Hvordan få tilbake studiemotivasjonen

2022 er over, og nye semestre er i gang. Vi vet at det kan være vanskelig å holde motivasjonen oppe, og spesielt etter en lang ferie kan man slite i starten med å finne motivasjonen. Vi har derfor samlet noen enkle og konkrete tips for å hjelpe deg tilbake til å finne din indre motivasjon:

  1. Sett deg mål og planlegg: Det kan hjelpe å ha klare mål for hva du vil oppnå, slik at du har noe å jobbe mot. På veien dit legger du plan for hva som skal leses, slik at det ikke blir skipper-tak på slutten.
  2. Finn interessen din: Prøv å finne fag eller aktiviteter du er interessert i, slik at du får mer motivasjon til å lære. Å ha et sosialt miljø på lærestedene er også viktig for å finne glede i å møte opp.
  3. Del målene dine med andre: Fortell om målene dine til venner eller familie, slik at du får støtte og oppmuntring til å holde deg motivert.
  4. Belønn deg selv: Sett opp belønningssystemer for deg selv, slik at du får en liten bonus når du har nådd målene dine.
  5. Dårlige resultater er ikke krise: Vi alle har våre egne liv med alt som følger med, men likevel skal vi måles likt på eksamen. Det er derfor helt normalt at man ikke alltid leverer etter egne standarder. La deg ikke stoppe – man kan alltids ta eksamener om igjen.
  6. Ikke speil deg etter andre: På TikTok spesielt vil man finne «magiske» kurer slik at du kan få topp motivasjon og bedre resultater. Husk at få av de som publiserer slike videoer, sjeldent har faglig hold for det de publiserer, og at det er mange faktorer som spiller inn og er subjektivt. Finn ut av hva som funker for deg – ikke hva som fungerer for andre.
  7. Søk hjelp: Hvis du har problemer med å holde motivasjonen oppe over lengre tid, kan det være lurt å snakke med en lærer, rådgiver eller helsepersonell om det. De kan hjelpe deg med å finne ut hva som kan være årsaken til at du mangler motivasjon, og hjelpe deg med å komme på rett spor igjen.

Forslag til bøker til fordypningsoppgaver og særemne

Inspirasjon til fordypningsoppgaver og særemne

Under følger det en liste med gode skjønnlitterære bøker som garantert vil gi deg en god leseopplevelse og lære deg masse. Kanskje kan disse bøkene være til inspirasjon for større oppgaver i norskfaget? Videre vil du noen forslag til gode fordypningsoppgaver som forhåpentligvis vil være spennende å arbeide med.

Battle av Maja Lunde

En spennende fortelling om idrett, vanskelig kjærlighet og klasseforskjeller. En spennende oppgave vil kunne være å se på hvordan klasseforskjeller blir fremstilt i Norge i dag. Boken fremstiller også moderne kjærlighet og kan sammenlignes med eldre bøker. Et forslag til en god oppgave er å sammenligne Battle med Victoria av Knut Hamsun. Ettersom boken er filmatisert kan du også se på hva som skjer når en roman blir levendegjort på lerretet. Endrer noe av handlingen seg? Er personene fremstilt annerledes?

Outlaster av Nina Borge

En god roman som heier frem gaming og samholdet det gir. Boken tar for seg psykiske helse blant gutter. Boken er svært troverdig og lettlest. Denne boken gir grunnlag for mange spennende oppgaver. Du kan sammenligne bokens tematikk rundt psykisk helse med eldre litteratur. Dette kan for eksempel være Amalie Skram sine bøker «Professor Hieronimus» og fortsettelsen «På St. Jørgen». Ønsker du å se boken i et annet lys, kan det være spennende å se på hvordan gaming kan gjøre elever bedre i språk og til å lese. Her kan du lete på internett etter forskning som støtter dette utsagnet. Du kan begynne her.

Hør her ´ a! Av Gulraiz Sharif

En hysterisk morsom bok om det å vokse opp i en annen kultur. Boken tar for seg flere viktige tema som kjønn og kjønnsroller. Historien er gjennomsyret av ironi og sarkasme, fortalt på kebabnorsk. Her finnes det mange spennende oppgaver å velge mellom. Du kan fokusere på hvordan hovedkarakteren Mahmoud fremstiller nordmenn ved bruk av ironi og stereotypier. Eller du kan velge å ta for deg kebabnorsk som språklig fenomen. Hvordan skiller kebabnorsk seg fra en normert form for norsk? Hvor utbredt er kebabnorsk, og er denne etnolekten i endring? En annen oppgave kan være å se på flere minoritetsbøker og sammenligne dem. Her kan du ta en titt på «Alle utlendinger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger og «Tante Ulrikkes vei» eller «Gul bok» av Zeshan Shakar. «Hør her`a!» tar for seg det å være født i feil kropp. Du kan benytte deg av andre litterære verk som tar for seg dette temaet. Her kan du se på «Jenta fra Mars» som også kan være med på å gi bedre forståelse av hvordan det er være født i feil kropp. Denne boka er skrevet av den nederlandske forfatteren Anna Woltz. «Det ingen ser» av Anna Ahlund har nå blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen i denne barneboken omtales som hen. Det vil kunne bli en spennende oppgave dersom man sammenligner denne barneboken, med ungdomsboken «Hør her`a!». Det er interessant å se på om man snakker om dette temaet på ulike måter, til ulike aldersgrupper.

Det ender med oss av Colleen Hoover

Boken som har trendet på Tik tok gir oss innblikk i hvordan kjærlighet kan være både fint, vanskelig og farlig på en gang. Boken tar opp voldelige relasjoner. Det kan være interessant å se på hvordan bøker kan hjelpe personer som opplever vanskelige ting. Dette fenomenet kalles «bibliotherapy» eller bokterapi. Denne boken kan sammenlignes med den norske boken som tar opp det samme temaet: «Vil ikke reise, kan ikke bli av Helene Guåker». En tøff og modig bok om skadelige kjæresteforhold. En annen oppgave som kan være svært spennende er å se på hvordan bøker trender på Tik tok. Hva slags bøker er dette? Hvilken effekt har dette på unge i dag? «Booktok» har i det siste tatt helt av på internett og satt bokbransjen i fyr!

Hvordan gjøre det bra på skriftlig eksamen

Hvordan prestere best mulig på skriftlig eksamen

Eksamen er en stressende situasjon for alle. Du har en dag på deg til å vise hva du kan. I denne artikkelen skal du få noen gode tips til hvordan du får de beste resultatene og den beste opplevelsen på eksamensdagen. Dersom du trenger noen gode tips til studieteknikker, finner du dem her.

Olav Schewe har skrevet en bok om hvordan man kan lære mer effektivt. I denne boken bruker han metoden «TASK». Dette er en forkortelse for hva du må huske på under en eksamen. Task betyr oppgave på engelsk, og er derfor en lett huskeregel.

T: tidsplan. På en skriftlig skoleeksamen må du prestere så godt du kan på et gitt antall timer. Du må disponere tiden din på en god måte. Les igjennom eksamen og se for deg hvilke oppgaver som krever lengst tid. Skriv ned en tidsplan for dagen. Eksempelvis: Oppgave 1 skal jeg jobbe med fra 9.00- 11.00. Da vet du at du rekker igjennom alle oppgavene. Sett alltid av god tid til å sjekke kilder og til å få levert.

A: avklar. Du må forstå oppgaven før du setter i gang. Det er derfor veldig viktig at du ikke setter i gang før du har lest og forstått oppgaven du har foran deg. Les oppgaven flere ganger inni deg. Skriv gjerne ned en disposisjon før du begynner å skrive, slik at du får med deg det du mener er viktig og relevant for oppgaven.

S: skriv. Nå gjelder det å sette i gang med skrivingen. Skriv så blekket spruter! Husk likevel at det er en sensor som skal rette oppgaven. Skriver du for hånd må tallene og skriften din være tydelig nok til at sensor ser hva som er skrevet. I en lengre skriveoppgave må oppgaven ha god struktur og en rød tråd. Tenk innledning, hoveddel og konklusjon. Det kan likevel skje at skrivesperren setter inn og stresset øker. Det beste tipset er å ta seg en pause. Be om å få gå en tur på do eller ta deg en matpause. Det kan også hjelpe å tenke på noe annet eller gå videre på neste oppgave. Ikke dvel ved ting du ikke får til, gå heller videre. Det viktigste er å holde motet oppe og tenke positive tanker. Du kan alltid mer enn du tror!

K: kontroller. Nå nærmer du deg ferdig med oppgaven, men før du leverer må du kontrollere at alt er korrekt utført. Sjekk over at du har svart på det oppgaven spør om og at alle vedlegg og lignende er med. Har du ført kilder på korrekt måte og skrevet oppgaven med egne ord? Lag deg gjerne en mental sjekkliste før du kommer inn i eksamenslokalet. Da vet du på forhånd hva som er viktig at du sjekker over før du går. Skriv det gjerne ned på et ark før du begynner å skrive. Så gjenstår det bare å levere og være fornøyd med innsatsen!

Fusk på eksamen:

Det er viktig at du er klar over hva reglene er på eksamen. Dette må du sjekke med skolen du går på. Har du hjemmeeksamen må du passe på at du ikke skriver for nært kilder eller plagierer andre. Henter du tekst fra oppgaver du selv har skrevet tidligere, må dette også henvises til. Dersom du ikke har henvist til kilder på tilstrekkelig eller korrekt måte kan du bli tatt for fusk. Sjekk derfor med Kildekompasset.no dersom du er i tvil. Ikke samarbeid med andre dersom det ikke er oppgaven. I de fleste tilfeller vil samarbeid bli sett på som fusk.

Du må gjerne lagre kildekompasset.no på PC-en din, slik at du lett får sjekket hva som er korrekt kildehenvisning: kildekompasset.no

Referanser:

Schewe, O. (2018). Superstudent . Universitetsforlaget.

Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

Undersøkelse fra Ungdata viser at elever på både ungdomsskole, videregående og høyere utdanninger sliter med sin psykiske helse. Mange opplever ensomhet, utstøting, vanskeligheter med å finne seg selv siden det er mange valg som skal tas som er viktige for videre studier og/eller arbeidsliv. Fortsett å lese Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler

Slik finner du fagfellevurderte forskningsartikler

Fagfellevurdering er når andre, uavhengige forskere vurderer en bok, publikasjon, artikkel og lignende skrevet av en forsker før den blir publisert. Dette sikrer at forskningsartiklene har en nødvendig kvalitet og troverdighet, som bidrar til å løfte ny kunnskap.

Fagfellevurdering er en nøye prosess som gjøres av 2-4 anonyme forskere, som er eksperter innenfor det aktuelle feltet som forskningsartikkelen er dedikert til. Årsaken til forskernes anonymitet er fordi dette skal garantere at kvalitetssikringen er upartisk og uavhengig. De utvalgte forskerne går gjennom et skjema og stiller strenge spørsmål til forskningsartikkelens kvalitet, hvordan den er bygget opp og gjennomført og om konklusjonen er i tråd med det som forskningen ønsker å finne ut, og om det virker troverdig.

Forskningen er en kontinuerlig prosess, hvor det hele tiden samles inn ny kunnskap innenfor bestemte områder som historie, medisin, biologi etc. Forskere kommuniserer ut sine funn med hverandre og til offentligheten gjennom publikasjoner. Siden forskningen er viktig for samfunnets utvikling, blir forskningsartikler som regel fagfellevurdert opptil flere ganger. Dermed kan du i stor grad stole på den nye innsikten som disse artiklene bringer frem, men husk at en viktig del av kunnskapsutviklingen er å stille kritiske spørsmål.
Forskningsartikler vs. vanlige artikler

En forskningsartikkel skiller seg ut fra en «vanlig artikkel» på en del områder. For det første er en forskningsartikkel en artikkel som er skrevet av en eller flere forskere. Den følger et bestemt oppsett og krav til metode og litteratur. En forskningsartikkel skal løfte frem ny forskning, og gi innsikter i en bestemt faglig problemstilling.

Et annet viktig trekk ved forskningsartikkel, i tillegg til at de skal være fagfellevurderte som vi allerede har sett på, er at resultatene skal kunne etterprøves av andre forskere. Det vil si at hvis en annen forsker ønsker å sjekke om en bestemt konklusjon er riktig, så kan han eller hun følge metoden som er brukt og på den måten komme frem til samme konklusjon.

Vanlige artikler av typen man finner på sosiale medier, generelt på internett, nettsider, blogger og så videre, er sjeldent fagfellevurdert og kan i liten grad etterprøves av andre uavhengige personer. For å si det på en enklere måte kan hvem som helst skrive artikler å legge dem ut på nett, men det stilles mange krav til en forskningsartikkel og de skrives av personer med høy utdannelse og erfaring innenfor sitt felt.

Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler?
Det er ganske enkelt å finne frem til fagfellevurderte forskningsartikkel, men er det første gangen du skal bruke slike artikler lønner det seg å snakke med bibliotekarene på skolen din. De sitter med gode kildekunnskaper, og kan også hjelpe deg og gi deg tips til hvordan du kan søke opp det du trenger.
Et godt sted å begynne er å bruke søkefunksjonen hos bibliotekene på skolen din. Mange høyskolebiblioteker og universitetsbiblioteker bruker Oria, og der vil det også stå opplyst om den gjeldende artikkelen, fagtidsskriftet eller boken har blitt fagfellevurdert.
Her er noen enkle tips til hvordan du kan sjekke om du har en vitenskapelig artikkel eller ikke:

  • Hvor er artikkelen publisert? De fleste vitenskapelige artikler er publisert i et vitenskapelig tidsskrift som for eksempel i Norsk pedagogisk tidsskrift, eller Historisk tidsskrift.
  • Eldre viten brukes ofte som støtte til nyere viten, og en vitenskapelig artikkel oppgir tydelig kildene sine inne i selve teksten, og i en litteraturliste på slutten. Er det enkelt eller vanskelig å finne kildene?
  • Oppgir artikkelforfatteren tydelig hvordan han eller hun har kommet frem til resultatene? Dette kalles metode, og er det som gjør forskningen etterprøvbar for andre.
  • Er den vitenskapelige artikkelen skrevet på et enkelt språk? Artikkelen skal kunne leses av alle.
  • En vitenskapelig artikkel er som vi har sett alltid fagfellevurdert. Dette kan du enkelt sjekke i selve artikkelen, og på utgiverens hjemmeside kan du undersøke om publiseringskanalene også er fagfellevurderte. Under følger et eksempel:

«Skal du bruke fagartikler fra tidsskriftet Nature, er det en enkel måte å undersøke om alle artiklene er fagfellevurderte. Bla deg helt ned på tidsskriftets hjemmeside, og klikk deg inn på Nature portofolio policies. Der vil du se kravene som stilles for at en artikkel skal bli publisert.»

Feil i fagfellevurderte forskningsartikler?
Det er verdt å huske på at fagfellevurdering ikke er en feilfri prosess. Misforståelser og kunnskapshull kan skape gale vurderinger eller føre til unøyaktigheter. Derfor er et viktig prinsipp at flere skal gjennomgå artikkelen, men det er også viktig at du selv stiller kritiske spørsmål til det du leser. Høres det fornuftig ut det artikkelen fremsetter? Hva sier andre kilder?

Forskning er en kontinuerlig prosess, og det handler om å skaffe mest mulig pålitelig kunnskap innenfor et bestemt fagfelt. Kunnskapen som forskningen bringer frem brukes for å bygge samfunnet best mulig videre. Forskningen har for eksempel gitt oss god forståelse for hvordan virus, bakterier og generelt sykdom sprer seg, og dette har vært viktig når det kommer til utvikling av vaksiner som skal beskytte oss mot spesifikke sykdommer.

Les også: Hvordan tolke en forskningsartikkel 

Litteraturliste
Svartdal, Frode (2021). Fagfellevurdering. Hentet fra: https://snl.no/fagfellevurdering
Utdanningsforskning.no (2016). Hva er en fagfellevurdert artikkel? Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/artikler-om-utdanningsforskning/hva-er-fagfellevurdert-artikkel/
Kildekompasset (u.å.). Hva er en vitenskapelig artikkel? Hentet fra: https://kildekompasset.no/kildekritikk/vitenskapelige-artikler/

Hvordan lese bedre

Studer mer effektivt: bli god på lesestrategier!

Ofte leser vi uten å være bevisste på hvordan vi oppfatter informasjonen som står skrevet. Når vi leser for å lære oss noe eller for å hente ut informasjon krever det en økt grad av bevissthet. Vi må lete etter innhold som hjelper oss til å forstå teksten. Gode lesestrategier kan hjelpe oss til å hente ut viktig informasjon og lettere forstå innholdet. Målet er å ikke bare kunne bruke disse lesestrategiene under studier, men gjennom hele livet.

Forrige PISA- undersøkelse (2018) viste at norske elever presterte svakere i lesing nå enn ved forrige undersøkelse i 2015. Det er særlig sakprosa (faktatekster) som elevene synes er vanskelig. Elever scorer i gjennomsnitt dårligere på disse tekstene enn på skjønnlitteratur. Det kan derfor tyde på at undervisningen er for lite opptatt av å aktivt bruke lesestrategier, også på sakprosatekster.

Fem gode grunner til å bruke lesestrategier:

  1. Du vil lese mer effektivt, som vil kunne spare deg for tid.
  2. Du vil kunne forstå tekster, du før ikke har forstått.
  3. Du blir bedre på å lese både skjønnlitteratur og sakprosa.
  4. Du vil kunne bli mer motivert når du setter deg klare mål.
  5. Du vil utvikle det vi kaller et «metablikk» på din egen lesing. Dette betyr at du lærer å lære. I Fagfornyelsen 2020 har til og med dette blitt et eget punkt, og noe alle klasser skal ha fokus på. Dette punktet understreker hvor viktig det er med lesestrategier for å lære.

Før du begynner å lese kan du stille deg disse spørsmålene:

  • Hvor vil jeg? (Hva er målet mitt?)
  • Hvordan skal jeg komme dit?
  • Hva er neste skritt?

Slik kan du lettere legge en plan på hvordan du skal arbeide videre.

Vi kan dele lesestrategier inn i 3 deler:

Førlesningsstrategier: Målet er å skape et overblikk over teksten. Du må også tenke over hva du kan fra før om temaet.

Eksempler på strategier:

  • BISON-overblikk: Her er målet å skape et overblikk ved å se på Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, Nye ord. Gjør dette før du leser selve teksten.
  • VØLL-skjema. Her kan du fylle ut hva du vet fra før, hva du ønsker å vite og etter du har lest teksten kan du fylle inn hva du har lært. Til slutt skriver du hva du lurer på videre som du må finne svar på.

  • Underveisstrategier: Målet er å være bevisst på din egen lesing. Her kan du for eksempel notere stikkord, skrive ned spørsmål, understreke nye begreper eller snakke med en venn. Vær aktiv i denne fasen! Still spørsmål. Undervis gjerne noen andre om temaet og bytt på rollen slik at begge får mulighet til å forklare.
    Eksempel på strategi:
  • Nye begreper: Målet er å lære nye begreper på en effektiv måte. Mange lærer godt av å se for seg eller tegne noe som har med begrepet å gjøre. Dette kaller vi visuell læring.
    • Venndiagram: Her kan du sammenligne likheter og ulikheter mellom to temaer.

Etterlesningsstategier: Målet er å forstå det du har lest. Her kan du forsøke å organisere informasjonen, memorere viktige elementer og reflektere over det viktigste med teksten. Her kan du fylle ut L (lært) i VØLL-skjemaet ovenfor.

Eksempler på strategier:

  • Lag et tankekart over hva du har lest for å organisere det viktigste innholdet.

Gjengi innholdet til et barn: Tenk at du skal gjengi innholdet til en 5-åring. Dette er en metode som kan virke rar, men dette er en øvelse i å uttrykke innholdet på den enkleste mulige måten. Dette gjør at du selv må reflektere over og bryte ned innholdet. Skriv et kort avsnitt der du forklarer hva teksten du har lest handler om. Husk at alle begreper og ord må forklares. Dette kan være til stor hjelp dersom du selv synes innholdet kan virke komplisert.

Finn lesestrategier som fungerer for deg og venn deg til å bruke dem.

Lykke til med arbeidet!

Referanser

Blikstad-Balas, M., & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene. Universitetsforlaget.
UDIR (2020). Den internasjonale studien PISA. https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/

Hvordan lage en problemstilling

Hvordan lage en problemstilling

Har du kommet dit at du skal skrive en oppgave, så må du i de fleste situasjoner komme fram til hvordan du kan lage en problemstilling på egen hånd.

Det kan i første omgang virke ganske enkelt å lage en flott problemstilling, men husk at oppgaven helst skal komme fram til ny viten. Derfor kan det å lage en problemstilling være et problem i seg selv.

To ulike situasjoner
Du kan som regel skille mellom to ulike situasjoner når du skal skrive en oppgave. Helt konkret så vil man enten få en oppgave formulert av foreleseren, som støttes av tidligere forskning, eller man skal selv bestemme seg for en problemstilling. Den første er hva vi kjenner som en oppgavetekst. Det er likheter og ulikheter mellom disse to situasjonene.

Drøfting, presisering og utdyping
Har man fått en oppgavetekst utlevert, da er det viktigste å drøfte den. Det vil først og fremst si å klargjøre hva den betyr og hva en selv velger å legge i den. En svært vanlig feil, særlig når en er under tidspress, er at man går rett i gang med å skrive med det resultat at en bommer på oppgaven eller at det i det minste blir uklart hva en har ment.

1. Drøfting
En god drøfting, hvor en tar for seg ulike betydninger og foretar avgrensninger er ofte en forutsetning for en god besvarelse, og viser dessuten at kandidaten har kritisk sans og har evne til å se ulike betydninger av formuleringer. Men vær obs her, for selv om det er viktig å gi seg tid i utgangspunktet må man ikke falle for fristelsen til å foreta en så omfattende tekstanalyse at man ikke får svart på oppgaven. Trening i å drøfte oppgavetekst kan også være en god trening for presisering og utdyping av egen problemstilling.

Det er helt avgjørende for et godt resultat at man tar seg god tid til å tenke igjennom og formulere den problemstillingen man vil belyse.

Her er det mange ting å ta hensyn til. Er det en forskningsrapport man skal skrive må problemstillingen være forskningsbar. Det betyr som oftest at problemstilling må operasjonaliseres det vil si at man angir hvordan det som inngår i problemstillingen skal eller kan måles. Når noe gjøres målbart skjer dette oftest ved at man må utelate sider ved problemstillingen. Dette er det viktig å være oppmerksom på eventuelt redegjøre for.

2. Presisering
I de fleste tilfeller skal en problemstilling formuleres på en kort og konsis måte. Det innebærer ofte at sammenhengen (eller konteksten), hvor problemstilling er gyldig, kan bli uklar. Det er derfor viktig å drøfte både gyldighet og relevans av problemstilling. I mange tilfelle forutsetter dette at man har kjennskap til hva som er gjort av forskning på fagområdet tidligere. Dette kan også innebære at man må gjøre seg kjent med lignende problemstilling og resultater.

3. Utdyping
Alt etter hva du vil finne ut med oppgaven, så kan det være nødvendig å utdype problemstillingen. Skal man for eksempel teste en hypotese, må den såkalte nullhypotesen formuleres. Det vil si en negasjon av problemstillingen. For å forstå dette, kan det være lurt å se på hva en nullhypotese er. Man kan ta et eksempel med et nytt medikament, la oss si en vaksine. Nullhypotesen er at vaksinen ikke har effekt, helt inntil det motsatte er bevist. Hvor sannsynlig at dette skjer som del av drøfting av problemstillingen i oppgaveskriving vet man ikke.

Hvordan skape en treffende problemstilling

Det er mange måter å lage en super problemstilling på. Men en generell metode tar studentene gjennom noen helt konkrete steg. Kravene til fagrapporter og eksamensbesvarelser er som oftest litt mindre strenge enn til en forskningsrapport. Ikke fordi disse er mindre viktige, men fordi hensynet til formidling til målgruppen kan være viktigere enn den vitenskapelige etterprøvbarheten.

Tema
Finn ut hvilket tema du vil skrive om. Tema er som regel det vi forbinder studie vi tar med. For eksempel om man studerer språk, så kan temaet være:

  • Engelskspråklig påvirkning i det norske språket
  • Språkutvikling i det 21-århundret
  • Hvordan språket påvirkes av innvandring

Man må derfor finne folk å intervjue og snakke med, kanskje språkforskere og vanlige mennesker for å få mer innsikt. Men det kan være mennesker med ulik bakgrunn eller yngre og eldre mennesker. Du ser nå at du deler opp temaet ditt med utvalg.

Du må deretter finne en intervensjon, noe som påvirker hendelsen, eller bare iaktta det som skjer uten intervensjon. Samtidig som man kommer fram med målgrupper og utvalg, prøv hele tiden å ha i hodet hva man vil oppnå med oppgaven.

Har språkutviklingen noe med påvirkning fra kultur og medier å gjøre, eller er det et resultat av dårlig integrering? Det fins ting å ta tak i her. Hvilke effekter påvirker språket og hva kan man fokusere på i oppgaven? Det blir et spørsmål man må ta stilling til.

Det kan være smart å bruke et tankekart i denne prosessen. Det fungerer som en brainstorming. Noen fagområder, slik som sykepleie og helsefag bruker et såkalt PICO-skjema for å komme fram til problemstillingen. PICO står for pasient, intervensjon, kontroll og utfall.

Utkast
Nå kan du drodle rundt problemstilling. Tenk på målgruppene og de som intervenerer. Du bør begynne å finne gode kilder og artikler på området. Noen bruker databaser som Google Schoolar til dette, men instituttet ditt har som regel også sin egen katalog. Les mer om gode kilder her.

Om utkastet ditt ble veldig generelt, så kan du ut fra søkene dine spisse formuleringen. Et nytt synspunkt eller variabel kan gi deg flere nyanser og kanskje øke målgruppen din. Oppgaven får flere ben å stå på. Det viktige er at du har kommet fram til hvem, hva, hvorfor, hvilke og når.

Problemstillingen skal få deg som student til å tenke klart. Med å gå gjennom introduksjonen på en slik måte, vil du best komme fram til en spisset problemstilling. Dette er grunnlaget for å lage en super problemstilling, nemlig selve oppgaveskrivingen.

Kort oppsummert

Det er som regel to måter man kan møte en oppgave på, nemlig å få utdelt en oppgavetekst, eller komme opp med en problemstilling selv.

Problemstillingen din må ha grobunn i det fagfeltet du studerer, og en metode å gjøre det på er gjennom drøfting, presisering og utdyping. Drøfting viser leseren at man har tatt en stilling til oppgaven, og drøfter med seg selv hva man skal få ut av oppgaven og hva som kan avgrense eller spisse oppgaven.

Videre må man presisere hva man er ute etter. Finnes det allerede forskning på samme tema, har det lite for seg å skrive oppgave om dette. Dette arbeidet kan være omfattende og det beste er å lete opp tidligere forskning. Dette er også med på å hjelpe studenten til å komme nærmere en problemstilling.

Til slutt må man utdype problemstillingen ved å sette opp en nullhypotese som man vil prøve og motsatte er bevist. Uten disse punktene kan man ikke begynne med oppgaveskrivingen. Men med dem kommer man enklere fram til en problemstilling som er grunnlaget for oppgaven.

Hvordan tolke en forskningsartikkel

Hvordan leser man en forskningsartikkel?

For å kunne forstå innholdet i en forskningsartikkel, så må man være godt kjent med hvordan slike artikler skrives og hva de vil fortelle oss. Forskning er en del av det som utvikler forståelsen av vitenskap og samfunnsfag for studenter og akademia. Man er på jakt etter en hypotese som kan berettige en teori.

Det som kanskje er viktigst for dere som studerer til høyere utdanning, er å kunne tolke hvor vidt en forskningsartikkel er reell eller bare en form for kvasi-vitenskapelig oppspinn. Det fins metoder for å avdekke om en artikkel som fremstår som profesjonell, virkelig er det.

Man må lære seg å lese forskningsartikler på en slik måte at man tolker innholdet riktig. Selv en ekte forskningsartikkel kan være vanskelig å forstå, da den kommer med mye informasjon man ikke kan gå god for uten å sjekke kildene. Her skal vi se på flere ting som kan hjelpe deg til å tolke en forskningsartikkel bedre.

Hva kjennetegner en forskningsartikkel

Det første man kan si om en forskningsartikkel, er at den skal komme med ny kunnskap. Til forskjell fra en fagartikkel som skal oppsummere allerede kjent kunnskap. Det betyr at en fagartikkel kan være skrevet av en utøvende person i et gitt yrke. En forskningsartikkel derimot er gjerne utarbeidet av en akademiker eller forsker.

En av prinsippene bak forskning er at det som blir påstått skal kunne kontrolleres og deretter testes mot virkeligheten. For eksempel: Er det en universell sammenheng mellom inaktivitet og fedme.

Det er også vanlig at de vitenskapelige feltene, som for eksempel fysikk eller kybernetikk bruker en kvantitativ metode i forskningen sin, og dette må skinne gjennom i artikkelen. Men er det humaniora, slik som statsvitenskap eller antropologi, så er det vanlig å bruke en kvalitative metode. Stemmer ikke dette med din oppfatning av forskningsartikkelen, er det ikke sikkert den er ekte.

Les også: Hva er samfunnsvitenskapelig metode?

En annen viktig ting man må følge med på er selve oppbygningen. De ulike studiene bruker forskjellige oppsett. En student som skriver bacheloroppgaven, bruker som regel den såkalte IMRaD-strukturen:

  • Introduksjon
  • Metode
  • Resultater
  • Diskusjon

Vanligvis når man gir ut en forskningsartikkel, så kommer den ut i en overordnet akademisk tidsskrift, også kalt vitenskapelig tidsskrift. Her er eksempler på slike tidsskrift:

  • Collegium Medievale for historiske forskningsartikler
  • Magma for økonomi og administrative tema
  • Ornis Norvegica Biologi
  • Uniped for pedagogikk og utdanning

Slike tidsskrifter fins både nasjonalt og internasjonalt. Dette er måter å sjekke om man lese en forskningsartikkel eller ikke. Men for å tolke den, bør man foreta en systematisk tolking av den.

Selve forskningsartikkelen – systematiske lesing av forskningsartikler

En forskningsartikkel blir presentert på mellom 15-20 sider, selv om man i tidsskriftet vil få et sammendrag av de viktigste oppdagelsene. Her er de viktige tingene man må se etter.

  1. Introduksjon
  • Tittelen

Tittelen må være konsis og vekke interesse. Dette er noe som ikke er enkelt, men man bruker gjerne fet skrift her.

  • Forskerens navn og bakgrunn

Dette er en setning med artikkelens forskere og årstall

  • Sammendraget stiller forskningsspørsmål

Sammendrag eller abstrakt er en kortfattet oppsummering av artikkelen og kanskje dens viktigste del. Her får man informasjon om problemstillinger til forskningen, de viktige resultatene og hva forskeren har kommet fram til. Hvordan og hvorfor har de kommet fram til det. Sammendraget leses på norsk og engelsk.

Er den bygd opp riktig vil finne målet (også kalt resultatmålene), med forskningsartikkelen i slutten av introduksjonen. Alt som skrives i artikkelen bør kunne relateres til målet i forskningsartikkelen. Man bruker ofte en illustrasjon av en invertert pyramide som tar for seg temaene: Hvem, når, hvor, hvorfor, hva og hvordan. Man skal se forskningen som en trakt, der pyramidens sentrale spørsmål hele tiden er med som en rød tråd i artikkelen.

  1. Metode

Vi mener det er to udiskutable metoder som brukes, enten kvantitativ eller kvalitativ metode.

  1. Kvantitativt design

Kvantitativ metode har et design som finner resultater gjennom datainnsamling som kalkulasjoner og målingstall. Man må kjenne til de matematiske utregningene i kvantitativ metode, som ofte er statistiske beregninger. Statistikk bygger på store data eller utvalg, og det er disse tallene forskeren kan bruke.

Sjekk om metoden bruker en av disse designene:

  • Tverrsnittstudie antall observasjoner på ett tidspunkt
  • Longitudinell studieantall observasjoner over en periode
  • Eksperimentell studiemanipulasjon for å sjekke resultat
  • Tidsseriestudie observerer variasjon før og etter endring

Man må vite når man skal bruke de ulike metodene. Eksperimentell intervensjon er en metode der en gruppe får en behandling mens en annen gruppe ikke får det. Vi har en kontrollgruppe og en responsgruppe. Man forsker på årsakssammenhenger.

Uavhengige variabler og avhengige variabler er parametere som kan endre et utfall. De brukes i en regresjonsanalyse og brukes gjerne ved at man forsøker å lage en matematisk formel man kan studere. Man kan oppleve forstyrrende elementer når man utfører en forskning, eller konfunderende variabler som påvirker variablene man har lagt til grunn.

  1. Kvalitativt design

Forskningsartikler for psykologi og antropologi bruker gjerne kvalitativ metode i sin søken etter ny kunnskap. Man undersøker noen få fenomen gjennom tre typer av datainnsamling:

  • Deltagende observasjoner, selvrapportering
  • Undersøkelser og dybdeintervju
  • Diskurs tolkning av tekst i aviser, offentlige utredninger

Et eksempel er den fenomenologiske reduksjon, en metode utviklet av filosofen Edmund Husserl. Fenomenologien sier noe om hvordan vi opplever ting for første gang uten å la oss påvirke av erfaringer.

Vi har nå snakket om metoder i en forskningsartikkel, og her kommer selve opphavet til det. Hermeneutikken er en prosess for å tolke teksten på, og selve bevisstheten om at man tolker noe er nok til å kalles en tolkning. Denne teorien ble brukt til å tolke bibeltekster, men i vår tid har den blitt selve grunnlaget for mange metoder innenfor forskning. Man søker å oppnå en objekt tolkning av teksten. Det setter krav til leseren selv om at man er bevisst sin rolle.

Grounded Theory er et forslag til en alternativ måte å utvikle teorier på. Den er avhengig av observasjoner gjennom induksjon, eller det å trekke slutninger. Utfordringen til denne teorien ligger nettopp i induksjon, da premissene for slutningen ikke samsvarer med konklusjonen. Forskjeller i folkegrupper kan være en slik situasjon. Feltstudier av urfolk, etnografi kan si alle inuitter er kortvokste, men denne slutningen er ikke nødvendigvis sann.

  1. Resultater

Det er viktig at man formidler resultater uten å komme med subjektive tolkninger. Resultatene legges fram i kronologisk rekkefølge og går fra en enkel forklaring til å gå i dybden på spørsmålene som man kan stilt.

  1. Diskusjon

I en forskningsartikkel vil man til slutt legge fram en diskusjon. Dette er hele målet med forskningen og skal si noe om man kom til ny kunnskap eller ikke. Her kommer tolkning med i beregningen. Man diskuterer ikke bare her åpent om funnene og resultatene, men også metoden man har brukt for å komme fram til ny kunnskap.

Man skal også være åpen for å diskutere svakhetene ved forskningen. Man kan her diskutere i retrospekt om funnene var som forventet. Den prospektive vinklingen er starten av hvordan man må tolke en forskningsartikkel, slik at man til slutt kan diskutere den i retrospekt.

Nå vet du at du må ha en hermeneutisk tilnærming til en forskningsartikkel, både for å kunne tolke en og hvordan du skal gå fram for å lage en.

Les også: Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler

Hvordan tjene penger som russ

Hvordan tjene penger som russ?

Russetiden har for mange avgangselever ved videregående skole blitt vårens største begivenhet. For mange har russetiden også utviklet seg til å bli et stort prosjekt med busser, egne låter, drakter og fester. Dette krever at du har økonomi til det.

– Og her får du noen tips til hvordan du kan tjene penger til russetiden.

De siste årene har russetiden blitt assosiert med millionbruk på store, designede busser, låter, drakter, fester og arrangementer. Russetiden har helt klart utviklet seg til å bli en stor begivenhet. Selv om du ikke skal ha egen buss eller bil, vil du trenge penger for å kunne ha en gøy feiring av at 13års skolegang er fullført.

Begynn å planlegg russetiden tidlig

Nøkkelordet for en vellykket russetid er planlegging. Skal du være en vandreruss, eller skal du delta i en større russegruppe? Hvis du er med i en større russegruppe, skal dere ha bil eller buss? Vil det følge med reparasjonskostnader? Hvilken logo skal dere ha? Hvem skal lage russelåten deres, og planlegger dere slippfester og andre russetreff som blir unikt for akkurat deres gruppe?

Jo tidligere du/dere begynner å planlegge russetiden, jo enklere blir det å se alt som må gjøres. Et godt tips er å sette opp et budsjett over alle utgiftspostene, og skrive ned hva man ønsker å bruke på de diverse postene. Når du vet sånn ca. hva russetiden kan koste, er det bare å begynne å tjene og spare penger.

Vanlig jobb eller dugnad?

Det har blitt veldig vanlig at russen tar på seg jobber for ulike dugnadsaktører.  Fellestrekket for slike dugnadsjobber er at du kjøper inn produktene som disse aktørene har, og selger dem videre mot at du får en viss prosent av fortjenesten. Kaker, tørkepapir, telys, sokker, tennbriketter, sjokolade og kort er vanlige produkter å selge med en dugnadsjobb.

Trikset for å få til en vellykket dugnadsjobb er å kjøpe inn produkter som er lette å selge videre. En del russ driver med forhåndssalg. Altså at de har avtaler fra andre som vil kjøpe produktene når de får dem. Mange driver også med direkte salg hvor man går fra dør til dør, eller reklamerer for dugnadssalget via sosiale medier. En kombinasjon av disse to salgsformene pleier også å lønne seg.

Det er noen utfordringer du bør ha tenkt gjennom før du melder deg på en dugnad. En av utfordringene kan være å få solgt alle varene, eller få solgt dem innen tiden. Noen russegrupper har opplevd at dugnaden har gitt en høy fortjeneste, mens andre har opplevd at de har tapt økonomisk. For mange vil heller ikke en dugnad dekke alle kostnadene, og det kan derfor lønne seg i lengden og skaffe en deltidsjobb.

Vær kreativ

Det finnes mange måter å tjene ekstra penger på – også for deg som ikke har tid til en deltidsjobb eller som ikke ønsker å ta på en dugnadsjobb. Du kan, for eksempel, arrangere et loppemarked hvor du selger kaker, vafler, kaffe og eventuelt bruksgjenstander. Fortjenesten på et loppemarked kan ofte bli høy, og da blir det også lettere for andre mennesker å se hvem dere er og hvordan de kan støtte russefeiringen deres.

I kombinasjon med loppemarked kan du også arrangere fester, hvor det tjenes penger på inngangsbilletter. Skal du arrangere en fest vil dette riktignok kreve en stor innsats, og det er derfor viktig å forsikre seg om at festen bidrar til sparemålet.

En tredje kreativ måte å tjene penger på er å samle inn tomflasker. Dette kan gjøres ved å samle inn tomflasker i nabolaget, og lyse ut på sosiale medier at du og din russegruppe er interessert i slike donasjoner. Dette er en morsom måte å tjene penger på som ikke krever mye ekstra av deg.

Sponsorer

Det går også an å forhøre seg rundt om muligheten til å få sponsorer. Er du dyktig på sosiale medier, kan du også tjene penger på å reklamere for andre sine produkter og tjenester. Det går an å høre med ulike butikker, eller med aktører på nett om de ønsker seg mer oppmerksomhet rundt det de selger, og om de er villige til å inngå en avtale.

Hvordan skrive bedre tekster

Hvordan skrive bedre tekster

Det å skrive gode tekster krever at man er veldig bevisst hva skriveoppdraget innebærer. Det er stor forskjell på å skrive en sakprosatekst som skal publiseres i et akademisk magasin og det å skrive et blogginnlegg om interiør, eller et portrettintervju av en atlet. Det de har til felles er at det krever noe av forfatteren. Jeg har her forsøkt å summere dette opp i fem viktige tips, som vil kunne bidra til at du blir en bedre tekstforfatter uansett sjanger og målgruppe.

 

  1. Kunnskap. For å kunne formidle en tekst må du ha, eller i alle fall fremstå som om du har, kunnskap om temaet du skriver om. Uten kunnskap fremstår du ikke som en pålitelig kilde, og teksten vil ikke fremstå som troverdig.
  2. Mottakerbevissthet. Det holder ikke å kunne noe om det du formidler, det er også utrolig viktig at du vet hvem du formidler det til. Om du kan masse om dataprogrammering bør språket ditt være veldig forskjellig basert på om du skriver det for et datablad hvor mottakerne stort sett er datakyndige og kjenner til sjargongen, eller om du skriver det i en dagsavis for folk av uviss kjennskap til temaet fra før.
  3. Oppbygging. Alle tekster bør utformes ut i fra et gitt format, tilpasset innholdet og formålet med teksten. En artikkel bør ha en treffende overskrift, oppsummerende ingress, og en klar oppbygging med hoveddel og avslutning. En reklametekst har gjerne et blikkfang i form av farge eller bilder og bør ha et fengende slagord. Skjønnlitterære sjangre står litt friere i sin utforming, men et eventyr er ikke et eventyr uten et bestemt oppsett. Det å følge et mønster for oppsett gir leseren informasjon om hva de leser, og er med på å gi teksten kredibilitet.
  4. Språklige virkemidler. Det å bruke gode språklige virkemidler gir teksten det lille ekstra, men også her er det viktig å tilpasse virkemidlet til teksten. Det å gjenta ting flere ganger er et godt virkemiddel i dikt og eventyr, men fungerer ikke like godt i en akademisk tekst. Eller som gjentakelser og bokstavrim gjør seg godt i et dikt, men vil kunne virke forstyrrende i en artikkel i avisen. Det er med andre ord ikke godt nok å kjenne til de språklige virkemidlene, man må også ha en viss kjennskap til den sjangeren man ønsker å skrive i.
  5. Rettskriving. Det spiller ingen rolle hvor dyktig man er på sjanger og mottakerbevissthet om man ikke kan skrive riktig. En tekst full av skrivefeil vil aldri bli tatt på alvor, og budskapet vil dermed forsvinne. Man bør alltid korrekturlese en tekst før man sender den fra seg. Få gjerne hjelp til å se over teksten din før du sender den fra deg om det er mulig, da det er fort gjort å se seg blind på sin egen tekst.

Disse tipsene er generelle men de vil allikevel kunne hjelpe deg med å formidle det du ønsker på en litt mer profesjonell måte. Dette gjelder enten du har en oppgave som skal leveres inn, om du brenner for et tema du gjerne vil uttrykke deg om, eller om du er i ferd med å skrive din egen bok.

Lykke til med skrivingen!