TEMA: VELFERD, SOSIALISERING OG SAMLIV
I denne oppgaven skal vi ta føre oss dagens samlivsformer og drøfte hvordan velferden er med på å endre familiemønsteret. Først skal vi begynne med å definere sentrale begrep som velferd, samlivsformer og familie. Deretter skal vi se på endringer i samfunnet som kan forklare sammenhengen mellom velferd, samlivsformer og familien som sosial institusjon.
En sosial institusjon kan defineres som en sosial praksis – en måte eller metode – og et sett med normer som regulerer den måten samfunnsmedlemmer løser viktige oppgaver på.[1] Familien er en sosial institusjon. De første normene og verdiene vi lærer som barn lærer vi av familien. Det kan være i en såkalt kjernefamilie, eller kun av far eller mor som enebarn, to likekjønnede foreldre eller en sammensatt familie, altså mor og har barn med tidligere partnere, men igjen har felles barn. Selv om begrepet familie kan brukes om flere ulike familieformer, er det viktig å se på familien som en stabil måte å løse sosialiseringsoppdraget på. Derfor kan vi si at familien er en sosial institusjon.
Begrepet velferd brukes i mange sammenhenger. Vi kan si at velferd er en indikator på hvor stor grad vi får dekket våre materielle behov. Men velferd involverer også sosiale og psykologiske forhold, som er vanskelig å måle i penger. Norge er et velferdssamfunn der vi har en stat som skal sikre oss at de materielle behov er dekket, slik som skolegang og sykehus, men det er også viktig å ha de psykologiske behovene dekket, slik som muligheter til å bruke egne evner og det å ha venner og familie. En slik måte å forstå begrepet velferd på kan man kritisere fordi det er vanskelig å måle nøyaktige mellommenneskelige relasjoner og kjærlighetsbehov. Den kjærligheten som kjennes godt nok for ett menneske, kan oppleves som for lite for en annen.
I følge Esping-Andersens tre velferdsmodeller er den norske stat en sosialdemokratisk velferdsmodell. Staten griper stadig mer inn i markedet, og det gis universelle ytelser til alle, uavhengig av hvor man har jobbet og hvor mye man har tjent opp. Det norske velferdssystemet ble for alvor innført etter 2. verdenskrig, men aner tilbake til tidlig på 1900-tallet. Målet var å sikre alle innbyggere et økonomisk sikkerhetsnett. Med innføringen av folketrygden i 1967 ble den norske velferdsstat en virkelig realitet. I eksamensvedleggene kan man se at velferdsstaten gir flere skilsmisser og fører til flere samboerskap. Før i tiden var skilsmisser elitens privilegium,[2] men nå har muligheten for å klare seg uten en ektefelle blitt større og mer rettferdig fordelt mellom samfunnslagene. Utviklingen av velferdsstaten og den moderne økonomiske strukturen har åpnet denne muligheten for folk flest, og det finnes en mye større åpenhet for at hvert individ skal kunne bestemme over seg selv.
Før giftet man seg for å sikre økonomisk trygghet. Nå som det er vanlig at begge parter er i et forhold, kan man se på Maslows behovspyramide for å forstå ekteskap i dag. Kjærlighet er et av behovene i Maslows modell. De fleste unge voksne opplever at foreldrenes kjærlighet ikke lenger dekker behovet. Man kan oppnå trygghet, annerkjennelse og selvrealisering når man møter «den store kjærligheten». Et samliv basert på kjærlighet, som også ivaretar flere av behovene vi har nevnt, vil være i tråd med Maslows teori. Likevel må man være kritisk til Maslows behovspyramide. Mange av disse behovene behøver ikke å være rangert på den måten, og de kan oppstå uavhengige av hverandre. Velger man partner basert på kjærlighet, vil det føles tomt når kjærligheten tidvis er borte, og samlivsbrudd kan framstå som en utvei.
En artikkel fra forskning.no viser at de som har skilte foreldre, viser klare tegn på angst og depresjon.[3] Skilsmisser er med andre ord hverken bra for samfunnet eller individet. Isaiah Berlin viser i sin teori at man både har negativ og positiv frihet i et samfunn. Negativ frihet er individets frihet fra autoriteter, innblanding og tvang. Folk skal ha frihet til å etterstrebe sine mål på egne måter. Positive friheter handler om hva man er fri til å gjøre. Man kan dermed diskutere om friheten til å skille seg er en god ting hvis man ser på artikkelen fra forskning.no (fotnote 3), men noen kan også mene at retten til skilsmisse skal veie høyere.
Samlivsformene våre har endret seg i den senere tid. I de tradisjonelle familiene har samhandlingen mellom mann og kvinne endret seg fra husmor på 1950-tallet til komplementære kjønnsroller. Kvinnens rettigheter har også økt når kvinnen selv kom seg ut i arbeidslivet. I eksamenshefte kan man lese at Ellingsæter mener velferdsstaten legger til rette for at der er økonomisk grunnlag for kjernefamiliehushold. «Dersom kvinnen i familien tjener like mye eller mer enn mannen, fordeler de arbeidsoppgavene i hjemmet mer likestilt.» (Eksamenshefte side 10). Hun peker også på at dersom mannen tjener mest, tenderer de mer mot tradisjonelle mønstre. Ellingsæter mener også det er viktig å utjevne inntektene mellom menn og kvinner, fordi det ligger en økonomisk rasjonalitet under der. Norge er et egalitært samfunn. Det betyr at det er relativt små forskjeller mellom innbyggerne. Men hvis man skal se på argumentasjonen til Ellingsæter, vil det være et problem i lengre tid. Et samfunn med store klasseskiller vil være et demokratisk problem der vi får permanente underklasser som ikke har like muligheter som middelklassen eller de øverste i samfunnet. Andre vil kanskje se på slike forskjeller som en nødvendighet fordi næringslivet må akseptere og forsvare at folk lønnes forskjellig, slik at også deres organisasjoner kan være godt egnet for konkurranse fra billige produksjoner i andre land.
På 1950-tallet hadde vi den «perfekte» familie der far jobbet, og mor stelte i huset hjemme. Slik er det – som nevnt – ikke lenger. Kvinner arbeider for fullt i arbeidslivet sammen med menn. Dette fører til at en del av primærsosialiseringen fra mor er borte, og har blitt erstattet av barnehager. I 1975 var det sju prosent som gikk i barnehage, i dag er tallet over 90%[4]. Dette er en dramatisk forandring i måten barn vokser opp på. Man gikk fra å være hjemme med mor, til å vokse opp i et samfunn det ulike mennesker og ulike kulturer er en naturlig del av hverdagen, noe barnehagen kan være med å bidra til å øke forståelsen for. Dette viser oss at velferdsstaten er med på å forandre hvordan vi vanligvis oppdrar våre barn. Barnehagen har som mål å være en trygg plass, som er sikret av et omfattende regelverk. Likevel vil barnehagen for noen ikke føles som trygg. Foreldrene, eller de som vanligvis er der for å tilfredsstille trygghetsbehovet i Maslows behovshierarki, kan ikke uten videre erstattes av noen andre.
I vedlegget til eksamenshefte kan man lese at den største endringen i samlivet i dag er framveksten av samboerskap. I et samboerskap er ikke partnere knyttet opp til hverandre økonomisk, som de ville vært i et forhold. Det er heller ikke tilrettelagt på samme måte til separasjonstid og parterapi som det er i et ekteskap hvis forholdet skulle ta slutt. Denne endringen viser oss at vi er mye mer økonomisk stabile og klarer oss alene, og ikke har behov for den tryggheten som før. Likevel vil to personer som bor sammen med barn, fortsatt være en sosial institusjon på samme måte som i et ekteskap, fordi man fortsatt opprettholder læringen av normer til nye samfunnsmedlemmer.
Konservative stemmer vil mene at samboerskap ikke er bra for barnet, fordi det kan føre til ustabilitet når rollene blir for symmetriske. Sosiologen Beck-Gernsheim beskriver et globalt samfunn med stor grad av individualisering. Et hovedspørsmål hun har forsøkt å forstå, er hva som skjer med familie og samliv når ingen løsninger er forutbestemt som den rette, med faste ritualer. Ekteskapets samfunnsoppdrag er i hovedsak å rekruttere nye samfunnsmedlemmer og sørge for primærsosialiseringen. Det er i familien nye borgere får lære grunnleggende normer, verdier og ferdigheter og får dekket viktige behov som mat, klær og omsorg. Viser endringen med samboerskap at kvinner og menn får for mye frihet til å velge selv? Det normale kjærlighetskaoset har Gernsheim kalt det. Man kan nesten si at samfunnet har sluppet litt taket i oss, og det meste er opp til enkeltindividet. Et kjent samfunnsproblem er at det fødes for få barn i Norge i dag til at befolkningsnivået kan bestå. Beck-Gernsheims teori kan være en medvirkende faktor til nettopp dette.
Velferden vår har endret våre familieformer som vi egentlig kjenner den og over til nye, eksperimentelle samlivsformer. Fra tidlig 1900-tallet hadde vi symmetriske kjønnsroller i en storfamilie, til 1950-tallet da vi fikk den «perfekte» familie med en husmor og far som jobbet. I dag er situasjonen annerledes. Vi har fått komplementære kjønnsroller, og vi ser en økende tendens til samboerskap. Dette kan vi forklare ved å se på den økte levestandarden vi har fått – vi er ikke like avhengige av to forsørgere som før. Vi har også blitt mer frigjorte og sekulariserte, der er sosialt akseptert å skille seg i dagens samfunn. Noen kritikere vil hevde at den sosiale institusjonen som vi kjenner vil dø ut, mens tilhengere mener at det er en stabiliseringsmotor, fordi du har en større grad av likebehandling og anerkjennelse av ulike former for familier.[5] Hva framtiden vil vise, er det ikke lett å spå, men en ting er sikkert; vi mennesker er gode til å tilpasse oss.
Kilder
Anne Grønlie, L. G. (2014). FOKUS Sosialkunnskap. Oslo: Aschehoug.
Stangeland, S. (2016, 05 25). Kva gjer ei skilsmisse med barnas psykiske helse? Hentet fra Forskning.no: http://forskning.no/helse-depresjon-barn-og-ungdom-psykologi-sosiale-relasjoner/2008/02/kva-gjer-ei-skilsmisse-med-barnas-psykiske-helse/
Utdanningsdirektoratet. (2016, 05 26). Eksamen. SAM3016 Sosialkunnskap, ss. 6-10.
Utdanningsdirektoratet. (2016, 05 25). Forberedelse. SAM3016 Sosialkunnskap, ss. 5-6.
[1] FOKUS Sosialkunnskap Aschehoug «definisjon av institusjon» side 13
[2] Sam 3016 vedlegg 1 «Velferdsstaten gir flere skilsmisser»
[3] Forskning.no 26.05.16 «Kva gjer ei skilsmisse med barnas psykiske helse» http://forskning.no/helsedepresjonbarnogungdompsykologisosialerelasjoner/
2008/02/kvagjereiskilsmissemed
[4] FOKUS Sosialkunnskap Aschehoug side 42 «Barnehage»
[5] Udir eksamenshefte «Folk flest er familie» side 9