Novelleanalyse av «Det røde gardin»

Det røde gardin

«Det røde gardin» er en novelle skrevet av Amalie Skram. Den ble gitt ut i 1899 i novellesamlingen Sommer (1). Amalie Skram ble født i 1846 og hadde et kritisk syn på samfunnet hun levde i. Hun er kjent for å ha skrevet noveller som handlet om tabubelagte emner som kvinnenes rolle i samfunnet (2). Dette kommer fram i «Det røde gardin» som ble skrevet i den litterære epoken naturalismen. Noveller skrevet i denne perioden var ofte provoserende og beskrev virkeligheten på en grotesk måte. De hadde en tendens til å ende tragisk, dette er også noe vi finner i «Det røde gardin».

 

Novella starter med at en kvinne kjøper et nytt gardin til hjemmet sitt. Det var som at det luktet av lik og hun synes det ser fryktelige ut. Kvinnen er skeptisk til kjøpet, men hun trenger gardinet og tenker at det kommer til å «gjøre seg» til slutt. Hjemme finner hun ikke en passende plass å henge det, for mannen hennes kritiserer alltid hvor det er. Hun dør brått og mannen sørger. På slutten av novella får man vite hvordan gardinet endelig kommer til nytte.

 

«Det røde gardin» har en autoral forteller, hva som skjer skildres utenfra. Fortelleren er også allvitende, for den vet hva personene tenker. Det er en in-medias-res åpning, der leseren blir ført rett inn handlingen hvor kvinnen skal kjøpe et rødt flor på butikken. Novella er kronologisk og varer i noen dager. Den er kort, med kun handlinger, tanker og replikker. Miljøet blir ikke beskrevet og er derfor bare en kulisse. Men kvinnen i novella befinner seg først i en butikk, etter det forgår handlingene i hjemmet til ekteparet.

 

Det er få personer med, en kvinne, en mann og deres tjenestepike. De er beskrevet indirekte. Vi får ikke vite mye om dem, utenom handlingene deres og hva de sier og tenker. En kan lese at kvinnen er slank med brunt hår. På begynnelsen av novella er mannen nedlatende mot sin kone, men på slutten gråter han over hennes bortgang. Mannen i novella er dynamisk, for han endrer seg gjennom fortellingen.

 

Spenningen i novella bygger seg opp, for man lurer alltid på hva det er med det røde gardinet. Man må lese mellom linjene for å forstå hva novella egentlig handler om. Dette er med på å skape spenning, man må tenke seg om for å finne ut hvorfor novella er skrevet slik. I begynnelsen blir alt sett fra kvinnens øyne. Det kommer et vendepunkt når hun dør. Nå følges mannen som hovedpersonen. Det er en lukket slutt, for man lurer ikke på hva som skjer videre. Samtidig var slutten dramatisk og kontant. Den er åpen for leseren til å tenke på hva Amalie Skram ville fram til med novella.

 

Det er brukt flere symboler i novella. Både det røde gardin, lukten av lik og den grønne fluen kan være symboler. Forfattere bruker symboler for å uttrykke det de egentlig vil si i en tekst. Dette er gjerne brukt i tekster hvor temaet skulle gjemmes. I naturalismen var det populært å dekke over det man egentlig ville gjøre synlig. Man skulle være forsiktig med å beskrive forholdet mellom kvinner og menn, forskjellen på fattige og rike, seksualitet og døden. Amalie Skam skrev om alle disse temaene, men i noen tekster skulte hun innholdet symbolsk.

 

Det røde gardin kan symbolisere mannens og kvinnens ekteskap. Kvinnen prøvde hele tiden å henge gardinet opp på nye værelser. Men hennes mann var oppgitt, «fortvilet la han hodet tilbake og krenget det hvite i øynene ut». Kvinnen kommer med en lys idé, det står «hun hadde kastet det over kakkelovnskjermen, med et svakt forsøk på å ordne det litt dekorativt». Dette kan bety at kvinnen stadig prøver å ordne deres ekteskap på nye måter, men at mannen ikke ser hva som er galt og er oppgitt over henne.

 

I novella står det «hun selv fant det heslig og umulig». Kvinnen synes at ekteskapet deres er umulig å ha med å gjøre. I begynnelsen av novella synes hun at fargen på gardinet er giftig. Kanskje hun synes det samme om ekteskapet. Kvinnen ga opp det røde gardinet, «et par dager senere lå hun død om morgenen i sin seng». Hun hadde gitt opp ekteskapet og var kanskje så utslitt av å prøve å fikse det, at hun døde.

 

På slutten av novella ser mannen en flue, «plutselig oppdager han en mektig stor grønnlig flue, som under det røde flor krøp om på hennes bryst». Det kan tolkes slik at mannen brått får øynene opp for seg selv. Han er den mektige, grønne fluen som under deres ekteskap har holdt kvinnen nede. «Den måtte fjernes. Måtte», mannen innser hvordan han har vært mot sin kone. For å gjøre opp for seg, må han fjerne fluen fra hennes bryst.

 

Lukten av lik kan symbolisere at forholdet mellom dem er dødt. Kvinnen kjenner denne grufulle lukten av stoffet, hun vet at deres forhold ikke er slik det burde være. Det virker ikke som om mannen enser en ting, før mot slutten. Han skulle fjerne fluen fra kvinnens bryst og skar et hull i gardinet. «Det steg liklukt opp mellom foldene på det røde gardin». Da oppdager han også lukten av lik, han innser at forholdet deres ikke var bra. Men nå er det for sent å gjøre noe, for hans kone er død. Når ekteskapet deres er over og det røde gardin har kommet til nytte, forstår han også at ekteskapet deres var dødt. Etter dette ser en at mannen er dynamisk. Først var han arrogant og avvisende, men på slutten innser han hvordan han oppførte seg.

 

Gjentakelse blir brukt i novella. «Innhyllet i det røde gardin, som sluttet om hennes slanke legeme» og «sitt arme, kjære legeme», står det i novella. Et slakt og armt legeme kan bety at kvinnen er svak og liten. Gjentakelse understreker at kvinnen var svak. Hun var sårbar og stakkarslig med sitt arme legeme, mens det var mannen som hadde makt.

 

Konnotasjon er brukt i novella. Gardinet i novella er rødt. Rødt symboliseres med kjærlighet, følelser, hat, advarsel, fare og død. Alle disse ordene er sentrale i novella. Kvinnen ønsker nok at mannen viser kjærlighet til henne. Leserens følelser blir satt i gang, en kan få medfølelse for kvinnen, mens en blir irritert på mannen. Kvinnen føler hat mot sin manns oppførsel. Samtidig er det røde gardin en advarsel om at noe dårlig kommer til å skje. Slik kan en også se at frampek er brukt i novella. Rødt varsler fare. Hvis noe ikke gjøres for å redde ekteskapet deres, kommer det til å forgå.

 

 

Den litterære periode som novella er knyttet til er naturalismen. I «Det røde gardin» skrev Skram om ekteskap, kjønnsroller og død. Dette er naturalistiske temaer. Det var vanlig å bruke en autoral forteller og rette kritikk mot samfunnet i diktningen (2). I dette tilfellet kritiserer Skram måten kvinner i overklassen var underordnet mannen. Mannen og kvinnen i novella er mest sannsynlig fra overklassen, for de har en tjenestepike. Mannen i «Det røde gardin» bestemmer over sin kone. Når han er misfornøyd med hvordan gardinet ser ut, er kvinnen pent nødt til å ta det ned igjen.

 

Temaet i novella kan være kvinners rolle i overklassen på 1800-tallet. Dette var noe Skram skrev mye om, for hun var selv født inn i en høyere klasse og trivdes ikke i sine ekteskap; hun skiltes to ganger. Som kvinne i overklassen var man avhengig av mannens inntekt, for man hadde sjeldent jobb selv. Dessuten var det vanskelig å skille seg om man var misfornøyd med ekteskapet sitt. Det var ikke sosialt akseptabelt, da man tross alt levde godt under mannens beskyttelse og inntekt.

 

I naturalismen var det svært populært å skildre virkeligheten. Forfattere fra naturalismen var pessimistiske og trodde at alt var bestemt av arv og miljø (1). Kvinner kunne derfor ikke komme seg ut av denne undertrykte rollen i ekteskapet. Uansett hva de gjorde, ville det gå dårlig til slutt. Et godt eksempel på dette er at kvinnen i «Det røde gardin» dør. Novella er derfor både naturalistisk og deterministisk.

 

Jeg synes novella er skrevet på en interessant og spennende måte. Det er brukt mange symboler som på en måte «gjemmer» betydningen av novella. Ikke alle vil forstå novellas budskap om kvinners undertrykkelse. Man må lese mellom linjene, det er dette som gjør novella så spennende. «Det røde gardin» kan gi leseglede for dem som ønsker å gruble litt over innholdet. Første gang jeg leste novella, ble jeg sittende igjen med følelsen av å ha gått glipp av noe. Jeg måtte lese novella flere ganger for å forstå temaet.

 

 

Kilder:

(1) Gjengstø 2014. Det røde gardin, av Amalie Skam. Blogspot.no http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2014/03/den-rde-gardin-av-amalie-skram.html (26.09.15)

(2) Andresen, Øyvind m. fl. (2013): Signatur 3 Studiebok Bergen, Fagbokforlaget, side 291, 293 og 294

 

 

Novelleanalyse av «Vrak aldri åtsler»

Når sjalusien tar overhånd

Novellen «Vrak aldri åtsler» er hentet ut fra novellesamlingen Kvinnens lange arm som ble skrevet av Kim Småge i 1992. Kim Småge har skrevet en rekke romaner, to barnebøker og en ungdomsbok i tillegg til novellesamlingen. Fortellingene hennes handler ofte om handlekraftige og sårbare kvinner.

Hovedtemaet i Vrak aldri åtsler er sjalusi og kjærlighet. Novellen handler om Andreas Holme som blir funnet drept på en søppeldynge en lørdag ettermiddag. Det er jeg-personen som finner denne mannen, og hun velger å gå rett til politiet. Det viser seg at han er blitt slått til døde, men politiet finner ingen tegn til drapsvåpen på stedet. Videre utover i fortellingen kommer jeg-personen med mulige forslag og løsninger, og man kan etter hvert antyde hvem som har begått mordet.

Novellen har en personal synsvinkel og blir fortalt i jeg-form. Et eksempel på dette er: «Selv bryr jeg meg ikke så mye om verken lukt eller de sorte, feite fuglene på fyllinga. Sant og si er jeg litt fascinert av de griske kroppene som lever på åtsler». Dette gjør at vi kan sette oss dypere inn i historien og føler vi blir mer delaktig i handlingen. Vi får også en bedre skildring av alt jeg-personen gjør enn det vi hadde fått om fortellere hadde stått utenfor handlingen.

Novellen har enkel og god struktur. Den er bygd opp i kronologisk rekkefølge, men vi får av og til tilbakeblikk av det som har skjedd. Et eksempel på dette er: «Andreas Holme hadde vært død i ca. 24 timer. Jeg fant han klokken 17.00 lørdag. Altså hadde han blitt drept fredag klokken 17.00». På denne måten klarer fortelleren å holde leseren nysgjerrig slik at man får lyst til å lese videre etter svar.

Det tydelige vendepunktet kommer helt til slutt i fortellingen, hvor man innser at morderen er jeg-personen selv. For eksempel sier jeg-personen: «Menn liker kroppen min. Klart de gjør. Den er praktfull! Så praktfull at de glemmer det stygge ansiktet mitt. Når vi er alene. Ingen ber meg noen sinne ut». Dette i seg selv gir oss ingen mistanker om at hun er morderen, det gir oss heller et bilde på at menn er ivrig etter å ‘’utnytte’’ kroppen hennes til fordel for utseende hennes. Det som gjør det hele mistenkelig er når hun til slutt i novellen forteller at Andreas Holme var av de fettfrie slaget, som kunne vært av de mennene som utnyttet henne. «Han kunne vært en av de joggerne som skjærer av akkurat her og gir meg stunder fylt av ekstase. Mange? Nei, det er lenge siden. Det var bare en siste året. Bare en. Men han kommer ikke lenger, dessverre. Han skal flytte inn til en vakker dukke ved navn Sussi Berg». Den siste setningen får oss til å skjønne at Andreas Holme var den ene gutten som hadde flakset inn og ut av huset hennes det siste året for å gi henne stunder fylt av ekstase. Dette driver handlingen fremover, og gjør at man klarer å løse alle ledetrådene. Man skjønner at jeg-personen har drept Andreas Holme fordi han utnyttet henne og valgte Sussi Berg fremfor henne.

Vrak aldri åtsler er bygd opp av skildringer, tankereferat og handlingsreferat. De stillestående beskrivelsene og tankereferat preger fortellermåten mest. Handlingen foregår hele tiden inne i hodet på jeg-personen, og derfor er det ikke direkte tale i novellen. Man opplever historien som litt rotete og forvirrende, men dette nettopp fordi tankene til jeg-personen bare svirrer rundt.

I denne novellen får vi høre om tre personer: jeg-personen, Andreas Holme og Sussi Berg. Vi får ikke vite navnet på jeg-personen i fortellingen. Men siden handlingen kun foregår oppe i hodet til denne personen, blir vi likevel ganske godt kjent med henne. Jeg-personen er oppvokst på gård, og har et hjemmefirma hvor hun jobber med artikler til helsestudioer og skjønnhetssalonger. Som ett førsteinntrykk vil man tro at denne kvinnen er selvstendig og strukturert, men senere skjønner man at grunnen til at hun jobber hjemme er fordi hun har dårlig selvtillit. «Det passer meg å arbeide hjemme. Ute blant folk har jeg aldri trives, tanken på å sitte i for eksempel en av Postverkets luker, får kaldsvetten til å bryte fram». Dette viser at hun er en usosial og sårbar person. Andreas Holme er personen som blir myrdet. Han er 28 år, og en ivrig jogger. Vi får vite at han er tynn, at han har mange venner, og at han skulle flytte inn hos Sussi Berg samme helgen han ble drept. Sussi Berg får vi ikke vite mye om, men hun er likevel en viktig person i historien. Jeg-personen liker ikke Sussi Berg. Dette kommer tydelig frem når hun flere ganger kaller Sussi for en «liten og søt dukke».

Miljøet i novellen får vi ikke vite så mye om. Som jeg tidligere har sagt foregår handlinga i hodet på jeg-personen, og det er derfor naturlig at vi ikke finner så mye naturskildringer og andre skildringer av omgivelsene. Man kan likevel antyde at dette mest sannsynlig er på en årstid uten snø. Dette vet vi fordi man antakelig ikke velger å putte et lik på en søppeldynge midt på vinteren.

Språket i teksten er et friskt og radikalt bokmål. Setningene er korte og tidvis enkelt oppbygd. «Men det var det ikke. Det var lørdag. Ganske fiffig tenkt av morderen. Dette med helg altså», er et av flere eksempler i teksten. Dette gjør at novellen får et mer muntlig preg over seg. Det er også med på å gjøre historien enda mer spennende, fordi man automatisk ‘’øker tempoet’’ når man leser korte og konkrete setninger.

Analysen har vist at temaet ‘’sjalusi og kjærlighet’’ er det hele novella handler om og bygger opp under. Den handler om det er å være kvinne og bli brukt av andre menn for at de skal bli tilfredsstilt. Den handler også om det å være forelsket, men og bli dumpet til fordel for en annen kvinne. Jeg forstår det slik at jeg-personens hat til Andreas Holmes forhold til en annen kvinne, har vært så stort at hun ikke har sett noen annen utvei enn å drepe han. Personlig får man forståelse for jeg-personen. Men hvorvidt dette er en godkjent måte å løse sjalusi og problemer på, er en helt annen sak.

Bokanalyse av «Magnus Chase og Gudene fra Asgard»

Boka heter Magnus Chase og Gudene fra Asgard (Sommersverdet) som er den første boka i serien Magnus Chase og Gudene fra Asgard og den andre heter Magnus Chase and the Gods of Asgard, Book 2: The Hammer of Thor. Det er bare 2 bøker i serien nå, og begge er skrevet av Rick Riordan. Sommersverdet var utgitt i 2016 i Norge, men 2015 i USA. Forlaget i Norge er Vigmostad Bjørke. Boka består av 522 sider. Boka er skrevet i 1. person preteritum og nå skal jeg lese et utdrag fra boka som viser dette.

«Jeg stirret ut av vinduet på snøen som virvlet omkring. Jeg tenkte på Sams advarsel, om det gjaldt å finne sverdet, og på nornene som hadde sagt at det ville skje noe fælt om ni dager.»

Handling:

Da moren til Magnus døde mystisk begynte han å bo på gata. Han har 2 andre venner som bor på gata og det er Arnstein og Blitzen. En dag sporer onkelen, Magnus og forteller han at han er sønn av en norrøn gud. Han trodde så klart ikke på det. En dag kommer det et mystisk vesen som het Surt. Det visste onkelen (Randolph) så han sa at Magnus skulle dra opp et sverd fra elven i Boston som blir kalt for Sommersverdet. Det tilbehøret Frøy, faren til Magnus. Men når han holdt på å sloss med Surt døde han. De trodde at Surt døde også. Da Magnus døde kom en valkyrje som het Samirah al-abbas. Hun fraktet Magnus til Valhall. Det var mange som ikke mente at Magnus skulle vær i Valhall for de fant ut at det var ikke Magnus som sloss mot Surt det var sverdet hans. Sam/Samirah ble derfor sparket ut fra Valhall som en valkyrje for de visste at hun ikke var en god person for faren er Loke. Etter en stund i Valhall kom vennene hans Arnie og Blitz til han. De klatret opp Yggdrasil for å få seg opp til Valhall. De tok med Markus hjem i Boston. De dro tilbake til Boston for å finne Sommersverdet for at det ikke skal havne i Surt sine hender. Da de var i Boston dro de til begravelsen til Magnus. De trodde at de kunne finne sverdet det men det var ikke der. Da de var der ble de angrepet av noen og det var Sam. Da de endelig fant sverdet fant de ut at Ragnarokk skulle snart begynne for Fenrisulven skulle bli sluppet fri. Så de dro til Nidavellir som er det stedet der alle dvergene bor og der de lagde tauet som bandt fast Fenrisulven. Men dvergen som lagde tauet sin sønn likte aldri Blitz (han er også en dverg) så han ville ikke hjelpe. Unntatt en. Vinne mot han i en konkurranse som handlet om å lage 3 ting og den som var best til å lage ting vinner. Taperen skulle miste hode. Blitzen vant men ville ikke at Junior (dvergen han vant mot) skulle miste hodet. Da han fikk tauet var de på veien mot Fenrisulven.

Resten kan dere lese selv for å finne ut hva som skjer med dem.

Personene:

Hovedpersonene i boka er:

  • Magnus Chase: Han er en 16 år gammel gutt som bor i Boston som ble født 13. Januar 1995. Han ble til en uteligger da moren døde på mystisk vis, som de senere fant ut var noen ulver som Fenrisulven hadde sendt. Han er sønn av Frøy og Natalie Chase. En dag havnet moren hans og onkelen hans Randolph fikk ikke han lov til å se onkelen hans igjen. Han fikk 2 venner da han ble hjemløs og de er Blitz og Arnie.

 

  • Samirah al-abbas/Sam: Var en valkyrje som fraktet Magnus til Valhall etter at han døde i slåsskampen mot Surt. Hun er en muslim som ble tvangsgiftet av steforeldrene hennes. Hun hadde 2 liv. Den ene var som et menneske og den andre som en valkyrje, men hun ble sparket ut som en valkyrje i Valhall da hun ble venn med Magnus. Hun har på seg en Hijab som blir til en kamuflasje, og våpenet hennes er en øks.

 

  • Blitzen/Blitz: Han er sønn av Frøya og Bilì. Han er en dverg som mista faren sin på grunn av Fenrisulven. Han er opptatt av mote og er en av Magnus sine venner.

 

  • Arnstein/Arnie: Han er en døv alv som foreldrene forlot. Han og Blitz drakk fra Mimes brønn og da kunne han enten lære seg alvemagi eller ikke vær døv lenger. Han valgte alvemagi og han må beskytte Magnus som gjengjeld.

 

Bipersonene i boka er:

  • Loke
  • Mime
  • Folkene i Valhall
  • Gudene de møter
  • Alle dvergene de møter i Nidavellir
  • Jotnene
  • Mange mer

 

 

Rick Riordan:

Richard Russell «Rick» Riordan, Jr. var født 5. juni 1964 (alder 52) i San Antonio, Texas. Han utdannet seg på University of Texas og hans yrke er nå forfatter. Han har skreve den kjente serien Percy Jackson & the Olympians som inneholder 5 bøker. Han har 2 barn som går på collage. Han skriver bare romaner og den første serien hans «Percy Jackson» var en natta historie til sønnen hans Haley Riordan, som har ADHD og Dysleksi. Riordan har solgt mer enn 35 millioner bøker bare i USA og ble i 2011 kåret til årets beste barnebokforfatter av mer enn 500 000 amerikanske lesere. Temaene han skriver er mytologi. Han skriver gresk, egyptisk, romersk og norrøn mytologi.

Sted og miljø:

Handlingen skjer mest i Boston, med det skjer også i Valhall, Yggdrasil, Nidavellir og Alfheim.

  • Boston: Det er mange folk der med mange biler. Det er snø og kaldt i Boston for det er vinter

 

  • Valhall: Det er ekstremt fullt der. Det er store rom for det er et Nesten alt der er laget av rent gull. Det er store saler med mange kjøkken og kamp arenaer

 

  • Yggdrasil: Det er det store verdenstreet. Det er veldig stort med mange svære blader. Ekornet Ratatorsk løper opp og ned treet og bringer fornærmelser til ørnen som bor under treet og dragen Nidhogg som bor over treet. De kjemper om å rive ned treet og derfor er det mange ødelagte kvister og stilker og sånt på treet.

 

  • Nidavellir: Er et stort og fint sted med mye grønt. Det er mange dverger som jobber der dag og natt. Det er plasser med kamparenaer som i Valhall, og det er mange smier på grunn av at alle dvergene lager ting og tang. Det er her Blitz kommer fra.

 

  • Alfheim: Det er ikke mye informasjon om Alfheim, men det er der Arnie kommer fra.

 

Språket i boka:

Det er ikke noen banneord eller stygge ord, men språket kan være litt avansert for noen. Setningene er passe langt, altså ikke lange eller korte setninger. Det kan være vanskelig å skjønne noe av det de forteller om. Sam sin historie var veldig komplisert for meg, for det var mange vanskelige ord og det var litt forvirrende på grunn av de vanskelige ordene.

Min vurdering:

Jeg elsker bøker som har temaene action og mytologi og Rick gir bare bøker med disse temaene. Du kan skjønne at alle bøkene er de temaene, for det er alltid mytologi og i disse bøkene og i denne er det norrøn for Odin, Thor, Mime og mage andre norrøne gudene er med. Det er også alltid en helt, i denne boka er det Magnus Chase og boka har mange slåsskamper og spennende deler som gir action.  Jeg har lest bøkene til Rick siden 5. klasse og elsker bøkene enda. For å være ærlig mener jeg at denne serien kommer til å bli en stor suksess. Den er komisk og actionfylt og er passe greit å lese. Jeg vil gjerne lese resten av denne serien, så jeg venter på bok 2.

Boken passer for de som liker å lese og som kan lese 522 sider. Den passer til 13-18 åringer. Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste!

Analyse av «Ærens mark»

Analyse av Ærens mark

Ærens mark er en novelle skrevet av Arnulf Øverland i 1923. Arnulf Øverland levde fra 1889 – 1968 og var kjent for å skrive om tabu-temaer. Teksten er fra krigslitteraturen.

Teksten handler om en tysk soldats vonde minner fra første verdenskrig og skyldfølelsen han har etter å ha gjort noe han virkelig angrer på. Vi får stadig innblikk som viser at han er psykisk skadet og stadig har mareritt om det som skjedde etter at krigen er over.

Jeg mener at skyldfølelse, vennskap og ære er temaet i denne novellen.

Teksten starter rett i handlingen, in medias res, hvor mannen våkner midt på natten av at han har hatt vonde tilbakeblikk fra krigen, hvor han føler han må opp av sengen for å vaske hendene. Vaske hendene for blod.

Ærens mark er ikke kronologisk fortalt. Teksten starter midt i en dramatisk handling, og etter hvert så går han tilbake i tid og forklarer bakgrunnen for det som skjer.

Spenningen er på sitt høyeste når en ung fransk gutt går mot hovedpersonen og stanser og blir stående. Hovedpersonen tror det er den unge franskgutten han har møtt i en skyttergrav tidligere, men den unge gutten gir ikke tegn til at han kjenner igjen hovedpersonen før han roper ut ”Camarade!” rett før hovedpersonen renner bajonetten i halsen på gutten som dreper ham. Hovedpersonen prøver å stanse blødningen til den unge gutten, men ender opp med å prøve desperat på vaske hendene for blod.

Synsvinkelen er skrevet ut i fra ”jeg-personen” og det gjør et sterkere inntrykk på oss på grunn av at han forteller om hans egne opplevelser og tanker om krigen og fienden. Et eksempel hvor man kan kjenne på redselen hans er når han forteller om de gangene de hoppet ned i skyttergravene. De visste ikke hvem som lå der i det de hoppet, og det var en 50/50 sjanse for at fienden lå der eller ikke.

I denne novellen er det en hovedperson, den tyske soldaten. Han er en ung mann som har god selvdisiplin. Jeg fikk dette inntrykket når han forteller om når han vet en ny tanke kommer, og at han kan vite om den er ”farlig” eller ikke. Hvis den er ”farlig” så klarer han å holde den nede sånn at han har ”blitt fullkommen usårbar”.

Den tyske soldaten er en dynamisk person i denne novellen. Det er fordi han gikk fra å stå opp om natten og vaske hendene til å rett slett komme seg over det. Han endret seg på den måten at han satte kreftene sine inn på et mål, han lærte å styre tankene sine den rette veien.

Når man leser denne teksten er kan man nesten føle at man er der om man virkelig setter seg ned og konsentrerer seg. Miljøet og omgivelsene er beskrevet veldig detaljert og ingenting er utelatt. At Arnulf skrev på den måten er veldig positivt mener jeg. Det er veldig viktig at man kan klare å se for seg hva det er som skjer og kanskje kjenne på følelsene selv.

I denne teksten finnes det frampek, gjentakelse og kontraster.
• Frampek: ”Jeg sto ofte opp midt på natten og vasket hendene.”
”Ja, jeg drømte om blod hele tiden.”
• Gjentakelse: ”Men jeg må vaske hendene”
• Kontraster: ”… katter og høns og en kjøkkenhage”
”…og der ble en slem lukt hos oss. Leirfivelen sprang ut overalt, og lerken fortapte seg der oppe i den gyllenblå luft…”

Jeg mener teksten handler om soldatens gode og vonde opplevelser fra krigen og hvordan det påvirket han som person. Måten han skildrer episodene hvor han hoppet ned i en skyttergrav får en til å føle litt det samme som hovedpersonen. Mitt syn på tematikken er som skrevet litt lenger opp skyldfølelse, vennskap og ære i denne novellen. Skyldfølelse på grunn av at han drepte Gaston. Vennskap på grunn av at selv om krigen var en fiendtlig tid, så klarte de fortsatt å holde sammen og være glade i hverandre. Ære på grunn av at de måtte kjempe for seg selv og landet sitt.

Kilder:
1. Panorama Norsk Vg 1, Studieforberedende
2. Ærens mark, Deilig er jorden

Analyse av Georg Orwells 1984

Særemnepresentasjon om Georg Orwells 1984. 

Problemstilling: Hva slags samfunnskritikk får Georg Orwell fram i 1984?

INNLEDNING
Litt om boken og forfatter Georg Orwell.georg orwell 1984
Eric Arthur Blair ble født i England i 1903. Han er demokratisk sosialist og mest kjent under pseudonymet Georg Orwell. Hans mest kjente verk er framtidsromanen 1984.

Handlingen til 1984 er lagt til i år 1984. Boken ble skrevet i 1948 og er dermed en framtidsroman.  Handlingen foregår i Oceania, en by i England som tidligere het London. Winston Smith er hovedpersonen, et lavtstående medlem i partiet. Overalt Winston går, følger partiet med. Gjennom tv-skjermer, videokamera og svære plakater av lederen kun kalt som «storebror».

Partiet kontrollerer alt i fortiden, nåtiden og framtiden.

MILJØKARAKTERISTIKK

Det er i miljøet samfunnskritikken er sterkest.

Etter andre verdenskrigs slutt, ble verden delt inn i tre verdensdeler. Oceania, Eurasia, og Øst-Asia. Handlingen til 1984 er lagt til i Oceania, en totalitær stat som er under en konstant kald krig med de to andre supermaktene. Det er ingen reel krig, man leser aldri noen krigsskildringer eller bomber, den er umulig å vinne uten selvødeleggelse og poenget med å vinne er dermed liten. Poenget med denne krigen er å opprettholde utnyttingen av folket og å gi folket en patriotisk følelse og en tro på Partiets beskyttelse. Det er dermed ingen krig mot befolkningen, men en krig for å opprettholde elitens absolutte makt.

Ved å manifestere seg i en fysisk person vekker Partiet ytterliggere sympatisering, kjærlighet og frykt. Derav alle bildene av Stalin-lignende Big Brother, ofte fremstilt med advarselen «BIG BROTHER SEES YOU!». Eksempel fra boka: På hver trappeavsats stirret plakaten med det enorme fjeset på ham fra veggen rett mot elevatorsjakten. Det var et bilde at det slaget at øynene på det fulgte en når en beveget seg. STOREBROR SER DEG, lød underskriften på det.

Det er fire ministrer i Oceania. Det er Sannhetsministeriet, Kjærlighetsministeret, Overflodsministeret og Fredsministeret. Navnene på disse ministrene er ironiske, for de betyr egentlig det motsatte. Sannhetsministeret skriver om historien, altså løgn, Kjærlighetsministeret driver med avhør og tortur av tankeforbrytere, Overflodsministeret driver med hungersnød og Fredsministeret med krig.  Man blir lært opp til å hate og ikke å stole på noen. Barn angir foreldre og ektefeller angir hverandre. Det eneste man skal være lojal mot er Partiet. Samliv er nesten avskaffet, og den eneste grunnen til å ha seksuelt samvær med ektefellen er for å lage barn. Det er et veldig hierarkisk samfunn og basert på totalitarisme.

Det er lite direkte skildringer av været, men vi får noen pekepinner på vær-situasjonen når Winston skriver i dagboken. Eks: det var en kald dag i April. Det er aldri nevnt sol, man får dermed et inntrykk av at det hele foregår i et kaldt, dystert miljø.

Boken er skrevet i 1984, men har ingen historiske preg. Dette er nok med vilje, fordi forfatterens oppgave var å spå framtiden. Man kan spå mye rart om framtiden, men teknologi er nok noe av det vanskeligste. Derfor er det nesten ingen skildringer av hvordan befolkningen i Oceania blir overvåket av staten (kun kameraer og gjennom skjermer). På grunn av manglende teknologiske skildringer, kan vi si at boken er aktuell i dag – selv om overvåkingen er på en helt annen plan enn i 1984/1948.

PERSONKARAKTERISTIKK
Winston Smith er en normal person. Vi får få lite skildringer av hvordan han ser ut, men svært mange skildringer av hva han mener. Eks: På den måten ble Winstons hat til sin tider slett ikke rettet mot Goldstein, men mot Store Bror, Partiet og Tankepolitiet. I tillegg skriver han i dagboken sin NED MED STOREBROR gjentatte ganger. Winston blir dermed skildret indirekte. Grunnen til at denne skildringen blir brukt, er fordi det er tankene som er det relevante, det er her Winston skiller seg ut!

Synsvinkelen er autoral og allvitende. Vi følger Winstons gjøremål fra hans standpunkt gjennom hele boken. Selv om det er brukt autoral synsvinkel, får vi likevel et innblikk i hva Winston tenker og følelser gjennom skildringer av hans handlinger eller beskrivelser av situasjoner. Eksempel: To myke puter som kjentes litt våte la seg mot Winstons tinninger. Han krøp sammen, Nå kom smerten igjen, en ny slags smerte. I samme øyeblikk kom en øredøvende eksplosjon. Winston kjente ingen smerte, bare total lammelse. Slike beskrivelser gjør at vi får empati for Winston, og støtter hans kamp mot Partiet.

Alle menneskene i Oceania er lært opp til å «dobbelttenke». Det vil si at man har evnen til å ha to motstridende oppfatninger samtidig og godta dem begge. Derfor godtar «alle» blindt det styresmaktene sier, men Winston setter spørsmål ved det for han er ikke i stand til å «dobbelttenke» slik som alle andre. Det er derfor han går imot styremaktene – helt alene. Han er en dynamisk karakter. Hans standpunkt endrer seg drastisk, han går fra å være en motstander av Partiet, til å bli en frelst forkjemper for Storebror, Partiet og Tankepolitiet.

Når Winston starter sin jakt på andre som er motstandere av Partiet, møter han en gruppe som kaller seg selv for Brorskapet. Her er O` Brien leder. I likhet med Winston får vi ingen detaljerte beskrivelser av O’ Brien, vi antar dermed at han er en normal mann, i likhet med Winston. I Brorskapet diskuterer de hvordan de kan ta oppnå en revolusjon for å få avskaffet Partiet. Men lite som de vet, er O’ Brien en spion for Tankepolitiet, som egentlig ønsker å fengsle alle opposisjon. Dette lykkes han med, og i slutten av boken blir Winston, sammen med tre andre konspiratører, fengslet. Her blir de tvunget til å innrømme alt fra pedofili, troskap til kapitalisme og verst av alt tankebrudd. De tortureres i ukesvis av O’ Brien. Han blir skildret som en psykopat og er svært dynamisk. Eks: O’ brien hadde gjort en hodebevegelse i retning av mannen i den hvite frakken, som hadde stått ubevegelig mens alt dette hendte. Mannen bøyde seg over Winston og studerte øynene hans oppmerksomt, og så tok han pulsen hans, la et øre mot brystet og banket her og der, til slutt nikket han til O’ Brien. Så fortsetter vi sa han.

OPPSUMERING
Orwells skrekkvisjon av 1984 har i høy grad bidratt til å forebygge overgrep mot enkeltmennesket. Ikke minst når det gjelder påvirkningsteknologien som massemedia. I sin dysterhet kan den også leses som et varmt forsvar for enkeltmenneskets frihet og personlighet. Boka er svært kjent, spesielt fordi han fikk rett i mye. Som nevnt er det i miljøet samfunnskritikken er sterkest: Han beskriver i boka et totalitært samfunn hvor det finnes ingen menneskerettigheter. Når man leser boka, får man flere konnotasjoner til Sovjetunionen på 50-tallet. Kritikken kan også knyttes opp mot Nord-Korea, og hvordan vi daglig blir overvåket når vi bruker sosiale medier. Dermed kan man si at boka er høyst aktuell, selv om den er skrevet for over 70 år siden. Når PRISM-avsløringene ble offentlig kjent i 2013, økte salget av boka med 120 prosent.

Man kan dermed si at samfunnskritikken får utløp i detaljerte skildringer av totalitære samfunn hvor individuelle rettigheter er ikke-eksisterende.

Novelleanalyse av «Falle frå kvarandre»

En forsinket reaksjon

«Før var eg alltid redd for at ting skulle losne frå kvarandre» er den første setningen i novellen «Falle frå kvarandre» av Lars Petter Sveen. Novellen er en del av novellesamlingen «Køyre frå Fræna», som også var Sveens første publiserte novellesamling. Mange av novellene handler blant annet om uvennskap og sorg. I denne novellen er sorg, og det å la sorg gjøre sitt etter en traumatisk opplevelse, sentrale deler av tekstens tema.

Novellen handler om en ung mann, som satt bak rattet i en bilulykke. Som følge av ulykken er han lam under hofta, men kompisen Thomas overlevde ikke ulykken. Nå er den unge mannen i rullestol, og legene sier at det ikke blir så lett å få føttene hans til å funke igjen. For å hjelpe den unge mannen å føle seg bedre har han fått en bok fra en psykolog som heter «Feel your fear – And live with it!». Han leser den, og siterer den flere ganger i løpet av novellen. Resten av novellen handler om den unge mannens liv etter ulykka. Han beskriver vanskelighetene ved å være i rullestol, besøk han fikk fra vennene sine på sykehuset, begravelsen til Thomas, og en konfrontasjon med kjæresten til Thomas. I tillegg får vi vite hvordan han nå blir behandlet av vennene sine, Thomas sine foreldre og hans egne foreldre.

Handlingen pågår ikke kronologisk. Det er jevnlige skift mellom verbene i presens og preteritum, i tillegg til bruk av tilbakeblikk. I innledningen får vi vite om bilulykken, tilstanden til fortelleren, pratene han har hatt med psykologen, og boka som han er opptatt av. I hoveddelen reflekterer fortelleren over livet etter ulykka, han tenker på en gang han var med Thomas, og vi får vite mer om hvordan folk i livet hans behandler ham. Det eneste som kan regnes som novellens klimaks i handlingen er når fortelleren blir konfrontert av kjæresten til Thomas. Det er verdt å nevne at deler av novellen, de delene som er i presens, dreier seg om hovedpersonens dypere refleksjoner, men disse delene er ikke en del av novellens konkrete handling. Som avslutning forteller jeg-personen faren om konfrontasjonen han hadde med kjæresten til Thomas.

Novellens handling får vi vite av hovedpersonen, så vi sier at novellen har en personal synsvinkel. Virkningen vi får av dette, er at vi får vite mer om hans følelser, og om hvordan han reagerer i sine egne tanker mens sentrale deler av handlingen pågår. Samtidig får vi ikke ett ordentlig innblikk i hans svakheter før de siste setningene. Vi kan derfor si at han er uærlig, både mot seg selv og mot oss som lesere.

Fortelleren virker uberørt av hele situasjonen han har havnet opp i. Han synes selvfølgelig det er leit at han har mistet følelsen i bena, men det virker ikke som han er så rystet over at Thomas er død, og at det var til dels hans skyld. Han er unaturlig opptatt av boka han har fått av psykologen, og han siterer den i flere sammenhenger, ofte for å forsikre seg selv om at det går bra med ham. Det går så langt som at han siterer boka for å begrunne at han er ett bedre menneske nå enn før ulykka. Til tross for dette, på grunn av den generelle måten han tenker og oppfører seg, virker det som han egentlig ikke er mentalt frisk. Vi får en følelse av at han bruker boka som en midlertidig løsning for å føle seg bedre, men at det gjør mer skade enn nytte.

I novellen blir Thomas skildret gjennom ett tilbakeblikk. Hovedpersonen og Thomas var på biltur sammen, og Thomas sovnet. Han lagde rare lyder i søvne, og hovedpersonen vekte han opp. Vi får vite litt mer om Thomas, for eksempel at han skulle ønske at drømmer gikk i oppfyllelse. I andre deler av novellen får vi også vite at det egentlig ikke var så mange som kjente Thomas, til tross for at det var så mange i begravelsen hans.

De andre vi møter i løpet av novellen er foreldrene til hovedpersonen, kjæresten til Thomas og hovedpersonens venner. Disse karakterene viser lite omsorg for hovedpersonen, til tross for at det sier seg selv at han trenger støtte og kjærlighet for å komme seg gjennom en så tragisk hendelse. Kjæresten til Thomas viser sinne mot ham, det virker ikke som vennene hans er særlig glad for at han er i live, og foreldrene hans viser ikke kjærlighet og omsorg, de er mer opptatt av at han må be om unnskyldning fra Thomas sine foreldre. I tillegg er ingen av karakterene, bortsett fra Thomas, navngitt. Alt dette fører til at det virker som om personene i novellen er en del av et felleskap, og at felleskapet straffer hovedpersonen ved at han blir utestengt fra dette felleskapet.

Et annet mer uvanlig virkemiddel er at det er lite spenningsoppbygging i løpet av handlingen. Det eneste man kunne regne som et klimaks er når fortelleren blir konfrontert av kjæresten til Thomas, men til og med når dette skjer virker hovedpersonen underlig rolig. Vi får ikke en beskrivelse av hva kjæresten sier, vi er fortsatt inne i hovedpersonens tanker, og han tenker spesielt mye på at hun sa at han ikke eide skam. Han henger seg oppi at hun sa at han ikke var skammet over det som har skjedd, og han er enig, men han synes egentlig at det ikke er en moralsk gode å føle skam, for da tenker man bare på fortiden og ikke fremtiden. Dette kan være et virkemiddel ment for å fremstille hovedpersonen som om han er i sjokk og egentlig ikke forstår seriøsiteten av det som har skjedd, for å beskytte seg selv mot smerten etter ulykken.

Noe som er veldig viktig er de tre siste setningene. Fortelleren responderer på det faren har sagt, at foreldrene til Thomas ikke har det så lett. Først tenker fortelleren, «Eg er ikkje lenger redd for at ting skal falle frå kvarandre», som er en gjentakelse av novellens første setning. Så forteller hovedpersonen faren at han kan forstå at Thomas sine foreldre har det vanskelig, han har det heller ikke så lett. Gjentakelsen viser hvordan hovedpersonen føler at han har mistet alt, han er ikke lenger redd for å miste noe, fordi han har ingenting igjen. I de neste setningene viser han svakhet foran faren, selv om han har hele tiden ikke vist noe tegn på at han har det vondt. Nå viser han at det egentlig ikke går bra, og at han trenger litt kjærlighet og omsorg, noe som verken foreldrene eller andre folk i livet hans har vist han.

I slutten av novellen klarer hovedpersonen endelig å akseptere at det egentlig ikke går bra med ham, og at han trenger hjelp og støtte fra familien for å komme over den svært smertefull opplevelse han har vært igjennom. Vi kan si at han endelig gir seg selv lov å sørge over at Thomas er død. Det er i dette øyeblikket han ikke er i sjokk lenger, og går over til det andre stadiet av sorg, skyldfølelse og smerte. Det er selvsagt vanskelig for han å måtte gå gjennom dette, men det er nødvendig for at han skal føle seg frisk etter en så tragisk opplevelse.

Retorisk analyse av reklame fra Vinmonopolet

En retorisk analyse av en reklame fra Vinmonopolet

Ikke kjøp alkohol til mindreårige. That’s it!

Å kjøpe alkohol til mindreårige er straffbart og kan gi store konsekvenser senere i livet. Høsten 2010 hadde Vinmonopolet en kampanje hvor de ville sette fokus på nettopp dette. De ville gjøre ungdommen oppmerksom på at om de ble tatt for langing kunne de ende opp med en prikk på rullebladet som vil følge dem resten av livet. Mange unge kjøper alkohol til mindreårige for å være kule, men «skriver» deretter fra seg ansvaret for handlinger den mindreårige gjør og blir utsatt for i påvirket tilstand. De tenker sjelden på konsekvensene det kan få for dem selv og ser på det som en «vennetjeneste».reklameanalyse

Vinmonopolet investerte derfor i en stor ikke-kommersiell holdningskampanje for å opplyse unge voksne. Reklameplakatene ble delt gjennom forskjellige medium, både på nett via Vinmonopolet sine hjemmesider, som plakater i Vinmonopolets butikker, de hadde en kort videosnutt som ble vist på kino og opprettet en egen hjemmeside for kampanjen, www.vennelanging.no . Målgruppen for denne kampanjen blir dermed alle som handler på Vinmonopolet, men først og fremst er målgruppen unge voksne fra atten og oppover, da det er de som langer mest og det dermed er de denne kampanjen er mest relevant for. I tillegg appellerer kampanjen til foreldre med unger i 15-17års alderen. De vil oppfordre ungdommene sine å ikke engang spørre eldre om alkohol.

Bildet er tatt i normalperspektiv og har et ganske nært bildeutsnitt hvor blikkfanget er en hånd som åpner en bildør. Når du ser på bildet går blikket ditt i et «sju-tall» fra bunn og opp. Det starter nede i venstre hjørne ved handa og følger jakka opp til overskriften. Her har fotografen brukt det gyllne snitt og diagonale linjer. Diagonale linjer gir deg ofte følelsen av spenning og bevegelse, og det er akkurat det som skjer her. Jenta er på vei inn i en bil og det er spennende for ingen vet om hun i det hele tatt kommer trygt hjem. I bakgrunnen av bildet kan vi se resten av bilen, veien og mange trær. Hånda, jakka og håndtaket er i forgrunnen og er skarpe og klare. Resten av bildet er uskarpt og «blurra» ut. Fargene i bakgrunnen er grå og mørke, men du kan så vidt se at sola har begynt å stå opp bak trærne helt i enden av bildet. Jakka er blå og på armen har jenta også et fargerikt og barnslig armband. Det står i kontrast til resten av bildet. Teksten i bildet er plassert skeivt. Dette gir effekten av u-edruelighet og lite ansvarsfullhet. Dette kommer også fram i teksten «ANSVARSFRASKIVELSE» som er det første ordet du leser.

Stemningen i bildet er mørk og guffen. Det virker som om det er en sen sommer natt, snart morgen og de er langt fra folk og sjel. Det er hvert fall ingen hus og se, og i bakgrunnen ser vi mange store trær. Den mørke bakgrunnen gir oss en skremmende følelse av at noe er galt. Samspillet mellom hånda som åpner bildøra og teksten hvor det kommer frem at hun ikke kjenner føreren gjør at vi begynner å tenke på hva som vil skje inne i bilen. Mange foreldre vil bli bekymret for voldtekt og ungdommen vil få dårlig samvittighet. Budskapet her er at ingen burde ville være ansvarlig for å usette noen for en slik situasjon. Vi kan lese på jenta at hun er usikker utfra hennes handling. Hun setter seg i baksetet, istedenfor forsetet, muligens fordi det sitter noen andre i forsetet eller fordi hun ikke ønsker å være så nær den ukjente sjåføren.

Bildet dekker omtrent 80% av annonsen, men helt i bunn er det et lite hvitt felt hvor avsenderen har skrevet en kort og informativ tekst hvor de redegjør for sitt ståsted når det gjelder langing og oppfordrer andre til å hjelpe dem. Vedsiden av har de plassert sin egen logo. Begge elementene kommer tydelig fram da den informative teksten er skrevet i en nøytral font med svart skrift på hvit bakgrunn og logoen også er svart på hvit bakgrunn. Denne lille brødteksten øker etosen til avsenderen og gjør at du tror på situasjonen. Oppfordringen «ikke kjøp alkohol til mindreårige» har ivaretatt kairosen i teksten.

Det er viktig for avsenderen å ha god troverdighet til mottakerne for at de skal tro på det som blir sagt. Dette fikser Vinmonopolet strålende ved å legge sin egen logo nederst i venstre hjørne. Vinmonopolet er størst når det gjelder alkoholsalg i det norske land og folk flest vet hvem de er. Når man er størst vet man også hva man snakker om og dette utnytter de for å bygge opp både sin egen etos og logos i annonsen. Vinmonopolet har også brukt enkelt språk for å få frem budskapet sitt. Det gjør budskapet enkelt å forstå og dermed appellerer de til flere. Korte tekster er et godt virkemiddel da ungdom ofte er late og overser lengre tekster.

Avsenderen understreker sin patos allerede i overskriften på bildet, noe som er typisk for reklamer. De vil ha din medfølelse for å senere utnytte den og få deg til å handle. I denne annonsen får mottakerne medfølelse for «den lille jenta» som måtte haike hjem fordi hun ikke turte å ringe foreldrene sine i beruset tilstand. Senere oppfordrer de til å ikke kjøpe alkohol til mindreårige, og underbevisstheten din skjønner da at det er for å unngå at slike situasjoner vil oppstå. Slik utnytter annonsen våre ubeviste indre drifter.

Samspillet mellom tekst og bilde i denne annonsen fungerer veldig bra. Bildet sier ikke så mye i seg selv, men når vi får det i kontekst med begge tekstene blir det et godt samspill som får frem følelsene ved en slik situasjon. Teksten i bildet styrker mottakerne logos. Den gir oss en bakgrunn for bildet, setter oss inn i situasjonen og er en relevant kilde. Gutten som har skrevet under fremstår som uvitende og fast bestemt på at han ikke er ansvarlig for noen handlinger jenta har gjort i beruset tilstand, «det eneste han gjorde var å skaffe alkohol. That’s it!». Det at den siste setningen er skrevet på engelsk understreker virkelig hans status og understreker at han står får det han har sagt, selv om det er uansvarlig. Han er nemlig «2cool» for å bry seg.

Hovedbudskapet Vinmonopolet vil spre gjennom denne kampanjen er at man ikke skal kjøpe alkohol til mindreårige. Dette har de fått klart og tydelig frem gjennom bevist bruk av retoriske virkemidler som etos, patos og logos. Virkemidlene overlapper hverandre og du blir ofte påvirket av flere på samme tid. Reklamen treffer godt hos de aller fleste over atten og vi kan se på dette som en vellykket holdningskampanje. En av grunnene til dette er den gjennomgående troverdigheten man får gjennom hele annonsen. Så for å konkludere kan vi være like påståelige som «Sebastian» og si: Ikke kjøp alkohol til mindreårige. That’s it!