markedsøkonomi er ikke heldig for et lands økonomi, og derfor har mange land blandingsøkonomi. I en slik type økonomi er både det offentlige og det private er involvert. Spørsmålet er i hvilken grad staten skal være involvert i økonomien? Vi har derfor valgt problemstillingen «Hva taler for og imot offentlige inngrep i økonomien?». I denne oppgaven kommer vi først til å forklare de tre typene økonomiske systemer nevnt ovenfor. Vi skal gjøre rede for hvordan staten griper inn i markedet og diskutere hvilke følger det får for blant annet velferdsstaten og selve markedet.

En ren planøkonomi genererer ikke en effektiv ressursfordeling. I en planøkonomi griper staten inn i markedet og kontrollerer det på alle plan [1]. De bestemmer hva som skal produseres og står til ansvar for å fordele godene [2]. I krisetider preget av ressursknapphet ble en økonomi med elementer fra planøkonomien sett på som et godt system[3]. Staten hadde da mulighet til å fordele godene slik at de gagnet samfunnet. Planøkonomi var derfor svært typisk under andre verdenskrig. Da fordelte staten godene slik at forsvaret  og andre viktige institusjoner fikk de nødvendige ressursene. Rasjonering og priskontroll på varer ble også innført. I dagens samfunn derimot, er det ingen som bruker dette systemet. Det private er ikke en del av markedet, noe som fører til liten konkurranse og en lite effektiv fordeling. Det blir liten konkurranse fordi staten styrer markedet i motsetning til markedsøkonomi, der tilbudet og etterspørselen styrer markedet. Fordelingen blir heller ikke effektiv i et land med planøkonomi. Når staten har ansvaret for å fordele godene, blir de fordelt slik staten ønsker. Det er lite effektivt fordi det verken tilfredsstiller etterspørrerne eller tilbyderne. Det er tre viktige forutsetninger som må være oppfylt for at markedet skal være effektivt. For det første må produksjonen være effektivt fordelt på etterspørrerne. Det vil si at produksjonen blir fordelt på de som har betalingsvilje lik eller høyere enn markedsprisen[4]. Produksjonen må også skje ved lavest mulig kostnader, og den må være av en effektiv størrelse. Slik foregår ikke markedet i en planøkonomi, noe som fører til mangel på viktige varer og tjenester. I markedsøkonomien derimot, er den effektive fordelingen et viktig prinsipp.

En ønsket modell for samfunnet er å produsere mest mulig varer og tjenester, så billig som mulig, og at de kommer flest mulig mennesker til gode. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser og fordeling av knappe ressurser og goder. Fullkommen konkurranse er noe som oppstår i en markedsøkonomi med Pareto-optimalitet. Optimaliteten sier at det er ikke mulig å omfordele godene på en slik måte at minst en person får økt velferd, uten at andre får redusert sin velferd. I fullkommen konkurranse får de med høyest betalingsvilje kjøpt varen, produktene selges med lavest mulige kostnader samtidig som størrelsen på produksjonen er proporsjonal med etterspørselen. Markedsmekanismen er et annet viktig begrep i markedsøkonomien. Mekanismen gjør at markedet alltid vil havne i likevekt, og går ut på at prisen balanseres mellom forbrukernes etterspørsel og produsentenes tilbud. Modellen nedenfor illustrerer dette med å vise forholdet av salg og produksjon av Coca Cola.

Den oransje grafen viser hvor mye Cola selskapet kan produsere til hvert prisnivå, og den blå grafen viser hvor mye Cola konsumentene kjøper til hvert prisnivå. Vi sier at balansepunktet ligger i det grønne krysningspunktet mellom tilbudskurven og etterspørselskurven. Tilbudsoverskudd skyldes at produsenten har produsert mer og dyrere enn forbrukerne er villige til å betale for, da de har en betalingsvilje som tilsier den økonomiske smerteterskelen for å kjøpe produktet. På den andre siden ser vi at det kan oppstå et etterspørselsoverskudd der det er mange som etterspør produktet, og de kan ikke produsere nok Cola. Ved å øke prisen per enhet til den overstiger flere av de etterspørrendes betalingsvilje vil de klare å mette markedet.

Markedsøkonomi foregår ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel. Dette forhindrer omfordeling av inntekt og den effektiviteten som går tapt av statlig styring. Fordelen med markedsøkonomi er at bedriftene lett kan tilpasse seg markedet ved å produsere det som er etterspurt. Samtidig skaper den frie konkurransen vinnere og tapere, og flere virksomheter vil ikke kunne klare å opprettholde de lave produksjonskostnadene. I tillegg er systemet uten et sikkerhetsnett av reguleringer og støtteordninger, som bidrar til store økonomiske og sosiale forskjeller mellom befolkning- og yrkesgrupper. Derfor man kan si at markedsøkonomi fører til en urettferdig fordeling. BI-professor Arne Jon Isachsen ved instituttet for samfunnsøkonomi påpeker at selv om en markedsøkonomi er effektiv, byr den også på visse problemer. Forurensing og utslipp kan bli konsekvenser av maksimal produksjon fra produsentene, og dette hindres i liten grad. Det må tilføyes at for at lønnsomheten skal bli størst må virksomhetene ta i betraktning om de eksterne virkningene som rammer andre enn produsentene og brukerne eller markedet som helhet, i kalkulasjonen. I de fleste tilfeller vil ikke konsekvensene ramme de utøvende. At produksjonen og inntektsfordelingen for all produksjon er avhengig av hverandre og bestemmes samtidig, kan føre til en ujevn fordeling av de materielle godene. Når man ikke klarer å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad, eller at fordelingen blir svært ujevn, opplever vi markedssvikt. Det vil si at ressursbruken ikke er så effektiv som ønsket. De vanligste formene er markedsmakt, kollektive goder og eksterne virkninger. Markedsmakt handler om at noen kan presse prisene høyere enn under fullkommen konkurranse. Kollektive goder er goder alle kan benytte seg av og eksterne virkninger er som sagt fordeler og ulemper som rammer andre enn produsent og konsument. For å forhindre markedssvikt kan man innføre allokeringspolitikk, som går ut på at staten setter inn ulike tiltak for å oppnå en bedre og mer effektiv ressursbruk, sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Blandingsøkonomi er et velfungerende økonomisk system. Derfor er denne typen økonomi også det mest utbredte økonomiske systemet i verden. Systemet baserer seg på elementer fra både planøkonomien og markedsøkonomien. I blandingsøkonomien er både staten og det private involvert i markedet. Man kan derfor se på systemet som en markedsøkonomi der staten har ansvaret for viktige deler av den økonomiske virksomheten[5], samtidig som det private spiller en viktig rolle. Det offentlige har flere forskjellige oppgaver i samfunnet. Disse deler man inn i tre hoveddeler; viktige fellesoppgaver, regulering av økonomisk virksomhet og oppgaver knytet til velferd, sosial sikkerhet og omfordeling. Den offentlige sektoren har altså ansvaret for å sikre tilgang til viktige fellesoppgaver. Disse oppgavene går blant annet ut på å sikre offentlig kontroll ved at man har en offentlig hær- og politistyrke. Det offentlige har også ansvaret for å administrere landet. Like lover og regler for alle, er viktige prinsipp for at et samfunns skal fungere. Slike oppgaver egner seg lite for det private. Kollektive goder er en annen av disse fellesoppgavene. Eksempler på slike goder er utdanning, helsetjenester, politiet men også gatelys langs veien. Dette er goder som enhver kan benytte seg av, uten at det reduserer andres mulighet til å benytte det samme godet[6]. Selv om de kollektive godene er med på å sikre et bredt tilbud av varer og tjenester for alle, finnes det også motstandere av godene. Offentlig skole og helsetjenester er noen av tjenestene som er blitt delvis privatisert grunnet motstanden. Tilbudet har derfor blitt bredere og dette illustrerer de to aktørenes viktige roller i blandingsøkonomien.

Regulering av offentlig og privat økonomisk aktivitet er altså viktig i blandingsøkonomien. For å unngå markedssvikt griper staten inn i det private på flere forskjellige måter. Ulike lover og regler er med på å sikre at private virksomheter ikke skal skade samfunnet[7]. For å unngå at private virksomheter skal få for stor markedsmakt, har man innført konkurransepolitikk. Konkurransepolitikken går ut på å la det offentlige og det private konkurrere om å få drive virksomheten, slik at tilbudet blir bedre. Politikken tar også høyde for å holde prisen på tilbudet lav. Private virksomheter med mye makt kan holde prisnivået oppe, noe som kan føre til høye priser og etterspørselsoverskudd. Konkurranseutsetting er en del av konkurransepolitikken. Når et marked konkurranseutsettes, konkurrerer offentlige virksomheter mot private i en anbudskonkurranse. Tilbyderen med beste tilbudet får muligheten til å drive virksomheten. Et eksempel på dette er søppelhentingen i Oslo. Denne tjenesten ble konkurranseutsatt i 2015, og det har senere fått ulike konsekvenser. Utfordringen ved å drive konkurranseutsetting er at man i noen tilfeller velger det billigste tilbudet framfor det beste. Selv om Lan Marie Berg hevder at prisen ikke ble ensidig vektet[8], ser man ifølge en De-Facto-rapport fra 2015 at søppelhentingen var dyrest i kommuner der tjenesten blir drevet av private virksomheter.

En annen viktig regulering myndighetene håndhever, er utjevning av inntekter. Inntektsforskjeller er et reelt problem i flere samfunn, bare i Norge ser man at den rikeste tidelen av husholdningene har fem ganger så høy inntekt som den fattige tidelen[9]. Inntektsforskjellene i Norge er illustrert på modellen til høyre. Husholdningene har blitt delt inn i ti ulike desilgrupper etter totalinntekten. Selv om man ser at forskjellene er i endring, har allikevel den tiende desilgruppen hatt langt høyere totalinntekten enn resten av gruppene gjennom flere år.  Forskjellene medfører problemer for hele samfunnet, og det er årsaken til at staten har en viktig rolle. For å sikre at alle har tilgang til nødvendige tjenester, griper det offentlige inn på ulike måter. Dette gjøres blant annet ved å subsidiere ulike tjenester. Når staten subsidierer en tjeneste eller vare, betaler de et visst beløp til produsenten for at de skal produsere varen[10]. Barnehager er et eksempel på en tjeneste som blir subsidiert. Staten betaler da en viss sum til barnehagen både for at barnehagetilbudet skal være tilstrekkelig, men også for at prisen ikke skal bli for høy for etterspørrerene. Staten påvirker ikke bare tilbudet av en vare eller tjeneste, men også inntekter. Dette  gjøres ved inntektsutjevning og ulike trygdeordninger. Utjevningen av inntektene foregår ved innbetaling skatter og avgifter. I Norge har vi et progressivt skattesystem. Skattene fordeles da etter skatteevne, noe som vil si at man betaler mer skatt jo høyere inntekt og formue man har. En stor del av inntektene det offentlige får fra skatteinnbetalingene kommer tilbake til folket gjennom kollektive goder og trygder som utbetales til nødvendige formål.

Vi ser at blandingsøkonomi er den mest effektive koordineringsformen for produksjon og fordeling i et samfunn. Total kontroll fra statlig side fjerner all konkurranse og gir en ineffektiv fordeling, men kan fungere som nødverge i krisetilstander, fri konkurranse setter den optimale grensen mellom tilbud og etterspørselen i form av størrelse og prisnivå, men skaper inntektsforskjeller og gjør det vanskelig for de mindre konkurransedyktige. Effektiv fordeling og samsvar mellom produsent og konsument er nødvendig, lavest mulig produksjonskostnad samt at reservasjonsprisen tilsvarer markedsprisen er kriteriene som kjennetegner et effektivt marked. Skatter og avgifter er den primære omfordelingen staten gjennomfører, for å sikre det samfunnsøkonomisk optimale nivået som fremmer privat og offentlig lønnsomhet.

Litteraturliste:

Bok:

Holden Steinar (2012), Pareto 1, s. 58-63, s.131, s.135-138 s. 275-281, Oslo, Cappelen Damm

Nettsider:

Christensen Johan, Planøkonomi, https://snl.no/plan%C3%B8konomi publisert: 30.05.14, brukt: 14.12.16

Grimnes Ole Kristian, Norge under andre verdenskrig, https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig#Krigs%C3%B8konomi publisert: 8.12.16 brukt: 14.12.16

Høines Øivind, Det norske økonomiske systemet, http://ndla.no/nb/node/7820?fag=36 publisert: 16.12.15, brukt: 6.12.16

Isachsen Arne Jon, Hva er problemet med markedsøkonomien, https://www.bi.no/forskning/News/Nyheter-2009/Hva-er-problemet-med-markedsokonomien/ publisert: 29.04.09, brukt: 7.12.16

Kirkebøen Stein, Holm Per, Hofoss Espen, -Jeg skjønner at folk blir sure når avfallet ikke blir borte, http://www.aftenposten.no/osloby/-Jeg-skjonner-at-folk-blir-sure-nar-avfallet-ikke-blir-borte-606573b.html publisert:12.10.16, brukt: 7.12.16

Munthe Preben, Blandingsøkonomi, https://snl.no/blandings%C3%B8konomi publisert: 30.05.14, brukt: 6.12.16

Sander Kjetil, Blandingsøkonomi, http://estudie.no/blandingsokonomi/ publisert: 18.10.13, brukt: 6.12.16

Sander Kjetil, Markedssvikt, https://estudie.no/markedssvikt/ publisert: 18.10.13, brukt: 7.12.16

Sander Kjetil, Planøkonomi, http://estudie.no/planokonomi/ publisert: 18.10.13, brukt: 30.11.16

 

Modeller:

Finanssans.no, [Bilde], Hentet fra https://finanssans.no/tilbud-og-ettersporsel publisert 08.03.16, brukt: 14.12.16

Figur 15.1, [BILDE], Hentet fra http://pareto1-versjon2.cappelendamm.no/vgsamf/bildesamling.html?tid=1013328&kap=967396 brukt: 15.12.16

[1] Høines, 2015

[2] Holden, 2012, s. 58-59

[3] Grimnes, 2016

[4] Holden, 2012, s. 60

[5] Holden, 2012, s.59

[6] Holden, 2012, s.131

[7] Holden, 2012, s.137

[8] Kirkebøen, 2016

[9] Holden, 2012, s.281

[10] Holden, 2012, s. 358

Oppgave om handel og handelshindringer – økonomi 2

Gjør rede for årsaker til og virkninger av handel mellom land, og drøft virkningene av handelshindringer

Teorien om komparative fortrinn handler om at alle land har noe å tjene på å handle med hverandre. Det betyr ikke at alle vil tjene like mye på handelen, men i lengden vil alle tjene noe på økt internasjonal handel. Komparative fortrinn går ut på at et land produserer et gode relativt mer effektivt enn et annet land, landet har derfor et komparativt fortrinn. Absolutte fortrinn er når et land produserer en vare mer effektivt enn et annet. Å utnytte komparative og absolutte fortrinn mellom land vil være med på å øke de materielle levekårene i landene som handler med hverandre. Det finnes tre hovedgrunner til komparative fortrinn for et land; klima, tilgang på produksjonsfaktorer, og teknologi. For Norges del har tilgangen til naturressurser vært spesielt fremtredende, spesielt med olje og gass fra Nordsjøen, men også fiske og elektrisk strøm. Ved å konsentrere bruken av ressurser i et land vil effektiviteten og produktiviteten bli bedre.

Absolutte og komparative fortrinn kan komme av ulik arbeidsproduktivitet eller av ulik tilgang til produksjonsfaktorer. Den britiske økonomen David Ricardo(1772-1823) utarbeidet teorien om fortrinn ved ulik arbeidsproduktivitet. Teorien går ut på at utenrikshandel ikke direkte bidrar til verdiskapning, men at den likevel bidrar til økt levestandard. Grunnen til dette er at mer handel fører til en økt mengde av varer og tjenester og i så måte tilfredsstiller menneskers behov. Med en internasjonal arbeidsdeling der hvert land spesialiserer sin produksjon og eksporterer varer og tjenester, og videre bruker fortjenesten på import, vil land kunne utnytte sine absolutte og komparative fortrinn i det internasjonale markedet. For å forklare dette med et eksempel tok Ricardo utgangspunkt i handel mellom to land, England og Portugal. Dersom Portugal produserer vin og tekstil mer effektivt enn England, vil det likevel lønne seg for Portugal å konsentrere produksjonen mot vinproduksjon, for så og importere tekstil fra England fordi Portugal vil få mer klær fra England enn de selv kan produsere ved å redusere vinproduksjonen for å fremstille tekstil. Portugal overlater altså tekstilproduksjonen til England og velger i stede å spesialisere seg på vinproduksjon.

Teorien om fortrinn ved ulik tilgang til produksjonsfaktorer ble først forklart av de svenske økonomene Eli Heckscher(1879-1952) og Bertil Ohlin(1899-1979) gjennom Heckscher – Ohlin modellen. Teorien forklares enkelt ved at et land vil eksportere de varer som lar seg produsere av produksjonsfaktorer landet er rike på, samt importere de produkter som produseres av et lands knappe faktorer. De ulike produksjonsfaktorene det er snakk om er real – og humankapital, landressurser og arbeid. Modellen gir også grunnlag for tre andre konklusjoner; faktorutjevningsteoremet, Stolper-Samuelson-teoremet og Rybczynski-teoremet. Førstnevnte går ut på at internasjonal handel fører til at priser, både faktor – og produktpris, blir like på tvers av landegrenser. Dette skjer som følge av at handel øker etterspørselen etter varer landet har rikelig med innsatsfaktorer til å produsere. Den økende etterspørselen gjør at produktprisen øker. Samtidig vil etterspørselen på innsatsfaktorene øke, som gjør at vi opplever en økning i pris på produksjonsfaktorene også. Stolper-Samuelson-teoremet forklarer hvordan faktorprisene endres når vareprisene endres. Dersom prisen på en vare øker, vil prisen på den innsatsfaktoren som er dominant i produksjonen øke den også. Samtidig vil prisen på den andre innsatsfaktoren reduseres(HO-modellen tar utgangspunkt i to produksjonsfaktorer). Det siste teoremet, Rybczynski-teoremet, går ut på dersom et land får tilgang til en større del av en innsatsfaktor, vil en vare som er intensiv i bruken av denne faktoren øke i produksjon.

Teorien om komparative fortrinn er en grunn til internasjonal handel, en annen er en teori som bygger på stordriftsfordeler og produktdifferensiering. Produksjon av visse produkter innebærer store utviklingskostnader og er dyre å starte opp. I mange tilfeller er det derfor lurt å presse kostnadene per enhet ned ved å ha et høyt produksjonskvantum og konsentrere produksjonen til færre land som videre eksporterer produktene til andre land. I tillegg vil dette føre til et større utvalg når forbrukere kan velge mellom produkter fra flere forskjellige land.

For å beskytte eget næringsliv mot utenlandsk konkurranse driver de fleste myndigheter en eller annen slags form for proteksjonistisk politikk der målet er å fremme eget næringsliv og gjøre landets bedrifter konkurransedyktige overfor utlandet. Hindringer et lands myndigheter kan innføre er importtoll og importkvoter. 

samfunnsøkonomi1

Dersom prisen er billigere for et produkt i et annet land vil det være gunstig å importere varen heller enn å produsere den selv. I figuren over viser importprisen for en vare, som vi ser er prisen lavere enn prisen ved fullkommen konkurranse. Til importprisen er etterspørselen etter varen høy, samtidig er tilbudet i landet lavt. Derfor vil man importere differansen mellom tilbud og etterspørsel. Import går på bekostning av næringskonkurrerende bransjer i landet. En klesprodusent i Norge vil oppleve redusert inntjening dersom man heller velger å importere klær i stede for å kjøpe av norske produsenter. Videre vil dette føre til økt arbeidsledighet og redusert handelsbalanse. Dette er en av grunnene til at myndigheter innfører handelshindringer – for å beskytte eget næringsliv. Virkningene for noen av disse hindringene skal jeg gjøre rede for senere.

Eksport har blitt en viktig inntjeningskilde for Norge. Når vi produserer mer enn det vi trenger selger vi den overflødige produksjonen til utlandet. Vi ser av figuren at eksportprisen er høyere enn prisen ved fullkommen konkurranse. Til denne prisen er tilbudet større enn etterspørselen og det vil være gunstig for produsentene å eksportere varen. Eksporten illustreres med differansen mellom etterspørsel og tilbud. Norge er verdensfremtredende i produksjon av oppdrettslaks. Dette fører til at en stor del av produksjonen eksporteres. I løpet av det siste året har lakseprisene steget mye, samtidig har den norske kronen svekket seg. Dette har ført til et svært godt år for lakseindustrien i Norge med rekordhøy inntjening for flere selskaper.

samfunnsøkonomi

I figuren over er virkningene av å innføre enn tollavgift illustrert. Ved å innføre en tollavgift vil importprisen øke. Dette fører til redusert import. Vi ser at ,som er den opprinnelige importprisen, gir langt større import enn . En konsekvens av dette er at andelen produksjon i Norge øker, noe som er gunstig for norske produsenter. Når en større del av produksjonen holdes i Norge opprettholder vi norske arbeidsplasser og tar vare på lokale produsenter. Handelsbalansen som er differansen mellom eksport og import vil øke dersom importen reduseres.