Bestemte og ubestemte artikler sier noe om hva substantivet henviser til. Henviser det til noe spesifikt bruker en bestemte artikler, henviser det til noe ikke spesifikt bruker en ubestemte artikler. Et eksempel på norsk er mannen som henviser til en spesifikk mann, mens en mann kan henvise til en hvilken som helst man. Bestemt og ubestemt artikkel er forskjellig på norsk og tysk.
Bestemte artikler
På norsk legger vi til -en, -a, -et eller -ene (avhengig av substantivets kjønn) for å vise at substantivet er bestemt. På tysk setter en der, die, das eller die foran ordet for å uttrykke det samme. Eksempler på dette er:
gutten (hankjønn) – der Junge (hankjønn)
kona (hunkjønn) – die Ehefrau (hunkjønn)
huset (intetkjønn) – das Haus (intetkjønn)
folket (flertall) – die Leute (flertall)
Ubestemte artikler
På norsk setter en en, ei eller et foran et substantiv for å vise at det ubestemt. På tysk setter en ein eller eine foran. Eksempler på dette er:
en gutt – ein Junge
ei kone – eine Ehefrau
et hus – ein Haus
Flertall med ubestemt artikkel finnes naturligvis ikke.
Merk: Dette er artiklene i substantivets grunnform (nominativ) på tysk.