Kategori: Eksamen

Hvordan gjøre det bra på skriftlig eksamen

Hvordan prestere best mulig på skriftlig eksamen

Eksamen er en stressende situasjon for alle. Du har en dag på deg til å vise hva du kan. I denne artikkelen skal du få noen gode tips til hvordan du får de beste resultatene og den beste opplevelsen på eksamensdagen. Dersom du trenger noen gode tips til studieteknikker, finner du dem her.

Olav Schewe har skrevet en bok om hvordan man kan lære mer effektivt. I denne boken bruker han metoden «TASK». Dette er en forkortelse for hva du må huske på under en eksamen. Task betyr oppgave på engelsk, og er derfor en lett huskeregel.

T: tidsplan. På en skriftlig skoleeksamen må du prestere så godt du kan på et gitt antall timer. Du må disponere tiden din på en god måte. Les igjennom eksamen og se for deg hvilke oppgaver som krever lengst tid. Skriv ned en tidsplan for dagen. Eksempelvis: Oppgave 1 skal jeg jobbe med fra 9.00- 11.00. Da vet du at du rekker igjennom alle oppgavene. Sett alltid av god tid til å sjekke kilder og til å få levert.

A: avklar. Du må forstå oppgaven før du setter i gang. Det er derfor veldig viktig at du ikke setter i gang før du har lest og forstått oppgaven du har foran deg. Les oppgaven flere ganger inni deg. Skriv gjerne ned en disposisjon før du begynner å skrive, slik at du får med deg det du mener er viktig og relevant for oppgaven.

S: skriv. Nå gjelder det å sette i gang med skrivingen. Skriv så blekket spruter! Husk likevel at det er en sensor som skal rette oppgaven. Skriver du for hånd må tallene og skriften din være tydelig nok til at sensor ser hva som er skrevet. I en lengre skriveoppgave må oppgaven ha god struktur og en rød tråd. Tenk innledning, hoveddel og konklusjon. Det kan likevel skje at skrivesperren setter inn og stresset øker. Det beste tipset er å ta seg en pause. Be om å få gå en tur på do eller ta deg en matpause. Det kan også hjelpe å tenke på noe annet eller gå videre på neste oppgave. Ikke dvel ved ting du ikke får til, gå heller videre. Det viktigste er å holde motet oppe og tenke positive tanker. Du kan alltid mer enn du tror!

K: kontroller. Nå nærmer du deg ferdig med oppgaven, men før du leverer må du kontrollere at alt er korrekt utført. Sjekk over at du har svart på det oppgaven spør om og at alle vedlegg og lignende er med. Har du ført kilder på korrekt måte og skrevet oppgaven med egne ord? Lag deg gjerne en mental sjekkliste før du kommer inn i eksamenslokalet. Da vet du på forhånd hva som er viktig at du sjekker over før du går. Skriv det gjerne ned på et ark før du begynner å skrive. Så gjenstår det bare å levere og være fornøyd med innsatsen!

Fusk på eksamen:

Det er viktig at du er klar over hva reglene er på eksamen. Dette må du sjekke med skolen du går på. Har du hjemmeeksamen må du passe på at du ikke skriver for nært kilder eller plagierer andre. Henter du tekst fra oppgaver du selv har skrevet tidligere, må dette også henvises til. Dersom du ikke har henvist til kilder på tilstrekkelig eller korrekt måte kan du bli tatt for fusk. Sjekk derfor med Kildekompasset.no dersom du er i tvil. Ikke samarbeid med andre dersom det ikke er oppgaven. I de fleste tilfeller vil samarbeid bli sett på som fusk.

Du må gjerne lagre kildekompasset.no på PC-en din, slik at du lett får sjekket hva som er korrekt kildehenvisning: kildekompasset.no

Referanser:

Schewe, O. (2018). Superstudent . Universitetsforlaget.

Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler

Slik finner du fagfellevurderte forskningsartikler

Fagfellevurdering er når andre, uavhengige forskere vurderer en bok, publikasjon, artikkel og lignende skrevet av en forsker før den blir publisert. Dette sikrer at forskningsartiklene har en nødvendig kvalitet og troverdighet, som bidrar til å løfte ny kunnskap.

Fagfellevurdering er en nøye prosess som gjøres av 2-4 anonyme forskere, som er eksperter innenfor det aktuelle feltet som forskningsartikkelen er dedikert til. Årsaken til forskernes anonymitet er fordi dette skal garantere at kvalitetssikringen er upartisk og uavhengig. De utvalgte forskerne går gjennom et skjema og stiller strenge spørsmål til forskningsartikkelens kvalitet, hvordan den er bygget opp og gjennomført og om konklusjonen er i tråd med det som forskningen ønsker å finne ut, og om det virker troverdig.

Forskningen er en kontinuerlig prosess, hvor det hele tiden samles inn ny kunnskap innenfor bestemte områder som historie, medisin, biologi etc. Forskere kommuniserer ut sine funn med hverandre og til offentligheten gjennom publikasjoner. Siden forskningen er viktig for samfunnets utvikling, blir forskningsartikler som regel fagfellevurdert opptil flere ganger. Dermed kan du i stor grad stole på den nye innsikten som disse artiklene bringer frem, men husk at en viktig del av kunnskapsutviklingen er å stille kritiske spørsmål.
Forskningsartikler vs. vanlige artikler

En forskningsartikkel skiller seg ut fra en «vanlig artikkel» på en del områder. For det første er en forskningsartikkel en artikkel som er skrevet av en eller flere forskere. Den følger et bestemt oppsett og krav til metode og litteratur. En forskningsartikkel skal løfte frem ny forskning, og gi innsikter i en bestemt faglig problemstilling.

Et annet viktig trekk ved forskningsartikkel, i tillegg til at de skal være fagfellevurderte som vi allerede har sett på, er at resultatene skal kunne etterprøves av andre forskere. Det vil si at hvis en annen forsker ønsker å sjekke om en bestemt konklusjon er riktig, så kan han eller hun følge metoden som er brukt og på den måten komme frem til samme konklusjon.

Vanlige artikler av typen man finner på sosiale medier, generelt på internett, nettsider, blogger og så videre, er sjeldent fagfellevurdert og kan i liten grad etterprøves av andre uavhengige personer. For å si det på en enklere måte kan hvem som helst skrive artikler å legge dem ut på nett, men det stilles mange krav til en forskningsartikkel og de skrives av personer med høy utdannelse og erfaring innenfor sitt felt.

Hvordan finne fagfellevurderte forskningsartikler?
Det er ganske enkelt å finne frem til fagfellevurderte forskningsartikkel, men er det første gangen du skal bruke slike artikler lønner det seg å snakke med bibliotekarene på skolen din. De sitter med gode kildekunnskaper, og kan også hjelpe deg og gi deg tips til hvordan du kan søke opp det du trenger.
Et godt sted å begynne er å bruke søkefunksjonen hos bibliotekene på skolen din. Mange høyskolebiblioteker og universitetsbiblioteker bruker Oria, og der vil det også stå opplyst om den gjeldende artikkelen, fagtidsskriftet eller boken har blitt fagfellevurdert.
Her er noen enkle tips til hvordan du kan sjekke om du har en vitenskapelig artikkel eller ikke:

  • Hvor er artikkelen publisert? De fleste vitenskapelige artikler er publisert i et vitenskapelig tidsskrift som for eksempel i Norsk pedagogisk tidsskrift, eller Historisk tidsskrift.
  • Eldre viten brukes ofte som støtte til nyere viten, og en vitenskapelig artikkel oppgir tydelig kildene sine inne i selve teksten, og i en litteraturliste på slutten. Er det enkelt eller vanskelig å finne kildene?
  • Oppgir artikkelforfatteren tydelig hvordan han eller hun har kommet frem til resultatene? Dette kalles metode, og er det som gjør forskningen etterprøvbar for andre.
  • Er den vitenskapelige artikkelen skrevet på et enkelt språk? Artikkelen skal kunne leses av alle.
  • En vitenskapelig artikkel er som vi har sett alltid fagfellevurdert. Dette kan du enkelt sjekke i selve artikkelen, og på utgiverens hjemmeside kan du undersøke om publiseringskanalene også er fagfellevurderte. Under følger et eksempel:

«Skal du bruke fagartikler fra tidsskriftet Nature, er det en enkel måte å undersøke om alle artiklene er fagfellevurderte. Bla deg helt ned på tidsskriftets hjemmeside, og klikk deg inn på Nature portofolio policies. Der vil du se kravene som stilles for at en artikkel skal bli publisert.»

Feil i fagfellevurderte forskningsartikler?
Det er verdt å huske på at fagfellevurdering ikke er en feilfri prosess. Misforståelser og kunnskapshull kan skape gale vurderinger eller føre til unøyaktigheter. Derfor er et viktig prinsipp at flere skal gjennomgå artikkelen, men det er også viktig at du selv stiller kritiske spørsmål til det du leser. Høres det fornuftig ut det artikkelen fremsetter? Hva sier andre kilder?

Forskning er en kontinuerlig prosess, og det handler om å skaffe mest mulig pålitelig kunnskap innenfor et bestemt fagfelt. Kunnskapen som forskningen bringer frem brukes for å bygge samfunnet best mulig videre. Forskningen har for eksempel gitt oss god forståelse for hvordan virus, bakterier og generelt sykdom sprer seg, og dette har vært viktig når det kommer til utvikling av vaksiner som skal beskytte oss mot spesifikke sykdommer.

Les også: Hvordan tolke en forskningsartikkel 

Litteraturliste
Svartdal, Frode (2021). Fagfellevurdering. Hentet fra: https://snl.no/fagfellevurdering
Utdanningsforskning.no (2016). Hva er en fagfellevurdert artikkel? Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/artikler-om-utdanningsforskning/hva-er-fagfellevurdert-artikkel/
Kildekompasset (u.å.). Hva er en vitenskapelig artikkel? Hentet fra: https://kildekompasset.no/kildekritikk/vitenskapelige-artikler/

Hvordan lage en problemstilling

Hvordan lage en problemstilling

Har du kommet dit at du skal skrive en oppgave, så må du i de fleste situasjoner komme fram til hvordan du kan lage en problemstilling på egen hånd.

Det kan i første omgang virke ganske enkelt å lage en flott problemstilling, men husk at oppgaven helst skal komme fram til ny viten. Derfor kan det å lage en problemstilling være et problem i seg selv.

To ulike situasjoner
Du kan som regel skille mellom to ulike situasjoner når du skal skrive en oppgave. Helt konkret så vil man enten få en oppgave formulert av foreleseren, som støttes av tidligere forskning, eller man skal selv bestemme seg for en problemstilling. Den første er hva vi kjenner som en oppgavetekst. Det er likheter og ulikheter mellom disse to situasjonene.

Drøfting, presisering og utdyping
Har man fått en oppgavetekst utlevert, da er det viktigste å drøfte den. Det vil først og fremst si å klargjøre hva den betyr og hva en selv velger å legge i den. En svært vanlig feil, særlig når en er under tidspress, er at man går rett i gang med å skrive med det resultat at en bommer på oppgaven eller at det i det minste blir uklart hva en har ment.

1. Drøfting
En god drøfting, hvor en tar for seg ulike betydninger og foretar avgrensninger er ofte en forutsetning for en god besvarelse, og viser dessuten at kandidaten har kritisk sans og har evne til å se ulike betydninger av formuleringer. Men vær obs her, for selv om det er viktig å gi seg tid i utgangspunktet må man ikke falle for fristelsen til å foreta en så omfattende tekstanalyse at man ikke får svart på oppgaven. Trening i å drøfte oppgavetekst kan også være en god trening for presisering og utdyping av egen problemstilling.

Det er helt avgjørende for et godt resultat at man tar seg god tid til å tenke igjennom og formulere den problemstillingen man vil belyse.

Her er det mange ting å ta hensyn til. Er det en forskningsrapport man skal skrive må problemstillingen være forskningsbar. Det betyr som oftest at problemstilling må operasjonaliseres det vil si at man angir hvordan det som inngår i problemstillingen skal eller kan måles. Når noe gjøres målbart skjer dette oftest ved at man må utelate sider ved problemstillingen. Dette er det viktig å være oppmerksom på eventuelt redegjøre for.

2. Presisering
I de fleste tilfeller skal en problemstilling formuleres på en kort og konsis måte. Det innebærer ofte at sammenhengen (eller konteksten), hvor problemstilling er gyldig, kan bli uklar. Det er derfor viktig å drøfte både gyldighet og relevans av problemstilling. I mange tilfelle forutsetter dette at man har kjennskap til hva som er gjort av forskning på fagområdet tidligere. Dette kan også innebære at man må gjøre seg kjent med lignende problemstilling og resultater.

3. Utdyping
Alt etter hva du vil finne ut med oppgaven, så kan det være nødvendig å utdype problemstillingen. Skal man for eksempel teste en hypotese, må den såkalte nullhypotesen formuleres. Det vil si en negasjon av problemstillingen. For å forstå dette, kan det være lurt å se på hva en nullhypotese er. Man kan ta et eksempel med et nytt medikament, la oss si en vaksine. Nullhypotesen er at vaksinen ikke har effekt, helt inntil det motsatte er bevist. Hvor sannsynlig at dette skjer som del av drøfting av problemstillingen i oppgaveskriving vet man ikke.

Hvordan skape en treffende problemstilling

Det er mange måter å lage en super problemstilling på. Men en generell metode tar studentene gjennom noen helt konkrete steg. Kravene til fagrapporter og eksamensbesvarelser er som oftest litt mindre strenge enn til en forskningsrapport. Ikke fordi disse er mindre viktige, men fordi hensynet til formidling til målgruppen kan være viktigere enn den vitenskapelige etterprøvbarheten.

Tema
Finn ut hvilket tema du vil skrive om. Tema er som regel det vi forbinder studie vi tar med. For eksempel om man studerer språk, så kan temaet være:

  • Engelskspråklig påvirkning i det norske språket
  • Språkutvikling i det 21-århundret
  • Hvordan språket påvirkes av innvandring

Man må derfor finne folk å intervjue og snakke med, kanskje språkforskere og vanlige mennesker for å få mer innsikt. Men det kan være mennesker med ulik bakgrunn eller yngre og eldre mennesker. Du ser nå at du deler opp temaet ditt med utvalg.

Du må deretter finne en intervensjon, noe som påvirker hendelsen, eller bare iaktta det som skjer uten intervensjon. Samtidig som man kommer fram med målgrupper og utvalg, prøv hele tiden å ha i hodet hva man vil oppnå med oppgaven.

Har språkutviklingen noe med påvirkning fra kultur og medier å gjøre, eller er det et resultat av dårlig integrering? Det fins ting å ta tak i her. Hvilke effekter påvirker språket og hva kan man fokusere på i oppgaven? Det blir et spørsmål man må ta stilling til.

Det kan være smart å bruke et tankekart i denne prosessen. Det fungerer som en brainstorming. Noen fagområder, slik som sykepleie og helsefag bruker et såkalt PICO-skjema for å komme fram til problemstillingen. PICO står for pasient, intervensjon, kontroll og utfall.

Utkast
Nå kan du drodle rundt problemstilling. Tenk på målgruppene og de som intervenerer. Du bør begynne å finne gode kilder og artikler på området. Noen bruker databaser som Google Schoolar til dette, men instituttet ditt har som regel også sin egen katalog. Les mer om gode kilder her.

Om utkastet ditt ble veldig generelt, så kan du ut fra søkene dine spisse formuleringen. Et nytt synspunkt eller variabel kan gi deg flere nyanser og kanskje øke målgruppen din. Oppgaven får flere ben å stå på. Det viktige er at du har kommet fram til hvem, hva, hvorfor, hvilke og når.

Problemstillingen skal få deg som student til å tenke klart. Med å gå gjennom introduksjonen på en slik måte, vil du best komme fram til en spisset problemstilling. Dette er grunnlaget for å lage en super problemstilling, nemlig selve oppgaveskrivingen.

Kort oppsummert

Det er som regel to måter man kan møte en oppgave på, nemlig å få utdelt en oppgavetekst, eller komme opp med en problemstilling selv.

Problemstillingen din må ha grobunn i det fagfeltet du studerer, og en metode å gjøre det på er gjennom drøfting, presisering og utdyping. Drøfting viser leseren at man har tatt en stilling til oppgaven, og drøfter med seg selv hva man skal få ut av oppgaven og hva som kan avgrense eller spisse oppgaven.

Videre må man presisere hva man er ute etter. Finnes det allerede forskning på samme tema, har det lite for seg å skrive oppgave om dette. Dette arbeidet kan være omfattende og det beste er å lete opp tidligere forskning. Dette er også med på å hjelpe studenten til å komme nærmere en problemstilling.

Til slutt må man utdype problemstillingen ved å sette opp en nullhypotese som man vil prøve og motsatte er bevist. Uten disse punktene kan man ikke begynne med oppgaveskrivingen. Men med dem kommer man enklere fram til en problemstilling som er grunnlaget for oppgaven.

Eksamenssvar sosialkunnskap vår 2016

TEMA: VELFERD, SOSIALISERING OG SAMLIV

I denne oppgaven skal vi ta føre oss dagens samlivsformer og drøfte hvordan velferden er med på å endre familiemønsteret. Først skal vi begynne med å definere sentrale begrep som velferd, samlivsformer og familie. Deretter skal vi se på endringer i samfunnet som kan forklare sammenhengen mellom velferd, samlivsformer og familien som sosial institusjon.

 

En sosial institusjon kan defineres som en sosial praksis – en måte eller metode – og et sett med normer som regulerer den måten samfunnsmedlemmer løser viktige oppgaver på.[1] Familien er en sosial institusjon. De første normene og verdiene vi lærer som barn lærer vi av familien. Det kan være i en såkalt kjernefamilie, eller kun av far eller mor som enebarn, to likekjønnede foreldre eller en sammensatt familie, altså mor og har barn med tidligere partnere, men igjen har felles barn. Selv om begrepet familie kan brukes om flere ulike familieformer, er det viktig å se på familien som en stabil måte å løse sosialiseringsoppdraget på. Derfor kan vi si at familien er en sosial institusjon.

 

Begrepet velferd brukes i mange sammenhenger. Vi kan si at velferd er en indikator på hvor stor grad vi får dekket våre materielle behov. Men velferd involverer også sosiale og psykologiske forhold, som er vanskelig å måle i penger. Norge er et velferdssamfunn der vi har en stat som skal sikre oss at de materielle behov er dekket, slik som skolegang og sykehus, men det er også viktig å ha de psykologiske behovene dekket, slik som muligheter til å bruke egne evner og det å ha venner og familie. En slik måte å forstå begrepet velferd på kan man kritisere fordi det er vanskelig å måle nøyaktige mellommenneskelige relasjoner og kjærlighetsbehov. Den kjærligheten som kjennes godt nok for ett menneske, kan oppleves som for lite for en annen.

 

I følge Esping-Andersens tre velferdsmodeller er den norske stat en sosialdemokratisk velferdsmodell. Staten griper stadig mer inn i markedet, og det gis universelle ytelser til alle, uavhengig av hvor man har jobbet og hvor mye man har tjent opp. Det norske velferdssystemet ble for alvor innført etter 2. verdenskrig, men aner tilbake til tidlig på 1900-tallet. Målet var å sikre alle innbyggere et økonomisk sikkerhetsnett. Med innføringen av folketrygden i 1967 ble den norske velferdsstat en virkelig realitet. I eksamensvedleggene kan man se at velferdsstaten gir flere skilsmisser og fører til flere samboerskap. Før i tiden var skilsmisser elitens privilegium,[2] men nå har muligheten for å klare seg uten en ektefelle blitt større og mer rettferdig fordelt mellom samfunnslagene. Utviklingen av velferdsstaten og den moderne økonomiske strukturen har åpnet denne muligheten for folk flest, og det finnes en mye større åpenhet for at hvert individ skal kunne bestemme over seg selv.

 

Før giftet man seg for å sikre økonomisk trygghet. Nå som det er vanlig at begge parter er i et forhold, kan man se på Maslows behovspyramide for å forstå ekteskap i dag. Kjærlighet er et av behovene i Maslows modell. De fleste unge voksne opplever at foreldrenes kjærlighet ikke lenger dekker behovet. Man kan oppnå trygghet, annerkjennelse og selvrealisering når man møter «den store kjærligheten». Et samliv basert på kjærlighet, som også ivaretar flere av behovene vi har nevnt, vil være i tråd med Maslows teori. Likevel må man være kritisk til Maslows behovspyramide. Mange av disse behovene behøver ikke å være rangert på den måten, og de kan oppstå uavhengige av hverandre. Velger man partner basert på kjærlighet, vil det føles tomt når kjærligheten tidvis er borte, og samlivsbrudd kan framstå som en utvei.

 

En artikkel fra forskning.no viser at de som har skilte foreldre, viser klare tegn på angst og depresjon.[3] Skilsmisser er med andre ord hverken bra for samfunnet eller individet. Isaiah Berlin viser i sin teori at man både har negativ og positiv frihet i et samfunn. Negativ frihet er individets frihet fra autoriteter, innblanding og tvang. Folk skal ha frihet til å etterstrebe sine mål på egne måter. Positive friheter handler om hva man er fri til å gjøre. Man kan dermed diskutere om friheten til å skille seg er en god ting hvis man ser på artikkelen fra forskning.no (fotnote 3), men noen kan også mene at retten til skilsmisse skal veie høyere.

 

Samlivsformene våre har endret seg i den senere tid. I de tradisjonelle familiene har samhandlingen mellom mann og kvinne endret seg fra husmor på 1950-tallet til komplementære kjønnsroller. Kvinnens rettigheter har også økt når kvinnen selv kom seg ut i arbeidslivet. I eksamenshefte kan man lese at Ellingsæter mener velferdsstaten legger til rette for at der er økonomisk grunnlag for kjernefamiliehushold. «Dersom kvinnen i familien tjener like mye eller mer enn mannen, fordeler de arbeidsoppgavene i hjemmet mer likestilt.» (Eksamenshefte side 10). Hun peker også på at dersom mannen tjener mest, tenderer de mer mot tradisjonelle mønstre. Ellingsæter mener også det er viktig å utjevne inntektene mellom menn og kvinner, fordi det ligger en økonomisk rasjonalitet under der. Norge er et egalitært samfunn. Det betyr at det er relativt små forskjeller mellom innbyggerne. Men hvis man skal se på argumentasjonen til Ellingsæter, vil det være et problem i lengre tid. Et samfunn med store klasseskiller vil være et demokratisk problem der vi får permanente underklasser som ikke har like muligheter som middelklassen eller de øverste i samfunnet. Andre vil kanskje se på slike forskjeller som en nødvendighet fordi næringslivet må akseptere og forsvare at folk lønnes forskjellig, slik at også deres organisasjoner kan være godt egnet for konkurranse fra billige produksjoner i andre land.

 

På 1950-tallet hadde vi den «perfekte» familie der far jobbet, og mor stelte i huset hjemme. Slik er det – som nevnt – ikke lenger. Kvinner arbeider for fullt i arbeidslivet sammen med menn. Dette fører til at en del av primærsosialiseringen fra mor er borte, og har blitt erstattet av barnehager. I 1975 var det sju prosent som gikk i barnehage, i dag er tallet over 90%[4]. Dette er en dramatisk forandring i måten barn vokser opp på. Man gikk fra å være hjemme med mor, til å vokse opp i et samfunn det ulike mennesker og ulike kulturer er en naturlig del av hverdagen, noe barnehagen kan være med å bidra til å øke forståelsen for. Dette viser oss at velferdsstaten er med på å forandre hvordan vi vanligvis oppdrar våre barn. Barnehagen har som mål å være en trygg plass, som er sikret av et omfattende regelverk. Likevel vil barnehagen for noen ikke føles som trygg. Foreldrene, eller de som vanligvis er der for å tilfredsstille trygghetsbehovet i Maslows behovshierarki, kan ikke uten videre erstattes av noen andre.

 

I vedlegget til eksamenshefte kan man lese at den største endringen i samlivet i dag er framveksten av samboerskap. I et samboerskap er ikke partnere knyttet opp til hverandre økonomisk, som de ville vært i et forhold. Det er heller ikke tilrettelagt på samme måte til separasjonstid og parterapi som det er i et ekteskap hvis forholdet skulle ta slutt. Denne endringen viser oss at vi er mye mer økonomisk stabile og klarer oss alene, og ikke har behov for den tryggheten som før. Likevel vil to personer som bor sammen med barn, fortsatt være en sosial institusjon på samme måte som i et ekteskap, fordi man fortsatt opprettholder læringen av normer til nye samfunnsmedlemmer.

 

Konservative stemmer vil mene at samboerskap ikke er bra for barnet, fordi det kan føre til ustabilitet når rollene blir for symmetriske. Sosiologen Beck-Gernsheim beskriver et globalt samfunn med stor grad av individualisering. Et hovedspørsmål hun har forsøkt å forstå, er hva som skjer med familie og samliv når ingen løsninger er forutbestemt som den rette, med faste ritualer. Ekteskapets samfunnsoppdrag er i hovedsak å rekruttere nye samfunnsmedlemmer og sørge for primærsosialiseringen. Det er i familien nye borgere får lære grunnleggende normer, verdier og ferdigheter og får dekket viktige behov som mat, klær og omsorg. Viser endringen med samboerskap at kvinner og menn får for mye frihet til å velge selv? Det normale kjærlighetskaoset har Gernsheim kalt det. Man kan nesten si at samfunnet har sluppet litt taket i oss, og det meste er opp til enkeltindividet. Et kjent samfunnsproblem er at det fødes for få barn i Norge i dag til at befolkningsnivået kan bestå. Beck-Gernsheims teori kan være en medvirkende faktor til nettopp dette.

Velferden vår har endret våre familieformer som vi egentlig kjenner den og over til nye, eksperimentelle samlivsformer. Fra tidlig 1900-tallet hadde vi symmetriske kjønnsroller i en storfamilie, til 1950-tallet da vi fikk den «perfekte» familie med en husmor og far som jobbet. I dag er situasjonen annerledes. Vi har fått komplementære kjønnsroller, og vi ser en økende tendens til samboerskap. Dette kan vi forklare ved å se på den økte levestandarden vi har fått – vi er ikke like avhengige av to forsørgere som før. Vi har også blitt mer frigjorte og sekulariserte, der er sosialt akseptert å skille seg i dagens samfunn. Noen kritikere vil hevde at den sosiale institusjonen som vi kjenner vil dø ut, mens tilhengere mener at det er en stabiliseringsmotor, fordi du har en større grad av likebehandling og anerkjennelse av ulike former for familier.[5] Hva framtiden vil vise, er det ikke lett å spå, men en ting er sikkert; vi mennesker er gode til å tilpasse oss.

 

Kilder

Anne Grønlie, L. G. (2014). FOKUS Sosialkunnskap. Oslo: Aschehoug.

Stangeland, S. (2016, 05 25). Kva gjer ei skilsmisse med barnas psykiske helse? Hentet fra Forskning.no: http://forskning.no/helse-depresjon-barn-og-ungdom-psykologi-sosiale-relasjoner/2008/02/kva-gjer-ei-skilsmisse-med-barnas-psykiske-helse/

Utdanningsdirektoratet. (2016, 05 26). Eksamen. SAM3016 Sosialkunnskap, ss. 6-10.

Utdanningsdirektoratet. (2016, 05 25). Forberedelse. SAM3016 Sosialkunnskap, ss. 5-6.

 

 

[1] FOKUS Sosialkunnskap Aschehoug «definisjon av institusjon» side 13

[2] Sam 3016 vedlegg 1 «Velferdsstaten gir flere skilsmisser»

[3] Forskning.no 26.05.16 «Kva gjer ei skilsmisse med barnas psykiske helse» http://forskning.no/helsedepresjonbarnogungdompsykologisosialerelasjoner/

2008/02/kvagjereiskilsmissemed

[4] FOKUS Sosialkunnskap Aschehoug side 42 «Barnehage»

[5] Udir eksamenshefte «Folk flest er familie» side 9

Eksamenssvar norsk hovedmål vår 2016

Del A kortsvarsoppgave

MODERNITET

Den sammensatte teksten «Ta ein SELFHiSF – bli ein av oss» er fra høyskolen i Sogn og Fjordane. Teksten er publisert i deres studiemagasin i 2016. Formålet med teksten er å få elever til å søke seg inn på Høyskolen.

 

Målgruppa for teksten er elever som har fullført videregående skole, og som skal søke seg videre i utdanningssystemet. Teksten bærer preg av dette og fremstår som moderne og appellativ. «Ta ein SELFHiSF» understreker dette. Ved å blande moderne ungdomsutrykk som selfie og deres eget skolenavn Høyskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) gir det oss et inntrykk av skolen som moderne. Teksten inneholder flere plussord. «Bli ein av oss!» og «gjer studietida til eit høgdepunkt!» gir teksten et livlig preg og gir oss et bilde av skolen som positiv og sosial. I den sammensatte teksten er det også en hilsen fra Heidi Sofie Gommerud som er studentambassadør. Teksten hennes er appellativ. Den framstår som overbevisende og har et personlig preg. «Du» gjentas ofte, noe som er vanlige i appellative tekster.

Bildene viser oss flott natur, smilende elever og moderne møbler. Dette er med på å forsterke inntrykket av skolen som positiv og moderne.

 

Tekstens logos er sentral. Informasjon om innbyggertall og campusstudenter gir oss et inntrykk av at senderen har god kjennskap til byen Førde. Bildet av kartet og informasjon om reisetider, gjør at teksten også fungerer for studenter som ikke bor i Førde.

 

Ved bruk av fine bilder, logos og appellativ tekst fungerer den sammensatte teksten godt som et formål for å hente inn nye søkere til Høyskolen i Sogn og Fjordane.

 

 

Del B langsvarsoppgave

Oppgave 3

Å SETTE PROBLEMER UNDER DEBATT

Rundt midten av 1800-tallet skjedde det store omveltninger i samfunnet. Vi fikk en industriell revolusjon i Storbritannia som skapte store omveltninger i hele Europa. Folk gikk fra små arbeidsgrupper med relative enkle redskaper, til svære fabrikker med mange ansatte. Med denne industrialiseringen oppsto arbeiderklassen og handelsborgerskapet. Klasseskiller var et faktum, noe som kom til å prege hele samfunnet. Disse nye samfunnsforholdene presset fram nye tenkemåter: Man begynte å tro på framskrittet, alle individer skulle være frie, fornuft og vitenskap var selve forutsetningen for å utvikle samfunnet. Dette førte til en sekularisering, der religionen i samfunnet fikk mindre betydning. Det var disse klasseskillene forfatterne nå begynte å rette fokus mot. Fattigdom, undertrykkelse og maktmisbruk ble effektive virkemidler i forskjellige kunstutrykk. Hvorfor? Jo, for å kunne forandre på urettferdighetene.

 

«Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt». Disse kjente ordene stammer fra Georg Brandes. Han var en dansk litteraturforsker og Nordens fremste litteraturkritiker på 1800-tallet. I 1876 holdt han et foredrag i Kristiania, der flere kjente norske forfattere satt i salen og hørte på. Blant annet Henrik Ibsen. Ibsen ble svært påvirket av disse ordene. «Å dikte er å se», sa Ibsen. Tekstene hans viser oss at han så med et skarpt blikk inn i den virkelige verden.

 

I utdraget av Gjengangere av Henrik Ibsen møter vi hushjelpen Regine og snekker Engstrand. Stykket handler om fru Alving som prøver å dekke til at mannen hennes er død. Han hadde hatt et utsvevende liv, som satte mange spor. Han fikk syfilis og et barn utenfor ekteskap, Regine, som nå er hushjelpen.  Utdraget fra teaterstykket viser oss en dialog mellom snekker Engstrand og Regine.

 

Første akt starter med en skildring av huset. Dette er ment for når stykket skal settes opp på teater. Det å ha en så likhetsnær skildring av borgerskapet som mulig, er en del av realismen. Ibsen var kjent for sitt titteskapsteater. Titteskapsteateret gikk ut på å innrede scenen nøyaktig slik et vanlig hjem ville sett ut. Da kunne borgerskapet som så på forestillingen, se på seg selv, og forstå at det er nødvendig med en forandring. Kvinners rettigheter er sentralt både i realismen og i diktningen til Ibsen. I Gjengangere ser vi at Regine har flere sterke meninger: «Klamp ikke med den foten, menneske!» og «det kommer ikke deg ved» er eksempler på nettopp dette. Det at en kvinne kunne ha slike sterke meninger – i tillegg når man er født utenfor ekteskap – var noe helt nytt på den tiden. Dette gjorde at teaterstykket skapte stor storm, mer enn noe annet stykke fra Ibsen.

 

I romanen Mannfolk av Arne Garborg møter vi tjenestejenta Helene som har fått barn med Lauritz, som selv ikke vil ta ansvar for barnet. I utdraget kan vi lese om at barnet har blitt sykt og Helene har ingen plass å gå for hjelp. Romanen er en del av sedelighetsdebatten som Bjørnson satt i gang med En Handske. Sedelighetsdebatten gikk ut på at det var forventet at kvinner var jomfru før ekteskap, men samme krav ble ikke stilt til menn. I romanen Mannfolk ser vi klare naturalistiske trekk. Menneske er deterministisk, vi ser ingen spor av håp i utdraget. Utdraget avsluttes med: «Kunne det leva? Mm – ; fekk sjå. Svært tilfelle». Menneskets rolle i livet er bestemt ut fra arv og det er lite Helene kunne gjort med det nå. Skrivemåten er enkel, og vi får hentet informasjon ut fra replikker. Fortelleren er objektiv og tilbakeholden. Utdraget gjenspeiler fattigdom, dette er typisk for naturalismen, mens realismen fokuserte mest på borgerskapet. Samfunnsproblemene i romanen Mannfolk får vi servert på realistisk vis. Det er ikke gjemt bak borgerskapets flotte fasade.

 

Helvetesilden er skrevet av Karin Fossum i 2014. Selv om boken er skrevet i nyere tid, finner vi flere naturalistiske trekk i romanen. I utdraget møter vi overbetjent Konrad Sejer en varm dag i juli. Han er på oppdrag, og møter et skrekkelig syn i en campingvogn. En død voksen kvinne, og et barn på fire-fem år. Selv om vi får minimalt med informasjon, kan vi forstå at barnet er kvinnens sønn, og de bor i campingvogna, selv om Sejer ønsker å tro noe annet. Hvorfor kvinnen er død, vet vi heller ikke mye om, men i utdraget kan vi lese at hun har en fleng i munnviken. Vi kan dermed trekke linjer mot at døden ble inntruffet via vold. Det å skildre personer i nød og fattigdom, er typiske naturalistiske trekk. Også i dette utdraget er det lite positivitet å hente. Slutten er trist, og gir lite håp. Skrivemåten er enkel, steril og vi henter informasjonen ut fra replikker. Alt dette er i tråd med naturalismen.

 

Felles for disse tre tekstene er at de gir håp til enkeltindividet. Realismen handlet om å være i opposisjon til makta, borgerskapet. Kvinners rettigheter er sentralt i alle tekstene, selv om de kommer fram på forskjellige måter. Miljøskildringene er en stor del av alle tekstene. Det å skildre miljøet godt og nøye skapte troverdighet til fortelleren. Her var Henrik Ibsen en pioner, som nevnt innledningsvis.

 

Selv om tekstens hovedbudskap kan være noenlunde likt, er det mye som skiller dem fra hverandre. I Gjengangere får vi servert det perfekte liv i borgerskapet. Handlingen orienterer seg rundt konflikter om utroskap, kjønnssykdom og dobbeltmoral. I Mannfolk handler det også om barn utenfor ekteskap, bare her får vi det skildret fra mors fattige perspektiv. Nøden blir hardt skildra og vi finner ingen spor av håp til enkeltindividet. I Helvetesilden får vi et mer moderne miljø skildret, selv om fattigdom fortsatt er det sentrale. I likhet med de andre to, er det ikke en kvinne som har hovedrollen, her er det en politimann.

 

Kildeliste

Berit Helene Dahl, A. E.-H. (2013). Grip teksten norsk vg1. Oslo: Aschehoug.

Berit Helene Dahl, A. E.-H. (2014). Grip teksten norsk vg2. Oslo: Aschehoug.

Berit Helene Dahl, A. E.-H. (2015). Grip teksten norsk vg3. Oslo: Aschehoug.

Heidi Mobekk Solbakken, J. Ø. (2016, 05 31). Realismen: litterær epoke og litterær stil. Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/126126?fag=27

Hvordan lykkes på norsk eksamen

Hvordan lykkes man best mulig på eksamen? Studieweb.no gir deg de beste tipsene for å lykkes best mulig på eksamen i norsk!

Begynner du å føle at du kanskje skulle lest litt mer på modernismen tidligere i vinter, og fulgt litt nøyere med når faglærer gikk igjennom retorisk analyse midt i russefeiringen?

Fortvil ikke! Studieweb er her, og vi er klare for å hjelpe alle til eksamen! Under følger våre beste tips til hvordan du lykkes på eksamen:

  • Legg deg tidlig kvelden før. Spis en god frokost og ta med deg en skikkelig god niste. Pakk alt du trenger kvelden før. Det siste du trenger på eksamen er enda mer stress!
  • Les oppgaven nøye. Og da mener vi skikkelig nøye! Få med deg hva oppgaven egentlig spør etter
    -Hva slags spørsmål stilles det i oppgaven?
    -Hvilke opplysninger er det gitt i oppgavekommentaren?
  • Les vedleggene nøye. Stryk under med markeringspenn på viktige punkter. Prøv å tenk igjennom temaet i tekstene
  • Bruk gode kilder. Ha med deg læreboka og notater du har laget selv, eller fått av faglærer
  • Les deg opp på studieteknikker. Vi har et eget innlegg om hvordan du mestrer fagstoffet best mulig

Repeter fagstoffet!

Det kan være lurt å starte allerede nå med å repetere det du ikke er så sikker på. Under følger det flere gode linker som du burde kikke på før eksamen. Her på Studieweb finner du også flere eksempler på analyser og kortsvar. Det kan være til god hjelp å se hvordan andre har løst oppgavene.

Skrivemodeller:

Litteraturhistorie (kan være lurt med en viss oversikt, men litteraturhistorien er mest aktuell til muntlig eksamen):

Se også et eksempel på hvordan man kan løse en eksamensoppgave i norsk fra 2016.

Er det noe du lurer på? Noe som virker uklart? Send inn spørsmålet til oss via kommentarfeltet under. Vi skal gjøre vårt beste for å hjelpe deg med norsk eksamen!