Hvordan bruke apostrof på engelsk

Apostrof er en hjelpsom liten strek som har stor påvirkning på betydningen i en setning. Den ser ut som et opphøyd komma (), og er plassert til høyre for Æ på tastatur med norsk oppsett. Til forskjell fra aksenttegn, står apostrof aldri over en bokstav, men foran eller etter en bokstav.

Forfatter: Katarina Myrsveen

Apostrof på engelsk

På engelsk brukes apostrof hovedsakelig på 3 måter:

  1. Ved genitiv for å vise eiendomsforhold
  2. Ved sammentrekning av ord for å vise at bokstaver, lyder eller tall er utelatt.
  3. For å vise at bokstaver står i flertall (mind your P’s and Q’s)

Videre i artikkelen skal vi se litt nærmere på de to første bruksmåtene.

1.    Apostrof og genitiv

Genitiv viser eiendomsforhold eller tilhørighet mellom to eller flere ting. Den generelle regelen er at apostrof etterfulgt av s (’s), legges til de fleste substantiv for å vise genitiv på engelsk. Unntaket er regelrette substantiv i flertall, som bare trenger apostrof for å uttrykke genitiv. Vær oppmerksom på at regelrette substantiv på norsk ikke nødvendigvis er regelrette på engelsk. Bruk ordbok når du er usikker.

Regelrette substantiv

Regelrette substantiv er substantiv som tar -s eller -es i flertallsform på engelsk. Det er derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra s etter apostrof når man markere genitiv i flertall.

Eksempel:

Entall                                                                   Flertall
My grandparent’s house                                 My grandparents’ house
My friend’s party                                             My friends’ party                                                    

Du ser her at ved å flytte apostrofen kun en plass, går man fra regelrette substantiv i entall til å danne flertall. Det er derfor svært viktig å plassere apostrofen korrekt for å unngå misforståelser og feil.

Se på disse setningene her:
Those handbags are my sister’s.
Those handbags are my sisters’.
Those handbags are my sisters.

Her viser de to første setningene genitiv. Håndveskene eies av én søster i første setning, mens flere søstre er eiere i den andre. Den siste kan tolkes dithen at personen som sier dette har et usedvanlig nært forhold til sine håndvesker. Å plassere apostrof feil eller utelate den kan med andre ord endre setningens betydning helt.

I skriftlig form er det lett å skille mellom regelrette substantiv i entall og flertall når man uttrykker genitiv. I muntlig form derimot er ikke dette like enkelt, og om du leser eksemplene ovenfor høyt, vil du høre at de uttales likt. Apostrofen har byttet plass, men lyden er den samme. I tale vil derfor konteksten være avgjørende for å tydeliggjøre om man mener entall eller flertall. 

Uregelrette substantiv

Uregelrette substantiv endrer for det meste stavemåte i flertall, og derfor brukes apostrof og s (’s) for å markere genitiv i både entall og flertall.

Eksempel:                              Entall                                     Flertall

                                   The woman’s clothes             The women’s clothes

                                   The child’s parents                 The children’s parents

                                   The sheep’s wool                   The sheep’s wool

Hvor plasseres så apostrofen dersom ting/objekt har flere eiere?

I tilfeller der ting tilhører flere, legges apostrofen til siste eier som nevnes. For eksempel dersom Charles og Diana eier flere biler sammen vil det skrives sånn:

Charles and Diana’s cars

Uavhengig av hvor mange eiere tingen/objektet har, vil apostrof (med eller uten s) alltid legges til sistnevnte eier. Det vil si at dersom Charles, Diana, William og Harry eier bilene sammen vil det skrives slik:

Charles, Diana, William, and Harry’s cars.

Dersom Charles og Diana eier hver sin bil, må apostrof (med eller uten s) legges til hver eier på denne måten her:

Charles’ and Diana’s cars.

Om du fortsatt synes apostrof og genitiv er uklart, kan du ta en kikk på artikkelen Hvordan uttrykke genitiv på engelsk her inne på Studieweb. 

2.    Apostrof og sammentrekning

Apostrof kan også markere at bokstaver, lyder eller tall er fjernet fra ord. Dette gjør det mulig å forkorte ord og slå sammen to ord til ett. I muntlig tale kan man slå sammen mer enn to ord (eks.: should not have = shouldn’t’ve), men bortsett fra i tekst som viser talemål, er ikke dette å anbefale skriftlig. Sammentrekninger anses generelt som en relativt uformell skriftform, og det er derfor lurt å unngå dem i formelle tekster.

Vanlige former for sammentrekning:

A.    Verb satt sammen med ordet «not»

Eksempler:

Cannot            =          Can’t

Could not       =          Couldn’t

Do not            =          Don’t

Should not     =          Shouldn’t

Will not         =          Won’t

Merk at det siste eksemplet er en uregelmessig sammentrekning. Det blir altså ikke willn’t, som man kunne anta basert på de andre eksemplene, men won’t. Det er også lett å anta at can’t er sammentrekningen av can not, men det vanligste er å skrive dette som ett ord: cannot.

B.    Pronomen satt sammen med ordet «will»

Eksempler:

I will               =          I’ll

She will         =          She’ll

They will       =          They’ll

C.    Pronomen/substantiv satt sammen med verbet «to be»

Eksempler:

 I am                =          I’m

You are          =          You’re

It is                =          It’s

They are        =          They’re

Harry is         =          Harry’s

Mum is          =          Mum’s

De sammentrukne formene Harry’s og Mum’s kan, som du nå husker fra genitiv, bety to ting. Det kan vise at Harry og mum eier noe (Harry’s car), men det kan også være en sammentrekning (Harry is). Kontekst er derfor viktig for å både vise og forstå hva apostrofen betyr. Se på denne setningen: Harry’s driving Diana’s car. Hva viser apostrofene her? Genitiv eller sammentrekning? Prøv å sett inn eventuelle manglende bokstaver dersom du er usikker.

D.   Pronomen satt sammen med verbet «to have»

Eksempler:

I have            =          I’ve

You have      =          You’ve

She has         =          She’s

Det siste eksemplet kan vise til to ulike ting: she is eller she has. Dette gjelder også sammentrekningen it’s. Igjen så er det konteksten som vil vise hva som er rett. Genitiv vil riktignok aldri utrykkes på denne måten.

E.    Pronomen satt sammen med «would» eller «had»

Eksempler:

 I had             =          I’d

I would         =          I’d

You had       =          You’d

You would   =          You’d

I dagligtale kan man også slå sammen substantiv og would/had på denne måten, men dette egner seg ikke skriftlig, såfremt du ikke ønsker å uttrykke muntlig tale når du skriver. Du kan altså fint si: «Lucy’d love to do that» eller « mum’d like to come» men ikke skrive det samme i formelle tekster.

Vanlige feil

Avslutningsvis kommer noen eksempler på ord som er såkalte homonymer, noe som vil si at de uttales likt, men betyr forskjellige ting. Her er det svært vanlig å gjøre feil, også blant de som har engelsk som morsmål. Du kan med andre ord imponere litt ekstra om du klarer å holde tunga rett i munnen når du bruker dem.

  • it’s og its

It’s er, som nevnt, en sammentrekning og viser enten til it is eller it has. Kan du erstatte it’s med en av de to alternativene i setningen, er det korrekt å bruke apostrof.

Its derimot er et eiendomspronomen og uttrykker eierforhold uten bruk av apostrof, på samme måte som hers, his, theirsog mine. I denne betydningen blir det altså skrivefeil å legge til apostrof. Eksempel: The cat was licking its paws.

  • they’re, there, og their

Denne gruppen homonymer skiller seg ut som den hvor flest gjør feil og blander sammen. They’re er en sammentrekning av they are.

There kan i de fleste tilfeller oversettes med der eller det på norsk.

Their kan oversettes med deres på norsk, og viser eierskap.

  • who’s og whose

Who’s er en sammentrekning og kan bety who is eller who has.

Whose uttrykker eiendomsforhold og kan oversettes med hvem sin som i:

Whose car is this?                  Hvem sin bil er dette?

  • you’re og your

You’re er en sammentrekning av you are.

Your kan oversettes med din, ditt, eller dine på norsk, og viser eierskap.

Hvordan uttrykke genitiv på engelsk

Hvordan uttrykke genitiv på engelsk

Forfatter: Katarina Myrsveen

Hva er genitiv?

Genitiv knyttes til substantiv på engelsk og viser eiendoms- og tilhørighetsforhold mellom setningsledd. Litt enklere kan vi si at genitivsformen signaliserer at noe eies av eller har en tilhørighet til noen/noe. La oss si at Kristian eier en bok. På norsk kan da genitiv uttrykkes sånn: Kristians bokeller boka til Kristian. I første uttrykksmåte ble en «s» lagt til egennavnet Kristian, noe som kan kalles genitivs-s. I andre uttrykksmåte brukes preposisjonen «til» for å vise at Kristian eier boka. Genitiv tydeliggjør altså forholdet mellom eiendel (boka) og eier (Kristian).

Eierskap er riktignok ikke alltid like lett å tyde. Med konkrete ting som en bok er det lett å definere eier, men med mer abstrakte ting og forhold kan det bli uklart. Vi benytter for eksempel genitivs-s når vi snakker om treets duft eller jordas overflate, uten at det sier noe om eierskap. Men, det er en sammenheng mellom treet og lukten av det, og jorda henger unektelig sammen med sin overflate. I slike tilfeller sier vi derfor at det er tilhørighet genitiv markerer mellom setningsleddene, og ikke eierskap.

Hvordan uttrykkes genitiv på engelsk?

Engelsk har to genitivsformer eller eieformer: genitiv med apostrof og s (Lisa’s car), og plassering av preposisjonen «of» mellom eiendelen og eieren (the car of Lisa).

1a     Genitiv med apostrof etterfulgt av s (’s)

En vanlig feil er å «fornorske» genitiv ved å kun legge til s og utelate apostrof. Dette fungerer ikke på engelsk, og kan lede til misforståelser i teksten. Om vi ser på ordet jente/girl, for eksempel. Girl uten s er entall og betyr jente. Girl med s, girls, er flertall og betyr jenter. The girl’s car og the girls car, betyr derfor ikke det samme. Det første eksempelet er genitiv og betyr jentas bil, mens det andre eksempelet er en substantivfrase og kan oversettes med jentebilen. Å utelate apostrof på engelsk kan derfor endre setningens betydning helt og gi grammatiske feil.

Genitiv med apostrof etterfulgt av s (’s) benyttes ved substantiv i entall og i flertall når substantivet ikke ender på s. Apostrof og s (’s) brukes også når substantivet angir tid og varighet.

Substantiv entall:                                                              The girl’s mother

The dog’s tail

                                                     Newcastle’s new manager


Substantiv flertall uten s-ending:                        The children’s laughter

                                                     The mice’s cheese

                                                     The geese’s feathers


Tid, varighet:                                                                      Yesterday’s news

                                                     A minute’s silence

1b     Genitiv med apostrof

For substantiv som ender på s i flertall dannes genitiv ved å legge til apostrof på slutten av ordet. Vær oppmerksom på at plasseringen av apostrofen vil avgjøre om ordet leses som flertall eller entall. Sammenlign de følgende eksemplene med substantivene i entall over.

Substantiv flertall med s-ending:                                    The girls’ mothers

                                                     The dogs’ tails

I tilfeller der egennavn slutter på s, kan du velge om du skriver genitiv med apostrof og s (’s), eller bare apostrof. Begge er grammatisk korrekte.

Egennavn:            Dickens’ novels                      Dickens’s novels

                           Nicholas’ car                          Nicholas’s car

2       Genitiv med «of»

Som regel formes genitiv med «of» når vi snakker om ting. Vi vil derfor si the door of the house og ikke the house’s door. Normalt brukes også «of» når substantivet uttrykker antall og mengde, samt det abstrakte. Ordstillingen når vi uttrykker genitiv med «of» blir som følger: det som eies/tilhører kommer først (the door), etterfulgt av «of», og til slutt kommer eieren (the house).

«of»-genitiv:       The end of the road

                           Two cups of coffee

                           A large sum of money

                           The smell of a flower

En avsluttende tanke

En grei huskeregel er at dersom du er i tvil om apostrof og s kan brukes, bør du heller velge «of», siden denne formen sjelden er grammatisk feil. Det finnes riktignok idiomatiske uttrykk som må skrives med apostrof og s, som for eksempel: at my wit’s end og for goodness’ sake. Du vil finne en oversikt over disse i ulike ordbøker. The Free Dictionary er et fint sted å starte: https://www.thefreedictionary.com/

Substantiv i flertall

Substantiv er en ordgruppe for grupper, steder og ting (fellesnavn) eller en spesifikk i disse kategoriene (egennavn). Som på norsk skrives fellesnavnene med liten bokstav f.eks. groupchurch eller bike, mens egennavnene skrives med stor bokstav f.eks. Bobby, London eller Wednesday.

Regelrett bøying

1. Som en hovedregel legger en på s for å danne flertall av substantiv.
car – cars
girl – girls
book – books

2. Om substantivet derimot slutter på en s-lyd i entall, vanligvis -ch, sh, x, z eller s, legger en på es i flertall.
church – churches
wish – wishes
box – boxes
buzz – buzzes
gas – gases

3. Hvis substantivet slutter på y med konsonant foran, så endres til i og en legger til es i flertall. Om substativiet derimot slutter på y med vokal foran, så legger en bare til s.
spy – spies
butterfly – butterflies
story – stories

toy – toys
day – days
essay – essays

Uregelrett bøying

1. Noen substantiv som slutter på -o får es-ending i flertall, eksempelvis potato – potatoes, mens andre får ordinære s-ending, eksempelvis logo – logos. Mange substantiv med o-ending kan  også staves på begge måter i flertall.

2. Noen substantiv som slutter på -f eller -fe (med f-lyd) forandrer f  til v i flertall, før en legger til es. Et eksempel er wife – wivesAndre substantiv som slutter på -f får bare en i flertall, eksempelvis roof – roofs. Mange substantiv med f-ending kan også staves på begge måter i flertall.

3. Noen ord faller heller ikke inn under disse «overordnede» kategoriene, og de må derfor læres spesifikt. Se HER for en liste over de viktigste.

Grunnleggende verbbøying

Verb er en ordgruppe for handlinger, tilstander og forekomster som think, sleep og happen. Verbet er det ordet i en setning som oftest gir den en spesifikk mening, og det er derfor viktig at det brukes på riktig måte.

Hjelpeverb

Før en kan gi i gang med verbbøying på engelsk må en ha kontroll på hjelpeverbene som trengs. Et hjelpeverb er rett og slett et verb som trengs for å få frem den spesifikke meningen til hovedverbet i en setning. En trenger i utgangspunktet to hjelpeverb for å uttrykke hovedverb på engelsk.

To be (å være)

Subjekt

Presens

Preteritum

Presens
perfektum

I (1. person entall) 

am

was

have been

You (2. person entall)

are

were

have been

He/She/It (3. person entall)

is

was

has been

We (1. person flertall)

are

were

have been

You (2. person flertall)

are

were

have been

They (3. person flertall)

are

were

have been

To have (å ha)

Subjekt

Presens

Preteritum

Perfektum

I (1. person entall) 

have

had

have had

You (2. person entall)

have

had

have had

He/She/It (3. person entall)

has

had

has had

We (1. person flertall)

have

had

have had

You (2. person flertall)

have

had

have had

They (3. person flertall)

have

had

have had

Infinitiv

Med hjelpeverbene i orden kan vi gå igang med verbbøying i seg selv. Utgangspunktet for bøying av engelske verb finner en i formen infinitiv. Formen tilsvarer den norske, men når en i Norge har å … (verb) så har en på engelsk to … (verb). Eksempler på engelske verb i infinitiv er to live, to fall og to enjoy.

Presens

Det finnes to typer presens på engelsk, presens samtidsform og vanlig presens. Den mest vanlige formen er, ikke overraskende, «vanlig presens» og denne brukes når noe skjer ofte/som en vane/sjeldent/aldri. Presens samtidsform er presensformen for det som skjer akkurat nå, og denne blir behandlet med de andre samtidsformene lenger ned.

For å danne vanlig presens legger en ganske enkelt til hovedverbet (en fjerner infintivsmerke to fra infinitivet av det). Eksempelvis går to play i infinitiv til play/plays i presens. Merk at jeg også skriver plays. Dette fordi verb i presens med 3. person entall (he/she/it) krever at en legger til en s. Eksempel på dette:

Subjekt

To think

To talk

To fight

I, You, We, You, They

think

talk

fight

He, She, It (3 person entall) thinks talks fights

Preteritum 

Med kunnskap om hva presens er kan vi gå videre til fortidsformen preteritum. Preteritum er formen for det som skjedde f.eks. spilte, sang og fant på engelsk played, sang og found. Det som gjør preteritum vanskelig på engelsk er den betydlige mengden urgelrette verb (liste her). Disse må læres spesifikt, men fortvil ikke: Jo mer bevandret du blir i det engelske språket, jo mer selvsagte blir bøyningen av de.

De regelrette verbene er derimot svært enkle å forholde seg til. Her bøyes de likt i alle subjektsformer, og det en ganske enkelt gjør er å legge til ed på slutten av ordet. Eksempel på dette:

Subjekt

To help

To play

To believe

I, You, He/She/It We, You, They

helped

played

believed

Perfektum partisipp

Den andre fortidsformen på engelsk kalles perfektum partisipp. I motsetning til pretertitum som formidler det som skjedde, så formidler perfektum partisipp det som har skjedd. Det høres ut som en minimal forskjell, men det er jo opplagt en forskjell på spilte/played og har spilt/ have/has played. Du går likevel ikke glipp av de urgelrette verbene som også i perfektum partisipp må læres spesifikt (liste her).

Likevel er det svært enkelt å danne perfektum partisipp. Det eneste en gjør er å legge til hjelpeverbet have i presens forann preteritumsverbet. Merk da at 3. person entall får has i motsetning til de andre subjektsformene med have. Eksempel på dette:

Subjekt

To help

To play

To believe

I, You, We, You, They

have helped

have talked

have believed

He, She, It (3 person entall) has helped has played has believed

Sterke verb

Under følger en liste over vanlige sterke verb  (uregelmessige verb) i det engelske språket. Merk at dette ikke er en komplett liste over alle sterke engelske verb (en mer utfyllende liste kan du finne http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_English_irregular_verbs ). Merk også at presens er utelatt da sterke verb ikke får endring, bortsett fra å legge til s i 3. person entall, når det går fra infinitiv til presens.

Infinitiv (og oversettelse) Preteritum Perfektum partisipp
arise (oppstå) arose arisen
awake (vekke opp) awoke awoken
be (am, are, is) (være) was/were been
bear (bære) bore borne
beat (slå) beat beaten
become (bli) became become
beget (avle frem) begot begotten
begin (begynne) began begun
bend (bøye) bent bent
bet (vedde/satse) bet/betted bet/betted
bid (by) bid/bade bid/bade
bide (bli (et sted)) bade/bided bided
bind (binne) bound bound
bite (bite) bit bitten
bleed (blø) bled bled
blow (blåse) blew blown
break (bryte) broke broken
breed (føde/avle frem) bred bred
bring (ta med/bringe) brought brought
broadcast (sende (på tv)/kringkaste) broadcast broadcast
build (bygge) built built
burn (brenne) burnt/burned burnt/burned
burst (gå i stykker) burst burst
can (kunne) could FInnes ikke i denne formen
cast (kaste) cast cast
catch (fange) caught caught
choose (velge) chose chosen
cleave (kløyve) cleft/cleaved cleft/cleaved
come (komme) came come
cost (koste) cost cost
creep (krype) crept crept
cut (kutte/skjære) cut cut
deal (handle) dealt dealt
dig (grave) dug dug
do/does (gjøre) did done
draw (tegne) drew drawn
dream (drømme) dreamt/dreamed dreamed
drink (drikke) drank drunk
drive (kjøre) drove driven
dwell (dvele) dwelt/dwelled dwelt/dwelled
eat (spise) ate eaten
fall (falle) fell fallen
feed (mate) fed fed
feel (føle) felt felt
fight (slåss/kjempe) fought fought
find (finne) found found
flee (flykte) fled fled
fly (fly) flew flown
forbid (forby) forbade forbidden
forget (glemme) forgot forgotten
forsake (forsake/svikte) forsook forsaken
freeze (fryse) froze frozen
get (få) got got
give (gi) gave given
go/goes (gå/reise) went gone
grow (vokse) grew grown
hang (henge) hung hung
have/has (har) had had
hear (høre) heard heard
hide (gjemme) hid hidden
hit (slå) hit hit
hold (holde) held held
hurt (skade) hurt hirt
keep (holde/beholde) kept kept
knit(strikke) knit/knitted knit/knitted
know (vite) knew known
lay (legge) laid laid
lead (lede) led led
lean (lene) leant/leaned lent/leaned
leap (hoppe) leapt/leaped leapt/leaped
learn (lære) learnt/learned learnt/learned
leave (forlate) left left
lend (låne) lent lent/
let (la) let let
lie (ligge) lay lain
light (tenne) lit/lighted lit/lighted
lose (miste/tape) lost lost
make (gjennomføre noe/lage) made meade
mean (mene) meant meant
meet (møte) met met
melt (smelte) melted molten, melted
mow (klippe gresset) mowed mown/mowed
pay (betale) paid paid
plead (trygle) pled/pleaded pled/pleaded
prove (bevise) probed proben/proved
put (sette/legge) put put
quit (slutte) quit quit
read (lese) read read
ride (ri) rode rid/ridden
ring (ringe) rang rung
rise (reise seg/stå opp) rose risen
run (løpe) ran run
saw (sage) sawed sawn/sawed
say (si) said said
seek (søke) sought sought
sell (selge) sold sold
send (sende) sent sent
set (sette) set set
sew (sy) sewed sewn/sewed
shake (riste) shook shaken
shine (skinne) shone shone
shoot (skyte) shot shot
show (vise) showed shown
shrink (minke) shrank/shrunk shrink/shrunk
shut (lukke) shut shut
sing (synge) sang sung
sink (synge) sank sunk
sit (sitte) sat sat
sleep (sove) slept slept
slide (gli) slid slid
smell (lukte) smelt/smelled smelt/smelled
speak (snakke) spoke spoken
spell (stave) spelt/spelled spelt/spelled
spend (bruke) spent spent
spill (forspille/søle) spilt/spilled spilt/spilled
spin (spinne) spun spun
spit (spytte) spat/spit spat/spat
spoil (ødelegge) spoilt/spoiled spoilt/spoiled
spread (spre) spread spread
spring (hoppe) sprang sprung
split (dele) split split
stand (stå) stood stood
steal (stjele) stole stolen
stick (feste) stuck stuck
sting (stikke) stung stung
stink (stinke) stank/stunk stunk
strike (lå) struck struck
swear (banne) swore sworn
swell (svulme) swelled swollen/swelled
swim (svømme) swam swum
swing (svinge) swung swung
take (ta) took taken
teach (lære) taught taught
tear (tære/rive i stykker) tore torn
tell (fortelle) told told
think (tenke/mene) thought thought
throw (kaste) threw thrown
thrust (presse) thrust thrust
understand (forstå) understood understood
upset (velte) upset upset
wake (vekke) woke/waked woken/waked
wear (ha på) wore worn
weave (veve) wove woven
wed (gifte) wed/wedded wed/wedded
weep (gråte) wept wept
win (vinne) won won
wring (vri) wrung wrung
write (skrive) wrote written

Inspirasjon hentet fra http://www.ego4u.com/en/cram-up/grammar/irregular-verbs og http://exploringenglish.cappelendamm.no/c319692/artikkel/vis.html?tid=339967