Forslag til bøker til fordypningsoppgaver og særemne

Inspirasjon til fordypningsoppgaver og særemne

Under følger det en liste med gode skjønnlitterære bøker som garantert vil gi deg en god leseopplevelse og lære deg masse. Kanskje kan disse bøkene være til inspirasjon for større oppgaver i norskfaget? Videre vil du noen forslag til gode fordypningsoppgaver som forhåpentligvis vil være spennende å arbeide med.

Battle av Maja Lunde

En spennende fortelling om idrett, vanskelig kjærlighet og klasseforskjeller. En spennende oppgave vil kunne være å se på hvordan klasseforskjeller blir fremstilt i Norge i dag. Boken fremstiller også moderne kjærlighet og kan sammenlignes med eldre bøker. Et forslag til en god oppgave er å sammenligne Battle med Victoria av Knut Hamsun. Ettersom boken er filmatisert kan du også se på hva som skjer når en roman blir levendegjort på lerretet. Endrer noe av handlingen seg? Er personene fremstilt annerledes?

Outlaster av Nina Borge

En god roman som heier frem gaming og samholdet det gir. Boken tar for seg psykiske helse blant gutter. Boken er svært troverdig og lettlest. Denne boken gir grunnlag for mange spennende oppgaver. Du kan sammenligne bokens tematikk rundt psykisk helse med eldre litteratur. Dette kan for eksempel være Amalie Skram sine bøker «Professor Hieronimus» og fortsettelsen «På St. Jørgen». Ønsker du å se boken i et annet lys, kan det være spennende å se på hvordan gaming kan gjøre elever bedre i språk og til å lese. Her kan du lete på internett etter forskning som støtter dette utsagnet. Du kan begynne her.

Hør her ´ a! Av Gulraiz Sharif

En hysterisk morsom bok om det å vokse opp i en annen kultur. Boken tar for seg flere viktige tema som kjønn og kjønnsroller. Historien er gjennomsyret av ironi og sarkasme, fortalt på kebabnorsk. Her finnes det mange spennende oppgaver å velge mellom. Du kan fokusere på hvordan hovedkarakteren Mahmoud fremstiller nordmenn ved bruk av ironi og stereotypier. Eller du kan velge å ta for deg kebabnorsk som språklig fenomen. Hvordan skiller kebabnorsk seg fra en normert form for norsk? Hvor utbredt er kebabnorsk, og er denne etnolekten i endring? En annen oppgave kan være å se på flere minoritetsbøker og sammenligne dem. Her kan du ta en titt på «Alle utlendinger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger og «Tante Ulrikkes vei» eller «Gul bok» av Zeshan Shakar. «Hør her`a!» tar for seg det å være født i feil kropp. Du kan benytte deg av andre litterære verk som tar for seg dette temaet. Her kan du se på «Jenta fra Mars» som også kan være med på å gi bedre forståelse av hvordan det er være født i feil kropp. Denne boka er skrevet av den nederlandske forfatteren Anna Woltz. «Det ingen ser» av Anna Ahlund har nå blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen i denne barneboken omtales som hen. Det vil kunne bli en spennende oppgave dersom man sammenligner denne barneboken, med ungdomsboken «Hør her`a!». Det er interessant å se på om man snakker om dette temaet på ulike måter, til ulike aldersgrupper.

Det ender med oss av Colleen Hoover

Boken som har trendet på Tik tok gir oss innblikk i hvordan kjærlighet kan være både fint, vanskelig og farlig på en gang. Boken tar opp voldelige relasjoner. Det kan være interessant å se på hvordan bøker kan hjelpe personer som opplever vanskelige ting. Dette fenomenet kalles «bibliotherapy» eller bokterapi. Denne boken kan sammenlignes med den norske boken som tar opp det samme temaet: «Vil ikke reise, kan ikke bli av Helene Guåker». En tøff og modig bok om skadelige kjæresteforhold. En annen oppgave som kan være svært spennende er å se på hvordan bøker trender på Tik tok. Hva slags bøker er dette? Hvilken effekt har dette på unge i dag? «Booktok» har i det siste tatt helt av på internett og satt bokbransjen i fyr!

Naturalismen

Naturalismen – den heslige sannheten

Ibsen skal ha sagt at den naturalistiske litteraturen var som å “bade i kloakken”. Dette var en litteratur som la vekt på å skildre livets skyggesider og få frem den brutale sannheten. Når det moderne gjennombruddet skjer rundt 1870 –1880 tallet begynner forfattere å skrive mer samfunnskritiske tekster. Det vokser frem to hovedretninger innen litteratur på denne tiden: realisme og naturalisme. Det er naturalismen vi skal se nærme på i denne artikkelen.

Forfatter: Marie Ulsnes

Naturalismen er en gren av realismen. Realismen blir en epoke som oppstår som et brudd og oppgjør med romantikken. Romantikken var en epoke preget av harmoni og følelse av fellesskap. Det skjedde drastiske endringer da den danske litteraturviteren Georg Brandes holdt flere foredrag ved universitetet i København. Her oppfordret han forfattere til å sette problemer under debatt. Dessuten hevdet han at litteraturen i Skandinavia lå rundt 40 år bak utviklingen i Europa. Brandes mente at litteraturen måtte rette blikket mot ulikheter i samfunnet for å skape en mer realistisk og samfunnskritisk litteratur. Denne endringen ble kalt «det moderne gjennombrudd» og var starten på både realismen og naturalismen.

naturalismen
Karens jul

Forfattere i naturalismen
Naturalismen er en form for realistisk litteratur, men har mer søkelys på det naturvitenskapelige. Budskapet i naturalismen bærer preg av determinismen som bygger på at alle mennesker er styrt av ytre krefter og er et resultat av arv og miljø. I “Karens jul” av Amalie Skram er Karen en fattig jente uten noen fremtidsutsikter. Fra starten av historien forstår leseren at det vil ende dårlig med Karen. Hun er født fattig og vil forbli fattig. Fordi hun lever i fattigdom er det få mennesker som ønsker å hjelpe henne. Hun er derfor både et resultat av sin arv og det miljøet hun vokser opp i. Dette er en ond spiral hun ikke kommer ut av. Mennesket har ingen fri vilje, annet enn å følge den skjebnen man er gitt.

Forfatterne i naturalismen var inspirert av naturvitenskapen og ønsket å skildre alt så objektivt og kaldt som mulig. Skildringene skulle være så detaljerte at leseren skulle få følelsen av å bli konfrontert med sannhetens grusomheter. Den detaljfokuserte fortelleren kan kalles en impresjonistisk forteller. Denne fortellermåten ønsker å gjøre fortellingen mer synlig og sanselig for leseren. Et eksempel på denne fortellermåten finner vi i “Karens jul”: “Nedover dets kinn var der fra brystvorten silt noen dråper blod, som lå størknet på haken”. Her er det en detaljert skildring av den brutale hendelsen. Vi har zoomet inn på det døde barnet og får derfor et ganske grotesk og detaljert bilde av hva som har skjedd. Naturalistene ønsket å ta opp det som ble sett på av andre som heslig. Dette kunne være sykdom, seksualitet og død. Ingenting var for ekkelt eller skummelt til å skrives om. Forfatterne i naturalismen ble derfor sett på som svært dristige og kontroversielle.

Hovedpersonene i naturalistiske fortellinger er gjerne folk fra underklassen, fra landsbygden eller fattige deler av byene. Ofte har personene innslag av sosiolekt og dialekter. Dette understreker gjerne deres status i samfunnet. Dette ser vi når Karen snakker til politikonstabelen i “Karens Jul”: “Om jæ sitter her om natten – kan nå det gjøre nå’e?”. Karen skiller seg fra de andre ved at hun snakker med en sosiolekt. Dette understreker at hun er annerledes enn de andre, hun er fra et annet sosialt lag.

På mange måter kan vi derfor si at de naturalistiske forfatterne hadde et pessimistisk syn på verden. De ønsket å fremme de svakeste i samfunnet og få den øvre middelklassen, som var leserne på denne tiden, til å hjelpe og kjempe for mer likhet i samfunnet. Dette blir særlig tydelig i den siste setningen i “Karens jul”, da den lille hytta som Karen har oppholdt seg i til slutt rives ned: “Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere”. Dette speiler holdningen den øvre middelklassen hadde til mindre privilegerte grupper og understreker budskapet til naturalismen.

Kjennetegn av naturalismen:

  • Kjente forfattere i naturalismen: Skram, Garborg, Krogh
  • Skrivestil: objektivt, detaljert, sanselig, dialekter og sosiolekter
  • Tema: død, fattigdom, seksualitet, sykdom, de svakeste i samfunnet, determinisme

Oppsummert i en setning: ingenting er for heslig å skrive om, sannheten må frem.

Kilder:

Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget.

Skram, Amalie (1885). Karens Jul. Hentet fra: https://intertekst.portfolio.no/read/d001c958-1792-4564-a0f4-4864ae33b21c

Hva er Håvamål?

Håvamål sin påvirkningskraft- før og nå.

I den nye fagfornyelsen står det at elever skal utforske språkets historiske bakgrunn. Elevene skal derfor få en innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet (UDIR). Et viktig punkt i Norges historie, er den norrøne tiden. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorfor den norrøne kulturen har vært og fortsatt er viktig for oss i dag. Vi tar utgangspunkt i ett av de mest kjente diktene fra den norrøne tiden, Håvamål.

Forfatter: Marie Ulsnes

Hva er Håvamål?

Håvamål er et dikt i Den eldre Edda. Håvamål betyr «Den høyes tale» og vi må kunne tolke at dette er guden Odin sin tale. Diktet er så langt at det på mange måter utgjør en egen diktsamling, med hele 164 dikt. De mest kjente er de 77 første, som er fornuftige råd om skikk og bruk. De handler om hvordan Odin mener det er best for menneskene å leve livet sitt. Vi kan bruke betegnelsen «ordspråkdikt» om diktene, ettersom man kan lese hvert dikt for seg selv, også uten den store konteksten. Det er derfor grunn til å tro at det har vært enkeltdikt som har blitt satt sammen (Havnevik, 2002, s. 34).

Det som gjør diktet ekstra interessant er ikke bare fine skildringer og poetiske livsråd, men også muligheten det har til å gi oss innsikt i hvilke tanker og verdier som sto sentralt i Norden før kristendommen.

Hvor kommer diktet fra?

Eddadiktene ble opprinnelig skrevet for hånd på islandsk omkring 1270. Vi kaller dette håndskriftet for Codex Regius av den Eldre Edda. Lenge trodde man at de norrøne diktene var borte, men de ble funnet igjen av den islandske biskopen Brynjólfur Sveinsson i 1643. Brynjólfur sendte diktene til den danske kongen Fredrik 3. som en gave. Det var ikke før i 1971 at de kom tilbake til Island. Når diktene var trygt tilbake i Island ble det feiret som en nasjonaldag. Dette forteller oss om hvor viktig den norrøne poesien og kulturen er for islendingene (Andersen, 2012, s. 28).

Hvilken påvirkning fikk det for Norge?

Det meste av de norrøne tekstene ble skrevet på Island, men vi regner disse tekstene også som begynnelsen på norsk litteraturhistorie. Dette fordi det var mange nordmenn blant de første vikingene. Nordmennene reiste til Island for å slippe unna Harald Hårfagres harde styre.

Den norrøne litteraturen har spilt en viktig rolle i Norge. Vi har hentet selvtillit og stolthet i denne tradisjonen, som står i en særstilling sammenlignet med mange andre land. Den norrøne tradisjonen ble blant annet viktig i den politiske selvstendighetsprosessen og i oppbygningen av vår nasjonale identitet (Andersen, 2012, s. 14)

Kan man kjenne seg igjen i strofene fra Håvamål, den dag i dag?

Les alle strofene her: oaks.nvg.org/havamal Siden er laget av Tormod Kinnes, cand.philol, og strofene nedenfor er hentet fra denne siden.

Strofe 47: Om fellesskapet

Då eg var ung og for aleine, fór eg vill på vegen.
Då eg møtte ein annan, syntest eg at eg blei rik.
Mann er mannens glede.

«Mann er mannens glede» er et av de mest kjente sitatene fra Håvamål og understreker hvor viktige vi mennesker er for hverandre. (På norrønt: maður er manns gaman). Under koronapandemien har det blitt mer tydelig enn noen gang hvor viktig det er med fellesskap, og følelsen av at vi tilhører hverandre.

Strofe 12: Om alkohol
Øl er ikkje så godt for vettet som folk seier det er.
Dess meir du drikk, dess mindre vett i skolten.
[Når ølet går inn, går vettet ut.]

Mange av strofene handler om måtehold med alkohol. Dette er en regel som fortsatt er like gyldig i dag.

Strofe 65: Om å såre andre
Aktsam og gløgg skal ein støtt vere, og varsam i vennelag.
Orda du seier til andre, får du ofte angre sårt.

Du kan aldri ta tilbake noe som er sagt, heter det. Denne strofen viser hvordan det kan gå når man sier noe man angrer på. De fleste kan nok kjenne seg igjen i denne følelsen.

Strofe 69: Om takknemlighet
Ver ikkje vonlaus om helsa veiknar.
Some får glede av søner, somme av å eige fe, somme av velgjort verk.

Denne strofen understreker viktigheten å være takknemlig over det du har. Du skal fokusere på det du har, i stedet for det du ikke har. I vår moderne verden, der vi hele tiden blir eksponert for andres tilsynelatende perfekte liv på sosiale medier, er dette en fin regel for oss i dag også.

Livsmestring i Håvamål

I fagfornyelsen skal alle elever fokusere på det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring». I dette inngår at man skal reflektere over «verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner» (UDIR). Som vi har sett på ovenfor er dette i stor grad tematikk som blir drøftet i Håvamål.

Til refleksjon: les flere av strofene fra Håvamål og finn flere strofer som kan knyttes til begrepet livsmestring. Er disse fortsatt aktuelle for oss den dag i dag? Kjenner du deg igjen i tematikken?

Den norrøne litteraturen har formet vår kultur, språk og vår felles identitet gjennom tidene. Og det er fortsatt grunn til å tro at den norrøne litteraturen er svært aktuell den dag i dag. Håvamål gir oss råd og visdom som fortsatt er gjeldene og allmenne i vår tid. Vennskap, troskap, måtehold og gjestfrihet, er verdier som fortsatt står sterkt i vårt samfunn. En kan derfor si at Håvamål er en liten bok, med stor kraft, om nettopp å mestre livet. Nærmest en oppskriftsbok om hvilke egenskaper du bør verdsette og hva du skal gjøre for å få et godt liv.

Vil du lese mer? Ta gjerne en titt på referanselisten i denne artikkelen. Dette er gode oppslagsverk for hele litteraturhistorien, fra norrøn tid til vår moderne samtid.

Referanser

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Universitetsforlaget.

Havnevik, I. (2002). Dikt i Norge- lyrikkhistorie 200-2000. Pax forlag.

Kinnes, Tormod (1998- 2018) Håvamål på nynorsk. Hentet fra: http://oaks.nvg.org/havamal.html#notar

UDIR (u.d). Fagfornyelsen. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/

Hvordan lese bedre

Studer mer effektivt: bli god på lesestrategier!

Ofte leser vi uten å være bevisste på hvordan vi oppfatter informasjonen som står skrevet. Når vi leser for å lære oss noe eller for å hente ut informasjon krever det en økt grad av bevissthet. Vi må lete etter innhold som hjelper oss til å forstå teksten. Gode lesestrategier kan hjelpe oss til å hente ut viktig informasjon og lettere forstå innholdet. Målet er å ikke bare kunne bruke disse lesestrategiene under studier, men gjennom hele livet.

Forrige PISA- undersøkelse (2018) viste at norske elever presterte svakere i lesing nå enn ved forrige undersøkelse i 2015. Det er særlig sakprosa (faktatekster) som elevene synes er vanskelig. Elever scorer i gjennomsnitt dårligere på disse tekstene enn på skjønnlitteratur. Det kan derfor tyde på at undervisningen er for lite opptatt av å aktivt bruke lesestrategier, også på sakprosatekster.

Fem gode grunner til å bruke lesestrategier:

  1. Du vil lese mer effektivt, som vil kunne spare deg for tid.
  2. Du vil kunne forstå tekster, du før ikke har forstått.
  3. Du blir bedre på å lese både skjønnlitteratur og sakprosa.
  4. Du vil kunne bli mer motivert når du setter deg klare mål.
  5. Du vil utvikle det vi kaller et «metablikk» på din egen lesing. Dette betyr at du lærer å lære. I Fagfornyelsen 2020 har til og med dette blitt et eget punkt, og noe alle klasser skal ha fokus på. Dette punktet understreker hvor viktig det er med lesestrategier for å lære.

Før du begynner å lese kan du stille deg disse spørsmålene:

  • Hvor vil jeg? (Hva er målet mitt?)
  • Hvordan skal jeg komme dit?
  • Hva er neste skritt?

Slik kan du lettere legge en plan på hvordan du skal arbeide videre.

Vi kan dele lesestrategier inn i 3 deler:

Førlesningsstrategier: Målet er å skape et overblikk over teksten. Du må også tenke over hva du kan fra før om temaet.

Eksempler på strategier:

  • BISON-overblikk: Her er målet å skape et overblikk ved å se på Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, Nye ord. Gjør dette før du leser selve teksten.
  • VØLL-skjema. Her kan du fylle ut hva du vet fra før, hva du ønsker å vite og etter du har lest teksten kan du fylle inn hva du har lært. Til slutt skriver du hva du lurer på videre som du må finne svar på.

  • Underveisstrategier: Målet er å være bevisst på din egen lesing. Her kan du for eksempel notere stikkord, skrive ned spørsmål, understreke nye begreper eller snakke med en venn. Vær aktiv i denne fasen! Still spørsmål. Undervis gjerne noen andre om temaet og bytt på rollen slik at begge får mulighet til å forklare.
    Eksempel på strategi:
  • Nye begreper: Målet er å lære nye begreper på en effektiv måte. Mange lærer godt av å se for seg eller tegne noe som har med begrepet å gjøre. Dette kaller vi visuell læring.
    • Venndiagram: Her kan du sammenligne likheter og ulikheter mellom to temaer.

Etterlesningsstategier: Målet er å forstå det du har lest. Her kan du forsøke å organisere informasjonen, memorere viktige elementer og reflektere over det viktigste med teksten. Her kan du fylle ut L (lært) i VØLL-skjemaet ovenfor.

Eksempler på strategier:

  • Lag et tankekart over hva du har lest for å organisere det viktigste innholdet.

Gjengi innholdet til et barn: Tenk at du skal gjengi innholdet til en 5-åring. Dette er en metode som kan virke rar, men dette er en øvelse i å uttrykke innholdet på den enkleste mulige måten. Dette gjør at du selv må reflektere over og bryte ned innholdet. Skriv et kort avsnitt der du forklarer hva teksten du har lest handler om. Husk at alle begreper og ord må forklares. Dette kan være til stor hjelp dersom du selv synes innholdet kan virke komplisert.

Finn lesestrategier som fungerer for deg og venn deg til å bruke dem.

Lykke til med arbeidet!

Referanser

Blikstad-Balas, M., & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene. Universitetsforlaget.
UDIR (2020). Den internasjonale studien PISA. https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/

Hvordan bli bedre i nynorsk

Tips til å bli bedre i nynorsk

Mange elever gruer seg til å skrive nynorsk. Det er det ingen grunn til! Det er veldig lite som skal til for å bli enda litt bedre i nynorsk. Følg tipsene under og bli en mester på nynorsk:

Venn deg til å bruke ordboka flittig. Slå opp alle ord du er usikker på. Etter hvert vil du bli mer sikker, og du vil ikke trenge å slå opp ord like ofte.

Ha alle regler samlet på ett sted. En god investering vil eksempelvis være boka «Nynorsk for dumskallar» av Kristin Fridtun. Her finner du mange gode skriveråd på nynorsk, samt en samling av de viktigste reglene.

Husk at flere og flere «bokmålsord» har blitt godkjente skrivemåter på nynorsk. Sjekk derfor hva som er tillatte former i ordboken. Du kan gjøre det lettere for deg selv ved å bruke former som er nærmere din egen dialekt. Husk da at du er konsekvent og velger å prioritere disse formene.

Ha alltid med deg en god sjekkliste når du skriver nynorsk. Slik kan du lett styre unna de vanligste feilene. Fyll på listen når du ser hvilke feil du gjør ofte. Husk å notere deg tilbakemeldinger du får på tekstene du skriver på nynorsk. Bruk søkefunksjonen i Word og søk opp ordene du kanskje har skrevet feil. Her er et eksempel på en sjekkliste:

Bokmål Nynorsk Sjekket:
Være Vere, har vore
Fortsatt Framleis
Man Ein
Kommer Kjem
Gjør Gjer
Noe/noen Noko/ nokon
En/ et Ein/ eit
Bare Berre
De Dei
Ord som begynner med – an og – be. Eksempel: anbefale Får annerledes stavemåte på nynorsk. Eksempel: tilrå
Ord som slutter på -het. Bytt ut med -dom, skap eller leik.  Eksempel: Kjærlighet, hemmelighet og frihet Får annerledes stavemåte på nynorsk.

Eksempel: Kjærleik, løyndom og fridom

Ord som slutter på -else. Eksempel: forelskelse og overraskelse. Får annerledes stavemåte. Eksempel: forelsking og overrasking.
Ord som slutter på -lig Slutter ofte på – leg

Husk:

Ikke lag nye ord. Slå opp alle ord du er usikker på i ordboka.
Man bruker helst ikke «den» som personlig pronomen på nynorsk. Bruk heller ho eller han, også om ting og fenomener.
Se over personlige pronomen, og vær konsekvent. Eks: velg enten de-dykk eller dokker-dokker.
Hunkjønnsord som endar på -ing, har endingane -ar og -ane i flertall.
Nynorsk styrer gjerne unna genitiv s. Det betyr at du ikke skal markere eiendomsord med s, men med sin/si/sitt.

Eksempel:

Bokmål: mannens båt.

Nynorsk: Mannen sin båt.

Unngå misforståelser. Eksempelvis er «sei» en fisk og «å seie» er det du gjør når du snakker. «Skreve» gjør du med beina, mens «å skrive» er det du gjør med hendene når du gjør oppgaver.
På nynorsk skal som regel ikke ord begynne med «Hv». Sjekk derfor om du har skrevet disse ordene rett.
Unngå å skrive lange og kompliserte setninger. Teksten din blir ofte bedre om du skriver mer presise og korte setninger.
Korrekturles teksten din etter du er ferdig. Les først igjennom vanlig. Se om teksten flyter fint. Les så en gang til. Da kan det hjelpe å lese en og en setning for seg. Begynn med den siste setningen og les deg oppover.

 

Lei av å pugge grammatikk? Her er noen råd for å snike inn litt nynorsktrening:

  • NRK tekster mange av sine filmer og serier på nynorsk. Her kan du enkelt lese nynorsk uten at du tenker over det.
  • Allier deg med en venn eller klassekamerat og send meldinger til hverandre på nynorsk. Du kan også skrive dagbok, treningsnotater og lekser på nynorsk. Øvelse gjør mester!
  • Les skjønnlitteratur på nynorsk. Ved å lese nynorsk får du masse gratis trening. To bøker som virkelig er å anbefale: Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen og Draumar betyr ingenting av Ane Barmen.
  • Framtida.no skriver nyheter og andre interessante artikler på nynorsk. Les de siste sportsnyhetene på nynorsk!
  • Se på videoer på YouTube. Her ligger det mange gode videoer som tar for det nynorske skriftspråket.
  • Språkrådet.no har mye god informasjon. Her ligger korte informasjonstekster og arbeidsoppgaver med fasit.

Hvordan argumentere?

Slik argumenterer du saklig – skriftlig og verbalt

Å argumentere er noe vi gjør helt naturlig med språket vårt. Ifølge Norsk Akademisk Ordbok er ordet argumentere definert som «fremføre saksforhold eller tankegang som styrker eller svekker en påstand, beslutning, oppfatning e.l.» Du kan altså argumentere både for noe og mot noe, og målet er å få frem dine meninger tydelig.

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Vi argumenterer som regel for å få frem noe vi mener eller påstår, og gjør det også for å få andre mennesker til å tilslutte seg det vi selv står for. Argumentasjoner blir også brukt for å svekkes andre sine meninger og synspunkter, eller for å få frem flere sider av en sak.

Argumentasjon er et resonnement, som bygges opp av disse komponentene:

  • Et synspunkt, en påstand, noe vi argumenterer for.
  • Et argument, noe vi argumenterer med.
  • Et utsagn som knytter sammen synspunktet og argumentet.

Det finnes mange måter å argumentere på, og noen argumentasjonstekniker er mer virkningsfulle enn andre. I denne artikkelen skal vi gå nærmere innpå hvordan du kan argumentere for deg på en saklig måte, både skriftlig og verbalt.

Standpunkt, argumentasjon og premiss

Å argumentere både skriftlig og verbalt, har noen likhetstrekk. Standpunkt, argument og premiss er tre begreper vi må forstå i sammenheng med argumentasjonen. Når du skal begynne på en argumentasjon, må du ha et standpunkt. Det må være en grunn til at du argumenterer for noe eller mot noe.

Et standpunkt kan være at Norge må slutte å lete etter mer olje og gass. Dette er da en mening. For at du skal få andre til å bli enige med deg må du argumentere for hvorfor Norge må slutte å lete etter mer olje og gass. Et argument kan være at forskning viser at olje og gass fører til økte mengder med CO2 i atmosfæren, og at dette igjen resulterer i global oppvarming. Argumentet skal altså forsvare standpunktet ditt.

En argumentasjon inneholder alltid noen premisser. Premisser er ment å fungere som en påstand eller fakta, noe som bygger opp argumentet ditt. Når du bruker et premiss, er det vanlig å tro at det er stor enighet rundt premisset ditt, og et premiss blir dermed ikke begrunnet på linje med et standpunkt. Et premiss i denne argumentasjonen kan være at global oppvarming fører til naturkatastrofer, ekstrem vær og tap av natur som gjør det vanskeligere for mennesker å leve gode liv.

Argumentasjon bygger i stor grad på premisser. Vi antar at andre er enige med oss, men også premisser skal tåle å bli gransket av et kritisk blikk. Derfor er det helt sentralt at du kan underbygge dine argumenter og premisser med fakta, som for eksempel nyere forskning, statistikk og lignende.

Hvordan appellere til andre

Når vi argumenterer bruker vi både logos, etos og patos. Dette er gjerne det som blir kalt åpen eller skjult argumentasjon. Logos handler om fornuft og logikk, etos handler om troverdighet mens patos skal appellere til følelsene våre. Etos og patos er en del av den skjulte argumentasjonen, mens logos er den åpne argumentasjonen.

Når du argumenterer med logos, er det selve saken du legger frem, og argumentene du bruker for å underbygge eller undergrave saken. For at etos og patos skal virke inn må du virke troverdig og vekke følelser hos publikum. Jo mer kjennskap du har til saken du argumenterer rundt, jo mer troverdig virker du. Å vekke følelser hos publikum handler mye om hvordan du fremstår, og temaet du prater om.

La oss ta som eksempel at du skal argumentere for at nordmenn må redusere kjøttforbruket sitt. For å bygge opp argumentasjonene med både logos, etos og patos kan du hente inn fakta som hvor mye kjøtt nordmenn spiser, hvordan det blir produsert, hvordan dyrene har det og lignende. Videre kan du trekke inn eventuelle helseeffekter og klimaeffekter som kommer ved å spise mindre kjøtt, og hvordan dyrevelferden vil bli påvirket. Kjøttreduksjon og hva vi skal spise har lenge vært et tema som skaper mye følelser hos folk. Hvordan du bygger opp teksten vil være med å påvirke om mennesker føler at det er mulig og positivt å gjøre kostholdsendringer, eller om de stiller seg negative til det fordi de føler at de får en pekefinger rettet mot seg hvis de fortsetter å spise kjøtt.

Når det kommer til vitenskapelige tekster, er det logos som er det viktigste virkemidlet. Årsaken er at vitenskapelige tekster skal baseres på fakta, inkludert argumentasjonene dine, og faktaene du bruker må være etterprøvbare av andre.

Grunnleggende faktaargumentasjon

 Som elev og student er det den faktabaserte argumentasjonen som er grunnleggende. Faktaargumentasjon er som navnet tilsier argumentasjon som bygger på vitenskapelig informasjon og kunnskap. Den skal være både holdbar, relevant og klare å stå sterkt mot motargumenter.

Å lage gode argumenter er en øvingssak, og underveis kan du spørre deg selv om argumentene dine er holdbare, er det relevant og hva sier motargumenter. Det er også veldig viktig at andre kan granske argumentene dine, og det krever at informasjonen som er brukt er både tydelig og tilgjengelig.

Et argument er holdbart når det er sant, eller virker rimelig. Å argumentere for at leksefrie skoler fører til mindre stress for elevene, høres rimelig ut. Men i en god fagtekst må argumentene bygges opp at kunnskap som underbygger den. Når du skal argumentere for at leksefrie skoler fører til mindre stress, må du hele veien passe på at argumentene du bruker er relevante, det vil si at det passer til temaet. Er det relevant å ta opp at mange elever synes det er vanskelig å gjøre leksene sine? Eller at mange elever ikke får tilstrekkelig leksehjelp, og at det er tidkrevende? Du bør også spørre deg selv hvor slike spørsmål er relevante. En viktig huskeregel er at argumentasjonene dine ikke bare skal være relevante for deg, men også for de som leser teksten din eller hører på deg.

Argumentene dine skal også være sterke. Det vil si at de holder selv om andre kommer med motargumenter. Noen som er imot leksefrie skoler kan komme med motargumenter, som at lekser er en viktig del av elevens læring. Hvordan skal du holde på utgangspunktet ditt da? Husk at jo mer fakta du støtter deg på, jo sterkere står argumentene dine.

Se det store bildet

Helheten er alltid viktig. Enten du skriver en skoleoppgave, deltar i en debatt eller sender inn et innlegg til avisen. Det viktigste for helheten og for troverdigheten er at du tidlig inntar et klart standpunkt, og holder deg til dette. Litt avhengig av situasjonen, bør du også fatte deg i korthet. Dette gjelder spesielt om du deltar i en debatt, eller skal sende inn et innlegg. Å fatte seg i korthet og være direkte er viktig for å holde på leserens eller lytterens interesse.

Skoleoppgaver har også ofte sine begrensinger. Å lære seg å komme direkte inn på saken, og komme tidlig inn med argumenter er en god trening.

Tips til muntlig argumentasjon

Når du skal utforme argumentene dine, skal du bruke de samme virkemidlene som nevnt i artikkelen, men skal du fremføre dem muntlig er det flere faktorer som spiller inn. Det er viktig at du øver deg på å presentere argumentene dine, og at du leser deg opp slik at du har skikkelig kjennskap til saken. Jo sikrere du er på argumentene dine, jo mer troverdig virker du også. Skal du delta i en debatt, er det også en fordel at du har formulert svar på mulige motargumenter dine meningsmotstandere kan komme med.

En grundig forberedelse og god kjennskap til saken du skal argumentere for eller mot, er det viktigste du gjør når du skal argumentere skriftlig eller muntlig på en saklig måte.

Kilder:

Norsk Akademisk Ordbok (u.å.). Argumentere. Hentet fra: https://naob.no/ordbok/argumentere

Federl, Marion og Abusland, Åsa (2020). Standpunkt, argument, premiss. Hentet fra: https://ndla.no/subject:1:f4581340-52f1-435d-8f99-d5de4e123f70/topic:2:195257/topic:2:196011/topic:2:3856/resource:1:6671

Federl, Marion (2019). Åpen og skjult argumentasjon. Hentet fra: https://ndla.no/subject:1:f4581340-52f1-435d-8f99-d5de4e123f70/topic:2:195257/topic:2:196011/topic:2:3856/resource:1:6674

Federl, Marion (2019). Krav til faktaargumentasjon. Hentet fra: https://ndla.no/subject:1:f4581340-52f1-435d-8f99-d5de4e123f70/topic:2:195257/topic:2:196011/topic:2:3856/resource:1:5817

Søk og Skriv (2021). Argumentasjon i tekst. Hentet fra: https://sokogskriv.no/studieteknikk/argumentasjon-i-tekst.html#toulmins-argumentasjonsmodell

Kunst og litteratur i Antikken

Antikken er den første epoken i menneskets historie som vi har nedskrevet kunnskap om. Det er en epoke som inspirerer selv i dag, og inspirasjonen kommer til uttrykk gjennom blant annet filosofi, litteratursjangre og kunst.

Antikken som epoke begynte i Hellas ved overgangen fra bronsealder til jernalder, og den slutter når Vestromerriket faller (1000 f.Kr – 476 e.Kr). Antikken hadde sitt tyngdepunkt rundt landene i Middelhavet og spesielt i Hellas og Italia. Det er her politiske ideer, filosofisk litteratur, kunst og arkitektur som er kjennetegnet for perioden oppsto.

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Antikken sin særegne kultur ble først utviklet i Hellas og nærområdene rundt helt frem til år 300 f.kr før den ble spredt til land som lå i det østlige Middelhavsområdet. Der ble den også videreutviklet av de hellenistiske rikene, som ble etablert etter Alexander den Store sine erobringer. Dette inkluderte byriker og land som Lysimakhos i Thrakia, Antigonos i Lilleasia, Ptolemaios i Egypt og Selevkos i Syria og Babylonia. Her stiftet romerne bekjentskap med den greske kulturen gjennom sine erobringer av disse områdene, og de satt sitt eget preg på kulturen (denne epoken blir derfor også kalt den gresk-romerske-antikken). Videre spredde romerne kulturen til Vest-Europa fra det første århundre f.Kr.

Antikkens kultur i form av kunst og litteratur er blitt bevart for ettertiden gjennom avskrifter av dets tekster fra middelalderklostrene, og gjennom bevaring av bygninger, kunstverk og arkeologisk materiale som er funnet opp gjennom tiden. Den gresk-romerske antikken er i dag en viktig del av vår kulturarv.

Mangfoldige kunststiler i Antikken

Vi kjenner ikke helt til impulsene og inspirasjonen som ledet til kunsten som har blitt et viktig kjennetegn for Antikken, og som selv i dag er et forbilde for europeisk kunst. Den antikke kunsten var svært mangfoldig, den utviklet seg over lang tid og hadde flere kunststiler. Her skal vi ta for oss et knippe kunststiler fra Antikken, og hva som kjennetegner dem.

En kunststil som blir kalt for den Geometriske stil har sitt opphav i den Geometriske perioden, som var en periode mellom år 1000 f.kr til 700 f.Kr. Perioden har fått navnet sitt fordi det er geometriske motiver som dominerer blant annet vaser fra denne tiden. Den geometriske stilen er kjennetegnet av at det er helsirkler og halvsirkler som er den dominerende dekoren, og de kan igjen ha brede eller smale horisontale bånd. Romber, trekanter hakekors dominerer også som dekor i denne kunststilen. Forskere vet lite om arkitekturen fra denne perioden fordi det ikke er funnet noen rester av bygningene menneskene på denne tiden lagde.

Den orientaliserende kunststilen kom etter den geometriske, og denne stilen kjennetegner perioden fra 700 f.kr og helt frem til 600-tallet. Denne kunststilen ble til grunnet innflytelse fra Midtøsten. Den kjennetegnes av at det er figurer av blant annet dyr som dekorer vasene. Figurene som pryder vasene, er også mer fyldige og det blir mer vanlig å bruke svart på dekoren som skulle stå i kontrast til en lysere bakgrunn. Den orientaliserende stilen er også kjent for at lotuser, og flettede bånd pryder som dekor på vaser og lignende kunstgjenstander.

Den arkaiske greske kunststilen er en kunstart som utviklet seg på samme tid som den orientaliserende, men denne kunstarten kjennetegnes av å være egyptisk inspirert. Dette kommer spesielt tydelig til uttrykk i monumentalskulpturer. Dette er rett og slett enorme statuer i stein av den tidens viktige personer og skikkelser som, for eksempel, Apollon. Selv om denne måten å lage statuer på var inspirert av Egypt, fikk de helt fra starten av greske særpreg i form av at deres statuer var alltid fremstilt uten klær, bortsett fra kvinnelige statuer, noe som ikke var vanlig å gjøre i Egypt. I løpet av 500-tallet ble det også vanligere å lage monumentalskulpturer i bronse.

Av andre kunstgjenstander fra den arkaiske greske kunststilen er det i ettertid funnet flest vaser. Vasene viser tydelig preg på hvordan kunsten utviklet seg gjennom hele Antikken. De arkaiske greske vasene viser at kunstnerne begynte å bruke rødtoner mot svarte bakgrunnen. Motivene viser at det fantes en stor interesse for den menneskelige anatomien som i forskjellige dreininger pryder disse vasene. Når det kommer til arkitektur, er denne kunststilen svært imponerende. I løpet av denne perioden, utover 600-tallet, dukket de store, greske steintemplene opp. Steintemplene på det greske fastlandet og på koloniene rundt var massive og tunge, mer mot øst var steintemplene lettere og hadde mindre massive former. Felles for disse arkaiske steintemplene var at de var langstrakte og at taket ble holdt oppe av søyler.

Den klassiske greske kunst og slutten på Antikken

Den klassiske greske kunsten som kjennetegnet perioden fra 480-323 e.Kr, og som deles inn i tre underperioder (tidlig klassisk, høyklassisk og senklassisk), er på mange måter et resultat av den arkaiske kunststilen som kom forut. Det som er kjennetegnet for denne kunstperioden er at interessen for menneskelig anatomi er videreutviklet og har kunstnernes fulle interesse. Det er spesielt den nakne, atletkroppen, som er populær og den kommer sterkest til uttrykk gjennom skulpturer. Den mest kjente skulpturen er Diskoskasteren som er laget av Myron, en gresk billedhugger. Interessen for mennesket kommer også til uttrykk gjennom greske malerier, men hvordan maleriene var i de to første underperiodene vet forskere lite om. I senklassisk tid ser man at malerne begynte å bruke teknikker som ga inntrykk av at det var avstand mellom det som var fremstilt på maleriet. Det ble utviklet lys- og skyggeteknikker for malerier samt perspektivet.

Templene fra den klassiske greske kunsten er kjennetegnet ved at de var mindre enn de arkaiske, og at det var brukt mindre søyler. De minste templene hadde, for eksempel, bare søyler ved inngangen. Et av de mest kjente templene fra denne perioden er Zevs templet i Olympia.

Etter Peloponneskrigens slutt, på 300-tallet, får Athen en knekk og det oppstår flere kunstsentre utenfor den tradisjonelle greske verden. den siste kunststilen i Antikken er kalt for hellenistisk kunst. Kjennetegnet for denne kunstarten var at tyngdepunktet ikke lenger lå i den greske verden, og at det ble utviklet et proporsjonssystem som skulle gi mer regelmessighet til bygging av templer og til kunsten generelt.

Litteratur i Antikken

Litteratur fra Antikken, som kjennetegnes av at det er skrevet på gresk, utviklet seg likt med kunsten som jeg har skrevet om over. Forskere har kunnskap om den antikke litteraturen fra 700-tallet f.Kr til 300-tallet e.Kr, og litteraturen fra denne perioden er fremdeles viktig for dagens europeiske kultur. De gamle grekerne skapte litteratursjangere som vi fremdeles bruker i dag deriblant dikt og prosa.

De eldste, bevarte sporene etter antikkens litteraturverker er de homeriske diktene Iliaden og Odysseen, som blant annet inneholder sagnkretsen om den trojanske krig (greske kongers krigstog mot Troja). Ulike former for dikt dominerer litteraturen helt til det dukker opp bokprosa fra Jonerne som var en av de greske hovedstammene. Bokprosaen kunne handle om alt fra mystiske kosmologier til beskrivelser av geografiske og lokalhistoriske forhold.

Utover den klassiske tiden ble det også vanligere med heltedikt og æresanger om seierherrer. Tragediediktingen kommer, men her er det lite materiale som har overlevd og komedien dukker også opp. Komedien skulle ofte gi litt dramatikk til det dagligdagse. I den klassiske tiden blir også prosasjangeren skapt, og her har prosaskriveren Thukydid blitt tolket som antikkens mest betydningsfulle historiker fordi han skrev om den peloponnesiske krigen.

Antikkens filosofi

Selv den greske filosofien utøver stor innflytelse i dag ved at den regnes som starten på den vestlige filosofiske tradisjon, og opphavet til naturvitenskapen og matematikken. De første filosofene vi har kjennskap til var såkalte joniske naturfilosofer, men det var sofistene i Athen som ga filosofien sitt gjennombrudd for dens betydning i dag ved at de begynte å diskutere politikk. Mot slutten av 400-tallet fremstår Sokrates og hans elev Platon som viktige personer.

Platon (427-347 f.Kr.) skriver ned sine filosofiske tanker som dialoger mellom mennesker, og han bygger store deler av sine tanker på kunnskapen fra Sokrates. Platon er i dag kanskje mest kjent for sin idelære. Enkelt forklart handler idelæren om at det finnes en virkelig verden (ideverden) utenfor vare sanser hvor alt er stabilt og i orden. Platon stolte ikke på sansene fordi de sanset ikke alltid tingene slik de faktisk var. Målet var at alle mennesker skulle kunne komme seg til ideverden gjennom erkjennelsen og fornuften.

Platons tanker om ideverden og det gode liv påvirker også hans syn på politikken. Han mener at et godt liv bare kan oppnås i en god stat, og for å kunne oppnå dette var det kun de med fornuft og innsikt, altså filosofene, som burde styre politikken og staten.

Platon grunnla skolen Akademeia hvor han var læreren til Aristoteles, en annen innflytelsesrik filosof, og han er kjent for å være empirisk orientert og opptatt av grunnleggende begreper og spørsmål innen naturvitenskapen som biologi.

I Antikken ble mye av den greske filosofien overlevert til arabiske filosofer. Dettee betraktes som en av årsakene til at filosofien fra denne innholdsrike perioden ble bevart og videre dannet grunnlaget for filosofisk og naturvitenskapelige spekulasjoner i middelalderen, i renessansen og i våre moderne tider.

Kilder:

Filosofi.no (ukjent år). Platon. Hentet fra: https://filosofi.no/platon/

Auen, Jan Erik (2017). Platon og «det gode liv». Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:156119/resource:1:151752?filters=urn:filter:a8269ec3-1ddd-4929-bdeb-b27067c5d1c1

Svendsen, Trond Olav (2017). Antikkens filosofi. Hentet fra: https://snl.no/antikkens_filosofi

Amundsen, Leiv og Kraggerud, Egil (2019). Hellas’ litteratur i antikken. Hentet fra: https://snl.no/Hellas'_litteratur_i_antikken

Sande, Siri (2019). Den greske antikkens kunst og arkitektur. Hentet fra: https://snl.no/den_greske_antikkens_kunst_og_arkitektur

Tvedt, Knut Are, Steen, Tone og Østby, Erik (2020). Den greske antikken. Hentet fra: https://snl.no/Den_greske_antikken

Hvordan analysere en reklame

Reklameanalyse – hvordan analysere en reklame

Reklame er ethvert betalt og handelsmotivert budskap av et bestemt produkt, tjeneste eller en ide. Hensikten bak reklamen er å vekke din interesse slik at du kjøper det reklamen reklamerer for. En reklame kan også brukes for å vekke oppmerksomhet og/eller informere om et bestemt tema. Når du skal analysere en reklame vil det si at du skal finne de virkemidlene som er sentrale, og hvordan reklamen formidler et budskap.

Det er svært nyttig å kunne analysere en reklame. Vi lever i et samfunn som omringer oss med reklame, og reklamering er en svært viktig kommunikasjonsform som det bare i 2017 ble investert 535 milliarder dollar i.

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Nøkkelen ligger i å skaffe seg oversikt
Reklameanalyse er slett ikke så vanskelig eller tidkrevende. Det første du bør gjøre når du skal analysere en spesifikk reklame er å skaffe deg en oversikt. Se nøye på reklamen. Vekker den noen følelser hos deg, er det noe du umiddelbart tenker på eller assosierer reklamen med?

Når du jobber med å få en oversikt over reklamen, kan det være lurt å ha disse spørsmålene fremfor deg:

  • Hvilken sjanger er dette?
  • Bruker reklamen tekst, i så fall hva er formålet med teksten?
  • Hvilke budskap ønsker reklamen å få fram, skal den selge et produkt eller en tjeneste?
  • I så fall hvilket produkt eller tjeneste skal selges?
  • Fokuserer reklamen på egenskaper ved produktet/tjenesten? Hvilke?
  • Hvilken målgruppe er reklamen rettet mot?

Det kan også være lurt å finne litt ekstra informasjon om hvem som produserer produktet eller tilbyr tjenesten reklamen reklamerer for. Hvis det for eksempel er en bedrift som er avsenderen, kan du søke opp hvor bedriften holder til, og om de produserer andre produkter og tjenester.

Det er en gylden regel i reklameanalyse: Hvem sier hva til hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor? Svarer du på dette er mye gjort.

En reklame må også nærleses

En reklame blir følt og opplevd av mottakeren, men når du skal analysere en reklame må du ta deg god tid til nærlesing etter at du har skaffet deg en oversikt. Når du nærleser bør du rette fokuset mot de enkelte delene som reklameannonsen er satt sammen av.

Begynn først med hovedbildet. Hva er reklamens blikkfang, beskriv det første du legger merke til og hvorfor du legger merke til akkurat den bestemte gjenstanden eller teksten. Deretter kan du beskrive hva som er plassert i forgrunnen og hvilken bakgrunn reklameannonsen har.

Deretter kan du rette oppmerksomheten din mot tittelen. Har reklameannonsen en tydelig tittel, eller er det vanskelig å oppdage hva som er tittelen? Hvilket budskap gir tittelen? Bruker titteloverskriften en bestemt skrifttype, og hvilken tone skaper skrifttypen og valg av ord?

Steg 3 er å analysere brødteksten. Hvor i reklameannonsen er brødteksten plassert, hvilken informasjon gir den om produktet eller tjenesten? Inneholder brødteksten løfter om produktet eller tjenesten, i så fall hvilke løfter? Er det enkelt å se brødteksten i annonsen?

Steg 4 og steg 5 innebærer å analysere logo, slagord og fargebruk. Når det gjelder logo og slagord må du se på hva logoen til avsenderen er og hvor ofte det dukker opp i annonsen samt slagordet. Gir logoen og slagordet et spesielt inntrykk? Når det kommer til fargebruk må du først og fremst se om det er en spesiell fargetone som dominerer reklameannonsen. Er det varme eller kjølige farger som benyttes, og skal valg av farge fremheve informasjon?

Fargen grønn har, for eksempel, en beroligende virkning, og mange assosierer denne fargen med jord og natur, fruktbarhet og vekst. Grønn er håpets farge, mens blått er himmelens farge og er i motsetning til grønn mer kjølig og alvorlig.

Etos, logos og patos
Det er mye argumentasjon i en reklame, og når du skal analysere en reklame er det din jobb å identifisere hvilke virkemidler som er tatt i bruk. Virkemidler blir ikke brukt vilkårlig. De skal appellere til følelser, gi deg informasjon og ønske om å kjøpe nøyaktig det produktet eller tjenesten. Hvordan virkemidler blir brukt er avgjørende for om reklamen oppnår målet sitt eller ikke.

Etos handler om å vekke tillit og troverdighet hos mottakeren. Avsenderen kan skape etos ved å fremstå på en spesiell måte, i så fall hvordan prøver avsenderen å virke? Beskriv hvordan du opplever at avsender fremstår i reklameannonsen, og hvordan dette påvirker reklamen. Fokuser på hvordan bruk av tekst, bilder og andre grafiske virkemidler skaper etos i reklamen (hvis reklamen ikke har noen troverdighet må du forklare hvorfor).

Logos er den direkte argumentasjonen. Hvilken direkte argumentasjon kommer reklamen med, og kan disse faktaene etterprøves? Hvis det viser seg at de ikke kan kontrolleres, er det noe spesifikt med argumentasjonen eller oppsettet av reklamen som gjør at du stoler på produktet/tjenesten allikevel?

Patos skal appellere til mottakerens følelser. Hvilke følelser en reklame vekker vil naturlig variere fra mottaker til mottaker, så hver nøye med å forklare hvordan og hvorfor virkemidlene vekker bestemte følelser hos deg. Hva forteller bakgrunnen og bruk av farger deg om produktet/tjenesten? Hvilket motiv har reklamen? Er det tatt i bruk noen gjenstander som understreker særtrekk ved produktet og/eller tjenesten? På hvilke måter skaper de språklige virkemidlene et positivt inntrykk av det som skal selges? Eller er det negative følelser som blir vekket hos deg?

Før reklameanalysen er ferdig
Før du ser deg fornøyd med reklameanalysen din må du huske å runde av med en sterk avslutning. Det kan du gjøre ved å gå inn på og forklare om det er en bestemt type argumentasjon som dominerer reklameannonsen. Kommer denne argumentasjonen fram gjennom tekst eller bilde, eller begge deler? Og det aller viktigste: fremstår reklamen som gjennomarbeidet, er den bra?

Hele poenget med en reklame er å få deg til å kjøpe et spesielt produkt eller tjeneste. Får reklamen til det kan den sies å være vellykket.

Helt til slutt à en god reklameanalyse skal ha en innledning hvor du kan prestere oversikten, og så en beskrivelse av reklamen og generelle trekk ved den. Deretter kommer selve analysen og tolkningen hvor du trekker inn etos, logos og patos. Analysen rundes av med en konklusjon og/eller oppsummering av de viktigste funnene.

Litteraturliste

Vikøren, Birger M. og Pihl, Roger (2019). Reklame. Hentet fra: https://snl.no/reklame

Federl, Marion (2019). Analyser en reklameannonse. Hentet fra:https://ndla.no/subjects/subject:19/topic:1:195257/topic:1:196011/topic:1:196014/resource:1:60727

Skrivesenteret (2018). Retorikk og reklame – reklameanalyse. Hentet fra:  http://www.skrivesenteret.no/ressurser/retorikk-og-reklame-reklameanalyse/

Modernismen og postmodernismen

Modernismen og postmodernismen- reaksjoner mot samfunnsendringene

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Innenfor litteraturen har begrepet modernisme to betydninger. Den ene betydningen henviser til modernismen som en litterær epoke som hadde sin storhetstid mellom 1890-1970. Den andre betydninger henviser til bestemte litteraturer som har spesielle litterære trekk. Modernismen var kjennetegnet av et eksperimentelt skrivespråk og et samfunn som var preget av voksende byer og fremmedgjøring av samfunnet.

Postmodernismen er en litterær periode som dukket opp som en kontrast til modernismen. Som litterær periode fikk postmodernismen sitt gjennombrudd på 1960-tallet, men det fantes litterære verk med postmoderne kjennetegn før dette. Denne litterære perioden er kjennetegnet ved økende selvbevissthet, ironi og selvbevissthet.

Modernismen – en reaksjon mot raske samfunnsendringer

Selve begrepet modernismen er hentet fra adjektivet «moderne». At noe er moderne betyr at det hører til samtiden. På bakgrunn av begrepets direkte betydning kan vi sette spørsmålstegn ved om dette blir et litt misvisende begrep for en hel litterær epoke? Var ikke all kunst og litteratur moderne i sin samtid?

Men det er ikke tilfeldig at ordet moderne får tillagt en -isme. På 1900-tallet bryter nemlig litteraturen, musikkstilen og billedkunst så radikalt med tidligere, flere 100 år gamle tradisjoner at vi virkelig kan snakke om en ny, moderne kunst.

Modernismen var, som andre litterære epoker, en reaksjon på tidigere epoker, men det var også en reaksjon på de raske samfunnsendringene som 1900-tallet var preget av. For eksempel ble Romantikken forbundet med nærmest en falsk inderlighet, og realismen ble forbundet med overfladiske skildringer av ting som var kjedelig og opplagt. Den nye, moderne litteraturen søkte etter å ha et dypere og mer ekte forhold til virkeligheten. Det var spesielt den mer sjeldne, gjemte og indre virkeligheten som modernistiske kunstnere ønsket å skildre og formidle.

Andre kjennetegn på litteratur og kunstverk som tilhører modernismen er at de er preget av en ny, rask urbanisering og andre raske samfunnsendringer samt en storsatsning på teknologi som har gitt verkene en ny stemning og livsfølelse som skilte seg kraftig ut fra andre litterære og kunstneriske verker. Samtidig blir verkene som er barn av modernismen tolket som utfordrende, vanskelige og hensynsløse overfor de eldre tradisjonene. Angst, fremmedgjøring, bortkommenhet, ensomhet og frigjøring er andre klassiske kjennetegn på modernismen litteratur og kunst.

Forvridd modernistisk litteratur?

Modernistisk litteratur framsto både i sin egen samtid og i dag som forvridd, sjokkerende og ubegripelig. Siden modernistiske forfattere var mer opptatt av å skildre en «ny virkelighet» ble også sjangerstilen helt annerledes og uvant for menneskene som leste verkene. Et godt eksempel på dette er at modernistisk litteratur ikke fulgte en klar kronologi, men brøt den opp og at tematikken, fortellerstemmen, handlingene og personskildringen nærmest ble oppløst ved at den ikke fulgte en klar eller tydelig linje fra begynnelsen til slutten. Med andre ord så var selve historien ofte ikke sammenhengende. Forfatterne var mer opptatt av å beskrive og få frem forskjellige perspektiver, følelser og stemninger.

Kjente litterære verk fra modernismen er James Joyces roman «<