Hvordan tolke en forskningsartikkel

Hvordan leser man en forskningsartikkel?

For å kunne forstå innholdet i en forskningsartikkel, så må man være godt kjent med hvordan slike artikler skrives og hva de vil fortelle oss. Forskning er en del av det som utvikler forståelsen av vitenskap og samfunnsfag for studenter og akademia. Man er på jakt etter en hypotese som kan berettige en teori.

Det som kanskje er viktigst for dere som studerer til høyere utdanning, er å kunne tolke hvor vidt en forskningsartikkel er reell eller bare en form for kvasi-vitenskapelig oppspinn. Det fins metoder for å avdekke om en artikkel som fremstår som profesjonell, virkelig er det.

Man må lære seg å lese forskningsartikler på en slik måte at man tolker innholdet riktig. Selv en ekte forskningsartikkel kan være vanskelig å forstå, da den kommer med mye informasjon man ikke kan gå god for uten å sjekke kildene. Her skal vi se på flere ting som kan hjelpe deg til å tolke en forskningsartikkel bedre.

Hva kjennetegner en forskningsartikkel

Det første man kan si om en forskningsartikkel, er at den skal komme med ny kunnskap. Til forskjell fra en fagartikkel som skal oppsummere allerede kjent kunnskap. Det betyr at en fagartikkel kan være skrevet av en utøvende person i et gitt yrke. En forskningsartikkel derimot er gjerne utarbeidet av en akademiker eller forsker.

En av prinsippene bak forskning er at det som blir påstått skal kunne kontrolleres og deretter testes mot virkeligheten. For eksempel: Er det en universell sammenheng mellom inaktivitet og fedme.

Det er også vanlig at de vitenskapelige feltene, som for eksempel fysikk eller kybernetikk bruker en kvantitativ metode i forskningen sin, og dette må skinne gjennom i artikkelen. Men er det humaniora, slik som statsvitenskap eller antropologi, så er det vanlig å bruke en kvalitative metode. Stemmer ikke dette med din oppfatning av forskningsartikkelen, er det ikke sikkert den er ekte.

Les også: Hva er samfunnsvitenskapelig metode?

En annen viktig ting man må følge med på er selve oppbygningen. De ulike studiene bruker forskjellige oppsett. En student som skriver bacheloroppgaven, bruker som regel den såkalte IMRaD-strukturen:

  • Introduksjon
  • Metode
  • Resultater
  • Diskusjon

Vanligvis når man gir ut en forskningsartikkel, så kommer den ut i en overordnet akademisk tidsskrift, også kalt vitenskapelig tidsskrift. Her er eksempler på slike tidsskrift:

  • Collegium Medievale for historiske forskningsartikler
  • Magma for økonomi og administrative tema
  • Ornis Norvegica Biologi
  • Uniped for pedagogikk og utdanning

Slike tidsskrifter fins både nasjonalt og internasjonalt. Dette er måter å sjekke om man lese en forskningsartikkel eller ikke. Men for å tolke den, bør man foreta en systematisk tolking av den.

Selve forskningsartikkelen – systematiske lesing av forskningsartikler

En forskningsartikkel blir presentert på mellom 15-20 sider, selv om man i tidsskriftet vil få et sammendrag av de viktigste oppdagelsene. Her er de viktige tingene man må se etter.

  1. Introduksjon
  • Tittelen

Tittelen må være konsis og vekke interesse. Dette er noe som ikke er enkelt, men man bruker gjerne fet skrift her.

  • Forskerens navn og bakgrunn

Dette er en setning med artikkelens forskere og årstall

  • Sammendraget stiller forskningsspørsmål

Sammendrag eller abstrakt er en kortfattet oppsummering av artikkelen og kanskje dens viktigste del. Her får man informasjon om problemstillinger til forskningen, de viktige resultatene og hva forskeren har kommet fram til. Hvordan og hvorfor har de kommet fram til det. Sammendraget leses på norsk og engelsk.

Er den bygd opp riktig vil finne målet (også kalt resultatmålene), med forskningsartikkelen i slutten av introduksjonen. Alt som skrives i artikkelen bør kunne relateres til målet i forskningsartikkelen. Man bruker ofte en illustrasjon av en invertert pyramide som tar for seg temaene: Hvem, når, hvor, hvorfor, hva og hvordan. Man skal se forskningen som en trakt, der pyramidens sentrale spørsmål hele tiden er med som en rød tråd i artikkelen.

  1. Metode

Vi mener det er to udiskutable metoder som brukes, enten kvantitativ eller kvalitativ metode.

  1. Kvantitativt design

Kvantitativ metode har et design som finner resultater gjennom datainnsamling som kalkulasjoner og målingstall. Man må kjenne til de matematiske utregningene i kvantitativ metode, som ofte er statistiske beregninger. Statistikk bygger på store data eller utvalg, og det er disse tallene forskeren kan bruke.

Sjekk om metoden bruker en av disse designene:

  • Tverrsnittstudie antall observasjoner på ett tidspunkt
  • Longitudinell studieantall observasjoner over en periode
  • Eksperimentell studiemanipulasjon for å sjekke resultat
  • Tidsseriestudie observerer variasjon før og etter endring

Man må vite når man skal bruke de ulike metodene. Eksperimentell intervensjon er en metode der en gruppe får en behandling mens en annen gruppe ikke får det. Vi har en kontrollgruppe og en responsgruppe. Man forsker på årsakssammenhenger.

Uavhengige variabler og avhengige variabler er parametere som kan endre et utfall. De brukes i en regresjonsanalyse og brukes gjerne ved at man forsøker å lage en matematisk formel man kan studere. Man kan oppleve forstyrrende elementer når man utfører en forskning, eller konfunderende variabler som påvirker variablene man har lagt til grunn.

  1. Kvalitativt design

Forskningsartikler for psykologi og antropologi bruker gjerne kvalitativ metode i sin søken etter ny kunnskap. Man undersøker noen få fenomen gjennom tre typer av datainnsamling:

  • Deltagende observasjoner, selvrapportering
  • Undersøkelser og dybdeintervju
  • Diskurs tolkning av tekst i aviser, offentlige utredninger

Et eksempel er den fenomenologiske reduksjon, en metode utviklet av filosofen Edmund Husserl. Fenomenologien sier noe om hvordan vi opplever ting for første gang uten å la oss påvirke av erfaringer.

Vi har nå snakket om metoder i en forskningsartikkel, og her kommer selve opphavet til det. Hermeneutikken er en prosess for å tolke teksten på, og selve bevisstheten om at man tolker noe er nok til å kalles en tolkning. Denne teorien ble brukt til å tolke bibeltekster, men i vår tid har den blitt selve grunnlaget for mange metoder innenfor forskning. Man søker å oppnå en objekt tolkning av teksten. Det setter krav til leseren selv om at man er bevisst sin rolle.

Grounded Theory er et forslag til en alternativ måte å utvikle teorier på. Den er avhengig av observasjoner gjennom induksjon, eller det å trekke slutninger. Utfordringen til denne teorien ligger nettopp i induksjon, da premissene for slutningen ikke samsvarer med konklusjonen. Forskjeller i folkegrupper kan være en slik situasjon. Feltstudier av urfolk, etnografi kan si alle inuitter er kortvokste, men denne slutningen er ikke nødvendigvis sann.

  1. Resultater

Det er viktig at man formidler resultater uten å komme med subjektive tolkninger. Resultatene legges fram i kronologisk rekkefølge og går fra en enkel forklaring til å gå i dybden på spørsmålene som man kan stilt.

  1. Diskusjon

I en forskningsartikkel vil man til slutt legge fram en diskusjon. Dette er hele målet med forskningen og skal si noe om man kom til ny kunnskap eller ikke. Her kommer tolkning med i beregningen. Man diskuterer ikke bare her åpent om funnene og resultatene, men også metoden man har brukt for å komme fram til ny kunnskap.

Man skal også være åpen for å diskutere svakhetene ved forskningen. Man kan her diskutere i retrospekt om funnene var som forventet. Den prospektive vinklingen er starten av hvordan man må tolke en forskningsartikkel, slik at man til slutt kan diskutere den i retrospekt.

Nå vet du at du må ha en hermeneutisk tilnærming til en forskningsartikkel, både for å kunne tolke en og hvordan du skal gå fram for å lage en.

Les også: Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler

Hvordan tjene penger som russ

Hvordan tjene penger som russ?

Russetiden har for mange avgangselever ved videregående skole blitt vårens største begivenhet. For mange har russetiden også utviklet seg til å bli et stort prosjekt med busser, egne låter, drakter og fester. Dette krever at du har økonomi til det.

– Og her får du noen tips til hvordan du kan tjene penger til russetiden.

De siste årene har russetiden blitt assosiert med millionbruk på store, designede busser, låter, drakter, fester og arrangementer. Russetiden har helt klart utviklet seg til å bli en stor begivenhet. Selv om du ikke skal ha egen buss eller bil, vil du trenge penger for å kunne ha en gøy feiring av at 13års skolegang er fullført.

Begynn å planlegg russetiden tidlig

Nøkkelordet for en vellykket russetid er planlegging. Skal du være en vandreruss, eller skal du delta i en større russegruppe? Hvis du er med i en større russegruppe, skal dere ha bil eller buss? Vil det følge med reparasjonskostnader? Hvilken logo skal dere ha? Hvem skal lage russelåten deres, og planlegger dere slippfester og andre russetreff som blir unikt for akkurat deres gruppe?

Jo tidligere du/dere begynner å planlegge russetiden, jo enklere blir det å se alt som må gjøres. Et godt tips er å sette opp et budsjett over alle utgiftspostene, og skrive ned hva man ønsker å bruke på de diverse postene. Når du vet sånn ca. hva russetiden kan koste, er det bare å begynne å tjene og spare penger.

Vanlig jobb eller dugnad?

Det har blitt veldig vanlig at russen tar på seg jobber for ulike dugnadsaktører.  Fellestrekket for slike dugnadsjobber er at du kjøper inn produktene som disse aktørene har, og selger dem videre mot at du får en viss prosent av fortjenesten. Kaker, tørkepapir, telys, sokker, tennbriketter, sjokolade og kort er vanlige produkter å selge med en dugnadsjobb.

Trikset for å få til en vellykket dugnadsjobb er å kjøpe inn produkter som er lette å selge videre. En del russ driver med forhåndssalg. Altså at de har avtaler fra andre som vil kjøpe produktene når de får dem. Mange driver også med direkte salg hvor man går fra dør til dør, eller reklamerer for dugnadssalget via sosiale medier. En kombinasjon av disse to salgsformene pleier også å lønne seg.

Det er noen utfordringer du bør ha tenkt gjennom før du melder deg på en dugnad. En av utfordringene kan være å få solgt alle varene, eller få solgt dem innen tiden. Noen russegrupper har opplevd at dugnaden har gitt en høy fortjeneste, mens andre har opplevd at de har tapt økonomisk. For mange vil heller ikke en dugnad dekke alle kostnadene, og det kan derfor lønne seg i lengden og skaffe en deltidsjobb.

Vær kreativ

Det finnes mange måter å tjene ekstra penger på – også for deg som ikke har tid til en deltidsjobb eller som ikke ønsker å ta på en dugnadsjobb. Du kan, for eksempel, arrangere et loppemarked hvor du selger kaker, vafler, kaffe og eventuelt bruksgjenstander. Fortjenesten på et loppemarked kan ofte bli høy, og da blir det også lettere for andre mennesker å se hvem dere er og hvordan de kan støtte russefeiringen deres.

I kombinasjon med loppemarked kan du også arrangere fester, hvor det tjenes penger på inngangsbilletter. Skal du arrangere en fest vil dette riktignok kreve en stor innsats, og det er derfor viktig å forsikre seg om at festen bidrar til sparemålet.

En tredje kreativ måte å tjene penger på er å samle inn tomflasker. Dette kan gjøres ved å samle inn tomflasker i nabolaget, og lyse ut på sosiale medier at du og din russegruppe er interessert i slike donasjoner. Dette er en morsom måte å tjene penger på som ikke krever mye ekstra av deg.

Sponsorer

Det går også an å forhøre seg rundt om muligheten til å få sponsorer. Er du dyktig på sosiale medier, kan du også tjene penger på å reklamere for andre sine produkter og tjenester. Det går an å høre med ulike butikker, eller med aktører på nett om de ønsker seg mer oppmerksomhet rundt det de selger, og om de er villige til å inngå en avtale.

Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler

Slik finner du fagfellevurderte forskningsartikler

Fagfellevurdering er når andre, uavhengige forskere vurderer en bok, publikasjon, artikkel og lignende skrevet av en forsker før den blir publisert. Dette sikrer at forskningsartiklene har en nødvendig kvalitet og troverdighet, som bidrar til å løfte ny kunnskap.

Fagfellevurdering er en nøye prosess som gjøres av 2-4 anonyme forskere, som er eksperter innenfor det aktuelle feltet som forskningsartikkelen er dedikert til. Årsaken til forskernes anonymitet er fordi dette skal garantere at kvalitetssikringen er upartisk og uavhengig. De utvalgte forskerne går gjennom et skjema og stiller strenge spørsmål til forskningsartikkelens kvalitet, hvordan den er bygget opp og gjennomført og om konklusjonen er i tråd med det som forskningen ønsker å finne ut, og om det virker troverdig.

Forskningen er en kontinuerlig prosess, hvor det hele tiden samles inn ny kunnskap innenfor bestemte områder som historie, medisin, biologi etc. Forskere kommuniserer ut sine funn med hverandre og til offentligheten gjennom publikasjoner. Siden forskningen er viktig for samfunnets utvikling, blir forskningsartikler som regel fagfellevurdert opptil flere ganger. Dermed kan du i stor grad stole på den nye innsikten som disse artiklene bringer frem, men husk at en viktig del av kunnskapsutviklingen er å stille kritiske spørsmål.
Forskningsartikler vs. vanlige artikler

En forskningsartikkel skiller seg ut fra en «vanlig artikkel» på en del områder. For det første er en forskningsartikkel en artikkel som er skrevet av en eller flere forskere. Den følger et bestemt oppsett og krav til metode og litteratur. En forskningsartikkel skal løfte frem ny forskning, og gi innsikter i en bestemt faglig problemstilling.

Et annet viktig trekk ved forskningsartikkel, i tillegg til at de skal være fagfellevurderte som vi allerede har sett på, er at resultatene skal kunne etterprøves av andre forskere. Det vil si at hvis en annen forsker ønsker å sjekke om en bestemt konklusjon er riktig, så kan han eller hun følge metoden som er brukt og på den måten komme frem til samme konklusjon.

Vanlige artikler av typen man finner på sosiale medier, generelt på internett, nettsider, blogger og så videre, er sjeldent fagfellevurdert og kan i liten grad etterprøves av andre uavhengige personer. For å si det på en enklere måte kan hvem som helst skrive artikler å legge dem ut på nett, men det stilles mange krav til en forskningsartikkel og de skrives av personer med høy utdannelse og erfaring innenfor sitt felt.

Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler?
Det er ganske enkelt å finne frem til fagfellevurderte forskningsartikkel, men er det første gangen du skal bruke slike artikler lønner det seg å snakke med bibliotekarene på skolen din. De sitter med gode kildekunnskaper, og kan også hjelpe deg og gi deg tips til hvordan du kan søke opp det du trenger.
Et godt sted å begynne er å bruke søkefunksjonen hos bibliotekene på skolen din. Mange høyskolebiblioteker og universitetsbiblioteker bruker Oria, og der vil det også stå opplyst om den gjeldende artikkelen, fagtidsskriftet eller boken har blitt fagfellevurdert.
Her er noen enkle tips til hvordan du kan sjekke om du har en vitenskapelig artikkel eller ikke:

  • Hvor er artikkelen publisert? De fleste vitenskapelige artikler er publisert i et vitenskapelig tidsskrift som for eksempel i Norsk pedagogisk tidsskrift, eller Historisk tidsskrift.
  • Eldre viten brukes ofte som støtte til nyere viten, og en vitenskapelig artikkel oppgir tydelig kildene sine inne i selve teksten, og i en litteraturliste på slutten. Er det enkelt eller vanskelig å finne kildene?
  • Oppgir artikkelforfatteren tydelig hvordan han eller hun har kommet frem til resultatene? Dette kalles metode, og er det som gjør forskningen etterprøvbar for andre.
  • Er den vitenskapelige artikkelen skrevet på et enkelt språk? Artikkelen skal kunne leses av alle.
  • En vitenskapelig artikkel er som vi har sett alltid fagfellevurdert. Dette kan du enkelt sjekke i selve artikkelen, og på utgiverens hjemmeside kan du undersøke om publiseringskanalene også er fagfellevurderte. Under følger et eksempel:

«Skal du bruke fagartikler fra tidsskriftet Nature, er det en enkel måte å undersøke om alle artiklene er fagfellevurderte. Bla deg helt ned på tidsskriftets hjemmeside, og klikk deg inn på Nature portofolio policies. Der vil du se kravene som stilles for at en artikkel skal bli publisert.»

Feil i fagfellevurderte forskningsartikler?
Det er verdt å huske på at fagfellevurdering ikke er en feilfri prosess. Misforståelser og kunnskapshull kan skape gale vurderinger eller føre til unøyaktigheter. Derfor er et viktig prinsipp at flere skal gjennomgå artikkelen, men det er også viktig at du selv stiller kritiske spørsmål til det du leser. Høres det fornuftig ut det artikkelen fremsetter? Hva sier andre kilder?

Forskning er en kontinuerlig prosess, og det handler om å skaffe mest mulig pålitelig kunnskap innenfor et bestemt fagfelt. Kunnskapen som forskningen bringer frem brukes for å bygge samfunnet best mulig videre. Forskningen har for eksempel gitt oss god forståelse for hvordan virus, bakterier og generelt sykdom sprer seg, og dette har vært viktig når det kommer til utvikling av vaksiner som skal beskytte oss mot spesifikke sykdommer.

Les også: Hvordan tolke en forskningsartikkel 

Litteraturliste
Svartdal, Frode (2021). Fagfellevurdering. Hentet fra: https://snl.no/fagfellevurdering
Utdanningsforskning.no (2016). Hva er en fagfellevurdert artikkel? Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/artikler-om-utdanningsforskning/hva-er-fagfellevurdert-artikkel/
Kildekompasset (u.å.). Hva er en vitenskapelig artikkel? Hentet fra: https://kildekompasset.no/kildekritikk/vitenskapelige-artikler/

Hvordan skrive bedre tekster

Hvordan skrive bedre tekster

Det å skrive gode tekster krever at man er veldig bevisst hva skriveoppdraget innebærer. Det er stor forskjell på å skrive en sakprosatekst som skal publiseres i et akademisk magasin og det å skrive et blogginnlegg om interiør, eller et portrettintervju av en atlet. Det de har til felles er at det krever noe av forfatteren. Jeg har her forsøkt å summere dette opp i fem viktige tips, som vil kunne bidra til at du blir en bedre tekstforfatter uansett sjanger og målgruppe.

 

  1. Kunnskap. For å kunne formidle en tekst må du ha, eller i alle fall fremstå som om du har, kunnskap om temaet du skriver om. Uten kunnskap fremstår du ikke som en pålitelig kilde, og teksten vil ikke fremstå som troverdig.
  2. Mottakerbevissthet. Det holder ikke å kunne noe om det du formidler, det er også utrolig viktig at du vet hvem du formidler det til. Om du kan masse om dataprogrammering bør språket ditt være veldig forskjellig basert på om du skriver det for et datablad hvor mottakerne stort sett er datakyndige og kjenner til sjargongen, eller om du skriver det i en dagsavis for folk av uviss kjennskap til temaet fra før.
  3. Oppbygging. Alle tekster bør utformes ut i fra et gitt format, tilpasset innholdet og formålet med teksten. En artikkel bør ha en treffende overskrift, oppsummerende ingress, og en klar oppbygging med hoveddel og avslutning. En reklametekst har gjerne et blikkfang i form av farge eller bilder og bør ha et fengende slagord. Skjønnlitterære sjangre står litt friere i sin utforming, men et eventyr er ikke et eventyr uten et bestemt oppsett. Det å følge et mønster for oppsett gir leseren informasjon om hva de leser, og er med på å gi teksten kredibilitet.
  4. Språklige virkemidler. Det å bruke gode språklige virkemidler gir teksten det lille ekstra, men også her er det viktig å tilpasse virkemidlet til teksten. Det å gjenta ting flere ganger er et godt virkemiddel i dikt og eventyr, men fungerer ikke like godt i en akademisk tekst. Eller som gjentakelser og bokstavrim gjør seg godt i et dikt, men vil kunne virke forstyrrende i en artikkel i avisen. Det er med andre ord ikke godt nok å kjenne til de språklige virkemidlene, man må også ha en viss kjennskap til den sjangeren man ønsker å skrive i.
  5. Rettskriving. Det spiller ingen rolle hvor dyktig man er på sjanger og mottakerbevissthet om man ikke kan skrive riktig. En tekst full av skrivefeil vil aldri bli tatt på alvor, og budskapet vil dermed forsvinne. Man bør alltid korrekturlese en tekst før man sender den fra seg. Få gjerne hjelp til å se over teksten din før du sender den fra deg om det er mulig, da det er fort gjort å se seg blind på sin egen tekst.

Disse tipsene er generelle men de vil allikevel kunne hjelpe deg med å formidle det du ønsker på en litt mer profesjonell måte. Dette gjelder enten du har en oppgave som skal leveres inn, om du brenner for et tema du gjerne vil uttrykke deg om, eller om du er i ferd med å skrive din egen bok.

Lykke til med skrivingen!

Seks tips til umotiverte studenter

Seks tips til umotiverte studenter

Opplever du sviktende motivasjon når det gjelder studiene? I denne artikkelen ser vi nærmere på noen tips som forhåpentligvis kan hjelpe. Det skal ikke alltid så mye til, selv om situasjonen tidvis kan virke overveldende

  1. Ha fokus på mestring fremfor prestasjoner

Målorientering handler om motivasjon og hvordan enkeltindivider definerer suksess. En som er mestringsorientert er først og fremst opptatt av å lære, og tenker at det alltid er rom for utvikling. En som er prestasjonsorientert er mer opptatt av å få bekreftet kompetansen sin av andre.

Forskning viser at det kan være fordelaktig å være mestringsorientert. Dette gjelder spesielt i perioder med dårligere prestasjoner eller nederlag. Mestringsorienterte er nemlig mer utholdende, og gir ikke så lett opp. Denne egenskapen kan styrkes av å oppsøke mestringsorienterte miljøer. Slike miljøer har mer fokus på samarbeid enn individuelle prestasjoner. I tillegg kan det hjelpe og sette seg personlige mål uten å sammenligne seg med andre.

  1. Ta kontrollen over studiene

Den såkalte selvbestemmelsesteorien sier at opplevelsen av autonomi, kompetanse og tilhørighet er viktig for å opprettholde ens indre motivasjon. Autonomi dreier seg om opplevelsen av kontroll og medbestemmelse. Tilhørighet handler om at vår tilstedeværelse betyr noe for fellesskapet.

Blant annet antyder forskning at lærerstyrte aktiviteter (som forelesninger) kan gi dårligere læringsutbytte enn selvstudier. Det er viktig for studenten å føle faglig tilhørighet og autonomi, og selvstudier er noe som kan bidra til dette. De to neste tipsene dreier seg om hvordan du kan anvende selvbestemmelsesteorien for å øke motivasjonen.

  1. Sørg for god struktur og orden

Det er naturligvis kjekt å ha oversikt over oppgaver, lesestoff og annet som er vesentlig for studiene. Like viktig er det at god struktur og orden også gir en følelse av kontroll. I tråd med selvbestemmelsesteorien vil dette kunne bidra til økt motivasjon. I det motsatte tilfelle, kan rot og manglende oversikt bidra til mer stress og dårligere læringsutbytte. I artikkelen 10 gode studietips for studenter, vil du få flere gode tips som angår organisering.

  1. Finn en kollokviegruppe

Å studere mutters alene kan være både krevende og ensomt. En kollokviegruppe kan bidra til en langt hyggeligere ramme rundt læringen. Selvbestemmelsesteorien sier dessuten at den sosiale faktoren i seg selv kan bidra til økt motivasjon. Når man opplever tilhørighet, og at ens tilstedeværelse betyr noe for fellesskapet, vil motivasjonen naturlig styrkes. Dessuten er det jo også slik at flere hoder tenker bedre enn ett. Så gjelder det bare å finne en kollokviegruppe der mestring – ikke prestasjoner – står i fokus.

  1. Lær deg Pomodoro-teknikken

På 80-tallet var en student misfornøyd med sin egen effektivitet når det gjaldt studiene. Han tok derfor en tidtaker fra kjøkkenet, og bestemte seg for å jobbe i 25 minutter, før han tok en pause på 5 minutter. Denne metoden, som ble utviklet av italieneren Francesco Cirillo, er i dag kjent som Pomodoro-teknikken. Navnet kommer av at tidtakeren var formet som en tomat. Derav navnet “pomodoro”, som betyr tomat på italiensk. Teknikken har i dag blitt popularisert over store deler av verden, og brukes av både bedrifter, studenter og andre.

Slik bruker du Pomodoro-teknikken:

  • Lag en liste over dagens oppgaver og gjøremål, sortert etter prioritet.
  • Jobb med én oppgave av gangen. Begynn med oppgaven som er høyest prioritert.
  • Under arbeidsøkten skal du kun jobbe. Slå av varsler på telefon og PC, slik at du ikke blir forstyrret.
  • Når en økt er ferdig, skal du ta en kort pause på 5-10 minutter.
  • Når en oppgave er ferdig, skal den strykes ut fra lista. Da ser du at arbeidet skrider fremover, og du får en følelse av progresjon.
  1. Bruk visualisering

Visualisering er en mental øvelse der man forestiller seg noe som har skjedd, eller vil skje. Som regel ser man for seg noe positivt. Øvelsen er nemlig knyttet tett opp mot positiv psykologi. Visualisering er en av de mest benyttede mentale øvelsene blant toppidrettsutøvere, og dét er ikke uten grunn. Studier har nemlig vist at visualisering kan forbedre motivasjon og konsentrasjon, samt redusere angst.

Teknikken virker fordi nevronene (signalbærerne) i hjernene våre tolker de indre bildene som en ekte hendelse. Hjernen genererer dermed impulser som forteller nevronene at de skal oppføre seg som om hendelsen faktisk inntreffer. På den måten skapes en ny nevral vei, som gjør at kroppen blir mer positivt innstilt til den fremtidige hendelsen. Dette kan blant annet bety at man går hendelsen i møte med mindre angst.

Det finnes to ulike former for visualisering. Disse kan anvendes til hvert sitt distinkte formål, men for best effekt bør de brukes sammen. Den første metoden, kalt outcome visualization, handler om å forestille seg at man oppnår et bestemt mål. Den andre metoden, kalt process visualization, handler om å forestille seg alle de nødvendige handlingene som kreves for å oppnå målet.

Slik visualiserer du:

  • Finn et rolig sted og en behagelig sittestilling. Lukk øynene.
  • Se for deg de ønskede utfallene av en fremtidig hendelse, for eksempel et strålende resultat på en masteroppgave. Desto flere detaljer du kan hente frem, desto bedre.
  • Det er viktig å hente frem positive følelser relevant til det du ser for deg. Mentale bilder i seg selv gjør ikke stort. Hent frem følelser av glede, lettelse og mestring idet du mottar resultatet på oppgaven.

Om forfatteren

Artikkelen er sponset av Robin Johansen, ved Telemark Skilt AS.

 

Hvordan studere hjemmefra?

Hvordan studere hjemmefra? Hvordan gjøre skolearbeid hjemme?

Mange opplever at studenttilværelsen krever og er lagt opp til at du skal studere mest mulig på egenhånd. Som student er det din jobb å tilegne deg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, men for mange kan selvstudiums tilværelsen by på en tøff overgang det i begynnelsen kan være vanskelig å knekke koden på.

Her får du noen råd til hvordan du knekker koden, og blir en effektiv student på hjemmefronten.

Disponer tiden din
Når du skal studere hjemmefra kan du møte på mange fristelser og forstyrrelser som tar tid vekk fra studiene eller som gjør at du ikke kommer i gang. Det beste tipset for at du skal få til å studere effektivt og produktivt hjemme er at du setter opp en plan – disponer tiden din rett og slett.

Når og hvor lenge skal du studere, når skal du ta pauser? Har du en klar plan for dagen vil det bli lettere for deg å gjennomføre selvstudiet. Husk at du ikke bør legge opp til en altfor lang studieøkt. Undersøkelser viser at det er lite effektivt å studere i mer enn 40 minutter av gangen, hjernen klarer rett og slett ikke å konsentrere seg så lenge.

Samtidig som du lager planen kan du også sette deg mål. Hvilket fag bør du bruke tid på i dag, hva ønsker du å sitte igjen med etter en endt økt og er det noen oppgaver som må leveres? For at målene skal virke etter sin hensikt bør de være realistiske og fornuftige, og tilpasset dine forutsetninger for best mulig læring. Et godt tips er at målene ikke strekker seg over svært lang tid, da kan de fort bli glemt eller oppfattes som demotiverende.

Elektroniske kollokviegrupper
Å studere sammen kan være veldig effektivt, for å ikke snakke om morsomt og lærerikt. Dere kan teste hverandre, komme med nye innspill og vinkler og hjelpe hverandre med å holde motivasjonen oppe. Det er også mye enklere å komme i gang om du er forpliktet til en annen student som krever noe av deg.

De fleste liker å møte sammen med de man skal arbeide med, men i dagens teknologiske samfunn kan man uten problemer studere sammen digitalt gjennom, for eksempel, Skype eller Face Time. Bor man også langt unna hverandre kan elektroniske kollokviegrupper være et billigere og mer inkluderende alternativ enn fysiske studiemøter.

Kvitt deg med distraksjoner
Nøkkelen bak å bli en superstudent på hjemmebane ligger i at du vet hva dine forutsetninger er for å tilegne deg kunnskap. For mange kan det være svært forstyrrende med alle distraksjonene som befinner seg hjemme, og som hele tiden drar fokuset vekk fra pensumlesing og notatskriving.

Derfor er et smart tips at du har din egen arbeidskrok eller ditt eget hjemmekontor som er fritt for distraksjoner som forstyrrer studieøkten din. Distraksjoner kan fort kreve mer tid enn selve studeringen, og det kan fort oppleves som skuffende og stressende om man har kastet bort en hel studiedag.

Rydd av plass og tid, og du vil få stålkontroll over studietilværelsen som effektiv hjemmestudent.

Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

Undersøkelse fra Ungdata viser at elever på både ungdomsskole, videregående og høyere utdanninger sliter med sin psykiske helse. Mange opplever ensomhet, utstøting, vanskeligheter med å finne seg selv siden det er mange valg som skal tas som er viktige for videre studier og/eller arbeidsliv. Fortsett å lese Psykologens tips til deg som sliter i skolehverdagen

10 gode studietips for studenter

10 tips til studenter

Ønsker du å være en best mulig student? Da kan det være lurt å være litt smart. I denne saken får du tips som kan hjelpe deg med målet ditt. 

1. Kvitt deg med alle distraksjoner 

Det har aldri vært lettere å la seg distrahere! For de fleste av oss er mobilen alltid tilgjengelig. Det som i utgangspunktet skulle være en snartur innom Facebook eller Instagram kan fort ende opp som en bortkastet time eller tre. Har du satt av tid for å studere bør du derfor kvitte deg med alle mulige distraksjoner på forhånd. 

* Sett mobiltelefonen på lydløs, eller slå den helt av. Et lite pling være nok til at du mister konsentrasjonen.

* Om du bruker PC, bør du lukke alle programmer og nettsider som kan virke forstyrrende. Spill, Netflix eller nettaviser – det er mange måter å la seg distrahere på. 

* Hvis du bor med noen andre, enten det er kjæreste ,venn eller noe annet, kan du gi beskjed om du vil lese uforstyrret. Da unngår du at noen bruser inn på rommet ditt, og vil ha deg med på noe. For noen kan jo slike invitasjoner virke fristende, og da er det nyttig at du har gjort avtaler på forhånd. 

2. Vær ryddig og organisert

God organisering fører til bedre oversikt og struktur, og kan virkelig utgjøre en forskjell. 

* Bruk kalender, og sjekk den hver dag. Møter, foredrag, studiegrupper, innleveringer: i lengden kan det bli mange avtaler å huske på, og det er fort gjort å glemme seg. Det er en god ting å være forberedt! 

* Rydd skrivebordet – hver dag. Hvor kjipt er det ikke å bruke en time av kvelden, bare for å lete etter en eller annen lapp? Med et ryddig skrivebord og orden i sakene utelukker du slike situasjoner. En viss orden er naturligvis også fornuftig ellers i boligen din, mye rot og skitt er verken delikat for gjester eller praktisk for deg selv. 

* Bruk alarmer eller påminnere i forkant av tester og eksamener. Telefonen din har sannsynligvis både alarm og påminner. Du kan for eksempel gi telefonen din beskjed om at du ønsker å bli varslet tre uker i forkant av en eksamen. 

3. Vær engasjert 

Er du noe som er uklart for deg, noe ikke du skjønner, noe du gjerne vil vite mer om, eller kanskje bare noe du ønsker og diskutere? Still spørsmål! Både til lærere, venner og andre du vet om som kan hjelpe deg. 

For det første vil du jo lettere forstå stoffet på den måten, og for det andre vil undervisningspersonalet oppfatte deg som interessert og engasjert i lærestoffet. 

4. Vær forberedt – hver dag

Sett av noen minutter i forkant av et foredrag eller en lignende undervisningssituasjon. Les gjennom stoffet, og ta gjerne også en rask gjennomgang av forrige kapittel eller avsnitt, da dette innholdet sannsynligvis vil være relatert til dagens leksjon. På denne måten vil du oppdatere deg på stoffet, og dermed være bedre forberedt

5. Gjennomgå det du har lært – den samme dagen

Denne oppgaven tar ikke lang tid, og kan bidra sterkt til at materialet fester seg bedre i hukommelsen. Les gjennom alt det du har lært om tidligere på dagen, og ved behov kan du også markere ting du er usikker på, slik at du for eksempel kan stille spørsmål senere.

6. Test deg selv

Å lage små eller store tester for seg selv er en særdeles effektiv metode for memorering av stoff. Forskning har vist at denne metoden er veldig gunstig for både læring og hukommelse. Det at man kan sjekke svarene umiddelbart, er en av årsakene til at metoden fungerer så bra. 

Så, gi deg selv små eller store tester, enten det gjelder i forkant av eksamener, innleveringer eller andre oppgaver. Sjekk svarene når du har utført testen, og dersom resultatet ikke er tilstrekkelig overbevisende kan du jo bare gjøre testen om igjen. Og om igjen. Helt til kunnskapen sitter slik den skal. 

7. Unngå i-siste-liten-pugging

“Øvelse gjør mester” heter det seg på folkemunne. Dét er faktisk en ganske presis sannhet. Hjernen vår fungerer nemlig slik at repetisjon bidrar til å styrke koblingene mellom nevronene. Denne effekten kan sammenlignes med en sti i skogen: desto mer den blir brukt, desto tydeligere vil stien bli.

Derfor er det slik at det er bedre å øve på noe flere ganger, spredt over lengre tid, enn å samle opp alt til slutt. I-siste-liten-pugging kan dessuten være fryktelig stressende og demotiverende. 

8. Ta pauser

I utgangspunktet kan en lang, sammenhengende leseøkt virke som en god idé, men dette kan faktisk være kontraproduktivt. Forskning viser at vår evne til å opprettholde konsentrasjon og produktivitet svekkes etter 60 til 90 minutter. 

Derfor bør du ta pauser fra lesingen med jevne mellomrom, og passe på at du også beveger deg litt. Noen forskere mener den ideelle pausetiden er på rundt 17 minutter, og at arbeidsøktene bør ligge på rundt 52 minutter. 

Uansett, en pause for både kropp og sinn er nok fornuftig. Ta deg litt frisk luft, strekk på beina, få opp pulsen, få tankene over på noe annet, om bare for en liten stund. 

9. Ta smarte notater

Uten en viss rutine kan du fort ende opp med endeløse notatblokker, der du har fått med hver bidige (og unødvendige) detalj. Problemet er bare at de viktigste punktene blir vanskeligere å memorere når man skal skrive ned absolutt alt. Det finnes heldigvis noen triks som kan gjøre notatføringen din enklere og samtidig mer effektiv. 

* Vær kortfattet! Unngå lange og tunge setninger med massevis av unødvendige ord og detaljer. Skriv kort og konsist. Ikke bare blir notatene dine kortere, de blir også mer oversiktlige og effektive. 

* Bruk stikkord! Kan du erstatte en lang setning med et enkelt stikkord? Gratulerer, tenk så mye plass du har spart, og så mye lettere det vil være å gjennomgå notatene senere. 

* Bruk visuelle hjelpemidler! Lag gjerne tankekart, diagrammer eller lignende. Visuelle hjelpemidler i notatene kan ofte gjøre innholdet enklere og forstå. 

* Fokusér på det viktigste! Bruk hovedpoengene fra avsnittet eller kapittelet, og skjær bort alt som er mindre essensielt. Da lærer du deg det viktigste og mest sentrale av lærestoffet først, og så kan du heller fordype deg i resten av stoffet senere. 

10. Vær smart

Det handler om å lære deg stoffet best mulig, og helst også så effektivt som mulig. Og hvordan gjør man egentlig dét? Vel, for eksempel er både konsentrasjon og hukommelse to viktige ferdigheter når det gjelder læring.

Disse ferdighetene kan bli påvirket av utallige faktorer. Bare konsentrasjon alene kan bli påvirket av ting som lavt blodsukker, dårlig inneklima, lite søvn, støy, stillesitting, og listen bare fortsetter. 

Det er utallige små og store triks som kan bidra til å forbedre læring og memorering. Og den kunnskapen er bare noen internettsøk unna. La oss ta et eksempel: Inneklima. 

Dårlig inneklima har blitt knyttet til en rekke helseplager, for eksempel hodepine, respiratoriske problemer, forkjølelse, sår hals og svimmelhet. Det er klart at slike plager vil gjøre det vanskeligere å konsentrerer seg. 

Ikke tørk klær innendørs uten gjennomlufting! Muggsopp trives når støv møter fuktighet, og denne type sopp kan være temmelig helseskadelig. Blant annet kan man pådra seg luftveisinfeksjoner, allergi og mye annet. Det er alltid noen kriker og kroker i et hjem hvor vaskefilla sjelden når inn, så det er mange potensielle vekstområder for muggsopp. Derfor bør du altså ikke tørke klær innendørs uten at du lufter godt underveis. 

La boligen gjennomluftes hver dag! LHL, landsforeningen for hjerte- og lungesyke, skriver følgende på sin hjemmeside: “En ikke-representativ studie […] på én enkelt bolig viste at ti minutter med ett åpent vindu ga tre prosents utskiftning av luften i hjemmet. Fire ganger ti minutter med gjennomtrekk ga til derimot et luftskifte på 32 prosent.” 

Med et godt inneklima vil du bokstavelig talt bli friskere og mer opplagt. 

Sponset artikkel av: Robin Johansen innehaver av firmaet Telemark Skilt, som produserer skilt til ulike formål.

De beste studieteknikkene

Hvis du leter etter gode studieteknikker, har vi samlet de beste studieteknikkene her på Studieweb.no

Psykolog Sandra Scarr påstår at så mye som 75% av læringen skyldes andre komponenter enn kun intelligens. For eksempel tidligere kunnskap og erfaringer, motivasjon og ikke minst læringsstrategier, har mye å si for læring og tilegning av kunnskap. (Shewe, O. 2015. S. 10).
Følgende kommer tips til å lage gode studie-strategier: Fortsett å lese De beste studieteknikkene

Hvordan få toppkarakter på eksamen

Hvordan få toppkarakter på eksamen
Emma Thorsen Foto: privat

Hvordan få toppkarakter på eksamen:

Eksamen er en egen karakter på vitnemålet, og blir derfor for mange viktig å prestere så bra som mulig på. Det kan være vanskelig å vite hva som skal til for å oppnå toppkarakter på eksamen. Jeg har intervjuet Emma Thorstensen som gikk ut av videregående med 12 seksere på vitnemålet,

hvor hele tre av disse var eksamenskarakterer. Emma avslører hvordan hun forberedte seg til eksamen og hvordan hun klarte å prestere så bra.


Vil du si at du var motivert på skolen? (Likte du å lese og gjøre skolearbeid?)

Både og, tror jeg. Motivasjonen svinte veldig. Jeg likte veldig godt å lese når jeg fikk sitte helt i fred med det, men jeg var sjeldent engasjert i timene. Jeg gjorde ganske lite lekser, og bare det jeg absolutt måtte. 

Hva var motivasjonen din? Hadde du ambisjoner (som en spesifikk jobb eller studie), eller et genuint ønske om å lære?

Jeg hadde nok dessverre ikke et helt genuint ønske om å lære, egentlig. Motivasjonen min var mye drevet av konkurranse og jeg tror nok at jeg ville bevise at jeg kunne levere hver gang. Også har jeg alltid syns det har vært veldig tilfredsstillende å pugge og å forstå ting. 


Hvordan brukte du samarbeid med andre? Samarbeidet du med andre gjennom hele året eller kun ved eksamensforberedelser?

Jeg var aldri en del av en kollokvie-grupper eller lignende gjennom hele semesteret, fordi jeg alltid hang så langt etter alle de andre. Men jeg jobbet mye med andre når det kom til å forberede seg til prøver og eksamen. Da fant jeg noen få som jeg kunne lese og samarbeide godt med.
 

Hvor mange timer leste du og gjorde skolearbeid hjemme/utenom skoletid i løpet av uken?

Det kan aldri ha vært mer enn en time eller to om dagen. Det ble ofte bare mange timer- super speed rett før en prøve eller eksamen, men jeg var veldig dårlig på å lese hver dag hele semesteret. 


Var det forskjell på hvor mye tid du brukte på hvert fag?

Ja, absolutt! Noen fag, som biologi og filosofi, interesserte meg veldig. Disse fagene arbeidet jeg mye med og satt meg virkelig inn i det jeg leste. Det hjalp selvfølgelig at jeg hadde veldig gode lærere i disse fagene. Mens i andre fag som jeg ikke synes var noe spennende ble det mye mindre lesing. 


Var du i fysisk aktivitet og levde et relativt sunt liv mens du gikk på videregående? 

Ja, det vil jeg si. Jeg drev en del med jogging, og sykla absolutt over alt. Jeg passet også på at jeg hadde et sunt og variert kosthold, slik at jeg fikk i meg det jeg trengte av næringsstoffer og vitaminer. Jeg hadde også et normalt søvnmønster og passet på at jeg fikk nok søvn.

Har dette hatt noen betydning for skoleprestasjonene dine?

Ja, det tror jeg absolutt har hatt en positiv effekt for prestasjonene mine på skolen. Selv om jeg ofte ikke klarte å sitte stille, og kikket mye ut vinduet, tegna osv. i timene, så tror jeg at uten riktig kosthold og mosjon hadde jeg vært veldig mye mer sliten og helt sikkert mer trist og ufokusert. Da hadde jeg nok aldri klart å prestere på den måten eller få det vitnemålet som jeg gjorde uten nok søvn eller aktivitet. 


Det er naturlig at man gir litt ekstra innsats i tiden før eksamen. Vil du si at du benyttet deg av skippertak, eller jobbet du jevnt med pensum gjennom hele skoleåret? Og hvilken betydning har dette hatt for dine skoleprestasjoner?

Jeg benyttet meg 100% av skippertak. Jeg husker at i starten av hvert skoleår tenkte jeg at jeg skulle jobbe litt jevnere gjennom semesteret, slik at jeg slapp de lange, tunge og stressende dagene rett før hver prøve eller eksamen. Dette klarte jeg aldri og det varte som regel bare en ukes tid. Så var det tilbake til gamle synder. 
Dette funket jo veldig bra for karakteren mine da, men dessverre husket jeg ikke så mye av pensum i etterkant. Kunnskapen og informasjonen lagret seg ikke ordentlig. 



Hvordan forberedte du deg til eksamen?

Før eksamen hadde jeg behov for et ordentlig system. For når jeg ikke hadde jobbet noe særlig gjennom hele året, så måtte jeg lære meg enorme mengder med informasjon på veldig kort tid. Jeg løste dette ved å dele alt pensum inn i kategorier og grupper. Jeg så på det som et stort kart på en måte. Dette funket for meg siden jeg har nok en veldig god hukommelse. Og ved å se for meg disse systemene jeg lagde under eksamen var det lettere å huske det jeg hadde lest. 


Hvordan brukte du lærere og evt. medstudenter i tiden før eksamen? 

Jeg hadde nok to lærer som reddet videregående for meg Jeg fikk til og med bytte klasse i tredjeklasse for å kunne samarbeide med lærere jeg visste kom til å dra meg opp. Disse to lærerne så meg og fikk meg så langt opp og frem som overhode mulig. Så jeg brukte lærerne masse til å få struktur og oversikt over fagene, og ikke minst så hjalp de meg med feed-back. Medstudenter var som nevnt tidligere bare til å lese med rett før en prøve eller eksamen. 

Leste du tidligere eksamensbesvarelser og/eller løste du tidligere eksamensoppgaver?

Ja, jeg gjorde begge deler. Jeg løste mage eksamensoppgaver fra tidligere år og samlet alle jeg kunne finne, og lagde meg et mønster av disse. Jeg fant ut av hva som oftest ble spurt om og pugget masse på dette i perioden før eksamen. 


Hva er ditt beste tips for å oppnå toppkarakter på eksamen? 

Oi, det var et vanskelig spørsmål. Jeg er nok ikke den beste å spørre om noe sånt fordi den teknikken jeg valgte på skolen funger nok ikke for de aller fleste. Jeg kjente kanskje bare et par til som gjorde det som meg. Men for meg så hjalp det å lage systemer, tankekart og ha orden på pensum og læreplanen. Det aller viktigste jeg kan anbefale er å lære seg å se ting i forhold til hverandre. Hvis man pugger hundre forskjellige temaer så kommer man aldri til å huske alt, men hvis man ser alt i sammenheng (som det som regel er i hvert fag) så blir det ofte lettere å huske ting.

Mine aller beste konkrete tips for å prestere bra på eksamen er:  

  • Finn ut hva som fungerer for deg.
  • Få oversikt over pensum og læreplanen så du vet hva du skal lære og kunne.
  • Lag gjerne tankekart og systemer til å sette deler av pensum opp mot hverandre. Sammenlign ting fra pensum kan gjøre det lettere å lære seg det ordentlig. 
  • Les tidligere eksamensoppgaver og besvarelser slik at du vet hva det kan bli spurt om, og hvordan du kan besvare eksamensoppgaven. 
  • Pass på å få nok søvn, og ta pauser innimellom slik at det ikke virker uoverkommelig.
  • Vær i fysisk aktivitet og ha et variert og næringsrikt kosthold. 
  • Allier deg med lærere. Spør om det er noe som er vanskelig eller uklart. Det er også lov å spørre om hva som forventes at man skal kunne til eksamen. 

Mange tror at man må arbeide mange timer hver dag for å oppnå toppkarakterer på videregående og på eksamen. Emma er et godt eksempel på at man ikke trenger å drukne i skolearbeid hver dag for å prestere bra på skolen. Teknikken til Emma fungerte kjempegodt for henne, men hun sier selv at dette ikke er for alle. Man må selv finne ut hva som fungerer for hver enkelt. Emmas redning ble en sunn livsstil, godt samarbeid med lærere og systematisering av pensum. Intervjuet med Emma viser at hvem som helst kan oppnå gode karakterer ved å finne ut av hva som fungerer for en selv. Man trenger heller ikke være super strukturert og motivert for å klare å prestere bra. Finn en fin balanse som fungerer for deg og test ut ulike strategier for å huske pensum, så er man på god vei mot en god karakter på eksamen.