Hvor finner du de billigste pensumbøkene?

Sponset innhold.

Så enkelt kan du kjøpe og selge brukte pensumbøker
Pensumbøker koster tre ganger så mye som andre bøker. Det er i seg selv en stor grunn til å kjøpe brukte bøker, men også å selge de videre etter endt semester. Frem til nå har det ikke vært noen enkel måte å gjøre det på, og mange orker ikke bruke tiden på det. Det blir rett og slett for mye styr. Ofte innebærer det å selge brukte pensumbøker endel koordinering, mye frem og tilbake. Det blir rett og slett for mye styr.

Endelig en superenkel løsning

Foto: pixnio.com

Heldigvis har det kommet en løsning som gjør det ekstremt lett for både kjøp og salg av brukte bøker. Denne løsningen heter Bookis.no og finnes både som nettside og mobilapper. Det finnes ingen mer oversiktlig tjeneste enn dette. Det finnes kun én bok av hver utgave, så samles alle selgerne under hver enkelt bok. Dette gjør det veldig oversiktlig.

Så enkelt er det å selge:

  1. Skann strekkoden på boken med mobilappen.
  2. Velg tilstand og pris og legg ut til salgs.
  3. Med vår tjeneste “hjemlevering”, trenger du bare legge boken på dørmatten/i postkassen nå boken er solgt, så kommer avisbudet og henter boken, og leverer den til kjøpers dørmatte. Du får betalt gjennom Bookis. Du kan også velge å møtes hvis du ønsker det, da fåregår betaling med Vips eller lignende.

Trykk her for å se video.

Så enkelt er det å kjøpe:

  1. Søk blant millioner av bøker
  2. Send en forespørsel til selger
  3. Med vår tjeneste “hjemlevering” får du boken levert på dørmatten din, og betalingen skjer gjennom Bookis. Du kan også velge å møtes hvis du ønsker det, da fåregår betaling med Vips eller lignende.

Trykk her for å se video

Se video her av hvor enkelt det er å sende en brukt bok fra dørmatten din med “hjemlevering” her.

Kjøp eller selg din neste bok på Bookis.no

Hvordan klage på eksamenskarakter

Slik klager du på eksamenskarakteren din

Eksamen er en spennende, stressende og nervepirrende tid for alle, enten du er elev på videregående eller student på en høgskole eller universitet. Det aller mest spennende og stressende med eksamen er å vente på eksamenskarakteren. Eksamenskarakteren er din endelige vurdering i et fag, og den har derfor stor påvirkning på sluttkarakteren din.

Mange elever og studenter opplever det som en enorm belastning å ikke få den eksamenskarakteren de hadde forventet eller ønsket. Synes du at du har fått en dårligere karakter enn hva du fortjener har du rett til å klage på den og håpe på en bedre vurdering.

Slik klager du på eksamenskarakteren

På videregående skoler kan du ikke be om en begrunnelse for den karakteren du fikk, men du har rett til å få en kopi av besvarelsen din og hvilke retningslinjer sensoren brukte. Før du eventuelt bestemmer deg for å klage er det viktig at du går nøye gjennom besvarelsen din. Et godt tips er å be medelever og faglæreren din om å se gjennom besvarelsen sammen med deg.

Bestemmer du deg for å klage må du gjøre det innen det har gått tre uker fra du fikk karakteren. Klagen din går til en klagenemd sammen med besvarelsen. Medlemmene i klagenemden får vite din opprinnelige karakter, men de får ikke vite hvorfor du har klaget på den. Medlemmene foretar en uavhengig vurdering, og vurderer de at karakteren du fikk var urimelig får du en ny og endelig karakter.

På videregående kan du også klage på den muntlige eksamenskarakterer du fikk, men du vil ikke få en ny karakter. Du har rett til å få en begrunnelse og kan klage på eventuelle formelle feil som du mener hadde innvirkning på karakteren. Rektoren samler inn vurderinger fra deg og sensoren, og legger ved en egen vurdering som blir sendt til en klageinstans. Skulle du få medhold blir karakteren din annullert, og du kan velge å gå opp på nytt igjen.

Klageprosessen på høyrere utdanning er tilsvarende lik, men her har du kun rett til å klage på karakteren du fikk på en skriftlig eksamen. For å klage går du inn på skolens side og laster ned et klageskjema. Det anbefales at du gjør en grundig vurdering før du klager. Heller ikke på et høyere utdanningsnivå kan du klage mer enn én gang på eksamenskarakteren.

Etter at du har klaget vil eksamensbesvarelsen din bli sensurert på nytt av to nye sensorer, hvor minst en av dem er ekstern. For at de nye sensorene skal gi deg en uavhengig vurdering, får de ikke vite din opprinnelige karakter.

Fordeler og ulemper ved å klage på eksamenskarakteren

Fordelen med å klage på en eksamenskarakter er først og fremst at du kan ende opp med en ny og bedre vurdering enn den opprinnelige. Du får også god trening i å foreta kritiske vurderinger av eget arbeid.

Ulempen er at du risikerer å ende opp med den samme karakteren du opprinnelig fikk, eller en karakter som er dårligere og da har du verken mulighet til å få den endret igjen eller beholde den opprinnelige karakteren. Det er en sjanse du må ta om du velger å klage.

Hvordan skrive jobbsøknad? 

Hvordan skrive jobbsøknad 

Altfor mange undervurderer betydningen av å skrive en god jobbsøknad og hvor mye tid eventuell kompetanse det krever.

Det betyr dessverre at de som kanskje trenger jobben best aldri kommer så langt som til et jobbintervju på grunn av dårlig eller ufullstendig søknad. Hvis du ikke vet hvordan du skal skrive jobbsøknaden kan du få hjelp til det, men hvis du følger retningslinjene i denne artikkelen så kommer du langt på vei.

Skryt og promotering

En jobbsøknad er som en egen reklame. Som enhver annen promotering må en overbevise «kjøperen», i dette tilfelle arbeidsgiveren om at du er den personen som arbeidsgiver trenger.

I hovedsak kan man si at arbeidsgiver er opptatt av tre ting:

  1. Har søkeren den kunnskap som skal til for å gjøre jobben
  2. Er søkeren motivert for å gjøre en god jobb
  3. Vi søkeren passe inn sammen med de andre som er i firma

Dette kan se ut som tre enkle spørsmål, men det viser seg fort at de er vanskeligere å besvare enn det man skulle tro.

Utfordrende punkt

Den første utfordringen er imidlertid å få arbeidsgiver til i det hele tatt å lese søknaden. Betydningen av dette vil selvsagt variere, men er det mange søkere er det helt avgjørende. Er det mange søkere, må man forsøke å skille seg ut, vel å merke på en positiv måte.

Generelt kan man si at det gjelder å komme fort til saken. Lange formelle innledninger kan lett føre til at man blir oversett. Derfor gjelder det i innledningen å gi et kortsvar på de tre hovedspørsmålene det vil si at man mener at man er kompetent, har stor motivasjon og evne til å tilpasse seg og samarbeide.

Innledning

I innledningen vil dette måtte stå som påstander som så må utdypes og begrunnes. Selv om mye av dette vil gå fram av en vedlagt CV, er det viktig å gi et tilstrekkelig godt sammendrag av de mer formelle opplysningene i CV-en, slik at arbeidsgiver finner det verdt å studere den nærmere. I denne delen kan det være viktig både å redegjøre for nåsituasjonen, utdanning, arbeidserfaring og personlige interesser. En bør prøve med få ord å fortelle hvorfor en søker akkurat denne stillingen.

Husk hele tiden på at en jobbsøknad bare i helt spesielle tilfeller bør overskride en A4 ide. Søknaden skal ikke besvare alle spørsmål. Hovedhensikten er å få leseren interessert i å ta nærmere kontakt med deg det vil si innkalle deg til intervju.

Det kan være nyttig å tenke seg en jobbsøknad som å bestå av ulike nivåer av informasjon. Det første nivået er innledningen som har som eneste oppgave å få leseren til å gå videre til hoveddelen.

Hoveddel

Hoveddelen er på mange måter gjentakelse av innledningen, men på en slik måte at en overbeviser om at innledningen bare er subjektivt skryt. Midtdelen skal vise videre til vedlegg som CV og attester som er dokumentasjonen på det som er fremstilt i søknaden. Man bør derfor ikke være redd for å gjenta ting, men ikke slik at leseren opplever at dette har man allerede fått vite.

Selv om man bør tilstrebe å gi søknaden et personlig preg er det viktig at visse formalia ivaretas.

Avslutning

I avslutningen er det derfor viktig å få med referanser med kontakt informasjon. Husk at det er viktig å avklare med personer at de er villig til å være referanse før de blir oppgitt.

Det er også viktig at det går tydelig frem hvordan man kan bli kontaktet og at man er villig til å gi utfyllende opplysninger hvis det er nødvendig. De fleste søknader har en rekke vedlegg. Det bør derfor gå tydelig frem av søknaden hvor mange disse er.

Oppsummering

Skal man skrive en god jobbsøknad bør man gå litt utenfor seg selv for å få en god oversikt. Det er lurt å få frem gode sider, men samtidig vinkle mindre positive sider til noe som kan være nyttig.

 

Bruker man en tredeling av jobbsøknaden vil man kunne skape en god oversikt med innledning, hoveddel og avslutning. Det er positivt om jobbsøknaden er profesjonelt satt opp.

Hvordan sette opp litteraturliste

Slik refererer du til kildene dine

Når du skal skrive innleveringsoppgaver på skolen er det et krav at du viser til kildene du har hentet informasjonen din fra. Dette gjøres normalt ved å sette opp en litteraturliste, også kalt referanseliste eller bibliografi, på en egen side helt til slutt på oppgaven din.

Et godt arbeid kjennetegnes ved bevisst bruk av sentrale og vitenskapelige kilder, og bygger videre på eksisterende kunnskap. En ryddig og oversiktlig litteraturliste er avgjørende for hvordan oppgaven din blir vurdert, og det gjør leseren i stand til å enkelt finne tilbake til kildene du har brukt, sette seg inn i emnet, og gi en kildevurdering og kontrollere at oppgaven din bygger på korrekt og anerkjent kunnskap.

Før du begynner å skrive oppgaven bør du foreta en kildevurdering. Hvilken kvalitet har kilden du vil benytte deg av? Gode kilder er vesentlig for å kunne skrive en god oppgave, og du bør alltid være bevisst på hvilke kilder du bruker.

Hvilke stiler skal du bruke, og hvordan setter du opp en litteraturliste?

Hvordan du skal sette opp litteraturlisten er avhengig av hvilken stil du bruker. Det finnes en rekke ulike stiler, men ingen stiler er dårligere enn noen andre. Velg gjerne en stil du føler deg komfortabel med, eller som lærerne dine anbefaler at du bruker. På videregåendenivå er det Harvard-stilen og Chicago-stilen det er mest vanlig å benytte seg av til listeoppsett.

Den største forskjellen på Harvard-stilen og Chicago-stilen er hvor du plasserer utgivelsesåret i litteraturlisten. Benytter du deg av Harvard-stilen skal kildene settes opp slik: etternavnet til forfatteren, fornavnet til forfatteren i initial, utgivelsesåret skal oppgis i parantes, boktittelen skal skrives i kursiv, utgivelsessted og forlag. Eksempel:

  • Jacobsen, D. I (2018). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hvis du henter informasjonen din fra kilder på nettet, skal det oppgis slik: etternavn på forfatter, fornavn på forfatter i initial, årstall for publisering eller siste oppdatering, tittel på artikkelen i kursiv og en direkte lenke til artikkelen. Du må også føre opp hvilken dato du leste kilden på. Eksempel:

  • Haddal, P. (2007) Helteepos i stor stil. http://oslopuls.no/film/article2114251.ece [lest 19.12.2018].

Hva gjør du hvis nettsidene du bruker ikke har oppgitt navnet på forfatteren? Da fører du bare opp tittelen på siden eller teksten, årstallet for publisering eller oppdatering, nettadresse og dato for når du leste artikkelen.

I Chicago-stilen skal kildene settes opp slik:etternavn på forfatter, fornavn, tittel i kursiv, utgivelsessted, forlag, utgivelsesår. Eksempel:

  • Hoem, Edvard. Oslo: Aschehoug, 1995.

Nettartikler skal føres opp slik i Chicago-stilen: etternavn og fornavn på forfatteren, tittel, årstall for publisering eller siste oppdatering, nettadresse og lesedato. Eksempel:

  • Haddal, Per. Helteepos i stor stil. (2007), http://oslopuls.no/film/article2114251.ece (lest 19.12.2018).

Hvis nettartiklene ikke har noen navngitt forfattere fører du den opp på samme måte som du gjør i Harvard-stilen.

Unngå plagiering!

Å plagiere betyr at man framstiller andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne. Dette regnes som intellektuelt tyveri ifølge åndsverkloven og blir sett på som svært alvorlig, med tilsvarende konsekvenser. Oppgir du kildene du har brukt unngår du plagiering, og setter du opp litteraturlisten korrekt unngår du også at leseren mistenker deg for å ha plagiert en tekst.

Kilder:

 Federl, M (2017). Litteraturliste. https://ndla.no/nb/node/6791?fag=27(lest: 19.12.2018).

Hvorfor referere? (2018). https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/sitering-og-etikk/(lest: 19.12.18).

Kildevurdering (2018).https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/kildevurdering/(lest: 19.12.18).

Virkemidler i analyseoppgaven – språklige virkemidler

Skrevet av Oddvar Engan.

Det er mange virkemidler som blir brukt i både reklamer, noveller og dikt.
Når du skal analysere, er det viktig du redegjør for alle.

• SAMMENLIGNING. Den enkleste form for et språklig bilde er sammenligningen. Her brukes konjunksjonen «som»:
«Han skinte som en sol» «Elevene satt stille som mus».
• METAFOR. En metafor er en sammenligning der sammenligningsordet «som» er fjernet.
Eks: «Du er en rose»
• BESJELING vil si at konkrete ting får menneskelige egenskaper. Når vi sier at «skogen sover» eller «fossen synger», er det eksempler på at noe konkret blir levendegjort.
• PERSONIFIKASJON vil si at noe abstrakt blir levendegjort og gitt menneskelige egenskaper. «Tiden flyr» eller «Skatten spiser opp lønnstilleggene» er eksempler på personifikasjon fordi «tiden» og «skatten» er eksempler på noe abstrakt.
• SYMBOL er en ting eller en handling som står for noe annet. Symbolet kan for eksempel være et tegn som signaliserer bestemte handlinger. I trafikken går vi over gata når lyssignalet viser grønt fordi fargen symboliserer at alt er klart. I skjønnlitteratur representerer symbolene ofte noe abstrakt. Vanlige symbol i skjønnlitteratur er «hjertet», «treet», «korset».
• ALLUSJON er henvisning til noe som forutsettes kjent. Skjønnlitteratur benytter ofte bibelske allusjoner. Dersom en allusjon skal ha noen effekt som virkemiddel, må leseren kjenne igjen den sammenhengen som det blir vist til. Bruken av allusjoner er altså knyttet til kultur, og det er felles kulturbakgrunn som legger bakgrunnen for bruken og forståelsen.
• GJENTAKELSER Større eller mindre deler av en tekst kan bli gjentatt, for eksempel ord, uttrykk eller handlinger. Gjentakelser er med på å understreke det som er vesentlig i teksten.
• KONTRASTER blir ofte brukt som motsetninger for å tydeliggjøre, understreke eller forsterke noe. Eksempler på kontraster kan være rike mot fattige, gode mot onde, helter mot skurker. Andre eksempler kan være motsetning mellom by og land, kulturmotsetninger og generasjonsmotsetninger.
• TEMA – MOTIV – BUDSKAP. Vi må skille mellom hva en tekst handler om, og hva forfatteren bruker for å få dette fram. Ved å forsøke å svare på spørsmålet «Hva vil egentlig forfatteren si oss noe om?» finner vi tekstens TEMA. Eksempler på temaer i litteraturen er KJÆRLIGHET, ENSOMHET, ALDERDOM, PUBERTET. Dersom en fotograf vil uttrykke temaet SORG i et bilde, må han finne et MOTIV eller en situasjon som konkretiserer temaet. En mulighet er for eksempel å vise en gråtende kvinne ved en grav. Denne muligheten har ikke forfattere. De må bruke språket. En forfatter som skal skrive om sorg, må finne en situasjon eller handling som kan gi konkret uttrykk for dette temaet. For å finne motivet i en tekst kan vi stille dette spørsmålet: Hva bruker forfatteren for å konkretisere temaet?
Ved å stille spørsmålet: «Hva vil forfatteren si oss med teksten?» kommer vi fram til tekstens BUDSKAP. La oss bruke disse tre begrepene på diktet «Eit ord» av Olav H. Hauge.
EIT ORD
Eit ord
– ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til –
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma over.
Temaet i dette diktet er kommunikasjon mellom mennesker. Som motiv bruker Hauge «stein i ei kald elv». Elv står som symbol for livet og «stein» som symbol for ord og kommunikasjon med andre. Budskapet i diktet er kanskje at vi ikke kan klare oss alene, men trenger kontakt med andre.
Det som er nevnt ovenfor gjelder spesielt for skjønnlitterære tekster som noveller, romaner og lyrikk. I saktekster kan det være litt andre virkemidler. Her er noen:
• IRONI vil si spott, latterliggjøring, hån. Virkemiddelet er å snu på hodet – si det motsatte av det en mener. Noen ganger er ironien uthevet – for eksempel med anførselstegn. Ironi er lettere å avsløre i muntlig kommunikasjon enn i skriftlig fordi tonefallet hjelper oss. «Den var du heldig med». «Her er det ryddig!»
Ironi er ofte kombinert med skjult argumentasjon og hensikten er å skade/latterliggjøre en motstander. Flere ganger  er det gitt  saktekster med en ironisk undertone til eksamen. Seinest til våreksamen 2001 var det gitt et leserinnlegg av nynorskforfatteren Kjartan Fløgstad der han ironiserer over et forslag om å gjøre sidemålsundervisningen i oslo-skolen til en frivillig sak. Det er synd at så mange elever rett og slett går på limpinnen, både denne gangen og tidligere. Ironi er et vanlig virkemiddel og det kan være vanskelig å oppfatte i en skriftlig tekst. Derfor er det viktig at du kjenner emnet og bakgrunnen for det som blir tatt opp i teksten.
• SATIRE er sterk ironi. Satiren er krassere og mer bitende i formen. Satiren har alltid humor i seg og hensikten er gjerne å vise at noe er galt i samfunnet (samfunnssatire). Avisene yttrykker gjerne satire gjennom karrikaturtegninger. Ellers skulle satire som virkemiddel være kjent fra programposten «Nytt på Nytt».
• PARODI er i slekt med satiren/karrikaturen. Parodien uttrykkes ved å etterligne en person i en typisk situasjon. Virkemiddelet er å overdrive særtrekk og egenheter, det vil si å parodiere/karrikere.
Både ironi, satire og parodi er sterke virkemidler. Et langt svakere virkemiddel er:
• UNDERDRIVELSE (understatement) Her er det forsiktighet i uttrykksmåten som er kjennetegnet. «Lutefisk er ikke det beste jeg vet». «Det er ikke det peneste slipset jeg har sett».
• OVERDRIVELSE (hyperbol) er det motsatte av underdrivelse.
«Jeg holdt på å le meg i hjel» «Hele Norge skal se Rosenborg spille i kveld». Overdrivelse brukes mye i reklame og i avisoverskrifter: «Bedre og rimeligere finnes ikke». «Hun segnet om av lykke».
Overdrivelsen kan også inneholde selvmotsigelser. Det kalles:
• PARADOKS «Hun er fryktelig pen». «Dette var gyselig godt».
• RETORISKE SPØRSMÅL vil si et språk som fanger tilhørerne. «Retorikk» betyr talekunst/veltalenhet, og derfor har retoriske spørsmål ofte et muntlig preg. Retoriske spørsmål av typen «Hva med ungdommen dere?» og «Hva har vi å tilby de arbeidsledige?» er spørsmål som ikke krever noe svar og vi kaller dem retoriske spørsmål. Retoriske spørsmål finner vi ofte i tekster med politisk/samfunnskritisk innhold.

Virkemidler brukt i Matt 18.20

Obs. Det er viktig du har kunnskap over alle virkemidler før du bruker denne listen.
Virkemidler brukt i novellen Matt 18.20 av Tor Åge Bringsværd.

Fortellerteknikk:
Det er en ekstern forteller. Deltar ikke i handlingen, med andre ord autoral.
Referende, stort sett bare ytre forkusering. Følelser skilles i stor grad, men gjennom ytre fokusering.
Objektiv forteller. Kommenterer aldri innholdet/ det som skjer.
Leseren blir et vitne til hendelsen og må ta stilling selv. Fortelleren er troverdig.

Personkarakteristikk:
•Negeren: Høy, ragmager, fullstendig taus, søkende blikk, konfronterer menigheten med nærværet sitt. Insisterer på tilsetedeværelse. Ytre sorgreaksjon, gjør aldri motstand.
Bastard= blanding av raser.
Negeren unndrar seg å bli satt i bås. Neglemerkene bekrefter at dette er jesus.
•Jesus/negeren:
Matt 18.20 viser at Jesus kommer tilbake. Naglemerker, taus og motstandsløs under rettsaken. Dømt for gudsbespottelse, ironisk nok fordi han er gud.

Tor Åge Bringsværd skrev Matt 18.20. Foto: elenrolfsen

•Menigheten: Gudsbespottere.
Matt 25:31 31-40: det dere har gjort mot en av mine minste brødre, har dere og gjort mot meg.
Bryter med alt Jesus forkynner, rasister, voldelige, alle samfunnslag er representert, ensporet, minner om en mobb.
•Presten: rasist, sympatisk med de hvite, vil ha ro, men ikke for å skåne negeren, opptatt av guds hus, ytre regler men ikke Jesus budskap. Glad i sin egen stemme, selvopptatt.
Et forbilde som ikke innfrir!
•Kirketjeneren: lukkete øyne, bryr seg ikke om budskapet. Statisk ond.
•Bødel: sympatisk (eneste som viser empati).

Alle er anonyme, vi hører bare om titler. Det kunne vært oss! Rollene er snudd på hodet.

Fysisk miljø:
Varm dag, i en hvit kirke, moderne tid (biler), apartheid: sør afrika – sør statene i USA. Miljø der mann er opptatt av å gå i kirken, men er gjennomsyra av rasisme.

Språk:
Når fortelleren snakker er det normal stil, mens når menigheten snakker er det lavstil. Sosiolekt. Sår –> symbol. Allusjoner til evangeliene: overskrift + opplesning av bibelvers.

Komposisjon:
Starter i in medias res.
Konflikt: mellom rasismen og budskaper til Jesus.
Frampek og retrospeksjon er brukt.
Frampek: tittelen.
Retrospeksjon: bøddelen.
Vendepunkt: han var Jesus.
Tempoet øker i takt med spenningen.
Motiv: en svart mann går inn i en hvit kirke.
Tema: rassisme, fordommer, hat, kristendommen i knflikt med rasisme, menneskesyn og menneskeverd.
Budskap: antirasistisk, nestekjærlighet.

Obs. Dette er en uformell liste.
Les også: Analyse av Blues av Jan Kjærstad.

Virkemidler brukt i Blues av Jan Kjærstad

Obs. Det er viktig at du har kunnskap over alle virkemidler før du bruker denne listen.
Virkemidler brukt i novellen Blues av Jan Kjærstad.

•Personkarakteristikk
Jenta: selvsikker, pen, ung, urban, ser ned på enkle Norge, og skryter av livet i Paris, behersker t-banen, tar feil bane i lille Norge (2 ganger), tar feil av personene, paradoks!, avvisning av en kunnskapsrik og interesant kunstner, dynamisk, nedlatende, fordomsfull til og ta en innsikt, kunnskapsløs.
Eldre mann: Jøde/signøyer, slitte klær, blå hender, kunnskapsrik, konsentrasjonsleir, selvmord, utadvent, god på kunsthistorie, alluderer til bibelen, innviterer til nattverd, god, flerdimensjonal, dynamisk? (begrunn hvorfor han assosiaseres med Jesus).
Gutt: arisk, kjekk, atletisk, smilet av mannen som forteller at han har vært i konsentrasjonsleir, nazist og rasist.

•Fortellerteknikk
Ekstern forfatter, delvis allvitende, ytre forkusering på den eldre mannen og gutten, indre forkusering på jenta, objektiv forteller.

•Språk
Blues (knyttes til slave, undertrykkelse og rasisme), blå (kald farge, kaldt samfunn, Picassos blå periode, hendene til mannen er frosne og blå, klærne til gutten er blå).  Blåfargen blir en metafor på det kalde samfunnet.

Samfunnet er rått, kaldt og dystert.
Blues er en sørgmodig musikk og det er en metafor på de undertryktes sorg.
Knivsåret konnoterer til vold, undergrunn –> bilde på undergrunnen til menneskeheten. Vei valg, retning i livet, det å være på rett eller feil spor.
Odelsrunde –> nazistsymbol. Blå atmosfære – rødfargen(metafor) Røde vogner, røde lys, rødt sår, rødvin =symbol på blod, død, kjærlighet. Det røde blir en kontrast til det blåe som knyttes til uteliggerens død.

•Vekt
Verdien til mennesket blir veid og målt (metafor).
Mene, mene tekel – allusjon, advarsel 1 om en endelig dom.
Advarsel 2: skilt.
Advarsel 3: mannens bekymring.
Dystopi= tviler på menneskeheten, framtiden ser mørk ut. Nattverden blir alludert til Da Vincis maleri.
Likt på maleriet: En god mann inngir et måltid. Døden venter ham. Noen skal foræde ham. Felles måltid: ost, loff, seks flasker vin. Mennesker som er samlet på en benk.
Ulikt: mannen og måltidet avsises.
Likt: mannen blir forådt og sannsynligvis dør.
Avvist på grunn av fordommer og rasehat. Dette kan kobles til Jesus fordi han var jøde, den som ga oppreisning til de underfrykte.

Kronologisk tilbakeblikk, frampek/advarsel= jenta er på feil spor.
Konflikt: fordommer vs virkelighet,
Vendepunkt: Jenta er på feil spor, innsikt i egne fordommer, hun har tatt feil, finner ut av hvem gutten egentlig er, skjønner mer hvem mannen er.  Dette er også et høydepunkt.
Tempoet er en blanding av normal og sakte. Showing. Avslutningen er åpen, avklarende avslutning.