Vi kjøper gode oppgaver og tekster!

Har du skrevet en god innlevering, eksamensoppgave, tentamen eller lignende? Vi er interessert i å kjøpe teksten din! Teksten vil bli publisert på Studieweb under kategorien «eksempler». Vi kan også kreditere ditt navn i teksten, hvis det er ønskelig. Tekster fra høyere utdannelse er også ønskelig.

Kriterier for teksten er:

  • Teksten er gjennomgående svært god
  • Teksten inneholder kravene til kompetansemålene i faget
  • Teksten er unik – det vil si at plagiat ikke er godkjent
  • Vi ønsker kilder i apa-stil på bunnen av teksten
  • Er teksten en oppgave der du selv skal tolke, og komme fram til meninger om teksten, slik som i analyseoppgaver, er kilder ikke så nødvendig – annet enn lærebok og diverse – hvis det er aktuelt
  • Tilbakemelding fra foreleser/lærer er ønskelig

Er du usikker på om teksten din inneholder disse kravene, er det bare å sende likevel, så kommer vi med en tilbakemelding. Altså, send teksten din! Vi er åpne for det meste – selv om vi selvfølgelig ikke garanterer at teksten din blir publisert.

Vi gleder oss til å lese – og ja; det er så klart mulig å være anonym hvis det er ønskelig.

Send teksten din (eller spørsmål) til vår innboks: Mailen er post (alfakrøll) studieweb.no

Pris diskuteres ved kontakt.

Hvordan tjene penger som russ

Hvordan tjene penger som russ?

Russetiden har for mange avgangselever ved videregående skole blitt vårens største begivenhet. For mange har russetiden også utviklet seg til å bli et stort prosjekt med busser, egne låter, drakter og fester. Dette krever at du har økonomi til det.

– Og her får du noen tips til hvordan du kan tjene penger til russetiden.

De siste årene har russetiden blitt assosiert med millionbruk på store, designede busser, låter, drakter, fester og arrangementer. Russetiden har helt klart utviklet seg til å bli en stor begivenhet. Selv om du ikke skal ha egen buss eller bil, vil du trenge penger for å kunne ha en gøy feiring av at 13års skolegang er fullført.

Begynn å planlegg russetiden tidlig

Nøkkelordet for en vellykket russetid er planlegging. Skal du være en vandreruss, eller skal du delta i en større russegruppe? Hvis du er med i en større russegruppe, skal dere ha bil eller buss? Vil det følge med reparasjonskostnader? Hvilken logo skal dere ha? Hvem skal lage russelåten deres, og planlegger dere slippfester og andre russetreff som blir unikt for akkurat deres gruppe?

Jo tidligere du/dere begynner å planlegge russetiden, jo enklere blir det å se alt som må gjøres. Et godt tips er å sette opp et budsjett over alle utgiftspostene, og skrive ned hva man ønsker å bruke på de diverse postene. Når du vet sånn ca. hva russetiden kan koste, er det bare å begynne å tjene og spare penger.

Vanlig jobb eller dugnad?

Det har blitt veldig vanlig at russen tar på seg jobber for ulike dugnadsaktører.  Fellestrekket for slike dugnadsjobber er at du kjøper inn produktene som disse aktørene har, og selger dem videre mot at du får en viss prosent av fortjenesten. Kaker, tørkepapir, telys, sokker, tennbriketter, sjokolade og kort er vanlige produkter å selge med en dugnadsjobb.

Trikset for å få til en vellykket dugnadsjobb er å kjøpe inn produkter som er lette å selge videre. En del russ driver med forhåndssalg. Altså at de har avtaler fra andre som vil kjøpe produktene når de får dem. Mange driver også med direkte salg hvor man går fra dør til dør, eller reklamerer for dugnadssalget via sosiale medier. En kombinasjon av disse to salgsformene pleier også å lønne seg.

Det er noen utfordringer du bør ha tenkt gjennom før du melder deg på en dugnad. En av utfordringene kan være å få solgt alle varene, eller få solgt dem innen tiden. Noen russegrupper har opplevd at dugnaden har gitt en høy fortjeneste, mens andre har opplevd at de har tapt økonomisk. For mange vil heller ikke en dugnad dekke alle kostnadene, og det kan derfor lønne seg i lengden og skaffe en deltidsjobb.

Vær kreativ

Det finnes mange måter å tjene ekstra penger på – også for deg som ikke har tid til en deltidsjobb eller som ikke ønsker å ta på en dugnadsjobb. Du kan, for eksempel, arrangere et loppemarked hvor du selger kaker, vafler, kaffe og eventuelt bruksgjenstander. Fortjenesten på et loppemarked kan ofte bli høy, og da blir det også lettere for andre mennesker å se hvem dere er og hvordan de kan støtte russefeiringen deres.

I kombinasjon med loppemarked kan du også arrangere fester, hvor det tjenes penger på inngangsbilletter. Skal du arrangere en fest vil dette riktignok kreve en stor innsats, og det er derfor viktig å forsikre seg om at festen bidrar til sparemålet.

En tredje kreativ måte å tjene penger på er å samle inn tomflasker. Dette kan gjøres ved å samle inn tomflasker i nabolaget, og lyse ut på sosiale medier at du og din russegruppe er interessert i slike donasjoner. Dette er en morsom måte å tjene penger på som ikke krever mye ekstra av deg.

Sponsorer

Det går også an å forhøre seg rundt om muligheten til å få sponsorer. Er du dyktig på sosiale medier, kan du også tjene penger på å reklamere for andre sine produkter og tjenester. Det går an å høre med ulike butikker, eller med aktører på nett om de ønsker seg mer oppmerksomhet rundt det de selger, og om de er villige til å inngå en avtale.

Seks tips til umotiverte studenter

Seks tips til umotiverte studenter

Opplever du sviktende motivasjon når det gjelder studiene? I denne artikkelen ser vi nærmere på noen tips som forhåpentligvis kan hjelpe. Det skal ikke alltid så mye til, selv om situasjonen tidvis kan virke overveldende

  1. Ha fokus på mestring fremfor prestasjoner

Målorientering handler om motivasjon og hvordan enkeltindivider definerer suksess. En som er mestringsorientert er først og fremst opptatt av å lære, og tenker at det alltid er rom for utvikling. En som er prestasjonsorientert er mer opptatt av å få bekreftet kompetansen sin av andre.

Forskning viser at det kan være fordelaktig å være mestringsorientert. Dette gjelder spesielt i perioder med dårligere prestasjoner eller nederlag. Mestringsorienterte er nemlig mer utholdende, og gir ikke så lett opp. Denne egenskapen kan styrkes av å oppsøke mestringsorienterte miljøer. Slike miljøer har mer fokus på samarbeid enn individuelle prestasjoner. I tillegg kan det hjelpe og sette seg personlige mål uten å sammenligne seg med andre.

  1. Ta kontrollen over studiene

Den såkalte selvbestemmelsesteorien sier at opplevelsen av autonomi, kompetanse og tilhørighet er viktig for å opprettholde ens indre motivasjon. Autonomi dreier seg om opplevelsen av kontroll og medbestemmelse. Tilhørighet handler om at vår tilstedeværelse betyr noe for fellesskapet.

Blant annet antyder forskning at lærerstyrte aktiviteter (som forelesninger) kan gi dårligere læringsutbytte enn selvstudier. Det er viktig for studenten å føle faglig tilhørighet og autonomi, og selvstudier er noe som kan bidra til dette. De to neste tipsene dreier seg om hvordan du kan anvende selvbestemmelsesteorien for å øke motivasjonen.

  1. Sørg for god struktur og orden

Det er naturligvis kjekt å ha oversikt over oppgaver, lesestoff og annet som er vesentlig for studiene. Like viktig er det at god struktur og orden også gir en følelse av kontroll. I tråd med selvbestemmelsesteorien vil dette kunne bidra til økt motivasjon. I det motsatte tilfelle, kan rot og manglende oversikt bidra til mer stress og dårligere læringsutbytte. I artikkelen 10 gode studietips for studenter, vil du få flere gode tips som angår organisering.

  1. Finn en kollokviegruppe

Å studere mutters alene kan være både krevende og ensomt. En kollokviegruppe kan bidra til en langt hyggeligere ramme rundt læringen. Selvbestemmelsesteorien sier dessuten at den sosiale faktoren i seg selv kan bidra til økt motivasjon. Når man opplever tilhørighet, og at ens tilstedeværelse betyr noe for fellesskapet, vil motivasjonen naturlig styrkes. Dessuten er det jo også slik at flere hoder tenker bedre enn ett. Så gjelder det bare å finne en kollokviegruppe der mestring – ikke prestasjoner – står i fokus.

  1. Lær deg Pomodoro-teknikken

På 80-tallet var en student misfornøyd med sin egen effektivitet når det gjaldt studiene. Han tok derfor en tidtaker fra kjøkkenet, og bestemte seg for å jobbe i 25 minutter, før han tok en pause på 5 minutter. Denne metoden, som ble utviklet av italieneren Francesco Cirillo, er i dag kjent som Pomodoro-teknikken. Navnet kommer av at tidtakeren var formet som en tomat. Derav navnet “pomodoro”, som betyr tomat på italiensk. Teknikken har i dag blitt popularisert over store deler av verden, og brukes av både bedrifter, studenter og andre.

Slik bruker du Pomodoro-teknikken:

  • Lag en liste over dagens oppgaver og gjøremål, sortert etter prioritet.
  • Jobb med én oppgave av gangen. Begynn med oppgaven som er høyest prioritert.
  • Under arbeidsøkten skal du kun jobbe. Slå av varsler på telefon og PC, slik at du ikke blir forstyrret.
  • Når en økt er ferdig, skal du ta en kort pause på 5-10 minutter.
  • Når en oppgave er ferdig, skal den strykes ut fra lista. Da ser du at arbeidet skrider fremover, og du får en følelse av progresjon.
  1. Bruk visualisering

Visualisering er en mental øvelse der man forestiller seg noe som har skjedd, eller vil skje. Som regel ser man for seg noe positivt. Øvelsen er nemlig knyttet tett opp mot positiv psykologi. Visualisering er en av de mest benyttede mentale øvelsene blant toppidrettsutøvere, og dét er ikke uten grunn. Studier har nemlig vist at visualisering kan forbedre motivasjon og konsentrasjon, samt redusere angst.

Teknikken virker fordi nevronene (signalbærerne) i hjernene våre tolker de indre bildene som en ekte hendelse. Hjernen genererer dermed impulser som forteller nevronene at de skal oppføre seg som om hendelsen faktisk inntreffer. På den måten skapes en ny nevral vei, som gjør at kroppen blir mer positivt innstilt til den fremtidige hendelsen. Dette kan blant annet bety at man går hendelsen i møte med mindre angst.

Det finnes to ulike former for visualisering. Disse kan anvendes til hvert sitt distinkte formål, men for best effekt bør de brukes sammen. Den første metoden, kalt outcome visualization, handler om å forestille seg at man oppnår et bestemt mål. Den andre metoden, kalt process visualization, handler om å forestille seg alle de nødvendige handlingene som kreves for å oppnå målet.

Slik visualiserer du:

  • Finn et rolig sted og en behagelig sittestilling. Lukk øynene.
  • Se for deg de ønskede utfallene av en fremtidig hendelse, for eksempel et strålende resultat på en masteroppgave. Desto flere detaljer du kan hente frem, desto bedre.
  • Det er viktig å hente frem positive følelser relevant til det du ser for deg. Mentale bilder i seg selv gjør ikke stort. Hent frem følelser av glede, lettelse og mestring idet du mottar resultatet på oppgaven.

Om forfatteren

Artikkelen er sponset av Robin Johansen, ved Telemark Skilt AS.

 

Hvordan studere under korona?

Innledning
Den 12.mars stengte Erna Solberg, Bent Høie og regjeringen, i samråd med helsemyndighetene, ned landet. Dette fikk konsekvenser for oss alle, også skoleelever og studenter. Skolestart er nå like rundt hjørnet, noen er allerede i gang, og spesielt studentene ved landets utdanningsinstitusjoner kan vente seg en annerledes høst, med digital undervisning, Zoom- og Teamsmøter og kollokviegrupper på nett. I denne artikkelen forsøker vi å gi noen gode råd til hvordan du best mulig kan studere i den spesielle tiden vi er.

Råd 1: Jobb jevnt!
Studielivet er fra før veldig fleksibelt, og en ny hverdag med nettstudier forsterket dette. Det gjør at det er lett å overtale seg selv til å ta igjen studiearbeid ved en senere anledning. Der og da kan dette virke som en god og behagelig løsning som frigir tid til andre aktiviteter, men et godt råd er å jobbe jevnt og trutt med skolearbeidet. Gjennom å jobbe litt med oppgaver og pensum hver dag, eller i hvert fall flere dager i uka, vil du prosessere lærestoffet på en annen måte enn hvis du tar alt i et skippertak like før eksamen. På samme måte som musklene vokser og blir sterkere når vi sover, “fordøyer” hjernen den nye informasjonen du har tilegnet deg gjennom dagen. Det er derfor mer hensiktsmessig med jevnlige, men litt kortere arbeidsøkter.

Råd 2: Jobb sammen med noen!
Ifølge Lev Vygotskij, den anerkjente hviterussiske psykologen, skjer læring best i samspill med andre. Hans tanker er i dag samlet i  en av læringsteoriene lærerstudenter lærer om i utdanningen; sosiokulturell læringsteori. Den sier blant annet at det er gjennom språket og ved å kommunisere med andre at hjernen tilegner seg og organiserer ny informasjon og kunnskap. Begrepet medierende hjelper er også et viktig begrep i sosiokulturell læringsteori. Den forteller oss at vi bare kan utvikle oss til et visst nivå alene, mens vi i samspill med andre kan lære enda mer. Derfor er råd nummer to å jobbe sammen med enten en eller flere andre medstudenter, i såkalte kollokviegrupper. Disse kan arrangeres over for eksempel Zoom eller Teams, men det beste er nok om man fysisk møtes. I en kollokviegruppe kan man ta igjen for noe av det man mister, i og med at en del “vanlige” forelesninger dette skoleåret nok utgår.

Råd 3: Organiser kunnskapen din
En lærer jeg hadde på ungdomsskolen sa alltid at “for å ha innsikt, må man først ha oversikt”. Med det mente han at man først må skaffe seg en oversikt over hva man kan fra før, og hva man skal lære. På den måten er det også enklere å vite hvordan man best mulig kan tilegne seg den nye informasjonen. En fin måte å skaffe seg en oversikt over pensum, er å lage et tankekart. Dette kan gjøres på ark, men det finnes også digitale ressurser du kan bruke, for eksempel https://canva.com

Ved å lage et tankekart i begynnelsen av semesteret over hva du kan, kan du enkelt fylle inn ny kunnskap utover semesteret. Det kan være både spennende og motiverende å se forskjellen på tankekartet ved begynnelse og slutt av semesteret.

Råd 4: Bruk teknologien
Noe positivt som kom ut av nedstengingen av landet vårt, var løftet vi fikk når det gjelder digital kompetanse. Over natta ble arbeidstakere, skoleelever og studenter i hele landet tvunget til å sette seg inn i en ny verden. Når høgskoler og universiteter nå legger opp til mer nettbaserte studieformer enn tidligere, blir det viktig å utnytte mulighetene som åpner seg som følge av dette. Kanskje kan denne perioden gjøre deg bedre på Office-programmene? Kanskje finner du nye nettressurser som gjør det enklere å ta notater? Det viktige er å være åpen for at det finnes ressurser du kanskje ikke er klar over, i det digitale.

Råd 5: Nyt studentlivet
Selv i en annerledes studiehverdag er det viktig å nyte denne tiden. Studietiden skjer bare en gang i livet, og dette er tiden for nye opplevelser, erfaringer og vennskap. Det er mulig å være en seriøs og dyktig student, samtidig som du tar del i sosiale aktiviteter som byr seg, og det er viktig å av og til ta et avbrekk fra lesing, pugging og oppgaveløsing.

Studieweb.no søker redaktør til nytt fagnettsted innen helsefag

Vi i Studieweb.no jobber nå med å lansere et nytt nettsted for studenter og ansatte innen helsefag (sykepleie, vernepleie, helsefagarbeider m.m.), og søker dermed etter en redaktør til Helsefaglig.no.

Nettstedet vil bli en isolert nettside fra Studieweb, og redaktørens oppgave vil innebære å skrive artikler innen sjangeren, kontrollere tekster før publisering og ha overordnet faglig ansvar. Nettsiden vil ha fokus på å besvare og/eller forklare prosedyrer, begreper og problemstillinger man møter i helsevesenet. Det vil også publiseres intervjuer fra individer i helsevesenet, og også undervisere fra universiteter – blant annet. Spekteret er bredt, men fokus vil alltid være på å løfte det faglige nivået til leseren.

Vi søker etter deg som har god teoretisk kunnskap i helsefag, samt relevant utdanning. Man behøver ikke å være i klinisk arbeid, men erfaring er en fordel.

Vi tilbyr:

  • Lønn
  • Stor frihet der man kan jobbe hjemmefra (freelance)
  • God referanse
  • Stor faglig frihet
  • Være med på å utvikle nettstedet fra start
  • En spennende, lærerik og givende jobb

Har du spørsmål, eller tenker dette høres ut som noe for deg? Ta kontakt med oss. Skriv «redaktør helsefag» i emne.

Vi ser fram til å høre fra deg! 

Fem studietips for deg som skal ta teoriprøven til bil

Det å ta lappen er ikke like enkelt for alle. Glattkjøring, langkjøring og teori grunnkurs er noe de fleste klarer å komme seg gjennom.

Deretter venter den første ordentlige prøvelsen: teoriprøven.

Mange gruer seg for å møte opp hos en av NAFs trafikkstasjoner for å teste trafikkkunnskapene sine. Og med god grunn. Aftenposten kunne i 2019 avsløre at over halvparten stryker på teoriprøven.

Det er skremmende tall.

I denne artikkelen skal vi prøve å gjøre deg best mulig rustet til at du står på første forsøk. Vi kan ikke lese teorien for deg. Men studietipsene våre kan i stor grad hjelpe deg med å finne en fin flyt når du leser deg opp.

1. Begynn å lese tidlig

Jo tidligere, jo bedre.

Husk at dette er stoff du uansett blir nødt til å lære deg. Og selve øvelseskjøringen blir også lettere hvis du er helt trygg på hvilke regler som gjelder på norske veier.

2. Allier deg med en venn eller venninne

Kjedelige ting blir ofte mer effektive hvis man gjør det med noen andre.

Pugging av skilt er et veldig godt eksempel på et tema som kan studeres sammen. Vegvesenets nettsider har en samleside hvor du kan laste ned alle trafikkskiltene som finnes i Norge.

Print dem ut. Sett deg sammen med en kamerat og prøv hverandre i en god gammeldags “skilt-quiz”.

Det kan også føles trygt å skulle gå opp til teoriprøven sammen med noen man kjenner.

3. Kjøp deg et kurs på internett

Mange bedrifter tilbyr “teoritentamen” på internett.

Ofte fungerer det slik at du kjøper tilgang til en digital læringsplattform i en tidsbegrenset periode. Dette er perfekt for deg som skal opp til teoriprøven om noen få dager.

Husk at det finnes mange forskjellige nettsider som tilbyr slike tjenester. Det beste vil være å lese litt rundt på nettet for å sjekke andres erfaringer.

4. Lær deg testens format

I skrivende stund skal man gjennom 45 spørsmål for å bestå teoriprøven for førerkort klasse B.

Av disse 45 spørsmålene, så må minst 38 av dem være korrekt besvart. Du har 90 minutter totalt, og du disponerer tiden din helt selv.

Det er opp til deg selv å sjekke om disse tingene fortsatt gjelder før du skal opp til eksamen. Vegvesenets nettsider er alltid oppdatert.

5. Unngå å lese for tett opp mot teoriprøven

Hvis du planlegger å øve fem timer i strekk før du går opp til prøven, så gjør du ting galt. Det er ikke sånn det fungerer.

Du vil bli sliten, umotivert og tenke at “jamen, jeg kan jo ingenting!!”.

Det er en svært dårlig idè.

Dagen før teoriprøven bør du gjennomgå stoffet grundig en siste gang. Sjekk spesielt de kapitlene du er usikker på.

Konklusjon

Det finnes mange måter å forberede seg til teoriprøven på. Våre fem tips kan gi deg et godt grunnlag for å øke sannsynligheten for å stå. Og de er like aktuelle for deg som skal ta teoriprøven til bil som til deg som ønsker å ta lappen for moped/snøscooter.

Hvis du ønsker å holde deg oppdatert på nyheter og tips om biler, så kan vi anbefale Bilduden.no. Det er en nettside som jevnlig publiserer artikler om bilvedlikehold, bilreparasjoner samt bilpleie.

Hvordan bli eiendomsadvokat

Karriere som eiendomsadvokat

Du som studerer eller har planer om å studere juss: Har du vurdert en karriere som eiendomsadvokat?

Det er mulighet for mange arbeidsoppdrag, varierte arbeidsoppgaver og prosedyre i retten. Det er også generelt gode lønnsbetingelser for en eiendomsadvokat.

En av grunnene til det gode arbeidsmarkedet for spesielt eiendomsadvokatene er at det er flere forsikringsordninger som gir rett til advokathjelp i saker om eiendomsrett. Både en innboforsikring og en boligselgerforsikring (tidligere eierskifteforsikring) dekker rettshjelp i et visst omfang.

Det gjør at terskelen for å søke advokathjelp blir lavere i slike saker.

Hvor kan man jobbe som eiendomsadvokat?

De aller fleste av de store advokatfirmaene har egne spesialister på eiendomsrett, eller hele avdelinger som jobber på dette området.

Dertil er det mindre advokatfirmaer som fortrinnsvis jobber akkurat med eiendomsrett.

Store bedrifter og kommuner har også sine eiendomsavdelinger. Her kan man som fersk jurist komme inn og opparbeide verdifull erfaring for en senere karriere som eiendomsjurist.

Store selskaper hyrer ofte inn sine egne eiendomsadvokater.

Saker du jobber med som eiendomsadvokat

Eiendomsretten omfatter er bredt spekter av problemstillinger. Det går fra forhold mellom privatpersoner som skal løses på en rimelig måte til komplekse saker innen bygg og entreprise.

Mange av sakene gir også rikelig adgang til prosedyre i retten.

Dette er noe av det du kan jobbe med:

  • Husleieforhold
  • Nabotvister
  • Saker etter avhendingsloven
  • Mangler ved håndverkertjenester
  • Bygg- og anleggskontrakter
  • Ekspropriasjon
  • Entreprise

Du kan også ha hele landet som nedslagsfelt ettersom de fleste sakene kan løses via virtuell kommunikasjon og korrespondanse.

Slik blir du eiendomsadvokat

Du har noen rike og innholdsrike år foran deg dersom du sikter deg inn på å bli eiendomsadvokat. Stien du må følge går fra rettsstudiet og masteravhandling til advokatfullmektigpraksis og endelig advokatbevilling.

Studiet i rettsvitenskap

Du startet selvfølgelig med å søke deg inn på rettsstudiet. Både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø tilbyr mastergrad i rettsvitenskap.

Du kan også først ta en bachelor i rettsvitenskap på Høgskolen i Agder eller Høgskolen i Lillehammer. Etter det kan du søke deg inn på masterstudiet på et av de store universitetene.

Studiet er en juridisk allmennutdannelse, men du vil komme inn på eiendomsrettslige problemer gjennom hele studiet.

Allerede det første året lærer du om fast eiendoms rettsforhold.

Mot slutten av studiet får du anledning til å spesialisere deg. Valgfaget bygge- og entrepriserett er særlig egnet hvis du ønsker å stake ut en karriere som eiendomsadvokat.

Masteravhandling og relevante deltidsjobber

Du bør også velge å skrive en masteravhandling med tilknytning til emnet. Universitet bidrar med hjelp til å velge et passende tema og gir veiledning underveis. Dette tar seg godt ut dersom du senere søker stilling innen eiendomsrett.

I tillegg bør du om mulig prøve å få litt relevant arbeidserfaring i løpet av studiet. Du kan for eksempel søke om deltidsjobb eller en traineestilling i eiendomsavdelingen i et advokatfirma. Aktivitet i studentenes rettshjelpsorganisasjoner som Juss-buss kan også gi verdifull praksis.

Utenom universitetene jobber BI med å få på plass en spesialisert mastergrad innen forretningsjus.

Praksis som advokatfullmektig

Etter gjennomført juridisk eksamen kreves det praksis som advokatfullmektig før du får advokatbevilling og kan kalle deg advokat.

Denne praksisen tar to år og forutsetter at du også prosederer i retten. Den kan gjennomføres i et advokatfirma eller hos politiet (påtalemyndigheten) eller domstolene.

I denne sammenhengen er det beste selvfølgelig å jobbe i eiendomsavdelingen i et advokatfirma, men også annen fullmektig-praksis vil hjelpe deg på veien til å bli eiendomsrettsadvokat.

Før du søker om endelig advokatbevilling, må du gjennomføre et eget advokatkurs.

God lønn

Som advokat vil du ha muligheten til å oppebære en god inntekt. En undersøkelse fra Advokatforeningen viser at snittlønnen for advokater generelt ligger på 1 million kroner i året. For bedriftsadvokater lå tallet på 1,2 millioner.

Dette innlegget inneholder sponset linker