Kategori: Eksempler

Novelleeksempel: «Mørkets dystre grep»

Eksempel på en novelle: Mørkets dystre grep

Den ligger der, tung med en duft av krutt. Det er ingen annen utvei, jeg vet ikke lenger forskjellen på rett og galt, alt er mørkt. Klassekameratene mine stirrer meg i senk idet jeg setter meg ned på plassen min som vanlig. Det føles i hvert fall slik, ingenting sjokkerer meg lenger. Jeg har blitt vant til at folk spenner bein på meg eller spytter på meg, det har liksom bare blitt en forferdelig vane. Det å passe inn er heller ikke min greie, jeg sliter med å finne min plass i samfunnet. Jeg er uvelkommen og ubuden overalt. Men nå skal jeg snu det på hodet, de som noen gang har plaget meg skal få føle på smerten som ligger i roten av mitt hjerte, hat og urettferdighet. Tanken om straff brenner sterkere og sterkere, slukke blodtørsten inni meg. Hvorfor alle skulle plukke på meg var det ingen som kunne gi meg svaret på. Mobbet, dyttet og mørbanket. Juling i vært eneste smug i skolegården. De sendte meg rundt og kastet meg vekk, de ødela meg og behandlet meg som søppel, men nå skal de få kjenne hva helvete på jord faktisk er.

Forfatter: Casper Elias Loland

Men var det en person som alltid kunne gjøre dagen bedre, så var det Angel. Hun var liksom alltid der for meg, kanskje hun støtter meg i valget jeg snart tar? Hun og jeg går i samme klasse og hun er den eneste personen jeg stoler på, og av en eller annen grunn så tror jeg at hun vil tilgi meg for det jeg snart kommer til å gjøre. Mange kommer til å se på meg som en gal person, en psykopat, en komplett galning som ikke hadde noe bedre å gjøre enn å ta livet av «uskyldige mennesker».

 

Bråket på utsiden får meg til å reagere raskt og jeg snur hodet 90 grader og presser det hardt mot vinduet. En politibil! Hjertet mitt hopper opp i halsen og adrenalinet pumper i sjette gir. FAEN!! Bildørene står åpne, det tyder på at de har gått ut av bilen i stor fart, hastverk nok til at de ikke en gang hadde tid til å smelle dem igjen. Jeg hører tunge og bestemte skritt i gangen, de vet hvor jeg er og nå er de ute etter meg. Å trekke seg nå er ikke en mulighet. Jeg trekker den skinnende pistolen opp av sekken. Jeg plasserer den ganske stabilt i hånden, men grepet er fortsatt ubehagelig, er den blitt tyngre? Hendene mine er våte av svette, kroppen bløt av frykt. Avtrekkeren er hard, og hendene glaserte, fingeren glir nedover, og jeg trykker den hardt inn. Armene vibrerer, musklene svir, kreftene i drapsvåpenet gir meg et ordentlig rykk bakover. To elever faller i bakken med en blodsprut stående ut av utgangssåret. De vrir seg i smerte og klamrer seg til livet, slik en slyngplante klamrer seg til barken på et tre til det sprekker, jeg tror de for som fortjent, men innerst inne vet jeg at det er jeg som prøver å gripe fast i det tynneste halmstrå.

 

Kaoset har startet og flere elever stormer ut av klasserommet. Løpet er brennende varmt, og det svir i hendene. Jeg skyter ett skudd til mot den største gutten, han ramler i bakken med et brak, bakken rister. Gutten hadde ansvaret for de blåeste blåmerkene og de blodigste merkene, kjempen ligger der og gisper etter luft. Hvert åndedrag er en kamp om livet. Jeg blir kvalm og uggen i magen, følelsene er ikke til å kontrollere, jeg blir svimmel i hodet, jeg slukner i mine egne tanker. Jeg er låst bak et uknuselig glassvindu, en tilskuer for mitt eget liv, og publikum er stille som døden selv. Det braker i vert eneste fiber i kroppen,

satan er sluppet løs og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe det.

 

Politiet bryter seg gjennom den bølgende flommen av fryktpregede ungdommer som kaver seg ut av klasserommet. Kraften fra kulen som tok livet til Teodor skapte ubalanse i våpenet og får meg til å miste grepet. Et siste skudd fyker helt ukontrollerbart ut av løpet ikke med vilje, det bare skjer. En bløt og benknusende lyd skjærer gjennom luften. Hvem traff jeg? Svetten og tårene ligger som et tjukt lag over øyelokkene og det gjør det umulig for meg å se ansiktstrekkene på personen, den bare ligger der livløs men redd. Et høyt smell kommer fra døråpningen og en kule penetrer gjennom brystkassen min og treffer murveggen med et brak bak meg. Tiden stopper helt opp, jeg ramler ned på knærne og smeller hodet hardt i bakken. En dam av blod pøser ut, det gurgler i halsen, jeg får ikke puste. Plutselig stopper tårene og det blir helt stille, alt jeg hører er mitt eget hjerte skrike etter hjelp, men stemmebåndene vibrer ikke, ikke et ord fra meg. Jeg får tilbake synet, men det tar ikke lang tid før jeg vil knipe dem igjen. Borte med dørkarmen, like ved de andre, ligger Angel, livløs og med vidåpne øyne som stirrer på meg. Det renner veske ut av et åpent sår på halsen hennes, et kulehull. Det gikk fort opp for meg, jeg hadde drept henne. Øynene blir dekket av veske igjen, det var jo ikke dette jeg ville, dette var ikke rett, og det visste jeg nå, men det var ingenting i denne verden som kunne endre mine handlinger, ingen tidsmaskin, ingen magiske steiner, ingenting. Skulle ønske at det var slik de sa på film, at livet passerte i revy, men det var slettes slik. Alt var bare mørkt og kaldt, sjelløst og bittert, ingen engler, ingen Gud, bare et sultent mørke. Et tak om min hals, en rift i mitt hjerte. Ikke Guds barn, ingen superhelt, bare en tapt sak omfavnet av mørkets dystre grep.

 

 

Novelleanalyse av «Faderen»

Novelleanalyse av Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson

«Faderen» er en novelle skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, hentet fra novellesamlingen «Småstykker» (1859).  Novellen handler kort sagt om et bondesamfunn der en bonde med navn Tord som drar til presten for å først døpe, så konfirmere og til slutt gifte bort sønnen sin. Bonden er ekstremt opptatt av status og vil at sønnen skal ha alt av det beste. Han vil for eksempel at sønnen skal døpes alene, og giftes inn i den rikeste familien i bygda. Thord betaler presten under hvert besøk for at dette skal skje. Fortellingen ender med at bondens sønn dør og bonden skjønner at statusen han var så opptatt av før, ikke er like viktig lenger. Tords utvikling som menneske gjennom denne fortellingen sier mye om novellens tematikk og budskap, det skal vi se nærmere på nå.

Forfatter: Caroline Løvbakke

Først og fremst er den litterære epoken en viktig del for å forstå selve novellens utvikling. Da novellen ble utgitt i 1859 begynte man å gå fra det perfekte livet i nasjonalromantikken til å lære å sette problemer under debatt, i realismen. Denne novellen starter med at det meste høres tilsynelatende perfekt ut og vi leser om gårder, fjell og vakker natur. Under nasjonalromantikken var bøndene selve symbolet på norsk identitet og de nasjonalromantiske novellene handlet mye om personer som utviklet seg til bedre mennesker. Som sagt ender akkurat denne novellen ganske dramatisk og vi ser at det blir tatt opp problemer fra samfunnet for å skape debatt rundt dem, som jo er et av de største kjennetegnene i realismen. Vi kan derfor knytte «Faderen» til nettopp denne overgangen mellom det perfekte i nasjonalromantikken og det dramatiske i realismen- som også er en tydelig kontrast i novellen.

Det finnes flere temaer i novellen der mange er knyttet til realismens mange samfunnsproblemer. Et av de største er hvordan ulike hendelser i livet vårt påvirker livssynet vårt, og hva som virkelig er meningsfullt. Thord hadde et veldig spesielt livssyn. Alt han var opptatt av var status og makt, og ikke minst å vise den fram. Dette er for øvrig også er et stort tema i novellen. Det var svært viktig for ham at sønnen fikk det beste av alt, slik at han selv skulle se bra ut. Sønnen skulle blant annet giftes bort til den rikeste, vakreste jenta i bygda, mot hans egen vilje. Dette kan være et eksempel på en form for tvangsekteskap – enda et viktig samfunnsproblem og tema under realismen som tas opp i denne novellen. Vendepunktet for Thord var da han til slutt mistet sønnen sin og innser at det finnes viktigere verdier i livet enn penger. Livssynet hans endres totalt og han ender opp med å selge gården sin for å gi penger til de fattige.

Gud og kristendom er også både et viktig tema og symbol som kan oppdages dersom man leser gjennom linjene. Først og fremst heter jo novellen «Faderen» som jo kan kobles til Thord, men også til Gud som ofte blir kalt faderen. I tillegg finner novellen som oftest sted hos presten hvor vi lesere blir dratt gjennom tre av de viktigste sakramentene i kristendommen: Dåp, konfirmasjon og bryllup. I slutten av novellen dør sønnen på en båttur med faren, på vei for å «samtale om bryllupet». Ifølge novellen mister sønnen balansen, «slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet». Dette kan tolkes som at i det sønnen mister balansen, faller han som et kors ned i vannet. Korset er derfor et viktig symbol i novellen, fordi det kan knyttes til symbolet i kristendommen. Etter den dramatiske hendelsen på båten leter Thord etter sønnen sin i tre dager. På den tredje dagen finner bonden sønnen sin og bærer ham «opp over bakkene med ham til sin gård».  Ifølge kristen tro sto Jesus opp fra døden tredje dag, så igjen knyttes novellens gang til viktige momenter i kristendommen.

Et viktig begrep som etter min mening også er det største budskapet i novellen er hvordan Thord gjennomgår lidelsens høyskole. Med lidelsens høyskole menes det at man gjennom kamp og lidelse utvikler seg som menneske i «livets skole». Med andre ord handler det om konsekvensene av handlingene man gjør. Dette var noe Bjørnson ble svært opptatt av på omtrent samme tid som «Faderen» ble skrevet. I novellens tilfelle gikk det så langt at Thord måtte miste sin egen sønn for å lære seg at det fantes viktigere ting i livet enn status og makt. Det viser at til og med han, bygdas mektigste bonde, må lære seg de kristne verdiene -nestekjærlighet og ydmykhet. Ikke før han har gjort dette, kan han bli et godt menneske.

Som novelle følger «Faderen» de fleste sjangertrekkene. Den inneholder få personer og foregår på svært få steder. Fortellingen har også et klart og veldig viktig vendepunkt der sønnen plutselig dør, og Thord endrer livssynet sitt fullstendig. Et viktig virkemiddel og sjangertrekk brukt mye i denne novellen er hvordan man stadig må lese mellom linjene for å forstå mer av handlingen. For eksempel står det ikke ordrett hvor opptatt Thord er av status, man skjønner det derfor ikke før man tenker mer selvstendig over handlingene hans. I tillegg kan man undre over hvordan sønnen plutselig faller over bord i båten. De som virkelig går i dybden på teksten kan komme inn på tanken om at fallet kan ha vært planlagt fra sønnen sin side. Det virker som at Thord brukte sønnen sin for å demonstrere at han var den mektigste i bygda som en slags utnyttelse, da sønnens liv for det meste ble styrt av farens livssyn, ikke sitt eget. Teorien om at sønnens død var selvmord kan vi likevel ikke si med helt sikkerhet da vi aldri får noe informasjon om sønnens egne tanker.

I tillegg til symboler og å lese gjennom linjene, finnes det flere viktige virkemidler brukt i novellen. En av dem er kontraster. Utenom kontrasten mellom det «perfekte» og det «dramatiske» som allerede er nevnt, finnes det en annen tydelig kontrast i teksten. Det er mellom de tre første besøkene Thord hadde hos presten, og det siste. Under de tre første besøkene var Thord som sagt bare ute etter én ting, å få sønnen sin til å se bra ut, for å fremme seg selv. Under det siste besøket som også fungerer som en avslutning av novellen, er Thord mer ydmyk og forteller at han ønsker å selge gården sin og gi pengene til de fattige. Man ser helt klart her at personligheten til Thord har endret seg fullstendig, fordi han bryr seg om andre og ikke bare om seg selv. Et annet brukt virkemiddel er frampek. Før sønnens død sier Thord til presten: «Jeg har heller ingen sorger», dette kan være et hint om at han kommer til å få det.

Jeg tror Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Faderen» for å sette viktige problemer som tvangsekteskap, status og lidelsens høyskole under debatt. Den var aktuell under realismen, men det betyr ikke at den ikke fortsatt er svært aktuell i dag. Tvangsekteskap skjer fortsatt i mange land, og det er ikke noen stor hemmelighet at mange i de godt utviklede, moderne landene i dag er svært opptatt av status og ikke minst makt. Mange kan nok også føle at de er i samme posisjon som sønnen til Tord, som opplever et stort press fra foreldrene sine i tilfeller som skole, fritidsaktiviteter eller andre sammenhenger. Problemstillingen her er om arroganse og pengegaver, noe som fortsatt er en stor interesse i dag. Dette med familiestatus og tvangsekteskap er på god vei ut av samfunnet, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Jeg synes derfor at tekster som «Faderen» er viktigere enn noen gang, og kommer nok ikke til å dø ut med det første.

Les også: Hvordan skrive en novelle, hvordan analysere en novelle

Analyse av «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen

Henrik Ibsen

Et dukkehjem er et aktuelt drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879, altså realismens tidsepoke. Stykket er inndelt i tre akter og handler om ekteparet Nora og Thorvald Helmer i det realistiske borgersamfunnet. Handlingen utspiller seg i deres velstående, borgerlige hjem i desember tider der ekteparet forbereder seg til julaften. På overflaten ser ekteskapet deres, med deres tre barn, ut til å være feilfritt og lykkelig, men under denne fasaden skjuler Noras hemmeligheter seg. Nora har nemlig lånt penger for å ha råd til behandling til sin døende mann flere år tidligere. Dette er en handling Nora gjorde av kjærlighet for mannen sin, men som gikk strengt imot hva samfunnet sto for når det gjaldt kvinnens rolle i familiens økonomi. Dette vet ikke Torvald noe om, det blir derfor trøbbel i det tilsynelatende lykkelige hjemmet når den brutale virkeligheten stilles til debatt i Ibsens realistiske drama.

Forfatter: Caroline Løvbakke

Etter min mening er det Nora som spiller den mest sentrale hovedrollen i dramaet. Hun er en vakker, ung, kone og mor uten offisielt arbeid da hennes primære oppgave i livet er å ta vare på barna, huset og tjenestefolkene. Hun er gift med Torvald Helmer, som representerer det mannsdominerte samfunnet som borgerskapet i realismen var preget av. Han ser på seg selv som familiens overordnende, som i hovedsak skal jobbe og ta vare på familiens økonomi og status. Av Thorvald blir Nora kalt kallenavn som «ekorn» og «lerkefugl» som kan formidle at han forbinder henne med et søtt, dumt, lite dyr. Dette sier mye om forholdet mellom disse to og at Nora tydelig er den underlegne i forholdet. Begge partene er også mye styrt av sosial kontroll da de blir sterkt påvirket av hva samfunnet tenker om dem og hvordan paret skal se ut fra utsiden. Når hun og Thorvald diskuterer hvordan hun sløser penger og lån kommer det også frem hvor lite makt kvinnen i huset skal ha over familiens økonomi.

Dersom jeg analyserer stykkes tittel Et dukkehjem nærmere får jeg en forståelse av hvordan tittelen er knyttet til Noras rolle som kvinne. Nora blir som sagt stadig beskrevet som Helmers dukke – et søtt, uskyldig, lite vesen som gjør alt mannen hennes vil uten motstand. Vi får enkelt sagt inntrykket av at Nora har lite realitetssans og er den underlegne i husstanden.

Gjennom Torvalds rolle tror jeg Ibsen prøver å få fram at det ikke alltid er like enkelt å leve opp til samfunnets forventinger når det gjelder de tradisjonelle kjønnsrollene. Jeg stiller meg selv spørsmålet om måten Torvald behandlet Nora på har hemmet eller fremmet hans utvikling som menneske etter at Nora forlot ham, fordi jeg kan se situasjonen fra begge sider. På en side, vil jeg tro at Torvalds utvikling kan ha blitt fremmet ved at han plutselig mister all kontroll han hadde ved å være den tradisjonelle mannsrollen i det han blir etterlatt alene med huset og barna. Det er sannsynlig at han vil bli mer sårbar og kanskje lærer seg å behandle kvinner annerledes i fremtiden. På en annen side kan det virke som at han også er blitt hemmet på dette området, fordi slik han alltid har behandlet Nora er slik han har lært seg til å behandle alle kvinner. Dersom alle menn behandler kvinner slik blir det vanskeligere for kvinnene å stå imot fordi de står i en svakere posisjon i et mannsdominert samfunn. Jeg tror at omtrent eneste måte å endre samfunnet på og oppnå likestilling er at noen må være modigere enn andre, slik som Nora i Ibsens stykke. Etter min mening viser dramaet oss alle hvordan kun én kvinne kan ha en så sterk stemme at hun blir et utgangspunkt for mange.

Et stykke inn i dramaet blir vi introdusert for noe Nora stadig venter på som hun kaller «det vidunderlige». Det vidunderlige kan bli sett på som Noras umulige ønske om at Torvald skulle få rede på hemmelighetene hennes, og respektere henne for handlingene hun hadde gjort i en akt av kjærlighet for han. I det realistiske borgersamfunnet virket dette som et umulig og langt fra realistisk ønske for en kvinne å ha, fordi det innebærte at når sannheten kom frem i lyset, måtte Torvald ofre ære og status for kjærlighet, og respektere kona si til tross for at det sto i konflikt med de tradisjonelle kjønnsrollene. Som kvinne på denne tiden skilte Nora seg ut med håpet om at en mann og en kvinne kunne leve sammen og se på hverandre som like mye verdt. Man kan si at i Noras øyne er Det vidunderlige det «ideelle» forholdet mellom en mann og en kvinne.

Noras karakter utvikler seg betydelig gjennom de tre aktene i dramaet og vi lærer at finnes to sider av uskyldige Nora Helmer. Hun har hele livet spilt en «rolle» overfor Helmer hvor hun går med på å være hans underlegne «dukke», slik som i første akt, men er til syvende og sist seg selv under overflaten. Fasaden Nora har vokst opp med å bygge opp rundt sitt virkelige seg faller til slutt sammen i det hun blir et veltalende nærmest feministisk ikon i siste akt. Hun forlater mannen sin og er med det villig til å gi opp sin stabile tilværelse i et trygt forhold, etter lengsel om å bli et selvstendig menneske. Det er i dette øyeblikket Nora, som i dag har utviklet seg til å bli en verdenskjent heltinne, forteller mannen sin det ingen andre i realismens epoke turte å si: «først og fremst er jeg et menneske, jeg, like mye som du», et sitat som har hatt mye å si for kvinnebevegelsen over hele verden.

Dramaets tidsepoke har mye å si for hvordan handlingen utspiller seg i stykket. Realismen, som var aktuell rundt årene 1870-90, gikk ut på å beskrive virkeligheten slik den faktisk er i stedet for å fremstille den som noe vakkert og problemfritt. Et sentralt sitat forbundet med litteraturen i realismens epoke kom fra Georg Brandes rundt samme tid: «Det at litteratur i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt». Det er akkurat dette Ibsen har gjort i sitt verk; satt problemer i debatt. Stykket tar for seg kvinners vanskelige posisjon i det borgerlige ekteskapet, et tema få turte å snakke om før lyrikere som Ibsen introduserte samfunnskritikk i fiksjonsform. I mitt hode, kan stykkets slutt, der Nora forlater mann og barn i respekt for seg selv, bli ansett som et av verdenslitteraturens mest kjente kjønnspolitiske øyeblikk, og har fremstilt Nora Helmer som et feministisk ikon og forbilde for verdens kvinner.

At Et dukkehjem var ekstremt viktig og aktuelt under realismen er sikkert, men jeg vil si at stykket er like aktuelt nå i dag. Som sagt vil jeg tro at mye av kvinnesynet i dag er preget av Ibsens stykke og jeg legger merke til at den mye omtalte NRK-serien SKAM til en viss grad kan ha blitt inspirert av dramaet. Blant annet ser vi på flere måter hvordan kvinnesynet har utviklet seg etter Ibsens bidrag. For det første, er det den mannlige rollen i SKAM, William, som drar fra kjæresten sin Noora og blir kalt feig, i motsetning til Et dukkehjem der Nora drar og ansett som en heltinne. I tillegg er språket i de to handlingene forskjellig. Thorvald og Nora i et dukkehjem snakker stort sett formelt med hverandre og Thorvald snakker til Nora på en nedlatende måte. I SKAM er det Noora som stort sett kjefter på William, og hun tar mye styringen i forholdet, som kanskje viser mye hvor langt vi har kommet i dag.

Som nevnt tolker jeg at det finnes to forskjellige versjoner av Nora i Et dukkehjem. Det er uselvstendige Nora, mannens «lerkefugl», som hun er i første akt, også Nora i tredje akt som er selvstendig og tørr å si akkurat det hun mener. Jeg tror at det er den siste versjonen som blir fremstilt i Noora i SKAM, dette viser hvordan kvinnen har utviklet seg etter at Nora Helmer ledet vei.

«Uten Et dukkehjem, ingen kvinnebevegelse i Kina. Uten Ibsen, intet moderne teater hos oss, og heller ingen modernisme»
– Litteraturforsker i Kina

Filmanalyse av «Hodejegerne»

Filmmelding: Hodejegerne

Hodejegerne er ein thriller/actionfilm frå 2011, basert på den populære kriminalromanen med same namn av Jo Nesbø. Regissøren Morten Tyldum er kjend frå tidlegare for å ha regissert filmen Varg Veum – Falne engler frå 2008, som er ein av dei mest populære Veum-filmane.

Filmen Hodejegerne byrjar med at vi blir introdusert for Roger Brown, som jobbar som hovudjeger for eit rekrutteringsbyrå. Han bur i eit designhus til 30 millionar, og er saman med ei vakker, tiltalande kvinne. Brown synest ikkje han har eit bra utsjåande, eller økonomi til å eige huset, så han kompenserer for dette med å vere ein dugeleg kunstjuv. Ein dag møter han Clas Greve, som passar perfekt for den stillinga Roger arbeidar med. Clas Greve har i tillegg eit maleri verd fleire titals millionar hengjande på veggen, som vil gjere slutt på alle problem for Roger. Han bryt seg inn hos Greve, og oppdagar noko som snur alt på hovudet – snart må han flykte for livet!

Skodespelarane gjer ein god jobb, og gjer Hodejegerne lett å leve seg inn i. Detaljane rundt Roger Brown er i filmen kortfatta, men gjev oss akkurat nok forståing av motivasjonane han sine. Aksel Hennie utfører dugeleg skodespill når han spelar ein sjølvtrygg Roger, som i filmen utfører handlingar som tyder på at han ikkje eigentleg er trygg på seg sjølv. Det er ikkje berre Aksel Hennie som imponerer stort i denne filmen, fienden Clas Greve, spelt av Nikolaj Coster-Waldau, gjer òg ein fantastisk jobb.

Historia inneheld mykje handling og action, i høgt tempo. Det går ikkje lang tid mellom høgdepunkta. Manuset i filmen er stramt, og gje den uføreseielege handlinga naturleg tett og konsis. Fleirtalet av scenane er prega av dystre fargar i gråtoner, noko som understrekar thrillerpreget og handlinga. Den tradisjonelle orkestermusikken i bakgrunnen gjev ein god, profesjonell flyt gjennom heile filmen, og forsterkar kjensla av at dette er ein film av høg kvalitet.

Hodejegerne er ein film som gjer at du til tider får gåsehud av skrekk, men samstundes nyt opplevinga. Filmen inneheldt mykje humor, og spesielt episoden med utedoen er grov humor på sitt beste. Det er berre i éi scene vi kan få assosiasjonar til at dette er ein «typisk norsk film», og det er i bilkrasjscena som såg litt billeg og amatør ut.

Eg synest Regissør Tyldum har gjort ein bra og profesjonell jobb med å skape ein thriller som tydelegvis resten av verda òg kan like. Det er nemleg ikkje rart at filmen er seld til over 50 land over heile verda, og er den mest selde norske filmen! Eg synes filmen er spennande og morosam, og ønskjer å anbefale den vidare til alle dei som liker skodespelaren Aksel Hennie og filmar med mykje spennande handling på ei gong.

Oppgaveløsning i erstatningsrett og avtalerett

Oppgåve 1) Daudmannsknappen

I denne saka tek ein opp spørsmålet om Stine på 11 år og/eller foreldra hennar kan få erstatningsansvar for dei skadane som oppstod etter at Stine kolliderte med båten til naboen. Stine mista kontrollen på båten ho sat i då ho drog forsiktig i ei snor som gjorde at motoren starta. Skadeerstatningslova av 1969, § 1-1 om barns ansvar og § 1-2 om foreldras ansvar er sentrale grunnlag i drøftinga. Erstatningstvisten drøftar eit eventuelt ansvar for Stine og for foreldra gjennom dei fire erstatningsvilkåra.

 

Stines ansvar

Naboen til Stine og foreldra kravde at Stine skulle gjere opp for seg og betale for skaden. Ho kan får erstatningsansvar jf. skadeerstatningslova § 1-1 viss skaden er gjort forsetteleg eller uaktsomt. Spørsmålet vidare blir om skaden kom av at Stine leika med båten eller om handlinga var aktlaus.

 

Ansvarsgrunnlaget i denne saka kan vere skadeerstatningslova § 1-1. Denne lova seier at barn og ungdom under 18 år pliktar å erstatte skade som dei valdar forsetteleg eller uaktsomt om det er rimeleg. Denne lova som grunnlag for Stines ansvar forutseier at skaden blei påført på grunn av uaktsomheit. Etter § 1-1 skal uaktsomheit vurderast i forhold til mellom anna alderen på skadevaldaren. Stine er berre 11 år. I oppgåva får i opplyst at Stine drog forsiktig i startsnora og ho handla som ein anna vanleg person på hennar alder ville ha gjort. Det skal mykje til for at barn under 14 år kan få erstatningsansvar. Graden av skyld talar for at det ikkje ligg til grunn rimeleg med ansvar.

 

Frå rettspraksis i skeisebarnedommen fekk ein 9-åring  ansvar. Men der var handlinga så farleg og grov at ho ikkje kan samanliknast med uforsiktigheiten med båten i dette tilfellet.

 

Vidare kjem spørsmålet om det er årsakssamanheng mellom handlinga til Stine og skaden på båten til naboen. Ein kan gå ut i frå at skaden ikkje hadde oppstått dersom Stine ikkje hadde leika med båten og vore meir forsiktig. Sjølv om faren hennar ropte at ho måtte slutte fordi ”daudmannsknappen” ikkje var teken ut, fortsette Stine og dra i snora sånn at motoren starta. Stine mista kontrollen på båten, men sidan alderen hennar er såpass låg ligg det ikkje til grunn for at ho har evna til å klare å få tilbake kontrollen på båten med 9 HK. Ifølge forskrift om krav til førar av fritidsbåt § 5 om minstealder, skal førar av båt på over 10 HK vere over 16 år. Dermed bryt ikkje Stine lova då ho brukar båten med 9 HK. Men vi kan konstantere med at det ligg føre årsakssamanheng mellom handlinga til Stine og skaden.

 

Skaden som oppstod på båten til naboen er ikkje ein naturleg følgje av handlinga til Stine. Ho kunne like gjerne ha klart å styre båten ein anna stad, og det er heilt tilfeldig at båten kolliderte med naboen sin båt. Dermed ligg det ikkje føre tilstrekkeleg med påreknelegheit.

 

Det økonomiske tapet på båten var totalt 20 000kr. Ingen kom til skade. Ifølge skadeerstatningslova § 1-1 skal ein ta hensyn til økonomisk evne i erstatningsvurderinga. Sjølv om handlinga var uaktsom kan erstatningsbeløpet bli satt ned dersom den unge skadevaldaren ikkje har nok økonomisk evne til å betale tilbake. Vilkåra om økonomisk tap er oppfylt og det vert berre kravd erstatning for dette.

 

Berre to av dei fire erstatningsvilkåra er oppfyllte. Stine får ikkje erstatningsansvar og skal ikkje erstatte det økonomiske tapet på båten til naboen.

 

Foreldras ansvar

Ansvarsgrunnlaget til foreldra kan vere skadeerstatningslova § 1-2 nr 1., foreldras ansvar. Foreldre pliktar å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år viss det er mangel på tilsyn eller dei ikkje har gjort noko for å hindre at det oppstår skade. I dette tilfellet sa faren til Stine ifra om konsekvensane av å dra i startsnora, og han prøvde å forhindre handlinga til hennar. Foreldra får derfor ikkje ansvarsgrunnlag etter § 1-2 nr. 1. Spørsmålet vidare blir om dei kan få objektivt ansvar etter skadeerstatningslova § 1-2 nr. 2. Dette ansvaret føreset at Stine var uaktsom, noko vi har komme fram til at ho var i dette tilfellet. Foreldra får dermed erstatningsansvar etter denne regelen.

 

Ansvaret etter § 1-2 nr. 2 er avgrensa til 5000 kr for ei skadevalding. Naboen sitt krav om eratning på 20000 kr blir ikkje dekka. Foreldra til Stine blir ansvarlege for å dekke 5000 kr av det økonomiske tapet.

 

Ein kan konkludere med at Stine ikkje får erstatningsansvar, medan foreldra til Stine blir erstatningsansvarlege ovanfor naboen jf. Skadeerstatningslova § 1-2 nr.2.

 

Oppgåve 2) side by side-skapet nr.1

 

Rettsspørsmålet i denne saka tek utgangspunkt i reglane i avtaleloven av 1918, andre kapittel om fullmakt. Sprøsmålet ein tek opp er om det ligg føre ein bindande avtale mellom Roger Hammer og Arne Jensen om kjøp av eit kjøleskap.

 

Stine Ås har kan på vegne av Roger Hammer kjøpe eit kombinert kjøle- og fryseskap gjennom oppdragsfullmakt som Roger hadde gitt Stine munnelg jf. Avtaleloven § 18.  Dette er ei usjølvstendig fullmakt som berre bygger på den interne avtalen mellom Roger og Stine. Fullmakta er avgrensa til  ”eit kombinert kjøle- og fryseskap med uttak av isbitar og kaldt vatn i døra på frysesakapet”. Avtaleloven § 10 (1) bind fullmaktsgivaren til avtalen når fullmektig handlar i samsvar med fullmakta og tredjemann stolar på fullmektigen.

 

Roger Hammer seier til Stine Ås at skapet ikkje skal koste meir enn 10000 kr. Denne beskjeden er ikkje ein del av fullmakta, men ein instruks jf. § 11 (1). Instruksen har ingen rettsleg verkand for tredjeperson i avtalen så lenge han er i god tru.

 

16-år gamle Stine Ås handla i samsvar med fullmakta, men i strid med instruksen då ho gjekk 5000 kr over prisinstruksen då ho kjøpte eit kjøleskap til kr 15 000kr. Spørsmålet vidare blir om Roger var i god tru då han aksepterte dette tilbodet, altså at han ikkje forstod eller burde forstå at Stine handla i strid med ein eventuell prisinstruks.

 

I oppgåva er det ingen opplysningar som tilseier at selgjaren var i ”vond  tru”.  Brotet på instruksen er etter vurdering ikkje tilstrekkeleg for at det burde vekke mistanke hjå selgjaren. Resultatet blir dermed at tilbodet på 15 000kr for kombikjøleskapet bind roger Hammer til ein avtale.

 

Konklusjon: Det ligg føre ein bindande avtale mellom Roger Hammer og Arne Jensen om kjøp av kjøleskap .

Oppgåve 2) Side by side skapet nr.2

 

Tvisten mellom partane, Roger Hammer og Arne Jensen, om det føreligg ein bindande avtale på grunnlag av kapittel 2 om fullmakt i avtaleloven.

 

Roger finn ein annonse i lokalavisa om ”eit kombinert kjøle- og frysskap med uttak av isbitar og kaldt vatn i døra på fryseskapet, eit såkalla side by side-skap, til salgs for ein god pris…, Arne Jensen”. Roger sender ein melding til slegjaren om fullmakta til Stine. Avtalen blei derfor inngått på grunnlag av fråsegnfullmakt  i samsvar med avtaleloven § 13. Stine hadde fullmakt til å kjøpe kombiskapet til ei grense på 10000 kr. Roger blir bindande til avtalen  om fullmektigen går innafor fullmakta jf. § 10 (1).

 

Roger presiserte at kjøpet ikkje måtte gå over kr 10000.  Denne beskjeden er ein instruks jf. § 11 (1). Og denne instruksen har ikkje rettsleg verkand dersom tredjerperson, Arne Jensen, er i god tru.

 

Stine handla i samsvar med fullmakta, men gjekk utanfor instruksen med 5000 kr så ho vart tilbudt kombiskapet for kr 15000. Stine hugsar prisgrensa ho hadde fått og informerte selgjaren om at prisen ikkje heilt stod til Roger sine forventningar.  I oppgåva får vi opplyst at Arne ikkje reagerte på dette, og solgte kombiskapet likevel. Spørsmålet blir om Arne Jensen  var i god tru då han likevel inngjekk ein avtale, altså at han verken forstod eller burde skjønt at Stine handla i strid med prisinstruksen.

 

Ut i frå dei opplsyningane oppgava gir ligg det til grunn for ”vond tru” hos selgjaren. Eg tolkar det slik at Arne Jensen burde forstått brotet og og ikkje inngått ein avtale. Avtalen blir dermed ikkje bindande jf. Avtaleloven § 11, 1 ledd.

 

Konklusjon: Det ligg ikkje føre ein bindande avtale mellom Roger Hammer og Arne Jensen jf.  Avtaleloven § 11 (1)

Kortsvarsanalyse av «Shit Happens»

Korsvarsoppgave: «Shit Happens»

«Shit Happens» plakaten er produsert av den norske miljøorganisasjonen Natur og Ungdom. Deres budskap er å opplyse folk om at gruveselskapet Nordic Mining ønsker å bruke Førdefjorden som en avfallsplass og at dette kan få fatale konsekvenser for framtiden vår. Bildet som organisasjonen har benyttet seg av er nasjonalromantisk, med blåe fjorder og grønne enger. Dette viser til menneskets kjærlighet ovenfor naturen. Blå er en farge som virker beroligende og gir en harmonisk effekt, mens den grønne fargen kanskje viser til miljøvennlighet. Det er mange som ser Natur og Ungdom som en faglig og kompetanserik autoritet og reklamens utseende bidrar til at de får mer troverdighet, men det kommer helt an på mottakeren. For noen kan bildet virke uekte og svekke deres etosappell.

Overskriften tar nesten halve siden og fanger raskt leserens oppmerksomhet. Den er skrevet på engelsk, kanskje fordi det er mer imponerende med utenlandske ord enn norske. Ved å bruke «Shit Happens» som overskrift reduserer de situasjonens alvor ved å bruke ironi, men samtidig setter det søkelyset på våre holdninger og ansvar. «Norske fjorder er trua» forsterker budskapet deres. Under står en kort, informativ tekst om at dersom dette blir vedtatt kommer vi ikke lenger til å ha den flotte naturen vår, som vi ser så stolte av. Teksten er i sprekker, noe som representerer fjordområdet sin sårbarhet. Her krever de også om at miljødepartementet må avslå gruveselskapets forespørsel. Natur og Ungdom avslutter teksten sin ved å vise leseren til nettsider for informasjon og engasjement.

[Kilder: Plakaten Shit Happens av Natur og Ungdom.]

Diktanalyse av «Jeg ser»

Gjør greie for sentrale virkemidler i diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder

«Jeg ser» er Sigbjørn Obstfelders mest kjente dikt fra diktsamlingen Digte fra 1983. Lyrikken til Obstfelder er typisk nyromantisk fordi innholdet ofte utrykker fremmedfølelsen og angsten som preges overgangen til det morderne samfunn. Den raske teknologiske utviklingen mot slutten av 1800-tallet medfører drastiske samfunnsomveltninger som vekker skepsis hos mange av samtidens forfattere. Fornemmelsen av resignasjon, uro, ensomhet og rastløshet er gjennomgangstema for i nyromantisk litteratur.

 

Diktet skildrer en jeg-person som ser undrende på sine omgivelser med mistro. De høye bygningene og menneskene i gatene gir jeg-et ingen inntrykk av tilknytning og tilhørighet. Etter hvert som blikket hans flyttes lengre nedover mot bakkenivået, tror han at han befinner seg på en fremmed planet fordi alt virker så fjernt. Samtidig skjer det en gradvis værforandring som følger hans blikk, og det brygger opp til uvær.

 

Diktet følger ikke den tradisjonelle oppbyggingen med rim og fast rytme. Med sine ni strofer følger det en fast struktur i samsvar med handlingsforløpet. De sju første strofene følger en bestemt verselinjefordelingsmønsteret tre-to-en, og mønsteret gjenspeiler innholdet i strofene. Diktet kan med andre ord, deles i tre deler hvor hver del utgjøres av en observasjon, konklusjon og værskildring. «Jeg ser på de høye huse», «Dette er altså jorden» og «De gråblå skyer samler seg […]» De to siste strofene derimot bryter opp regelmessigheten i diktet, og innholdet på siste strofe oppsummerer diktet. Jeg-et ser, men han er forvirret overfor sine egne observasjoner.

 

Regelmessigheten skaper en ryddig struktur som gjør diktet lettlest, mens bruddet kombinert med mangel på rim og fast rytme gir inntrykk av kaos og disharmoni. Misklangen fremhever jeg-personens forvirring og mistrivsel overfor sine omgivelser: «Jeg har visst kommet på en feil klode!». Samtidig avsluttes verselinjene på siste strofe som halvferdige setninger med tre punktum. Denne effekten gir inntrykk av at diktningen går i oppløsning i tråd med nyromantikkens virkelighetsoppfatning.

 

Uttrykket «Jeg ser» blir gjentatt elleve ganger gjennom diktet. Dette er en effektiv metode for å fremheve hovedpoenget i diktet. Nemlig jeg-personens uttalelige observasjoner som ikke er i samsvar med hans oppfatning som igjen skaper økende fremmedfølelse. I tillegg gjentas enkelte ordgrupper med assosiasjon til hverandre: «Jeg ser på de høye huse, /jeg ser på de tusener vinduer/ […]» og «Dette er altså jorden. /Dette er altså menneskenes hjem.» Samtidig kan gjentakelse skape en form for rytme i diktet.

 

Forfatteren bruker kontraster flere stedet i diktet for å forsterke jeg personens ensomhet blant folkemengden. «Jeg ser på de velkledte herre, /jeg ser på smilende damer, /[…]» beskriver hvordan jeg-personen oppfatter andre menneskers følelser sammenlignet med hans egne som er annerledes. Å uttrykke sitt ståsted utenfor fellesskapet gjennom slik kontrastbruk er effektivt fordi ensomheten er ofte relatert til isolering og distansering fra solidariteten. Og mange av oss kjenner godt igjen denne fornemmelsen av å befinne seg utenfor.

 

Gjennom diktet forandrer været seg gradvis i samsvar med jeg-personens oppfatning av verden. Det starter med hvit himmel og avslutter med regntunge skyer etter hvert som jeg-personen går fra uvisst undring til avgjort konklusjon om å være på feil planet. Denne kontrastbruken beskriver jeg-persons følelser overfor det moderne samfunnet. Det foreligger stor skepsis her siden han forstiller seg den nye verden som et truende tordenvær.

 

Det fjerne kirketårnet som jeg-personen refererer til er symbolbruk i diktet med tvetydige tolkninger. Enten kan kirketårnet forståes som jeg-personens lengsel etter den religiøse troen i en kaotisk og urolig tilværelse. Samtidig kan uttrykket også tolkes som sekulariseringen av kristendommen i den moderne verden. At religion kun fremstår som et fjernt minne for jeg-personen. «Jeg ser på den blodige sol» kan i utgangspunktet være beskrivende både for solnedgang og soloppgang samtidig, siden solen ofte får et rødlig skjær. Begge disse to naturlige fenomenene er ofte assosiert med ankomst av en ny dag eller en ny tid. Kanskje det er usikre forandringer i den moderne tidsepoken forfatteren sikter til? Uansett skaper uttrykket «blodige sol» et språklig bilde av noe uhyggelige og nifst i horisonten.

 

Diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder tar i bruk flere sentrale virkemidler for å forsterke både temaet og budskapet. Gjennom bruk av språklige bilder, symbolikk, gjentakelser når forfatterens poenger enkelt frem til leserne. Fremmedfølelsen, angsten og forvirringen blir tydelig forstått. Samtidig skaper den modernistiske skrivestilen disharmoni og uorden i diktet som symbolisere jeg-personens opplevelser av samtidens samfunnsomveltninger. Nyromantikkens sentrale tema vedrørende menneskenes oppfatning av den raske verdensutviklingen er godt reflektert i diktet «Jeg ser».

Psykologi: Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper?

Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper?

Hva er sosial kompetanse? Er den sosiale kompetansen viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper? Sosial kompetanse er grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger individer trenger får å kunne handle i en sosial virkelighet. Sosial kompetanse er egenskaper og kunnskaper et individ trenger for å fungere godt sammen med andre individer, for å bli sosialt akseptert og for å bygge relasjoner til familie og venner. Hva er så en gruppe? «En gruppe er to eller flere individer som er organisert omkring et felles mål, som er avhengige av hverandre, og som har en eller annen form for samhandling.» (Gjøsund, Peik og Husby, Roar (2013) Psykologi 2 (1.utg) Cappelen Damm, s. 97) Denne oppgaven skal ta for seg problemstillingen, er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper. Oppgaven skal også ta for seg sosialiseringsprosessen som er medvirkende for sosial kompetanse, gruppedannelser, ulike gruppetyper, og sentrale teorier.

Gjennom hele livet utvikles mennesket sosialt. Erik H. Erikson beskriver den sosiale utviklingen til mennesket i sin teori. Han deler individenes utvikling inn i åtte stadier, som skjer gjennom hele livet. Teorien hans går ut på at hvert menneske opplever en krise i hver av disse stadiene. Erikson sier at krisene mennesket opplever i hver av disse stadiene, er knyttet til samhandling med andre mennesker. Hvordan mennesker utfører krisene, og utfallet til disse krisene kan både være positive og negative. Erikson mener at utfallet av disse krisene vil virke inn på menneskets samhandling og forhold til andre mennesker.

På den ene siden kan utfallet av krisene være positivt. Det virker inn på vår sosiale utvikling videre. Måten vi håndterer krisene i en tidlig alder, påvirker hvordan vi klarer å løse ande utfordringer senere i livet. De første stadiene av utviklingen til mennesket handler om å utvikle trygghet, behag og glede. Mennesket utvikler seg også fysisk, intellektuelt og språklig. Blir utfallet på krisene som oppstår under den tidlige fasen av utviklingen, positivt, vil mennesket oppleve en mestringsfølelse og utvikle det Erik Erikson beskriver som “en positiv grunnholdning”. Grunnholdningene som dannes i hver fase blir ifølge Erik Erikson en fast del av vår personlighet.

På den andre siden kan utfallet av krisene være negativt. Som nevnt ovenfor virker utfallet inn på vår sosiale utvikling videre. Om utfallet av en krise i de første stadiene, der utviklingen av trygghet, behag, glede og språk skjer, blir negativ. Vil mennesket danne en «negativ grunnholdning». Denne grunnholdningen blir ifølge Erikson, en fast del av vår personlighet.

Måten vi utfører hver krise blir ifølge Erikson en fast del av vår personlighet. Krisene kan få positive og negative utfall alt etter hvordan mennesket møter krisen. Personligheten et menneske danner, er grunnleggende i samhandling med andre mennesker. Et menneske med en god personlighet vil ha lettere får å bli akseptert, respektert og likt av andre mennesker. Mens et menneske med en dårlig personlighet vil ha vanskeligere får å bli akseptert og respektert og ikke minst likt av andre mennesker og fellesskap.

Sosialiseringsprosessen

Sosial kompetanse læres gjennom sosialiseringsprosessen, som deles inn i tre deler. Primær,- sekundær,- og tertiærsosialisering. Den første delen av sosialiseringsprosessen, er primærsosialiseringen. I denne delen av sosialiseringen blir vi mest påvirket, og individets personlighet blir formet. Gjennom primærgrupper, lærer individer seg språk, normer, verdier, oppførsel, og andre grunnleggende og viktige ferdigheter som trengs. Primærgruppen består av familie og nære venner.

Den andre delen av sosialiseringsprosessen er sekundærsosialiseringen, som tar for seg å lære individet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i en sosial virkelighet. Sekundærgruppen er sentral her, gruppen har flere medlemmer, er mindre intim, personlig og nær, og individene tar i bruk et mindre følelsesmessig register når de kommuniserer. Sekundærgrupper kan være idrettslag, arbeidsgrupper i klasse eller i arbeid, fritidsklubber, eller foreninger.

Den tredje delen av sosialiseringsprosessen er tertiærsosialisering. Dette er den siste delen av sosialiseringsprosessen. Samfunnet er nå preget av media- og informasjon. Tertiærsosialiseringen er den mest upersonlige delen sosialiseringsprosessen. Individene blir påvirket av mediene, via nettbrett, datamaskiner og andre digitale verktøy.

Sosial kompetanse

Som nevnt ovenfor er sosial kompetanse grunnleggende forutsetninger for at individer skal kunne forholde seg til en sosial virkelighet, hvor det stilles krav til individets ferdigheter, holdninger, kunnskaper og individuelle plassering innenfor samfunnet. Sosial kompetanse er en form for kompetanse som inneholder både kognitive, kommunikative, emosjonelle og sansemotoriske aspekter ved et individs utvikling. (http://www.udir.no/Upload/Satsningsomraader/LOM/5/Veil_Sos_kompetanse.pdf?epslanguage=no [ Lest: 05.10.15 – 11.21])

Innenfor sosial kompetanse tar vi utgangspunkt i noen grunnområder. Disse grunnområdene er empati, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, samarbeid, lek, glede og humor og ansvarlighet. Er det viktig for et individ å ha disse grunnområdene, i forhold til tilpasning i grupper? Hva om individer ikke har disse grunnområdene? Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper?

Grunnområdene innenfor den sosiale kompetansen, er viktige komponenter som et individ burde ha for å kunne tilpasse seg i en gruppe. Er det individer som mangler disse grunnkomponentene innenfor den sosiale kompetansen, vil det bli vanskeligere å samhandle med andre mennesker i den sosiale virkeligheten.  Manglene sosial kompetanse kan føre til et dårlig samarbeid med gruppen, oppløsning av grupper, dårlig motivasjon i gruppen, og det kan føre til at gruppen ikke når sitt mål.

La oss si at det blir dannet en gruppe, gruppen har fem medlemmer. De skal skrive en oppgave, som skal være en gruppe innlevering der det blir satt en felles karakter. Gruppen har et felles mål, der de vil oppnå karakteren fem. En person i gruppen, er fraværende, og mer opptatt av de sosiale mediene enn av oppgaven. De andre medlemmene i gruppen mener at han skal gjøre sin del, og sier dette til han. Personen tar ikke hensyn til dette, selv om det er et gruppearbeid der alles innsats blir vurdert, og alle i gruppen må bidra for at gruppen skal kunne oppnå det målet som er satt. Teksten blir levert, og får karakteren 4.

Grunnet den ene personenes manglede sosiale kompetanse, oppnådde ikke gruppen det oppsatte målet. Personen hadde manglende empati, som er evnen til å sette seg inn i andres følelser og vise respekt over følelsene og synspunktene andre mennesker har, han har også manglende prososial atferd, som er positive holdninger som er til glede for andre og evnen til samarbeid var også vikende da han hadde manglende evne til å kunne dele med andre, til å kunne hjelpe andre og være gjensidig avhengig av andre.

På den andre siden ville en person med en god sosial kompetanse, vært med på å bidra slik at gruppen kunne oppnådd sitt felles mål. En person med god sosial kompetanse kan være med til å bidra til en bedre samhandling mellom gruppemedlemmene og et godt samarbeid.

Sosial kompetanse er sosiale ferdigheter, kunnskaper og holdninger, det er kunnskap om hvordan de sosiale ferdighetene kan anvendes. Sosiale ferdigheter er kjernen i sosial kompetanse. Det er ikke nok å ha sosiale ferdigheter, men man må i tillegg ha en kunnskap om i hvilke situasjoner ferdighetene kan anvendes.

Disse ferdighetene er viktige når individer forsøker å skaffe seg venner, og for å holde på venner. På kort sikt vil slike ferdigheter gjøre at individer opplever at de kan kommunisere og samhandle med andre på en hensiktsmessig måte.

I en kommunikasjon mellom to eller flere personer, ansikt til ansikt, oppstår det et sosialt samspill. Sosial kompetanse kan forklares som et individs evne til et samspill med andre individer i ulike situasjoner. Den sosiale kompetansen setter fokus på de komplekse samspillsprosessene som oppstår i møtet mellom to personer.

I et sosialt samspill med andre mennesker, blir individets selvoppfatning eller selvbilde dannet. George H. Mead utforsket hvordan selvbildet eller selvoppfatningen til individene blir dannet. Han kom opp med en teori; speilingsteorien. I teorien mener Mead at individets selvbilde blir dannet ved at individet lærer og forstå seg selv, og danner et selvbilde ved å tolke andre individers reaksjoner på atferden individet har og det individet ser. Dette skjer ved at individet sender ut et budskap, ved å gjører noe eller si noe, et annet individ eller en gruppe mottar dette budskapet. Budskapet individet sendte ut sier noe om egenskapene ved personen. Det andre individet eller gruppen som mottar budskapet, reagerer ved hjelp av mimikk, atferd, blikk, oppmerksomhet, eller ved et muntlig utsagn. Reaksjonen inneholder også en vurdering, ikke bare av det individet sa eller gjorde, men også av egenskaper individet har.

Måten individet oppfatter reaksjonene til andre er med på å forme selvbilde eller selvoppfatningen til personen. Dette kan enten være positivt eller negativt.

På den ene siden kan et individ utfra andres reaksjoner danne et selvbilde av seg selv som individet liker. Individet oppfatter reaksjonene til de andre individene positive, og er fornøyd med hva slags person han/hun er. Men måten individet har oppfattet reaksjonene, var ikke det de andre individene prøvde å formidle. De andre individene liker ikke hvordan denne personen oppfører seg, med klarte ikke å formidle reaksjonene på en måte slik at personen forstod det. Individet danner da et selvbilde av en snill og omgjengelig person, mens andre individer oppfatter personen frekk og ufyselig.

På den andre siden klarer individene å formidle reaksjonene slik at personen forstår at han/hun må endre atferd, og må prøve å opptre på en annen måte, slik at andre personer oppfatter personen som snill og omgjengelig.

Her har kroppsspråk, mimikk og språk viktige faktorer. Det er ikke alltid individene forstår hverandre, og det kan oppstå misforståelser. En person kan ha en positiv oppfatning av seg selv, mens andre personer rundt har en negativ oppfatning. Det er også tilfeller der personer har dannet negative oppfatninger av seg selv, mens andre personer ikke oppfatter det sånn.

Hvorfor danner vi grupper?

Som nevnt ovenfor dannes en gruppe når to eller flere individer går sammen for å løse et felles mål. For å utvikle en gruppe, må det oppstå en viss gard for samhandling og et felleskap mellom gruppemedlemmene. Når en gruppe dannes, oppstår det normer, regler, roller og relasjoner mellom medlemmene. Ingen grupper er like og alle har sin egenart.

Årsaken til at individer tilpasser seg i grupper, er ofte at de ønsker å tilfredsstille ulike behov de har. Abraham H. Maslows behovsteori deler individenes behov inn i ulike nivåer. Maslow deler behovene inn i fem ulike deler. Disse behovene har han stilt opp i en trekant, et hierarki. I hierarkiet har han på bunnen de grunnleggende fysiologiske behovene som mat, vann, søvn, skade- og smertefrihet. Over har han plassert behovet for trygghet, så behovet for kjærlighet og tilknytning, etter det behovet for aksept og respekt, og til slutt har han plassert behovet for selvrealisering. Maslow mente at individet først måtte tilfredsstille de grunnleggende fysiologiske behovene, for å så bygge seg videre oppover på de høyere nivåene.

Det varierer fra individ til individ, om hvilket behov de ønsker å tilfredsstille. Et individ trenger trygghet, mens andre trenger aksept og respekt. Behovene et individ ønsker å tilfredsstille bestemmer hvilken gruppe individet søker til, og ønsker å være i.

På den ene siden er det positivt for et individ å tilpasse seg i en gruppe, slik at behovene de trenger blir tilfredsstilt. De blir en del av et fellesskap og får en følelse av tilhørighet, annerkjennelse, og tilknytning. Ved å tilpasse seg i en gruppe, tilfredsstiller de sosiale – og andre grunnleggende behov.

På den andre siden kan det være negativt for et individ å tilpasse seg i grupper. Behovene og meningene et individ har, kan bli undertrykt av andre medlemmer i gruppen. Dette kan føre til at behovene til individet, ikke blir tilfredsstilt. Ved at individet har prøvd å tilpasse seg så mye til gruppen, kan individets holdninger og verdier påvirkes av de andre medlemmer i gruppen. Individets aksept og respekt blir da basert på et grunnlag av holdninger og verdier individet selv ikke står for og selv ikke mener. Selv om individet klarer å tilfredsstille det sosiale behovet, betyr det ikke at tilpasningen skjer på en positiv og riktig måte.

 

«Barnets sosiale utvikling»

I en studie utført av Atferdssenteret har forskere studert den sosiale kompetansen hos treåringer. Har treåringer en bedre utvikling blant de yngste eller eldste i barnehagen? Er store eller små grupper best for utviklingen av den sosiale kompetansen hos treåringene? Norske forskere ser klare forskjeller.

Studie har tatt for seg barns sosiale utvikling, der de følger 1150 småbarnsfamilier fra Bamble, Drammen, Porsgrunn, Skien og Tinn. I studie er det 145 barnehager som deltar. Kunnskapen fra prosjektet skal senere brukes til nye tiltak som fremmer utviklingen av sosial kompetanse og forebygge atferdsvansker hos barn og unge.

I studiet har forskere fra Atferdssenteret studer treåringer som de eldste og de yngste i en barnehage gruppe. Det vil si at barna har blitt studert som de eldste i småbarnsavdelingen, og som de yngste på storbarnsavdelingen.

I studien «Barnets sosiale utvikling», har forskere og pedagoger i barnehagen studert og vurdert barnets atferd i de forskjellige gruppene. De har studert utagerende atferd, som for eksempel slåing og dytting, samt som de har vurdert og studert barnets sosiale kompetanse. Kari Lamers har laget et spørreskjema som har sett på barnets; evne til å inngå i et sosialt samspill med barn og voksene, initiere og være med på lek og vise medfølelse og trøste andre barn.

Pedagogene kunne ikke finne tegn på at barna ble mer aggressive ved overflytting til storbarnsavdeling. Men foreldrene ga tilbakemeldinger om at de synes barnet endret atferd og at atferden ble mer aggressiv.

Forskerne har også sett på hvordan treåringene utvikler seg i barnehagen ut fra størrelsen på barnegruppen i studien. Her er det mye som tyder på at små barnegrupper er bedre for treåringenes utvikling av sosial kompetanse enn de store.

– I vår studie hadde vi barnehager med grupper fra sju til 40 barn, mens snittet lå på 14 barn per gruppe. Det vi ser når vi spør pedagogiske ledere, er at det er ingen tvil om at jo større

barnegruppene er, desto dårligere er treåringene på sosial kompetanse. Også her ser vi en betydelig bedre effekt hos de barna som går i mindre barnegrupper, sier Henrik Daae Zachrisson.

– En annen årsak til at barn i små barnegrupper utvikler bedre sosial kompetanse kan rett og slett skyldes at de blir mer sett enn i grupper med mange barn. Det er også sannsynlig å tenke at det er lettere å legge til rette for trening i små grupper enn i store barnegrupper, påpeker forskeren ved Atferdssenteret. (Lyngmo, Iris (06.12.14)ULR: http://barnehage.no/forskning/2014/02/her-har-trearingene-det-best/ [Lesedato: 18.11.15])

Zachrisson sier også at dette er midlertidige funn i analysene og at det ikke er sett på effekten av utdanningsnivået og type utdanning assistenter eller pedagoger i barnehagen har. Kan det for eksempel tenkes at de med høyest utdanning velger barnehager med små barnegrupper?

Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper? Oppgaven har tatt for seg sosialiseringsprosessen, sosial kompetanse, tilpasning i grupper, forskning, og sentrale teorier som Maslows behovsteori, Eriksons utviklingsteori, og Meads speilingsteori. Sosial kompetanse er grunnleggende holdninger, ferdigheter og kunnskaper som er viktig for individenes tilpasning og samhandling i en sosial virkelighet. Sosial kompetanse tar utgangspunkt i noen grunnområder. Disse grunnområdene er, empati, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede og humor, samarbeid og ansvarlighet. Er sosial kompetanse viktig for individenes tilpasning i grupper? Et individ med en god sosial kompetanse, et individ med empati, selvhevdelse, prososial atferd, ansvarlighet, selvkontroll og evnen til samarbeid og lek, glede og humor vil sannsynligvis ha lettere for å tilpasse seg i grupper, enn en person med dårlig sosial kompetanse. Et individ som mangler empati, eller andre grunnområder innenfor den sosiale kompetansen vil sannsynligvis har vanskeligere for å tilpasse seg i grupper. Barnehagen er en viktig faktor ved utvikling av sosial kompetanse hos barn. Atferdssenteret sitt studie «Barnets sosiale utvikling», har tatt for seg barnets sosiale utvikling i store og små grupper. Er store eller små grupper best for den sosiale utviklingen? I studiet tok de også for seg om treåringer har en bedre utvikling som eldst eller yngst i en gruppe. Hva kom de frem til? Jo, i studie kom de frem til at barn i små grupper får en bedre sosial kompetanse, forskeren ved atferdssenteret mener det sannsynligvis er lettere for barnehagen å legge til rette for utviklingen av den sosiale kompetansen i en mindre gruppe, enn det det er i en stor gruppe. De kom også frem til at treåringenes atferd endret seg, da de ble de minste i en gruppe, ved at de ble mer aggressive. Dette merket pedagogene ikke i barnehagen, men det ble merket av foreldrene til treåringene i hjemmet.

Kilder

http://www.udir.no/Upload/Satningsopraader/LOM/5/Veil_Sos_kompetanse.pdf?epslanguage=no Lest: 05.11.15 – 17.50

http://psykologi.cappelendamm.no/c799778/artikkel/vis.html?tid=803357 Lest: 11.11.15 – 13.19

http://www.tidligintervensjon.no/Tema/Unge_voksne/Spm–Svar/Kan-manglende-sosial-kompetanse-vare-arsak-til-at-ungdom-havner-i-faresonen-og-hva-kan-gjores-for-a-forebygge-dette-/ Lest: 11.11.15 – 12.40

http://barnehage.no/forskning/2014/02/her-har-trearingene-det-best/ Lest: 18.11.15 – 11.15

http://omhelse.no/psykologi-i-sykepleien/erik-erikson/ Lest: 16.11.15 – 18.28

Gjøsund, Peik og Husby, Roar (2011) Psykologi 2 (1.utg) Cappelen Damm

Lyngmo, Iris (06.12.14)ULR: http://barnehage.no/forskning/2014/02/her-har-trearingene-det-best/ [Lesedato: 18.11.15]

Eksamensoppgaver som ble utdelt i timen er også brukt som inspirasjon.

Oppgave 6.1.5 i Rettslære 1

Oppgave 6.1.5 i Rettslære 1

Knut Berg sitter hjemme og drikker en flaske vin. Plutselig skimter han noe under epletrærne i hagen. Han oppfatter situasjonen som om naboens sønn stjeler epler. For å få slutt på dette en gang for alle, griper han hagla, sikter og trekker av. «Epletyven» faller død om etter et velrettet skudd gjennom hodet, men det viste seg at det var et rådyr som stod og spiste epler.

Drøft om Knut kan dømmes til straff for

  1.   Forsøk på drap på naboens sønn

Knut Berg er tiltalt for forsøk på drap på naboens sønn. Dersom Berg skal kunne tiltales og straffes må fire vilkår være oppfylt, jf. Grunnloven § 96. Vilkårene drøftes separat.

Kravet til lovhjemmel må vurderes på grunnlag av § 275, jf. § 16. Det kan ikke være tvil om at den objektive gjerningsbeskrivelsen passer til forsøk på drap. Som fullbyrdet forbrytelse ville naboens sønn blitt drept med skudd gjennom hodet. Siden Berg ikke lyktes med å gjennomføre drapet, kan han bare dømmes for forsøk, jf. § 16. Til «straffbart forsøk» kreves det at Knut hadde forsett om å gjennomføre en forbrytelse som kan medføre fengsel i ett år eller mer. Hvis vi antar at han hadde forsett om å drepe naboens sønn, kunne forbrytelsen gitt fengsel i inntil 21 år. Skulle forsettet bare være å skade, er likevel kravet til strafferamme oppfylt, se § 273.

«Forsøksstraff» forutsetter at gjerningspersonen «foretar noe som leder direkte mot utføringen». Berg har avfyrt skudd. Det tilfredsstiller kravet til aktiv handling.

Det er i teorien drøftet om utjenlige forsøk skal være straffefrie. Vi har å gjøre med et «utjenlig forsøk» siden Berg aldri hadde mulighet for å lykkes med å drepe nabosønnen med skuddet. Hovedregelen er at utjenlige forsøk er straffbare, jf. RT-1993-916 der en person smuglet ufarlige koffeintabletter i den tro at det var amfetamin, og ble straffet. Bare når middelet er helt utjenlig, for eksempel om man forsøker å drepe noen med trolldomskunst, kan det bli frifinnelse. I vårt tilfelle var middelet et høyst tjenlig gevær. Berg kan derfor ikke frifinnes fordi forsøket var utjenlig. Vi kan etter dette konstatere at kravet til lovhjemmel er oppfylt.

Det foreligger ikke aktuelle straffefrihetsgrunner. Argumentet om å stanse nabosønnens epletyverier oppfordrer likevel til at nødverge, jf. § 18, bør vurderes.  Etter denne bestemmelsen kan det foretas straffbar handling for å avverge et ulovlig angrep (§ 18(1) bokstav a). Epletyveriet er ulovlig angrep på Bergs epleformue. Han kan derfor stanse slike angrep med handlinger som eller ville vært straffbare, men hovedregelen er at dette bare kan gjøres når angrepet er i gang, eller i det minste nært forestående. Nødverge godtas ikke som preventiv handling mot potensielt angrep i framtiden. Uansett om angrepet var nært forestående eller i gang, må nødvergehandlingen ikke gå lenger enn nødvendig, og aldri utover det forsvarlige, se § 18(1) bokstavene b og c. Dette kalles for et prinsipp om forholdsmessighet, eller proporsjonalitetsprinsippet. Det er ikke tvil om at det er en uforholdsmessig handling å skyte epletyven. Berg kan derfor ikke frifinnes på grunn av nødverge.

Det tredje vilkåret gjelder spørsmålet om Berg var utilregnelig. Det er opplyst at Berg hadde drukket vin. Som følge av det, kan han ha hatt bevissthetsforstyrrelse, jf. § 20(1) bokstav d. Fritakelse krever «sterk bevissthetsforstyrrelse». I dette tilfellet behøver vi ikke ta stilling til om bevissthetsforstyrrelsen var sterk eller ikke, fordi den uansett var en følge av selvforskyldt rus. Vi skal derfor se bort fra rusen og fingere (late som) at Berg var edru. Bergs eventuelle bevissthetsforstyrrelse får ingen betydning for spørsmålet om straff.

Vi kan konstatere at tre av fire vilkår om straff er oppfylt. Det er hjemmel, det foreligger ikke straffefrihetsgrunn og Berg var tilregnelig.

Skyldkravet jf.§ 21, drøftes ikke nærmere siden det er åpenbart at også det er oppfylt.

Konklusjon: Bergs skal derfor straffes for forsøk på drap.

 

  1.  Ulovlig fellelse av vilt

Vi har ovenfor konstatert at Berg kan straffes for forsøk på drap på naboens sønn. Spørsmålet nå er om han i tillegg kan straffes for å ha avlivet rådyret.

Straffetrusselen står i naturmangfoldloven § 75:

Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller i medhold av §§ 15 til 18. Gjerningsbeskrivelsen følger av naturmangfoldloven § 15, jf. formuleringen «annet uttak av naturlig viltlevende dyr». Berg har uten hjemmel i lov eller vedtak skutt rådyret, og for det kan han straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Hadde han bommet, ville forsøket ikke vært straffbart på grunn av strafferammen på inntil ett år. Vi konstaterer at det er hjemmel for straff. Berg kan fritas for straff hvis han handlet i nødverge etter naturmangfoldloven § 17(2), eller i nødrett etter straffeloven § 17. Det er ikke grunnlag for å bli straffefri etter naturmangfoldloven § 17(2) fordi denne bestemmelsen bare godtar nødvergehandlinger for å redde bufe, tamrein, gris, hund eller fjørfe. Epler inngår ikke den formue som kan bli beskyttet av § 17.

Straffelovens § 17 om nødrett kan også benyttes for å vurdere straffefritak. Etter denne

bestemmelsen kreves det at faren for eplene ikke kan avverges på annen måte, jf. straffeloven § 17 bokstav a. Berg kunne lett skremt vekk rådyret med skremmeskudd. Han kan ikke frifinnes på grunn av straffefrihetsgrunner. Berg skal også bedømmes som en edru person selv om han faktisk hadde en bevissthetsforstyrrelse etter å ha drukket vin, jf. § 20 (1) bokstav d. Berg var utvilsomt i faktisk uvitenhet om at han skjøt på et rådyr. Det er opplyst at han trodde han skjøt naboens sønn. Hvis Bergs faktiske uvitenhet skyldes selvforskyldt rus, skal det sees bort fra uvitenheten. Som edru ville han kanskje sett at det var et rådyr som spiste epler. Uansett, som edru ville det vært uaktsomt ikke å undersøke bedre hva han skjøt på. Hvis det var uaktsomt ikke å forstå at det var et rådyr, kan han straffes hvis forbrytelsen også er straffbar som uaktsom, og det er den. Se naturmangfoldloven § 75 som krever forsett eller uaktsomhet.

Skyldkravet skal ikke drøftes.

 

Paper Towns essay example

The sovereignty of the opulence sphere

Paper Towns and Life of Pi are quite different works, although they have their similarities. Whether their main protagonists have their life settled out or not, both works depict expansion in term of personality. I must warn you it is easier to let the guard down and let yourself be entertained by such amazing written masterpieces than analyzing their themes and hidden metaphors, because there is enough in its compartment.

 

Quentin, who is the protagonist in the novel Paper Towns written by John Green, represents the stop of mental development for American teenagers after the 21th century inaugurated.     If I were to describe Paper Towns with a sentence, I would say it is about a run-of-the-mill A4 male breed representative of the human species who experiences an outcast of an individual and learns there is not a manual for breathing. Quentin sees his friends and material values as a matter of course and does not comprehend why Margo did not want to be found and why his admiration for her cannot be retrieved. In the end, he realises the fake bubble Margo created which became a bait Q felt for although it was not her intention. The misconception clarifies, and they split apart.

 

The American youth need to express more compassion for the less fortuned that is not part of their prosperous society. Paper Towns taught me to hope for a brighter future with the potential of more people leaving their self-made and constructed boring seemingly perfect forced world where they remove the real problems they do not want to deal with and focus on the false love  and braindead entertainment they are presented. If all this is surreptitiously generated to keep the hordes in control to leave the free-minded people space to develop their passions, is merely a conspiracy. This is directed to young first world societies who seems to have less problems to deal with and do not care as much about issues that perhaps does not affect they as world hunger and poverty. Constant war and unfair distribution of resources is discussed less than the latest Justin Bieber album or the party last weekend. Your ancestors plundered and settled colonies to dry other people’s hard claimed values only to create an industry, which exploits this in a significantly greater scale.

 

 

Life of Pi talks about the importance of adapting to life’s possibilities. The novel starts with a Indian family having to sell their zoo animals due to financial circumstances. While transporting the wildlife by sea, a storm brews up and the ocean consumes everything but a pitiful little orange life boat with the content of an orang-outang, a zebra, a hyena, a boy named Piscine and a 600 pound Bengal tiger by the name of Richard Parker. As the fight for survival continues, only the boy and the tiger remains by the end of the first week, and the books portrays their cohabitation for what turns out to be hundreds of days before they strand to civilization. In one of the earliest scenes, Piscine’s father feeds a goat to the tiger to demonstrate the coarseness and brutality of the wild animal. As most people treat big predators with caution and consternation, Piscine develops the ability to proceed as the alpha male. In the beginning of the novel Piscine is by definition a Muslim, but before the shipwreck occurs, he practices both Christianity and Judaism for the pure purpose of curiosity. Contrary to the people who utilize their religion as the one and only way to be seeing life, Piscine tries different religions to observe new lifestyles. He does not conclude that one of them is the better alternative, but evaluate their strengths for the sake of new physiological supplement.

 

Paper Towns and Life of Pi displays the consequences of whether you step out of the opulence sphere or not. Mother Nature positions Piscine in what would seem his certain death, only to have him overcome the obstacles and gain supremacy. Quentin, on the other side, struggles to see the lifestyle that has immerged his identity and prevent his adrenalin level unfold. Friendship goes through both story lines, but with different criteria. In addition of the fact that equal desire creates relations which separates Quentin and Margo, the friendship with between Piscine and Richard Parker based on affection and attachment between such unlike creatures stands out as an association filled with sincere charity. Stepping out of the comfortable box is comparable to Schrödinger’s cat in the way you may not experience the fulfilment if you do not dare the journey.