Hva er trygderettsadvokat

Karriere som trygderettsadvokat

Trygderett er et fagområde i sterk vekst. Det kommer ikke bare av at det er flere og flere som blir trygdet. Det er nemlig et sterkt søkelys på rettsikkerhet for alle de som søker disse forskjellige ytelsene.

Det innebærer flere klagemuligheter og tilgang på rettshjelp i en rekke saker. Dermed blir det flere jobber til jurister i forvaltningen, og et behov for flere advokater som kan føre saker mot NAV.

Det er derfor ikke så dumt å spesialisere seg på trygderett allerede under utdanningen.

Dette kan du jobbe med som trygderettsadvokat eller trygdejurist

Trygderett er ikke et snevert fagfelt. Folketrygden omfatter en rekke forskjellige ytelser, og en stor del av landets befolkning er innom NAV en eller flere ganger i løpet av livsløpet.

Kompliserte regler og avanserte beregningsmetoder avstedkommer feil i saksbehandlingen, og mange klager.

Noe av det du jobber med kan være

  • Uføretrygd
  • AAP (arbeidsavklaringspenger)
  • Sykepenger
  • Dagpenger
  • Overgangsstønad
  • Hjelpestønad
  • Tilbakebetalingskrav
  • Sosial stønad

Som advokat representerer du klienten overfor NAV, sender klager til NAV Klageinstans og anker videre til Trygderetten. Avgjørelser i Trygderetten kan også bringes videre inn til Lagmannsretten.

Fri rettshjelp i trygdesaker

Man kunne kanskje bekymre seg over at personer med ytelser i NAV ikke har penger til å betale advokatsalærer, men her griper det offentlige inn.

Fri rettshjelp-ordningen dekker advokatutgifter i forbindelse med klager i trygdesaker.

Dette gjør også at advokattjenester blir enda mer etterspurt i slike saker. En spesialisering innen trygderett ser derfor ut til å være et godt valg.

Utdanning til trygderettsadvokat

Du starter med å søke deg inn på jusstudiet, også kalt studium i rettsvitenskap. Denne utdanning tilbys på universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.

Studiet er i stor grad en juridisk allmennutdanning, men du vil ha mulighet til tidvis å fordype deg i trygderett som valgfag.

Et frivillig engasjement i et av studentrettshjelptiltakene kan også være gunstig for en framtidig trygderettsadvokat. Da får man ikke bare praktisk erfaring med trygderett, men også lære å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner.

Du kan også kontakte et advokatfirma som driver med trygderettssaker og høre om de har en praksisplass til deg.

Den avsluttende masteroppgaven bør helst hente et emne fra trygderetten. Her er det veiledere som hjelper deg å velge tema, og som følger deg opp underveis.

Advokatbevilling og eget firma?

Du har imidlertid ikke rett til å kalle deg advokat selv om du har tatt mastergraden i jus. Først må du gjennomgå en praksis som advokatfullmektig eller politifullmektig i minst to år. Det forutsettes da at du også har noe prosedyre for retten i løpet av denne tiden.

Firmaer som Advokatfirmaet Teigstad i Oslo har jevnlig bruk for nye advokatfullmektiger.

Etter fullmektigperioden kan du ta advokatprøven, og få endelig bevilling. Og med bevilling kan du starte egen praksis, dersom du ønsker det.

Trygdejurist i forvaltningen

Det er også andre farbare veier for deg som har studert trygderett.

NAV og den øvrige forvaltningen har et skrikende behov for flere jurister. De må kvalitetssikre vedtakene, og selvfølgelig kommunisere med alle trygderettsadvokatene som til stadighet sender klager og anker.

Mange jurister ender også opp på ulike ledernivåer i organisasjonen.

Denne artikkelen er sponset

Hvordan bli personskadeadvokat

Karriere som personskadeadvokat

Personskadeerstatning er en spennende vei innen jussen. Rettsområdet ligger i grenseland mellom juss, medisin og økonomi.

Det er et stort behov for rettshjelp i et relativt kronglete regelverk. Spesielt personer med psykiske skader kan trenge hjelp på veien mot en rettmessig erstatning.

Personer som søker erstatning i slike saker vil samtidig ofte ha krav på dekning av advokatutgifter. Mange forsikringer dekker advokatbistand, og det kan søkes om dette når erstatningskravet skal behandles av Kontoret for voldsoffererstatning eller Norsk pasientskadeerstatning.

Hva du kan jobbe med som personskadeadvokat

De som har blitt påført en skade vil ha et krav på erstatning fra den ansvarlige. Kravet rettes i mange tilfeller mot forsikringsselskapet eller Kontoret for voldsoffererstatning. Som erstatningsadvokat så bistår du disse med å forhandle med forsikringsselskaper eller fremme søknader opp mot offentlige erstatningsmyndigheter.

Det er verdt å nevne at psykiske skader er likestilt med fysiske skader i denne sammenheng. Dersom du blir ufør etter å ha blitt påført et posttraumatisk stressyndrom (PTSD) kan du kreve erstatning for tapt arbeidsfortjeneste resten av yrkeslivet.

Saksområdene du vil jobbe med er i hovedsak:

  • Voldsoffererstatning
  • Yrkesskader
  • Trafikkskader
  • Pasientskader

I tillegg jobber mange personskadeadvokater samtidig som oppnevnte bistandsadvokater i straffesaker.

For deg som har gode empatiske evner i tillegg til interesse for juridisk teori kan dette være noe i nærheten av drømmejobben!

Hvordan utdanne seg som personskadeadvokat

Du startet selvfølgelig med å søke deg inn på rettsstudiet. De store universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø har opptak hvert år. Det er også mulig å ta de innledende emnene på høyskoler rundt omkring i landet. Sjekk mulighetene i ditt nærområde.

Du stifter kjennskap med erstatningsretten det første året på studiet. Dersom du føler dette kan være for deg, bør du allerede da sikte deg inn på å jobbe med personskader. Nyttige valgfrie emner du kan ta i tillegg til erstatningsrett er helserett, forsikringsrett og trygderett.

Når du nærmer deg slutten av masterstudiet bør du skrive en mastergradsavhandling knyttet til personskadeerstatninger. Det er veiledere på universitetene som kan hjelpe deg med å finne et passende emne.

Det er også svært nyttig med relevant praksis samtidig som du studerer. Det er flere advokatfirmaer med spesialisering på personskader som bruker studenter som ekstrahjelp.

Det er også studentrettshjelpstiltak tilknyttet universitetene som lar studentene få god innsikt i hvordan arbeidslivet til en advokat vil arte seg. Det kan komme til nytte når du senere skal søke jobb som personskadeadvokat.

Veien mot advokatbevilling

Du får ikke bevilling som personskadeadvokat sammen med eksamenspapirene fra jusstudiet, men du er på god vei.

Bevillingen krever at du først gjennomfører to år som advokatfullmektig. Det er viktig at du får anledning til å prosedere i retten i løpet av fullmektigperioden.

Med et eget advokatkurs i tillegg, vil du ha det du trenger for å søke om advokatbevilling.

Karrieremulighetene for personskadeadvokater

En spissing av dine juridiske ferdigheter akkurat mot personskader vil gi et rikt utbud av jobbmuligheter i både advokatselskaper, innenfor offentlig forvaltning og ikke minst i forsikringsselskapene.

Lønnsnivået for advokater må også kunne kalles tilfredsstillende. I henhold til en undersøkelse fra Advokatforeningen ligger snittlønnen på over en million kroner i året.

Artikkelen inneholder sponsede linker

Fem studietips for deg som skal ta teoriprøven til bil

Det å ta lappen er ikke like enkelt for alle. Glattkjøring, langkjøring og teori grunnkurs er noe de fleste klarer å komme seg gjennom.

Deretter venter den første ordentlige prøvelsen: teoriprøven.

Mange gruer seg for å møte opp hos en av NAFs trafikkstasjoner for å teste trafikkkunnskapene sine. Og med god grunn. Aftenposten kunne i 2019 avsløre at over halvparten stryker på teoriprøven.

Det er skremmende tall.

I denne artikkelen skal vi prøve å gjøre deg best mulig rustet til at du står på første forsøk. Vi kan ikke lese teorien for deg. Men studietipsene våre kan i stor grad hjelpe deg med å finne en fin flyt når du leser deg opp.

1. Begynn å lese tidlig

Jo tidligere, jo bedre.

Husk at dette er stoff du uansett blir nødt til å lære deg. Og selve øvelseskjøringen blir også lettere hvis du er helt trygg på hvilke regler som gjelder på norske veier.

2. Allier deg med en venn eller venninne

Kjedelige ting blir ofte mer effektive hvis man gjør det med noen andre.

Pugging av skilt er et veldig godt eksempel på et tema som kan studeres sammen. Vegvesenets nettsider har en samleside hvor du kan laste ned alle trafikkskiltene som finnes i Norge.

Print dem ut. Sett deg sammen med en kamerat og prøv hverandre i en god gammeldags “skilt-quiz”.

Det kan også føles trygt å skulle gå opp til teoriprøven sammen med noen man kjenner.

3. Kjøp deg et kurs på internett

Mange bedrifter tilbyr “teoritentamen” på internett.

Ofte fungerer det slik at du kjøper tilgang til en digital læringsplattform i en tidsbegrenset periode. Dette er perfekt for deg som skal opp til teoriprøven om noen få dager.

Husk at det finnes mange forskjellige nettsider som tilbyr slike tjenester. Det beste vil være å lese litt rundt på nettet for å sjekke andres erfaringer.

4. Lær deg testens format

I skrivende stund skal man gjennom 45 spørsmål for å bestå teoriprøven for førerkort klasse B.

Av disse 45 spørsmålene, så må minst 38 av dem være korrekt besvart. Du har 90 minutter totalt, og du disponerer tiden din helt selv.

Det er opp til deg selv å sjekke om disse tingene fortsatt gjelder før du skal opp til eksamen. Vegvesenets nettsider er alltid oppdatert.

5. Unngå å lese for tett opp mot teoriprøven

Hvis du planlegger å øve fem timer i strekk før du går opp til prøven, så gjør du ting galt. Det er ikke sånn det fungerer.

Du vil bli sliten, umotivert og tenke at “jamen, jeg kan jo ingenting!!”.

Det er en svært dårlig idè.

Dagen før teoriprøven bør du gjennomgå stoffet grundig en siste gang. Sjekk spesielt de kapitlene du er usikker på.

Konklusjon

Det finnes mange måter å forberede seg til teoriprøven på. Våre fem tips kan gi deg et godt grunnlag for å øke sannsynligheten for å stå. Og de er like aktuelle for deg som skal ta teoriprøven til bil som til deg som ønsker å ta lappen for moped/snøscooter.

Hvis du ønsker å holde deg oppdatert på nyheter og tips om biler, så kan vi anbefale Bilduden.no. Det er en nettside som jevnlig publiserer artikler om bilvedlikehold, bilreparasjoner samt bilpleie.

Hvordan bli eiendomsadvokat

Karriere som eiendomsadvokat

Du som studerer eller har planer om å studere juss: Har du vurdert en karriere som eiendomsadvokat?

Det er mulighet for mange arbeidsoppdrag, varierte arbeidsoppgaver og prosedyre i retten. Det er også generelt gode lønnsbetingelser for en eiendomsadvokat.

En av grunnene til det gode arbeidsmarkedet for spesielt eiendomsadvokatene er at det er flere forsikringsordninger som gir rett til advokathjelp i saker om eiendomsrett. Både en innboforsikring og en boligselgerforsikring (tidligere eierskifteforsikring) dekker rettshjelp i et visst omfang.

Det gjør at terskelen for å søke advokathjelp blir lavere i slike saker.

Hvor kan man jobbe som eiendomsadvokat?

De aller fleste av de store advokatfirmaene har egne spesialister på eiendomsrett, eller hele avdelinger som jobber på dette området.

Dertil er det mindre advokatfirmaer som fortrinnsvis jobber akkurat med eiendomsrett.

Store bedrifter og kommuner har også sine eiendomsavdelinger. Her kan man som fersk jurist komme inn og opparbeide verdifull erfaring for en senere karriere som eiendomsjurist.

Store selskaper hyrer ofte inn sine egne eiendomsadvokater.

Saker du jobber med som eiendomsadvokat

Eiendomsretten omfatter er bredt spekter av problemstillinger. Det går fra forhold mellom privatpersoner som skal løses på en rimelig måte til komplekse saker innen bygg og entreprise.

Mange av sakene gir også rikelig adgang til prosedyre i retten.

Dette er noe av det du kan jobbe med:

  • Husleieforhold
  • Nabotvister
  • Saker etter avhendingsloven
  • Mangler ved håndverkertjenester
  • Bygg- og anleggskontrakter
  • Ekspropriasjon
  • Entreprise

Du kan også ha hele landet som nedslagsfelt ettersom de fleste sakene kan løses via virtuell kommunikasjon og korrespondanse.

Slik blir du eiendomsadvokat

Du har noen rike og innholdsrike år foran deg dersom du sikter deg inn på å bli eiendomsadvokat. Stien du må følge går fra rettsstudiet og masteravhandling til advokatfullmektigpraksis og endelig advokatbevilling.

Studiet i rettsvitenskap

Du startet selvfølgelig med å søke deg inn på rettsstudiet. Både Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø tilbyr mastergrad i rettsvitenskap.

Du kan også først ta en bachelor i rettsvitenskap på Høgskolen i Agder eller Høgskolen i Lillehammer. Etter det kan du søke deg inn på masterstudiet på et av de store universitetene.

Studiet er en juridisk allmennutdannelse, men du vil komme inn på eiendomsrettslige problemer gjennom hele studiet.

Allerede det første året lærer du om fast eiendoms rettsforhold.

Mot slutten av studiet får du anledning til å spesialisere deg. Valgfaget bygge- og entrepriserett er særlig egnet hvis du ønsker å stake ut en karriere som eiendomsadvokat.

Masteravhandling og relevante deltidsjobber

Du bør også velge å skrive en masteravhandling med tilknytning til emnet. Universitet bidrar med hjelp til å velge et passende tema og gir veiledning underveis. Dette tar seg godt ut dersom du senere søker stilling innen eiendomsrett.

I tillegg bør du om mulig prøve å få litt relevant arbeidserfaring i løpet av studiet. Du kan for eksempel søke om deltidsjobb eller en traineestilling i eiendomsavdelingen i et advokatfirma. Aktivitet i studentenes rettshjelpsorganisasjoner som Juss-buss kan også gi verdifull praksis.

Utenom universitetene jobber BI med å få på plass en spesialisert mastergrad innen forretningsjus.

Praksis som advokatfullmektig

Etter gjennomført juridisk eksamen kreves det praksis som advokatfullmektig før du får advokatbevilling og kan kalle deg advokat.

Denne praksisen tar to år og forutsetter at du også prosederer i retten. Den kan gjennomføres i et advokatfirma eller hos politiet (påtalemyndigheten) eller domstolene.

I denne sammenhengen er det beste selvfølgelig å jobbe i eiendomsavdelingen i et advokatfirma, men også annen fullmektig-praksis vil hjelpe deg på veien til å bli eiendomsrettsadvokat.

Før du søker om endelig advokatbevilling, må du gjennomføre et eget advokatkurs.

God lønn

Som advokat vil du ha muligheten til å oppebære en god inntekt. En undersøkelse fra Advokatforeningen viser at snittlønnen for advokater generelt ligger på 1 million kroner i året. For bedriftsadvokater lå tallet på 1,2 millioner.

Dette innlegget inneholder sponset linker

Kan man få pappapermisjon når man studerer?

Barn kommer som regel når man planlegger at de ikke skal komme. Til tross for at gjennomsnittsalderen på når nordmenn som får barn har gått betraktelig opp så er det fortsatt en del som får barn når de fortsatt er studenter. Dette er utfordrenende i seg selv men kan være utfordrende rent økonomisk også. For mødrene så finnes det en veldig god ordning som kombinerer engangsstønad fra NAV med noe som Lånekassen kaller for fødsels-stipend med disse 2 kombinert så kommer studerende mødre godt ut av det. Det er det som blir kalt «fedrekvoten» som er det problematiske for studenter som skal bli foreldre.

Man har nemlig kun krav på pappaperm hvis man har hatt en skattepliktig inntekt på over 49000. Hvor mye du får blir beregnet fra hvor mye du har tjent. Beløpet du får betalt i pappapermisjonen skal tilsvare lønnen du hadde før du ble pappa. Som student så tjener man jo gjerne under 180 000,- i året for å holde seg under Lånekassen sin grense. Det betyr at man gjerne ikke har det store grunnlaget for et lite barn og kostnadene som kommer. Heldigvis så finnes det en oppskrift som gir deg maksimalt. Her er våre tips til deg som skal bli pappa når du studerer.

Sørg for å tjene tett opp til Lånkassen sin grense
Det er litt varierende når man finner ut at man skal bli pappa men som regel så har man 6-7 måneder på å forberede seg på å få et nytt familiemedlem. I denne perioden så anbefaler vi at du jobber så tjener maksimalt opp mot grensen til Lånekassen. Det er viktig at du i et år fra januar-desember holder deg under grensen. Da er du sikret å få mest mulig i din pappapermisjon!

Søk om foreldrestipend
Foreldrestipend er egen ordning fra Lånekassen som gir deg litt ekstra når du er foreldre. Begge foreldrene kan ikke få dette samtidig, men du kan få dette i pappapermisjon dersom din samboer er student selv eller tjener under 33000 kroner. Du kan lese mer om satser på hvor mye du kan få i foreldrestipend her.

Kjøp ting brukt
Dette har ingenting med din pappaperm men det er et godt råd som må nevnes. Veldig mange som får barn går «all in» å kjøper alt nytt. Et raskt søk på Finn.no gjør at du kan redusere kostnadene ved å få barn med kanskje helt opp til 80%. F.eks så koster en ny barnevogn med to vogndeler gjerne mellom 10-20000. På Finn.no så selges disse for kun noen få tusenlapper. Hvis de tidligere kun er brukt til et barn så er det omtrent ingen slitasje. Det samme kan du gjøre med ull, barneseng og eventuelt andre ting som måtte komme. Pengene du sparer kan du heller legge til side å ha i bufferen i din pappaperm, alle penger kommer godt med.

Oppsummering
Det å være student og pappa er selvfølgelig ikke veldig lukrativt men hvis du jobber tett opp til maksgrensen til Lånekassen og samtidig søker om foreldrestipend så kan du få en utbetaling når du har pappaperm som er tilsvarende en lav månedslønn. Forhåpentligvis er du som student vant til å leve sparsomt og det er mulig når man har et barn også.

Enkel og billig studentmat

Mat på studentbudsjett kan være godt

Jeg har vært student i tre år nå og har gått gjennom en reise kostholdsmessig som de aller fleste studenter nok vil kjenne seg igjen i. Ved å spise pizza og andre dårlige matvarer hver eneste dag de første semestrene finner man ut at kroppen etter hvert har et akutt behov for å få i seg litt ordentlig mat.

Til tross for at jeg har en ganske stabil inntekt, så er matposten ofte noe jeg prøver å holde rimelig lavt nede hver måned. Gjennom bruken av gode råvarer og litt fantasi har jeg kommet opp med en del retter som studenter nok vil sette veldig pris på.

1. Chilensk pesto med brød.

Dette er en vegetarrett jeg har en stor forkjærlighet for etter å smakt den på en søramerikansk restaurant i Oslo. Det man gjør er å blande sammen en pestoliknende saus og plasserer det opp på et stykk varmt brød. Selv har jeg brukt nanbrød de fleste gangene jeg har laget retten, men hvitløksbrød har også vært en sikker vinner.

Hva trenger du?

– En fersk tomat
– En halv chili
– Fersk koriander
– 1-2 fedd hvitløk
– Olivenolje

Pris: Rundt 30 kroner for et fullt måltid.

2. Krydret tomatsuppe med pasta.

Hvis du skal ha en god middag som i tillegg er billig vil jeg anbefale supper. Selv lager jeg en krydret tomatsuppe med pasta (makaroni) som er veldig god. Det man gjør er å varme opp tomatsuppen og makaronien hver for seg, for deretter å tilsette akkurat så mye pasta du ønsker i suppen når du spiser den – på den måten vil du ha ekstra makaroni igjen når du er ferdig med måltidet, noe du kan bruke til lunsj på skolen dagen etterpå.

Hva man krydrer tomatsuppen med er opp til enhver, men selv kjøper jeg faktisk en litt mer eksotisk variant i en innvandrerbutikk som er ferdigkrydret.

Hva trenger du?

– Posesuppe.
– Makaroni.

Pris per porsjon: Rundt 10 kroner.

Dette er to av de tipsene jeg hadde når det kom til studentmat, og jeg anbefaler virkelig å prøve dem begge. Et mer generelt tips når det kommer til å lage mat på studentbudsjett er å være aktiv på tilbudsfronten. De aller fleste dagligvarebutikker gir ut tilbudsavis minst én gang i måneden, noe man bør skumme igjennom og se om det er noen tilbud som treffer deg. Nå finnes det også et par apper på mobilen som man kan laste ned for å se de beste tilbudene hver eneste måned. Bruk fryseren til å fylle opp med de matvarene du kanskje ikke trenger denne måneden, men som du kan bruke neste måned igjen.

Studere i Praha

Et stadig økende antall unge nordmenn velger å studere i Øst-Europa på grunn av at det er enklere å få skoleplass og skolene er godkjent i Norge. Praha har blitt kåret til det beste stedet i verden å være student i av den populære appen Appjob, men hvordan er det egentlig å studere i Praha rent praktisk. Vi har tatt en titt på det økonomiske aspektet ved å studere i Praha.

Hvor mye koster det å studere i Praha?
Prisene varierer litt fra hva du skal studere og hvor lenge du skal studere. Du må regne med å betale fra 50000 og opp til 200 000 kroner i skolepenger per år. Det betyr at du kan finansiere studiene dine i Praha 100% med støtten fra Lånekassen hvis skolepengene ikke overstiger kr 160.000.

Hvor mye koster det å leie en leilighet?
Praha er mye billigere enn Oslo. Dersom du ønsker å bo sammen med andre i et kollektiv så kan du bo fint for rundt 3000,- kroner i måneden. Om du ønsker en egen leilighet så kan du regne med mellom 4-6 tusen kroner i måneden med alt inkludert. Veldig mange velger å først bo i kollektiv og etterhvert finne en egen leilighet. Det finnes i dag mange nordmenn som studerer i Praha så det er ikke umulig å finne et norskt kollektiv eller lignende.

Hvordan er prisnivået i Praha?
Prisnivået i Praha er veldig lavt, du kan spise og drikke godt for en billig penge. Dette er litt av grunnen til at Praha er en så populær by å studere i for nordmenn. Pengene dine strekker mye lenger i Praha enn andre steder som f.eks Oslo, København eller London. En pils koster gjerne 10-15 kroner ute og en middag kommer gjerne på rundt 50 kroner. Dette er en by du kan bo som en liten konge eller dronning som student.

På dagligvarer så ligger prisene langt under norske priser på veldig mange produkter. Enkelte produkter kan være billigere i Norge men generelt så er prisnivået tilpasset en studentøkonomi!

Hvordan er prisen på reiser til og fra Praha?
Hvis du flyr utenfor de store ferieperiodene som juli og august så kan du fly frem og tilbake for litt over 1000,- kroner dersom du flyr med Norwegian. Det er daglige avganger og er dermed svært enkelt å komme hjem til moderlandet.

Få seg deltidsjobb som student i Praha
De aller fleste nordmenn som studerer i Praha, lever enten på oppsparte midler eller jobber i Norge om sommeren. Lønnsnivået i Praha er svært lavt og derfor er lønnen svært lav. Hvis man ønsker en jobb mens man er student i Praha så vil det for de aller fleste lønne seg å få seg en «norsk jobb» hvor man kan jobbe på nett. Man kan f.eks skrive innhold for nettsider eller man kan søke seg til andre jobber som er mulig å gjøre over nett.

Hvordan skrive jobbsøknad? 

Hvordan skrive jobbsøknad 

Altfor mange undervurderer betydningen av å skrive en god jobbsøknad og hvor mye tid eventuell kompetanse det krever.

Det betyr dessverre at de som kanskje trenger jobben best aldri kommer så langt som til et jobbintervju på grunn av dårlig eller ufullstendig søknad. Hvis du ikke vet hvordan du skal skrive jobbsøknaden kan du få hjelp til det, men hvis du følger retningslinjene i denne artikkelen så kommer du langt på vei.

Skryt og promotering

En jobbsøknad er som en egen reklame. Som enhver annen promotering må en overbevise «kjøperen», i dette tilfelle arbeidsgiveren om at du er den personen som arbeidsgiver trenger.

I hovedsak kan man si at arbeidsgiver er opptatt av tre ting:

  1. Har søkeren den kunnskap som skal til for å gjøre jobben
  2. Er søkeren motivert for å gjøre en god jobb
  3. Vi søkeren passe inn sammen med de andre som er i firma

Dette kan se ut som tre enkle spørsmål, men det viser seg fort at de er vanskeligere å besvare enn det man skulle tro.

Utfordrende punkt

Den første utfordringen er imidlertid å få arbeidsgiver til i det hele tatt å lese søknaden. Betydningen av dette vil selvsagt variere, men er det mange søkere er det helt avgjørende. Er det mange søkere, må man forsøke å skille seg ut, vel å merke på en positiv måte.

Generelt kan man si at det gjelder å komme fort til saken. Lange formelle innledninger kan lett føre til at man blir oversett. Derfor gjelder det i innledningen å gi et kortsvar på de tre hovedspørsmålene det vil si at man mener at man er kompetent, har stor motivasjon og evne til å tilpasse seg og samarbeide.

Innledning

I innledningen vil dette måtte stå som påstander som så må utdypes og begrunnes. Selv om mye av dette vil gå fram av en vedlagt CV, er det viktig å gi et tilstrekkelig godt sammendrag av de mer formelle opplysningene i CV-en, slik at arbeidsgiver finner det verdt å studere den nærmere. I denne delen kan det være viktig både å redegjøre for nåsituasjonen, utdanning, arbeidserfaring og personlige interesser. En bør prøve med få ord å fortelle hvorfor en søker akkurat denne stillingen.

Husk hele tiden på at en jobbsøknad bare i helt spesielle tilfeller bør overskride en A4 ide. Søknaden skal ikke besvare alle spørsmål. Hovedhensikten er å få leseren interessert i å ta nærmere kontakt med deg det vil si innkalle deg til intervju.

Det kan være nyttig å tenke seg en jobbsøknad som å bestå av ulike nivåer av informasjon. Det første nivået er innledningen som har som eneste oppgave å få leseren til å gå videre til hoveddelen.

Hoveddel

Hoveddelen er på mange måter gjentakelse av innledningen, men på en slik måte at en overbeviser om at innledningen bare er subjektivt skryt. Midtdelen skal vise videre til vedlegg som CV og attester som er dokumentasjonen på det som er fremstilt i søknaden. Man bør derfor ikke være redd for å gjenta ting, men ikke slik at leseren opplever at dette har man allerede fått vite.

Selv om man bør tilstrebe å gi søknaden et personlig preg er det viktig at visse formalia ivaretas.

Avslutning

I avslutningen er det derfor viktig å få med referanser med kontakt informasjon. Husk at det er viktig å avklare med personer at de er villig til å være referanse før de blir oppgitt.

Det er også viktig at det går tydelig frem hvordan man kan bli kontaktet og at man er villig til å gi utfyllende opplysninger hvis det er nødvendig. De fleste søknader har en rekke vedlegg. Det bør derfor gå tydelig frem av søknaden hvor mange disse er.

Oppsummering

Skal man skrive en god jobbsøknad bør man gå litt utenfor seg selv for å få en god oversikt. Det er lurt å få frem gode sider, men samtidig vinkle mindre positive sider til noe som kan være nyttig.

 

Bruker man en tredeling av jobbsøknaden vil man kunne skape en god oversikt med innledning, hoveddel og avslutning. Det er positivt om jobbsøknaden er profesjonelt satt opp.