Forslag til bøker til fordypningsoppgaver og særemne

Inspirasjon til fordypningsoppgaver og særemne

Under følger det en liste med gode skjønnlitterære bøker som garantert vil gi deg en god leseopplevelse og lære deg masse. Kanskje kan disse bøkene være til inspirasjon for større oppgaver i norskfaget? Videre vil du noen forslag til gode fordypningsoppgaver som forhåpentligvis vil være spennende å arbeide med.

Battle av Maja Lunde

En spennende fortelling om idrett, vanskelig kjærlighet og klasseforskjeller. En spennende oppgave vil kunne være å se på hvordan klasseforskjeller blir fremstilt i Norge i dag. Boken fremstiller også moderne kjærlighet og kan sammenlignes med eldre bøker. Et forslag til en god oppgave er å sammenligne Battle med Victoria av Knut Hamsun. Ettersom boken er filmatisert kan du også se på hva som skjer når en roman blir levendegjort på lerretet. Endrer noe av handlingen seg? Er personene fremstilt annerledes?

Outlaster av Nina Borge

En god roman som heier frem gaming og samholdet det gir. Boken tar for seg psykiske helse blant gutter. Boken er svært troverdig og lettlest. Denne boken gir grunnlag for mange spennende oppgaver. Du kan sammenligne bokens tematikk rundt psykisk helse med eldre litteratur. Dette kan for eksempel være Amalie Skram sine bøker «Professor Hieronimus» og fortsettelsen «På St. Jørgen». Ønsker du å se boken i et annet lys, kan det være spennende å se på hvordan gaming kan gjøre elever bedre i språk og til å lese. Her kan du lete på internett etter forskning som støtter dette utsagnet. Du kan begynne her.

Hør her ´ a! Av Gulraiz Sharif

En hysterisk morsom bok om det å vokse opp i en annen kultur. Boken tar for seg flere viktige tema som kjønn og kjønnsroller. Historien er gjennomsyret av ironi og sarkasme, fortalt på kebabnorsk. Her finnes det mange spennende oppgaver å velge mellom. Du kan fokusere på hvordan hovedkarakteren Mahmoud fremstiller nordmenn ved bruk av ironi og stereotypier. Eller du kan velge å ta for deg kebabnorsk som språklig fenomen. Hvordan skiller kebabnorsk seg fra en normert form for norsk? Hvor utbredt er kebabnorsk, og er denne etnolekten i endring? En annen oppgave kan være å se på flere minoritetsbøker og sammenligne dem. Her kan du ta en titt på «Alle utlendinger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger og «Tante Ulrikkes vei» eller «Gul bok» av Zeshan Shakar. «Hør her`a!» tar for seg det å være født i feil kropp. Du kan benytte deg av andre litterære verk som tar for seg dette temaet. Her kan du se på «Jenta fra Mars» som også kan være med på å gi bedre forståelse av hvordan det er være født i feil kropp. Denne boka er skrevet av den nederlandske forfatteren Anna Woltz. «Det ingen ser» av Anna Ahlund har nå blitt oversatt til norsk. Hovedpersonen i denne barneboken omtales som hen. Det vil kunne bli en spennende oppgave dersom man sammenligner denne barneboken, med ungdomsboken «Hør her`a!». Det er interessant å se på om man snakker om dette temaet på ulike måter, til ulike aldersgrupper.

Det ender med oss av Colleen Hoover

Boken som har trendet på Tik tok gir oss innblikk i hvordan kjærlighet kan være både fint, vanskelig og farlig på en gang. Boken tar opp voldelige relasjoner. Det kan være interessant å se på hvordan bøker kan hjelpe personer som opplever vanskelige ting. Dette fenomenet kalles «bibliotherapy» eller bokterapi. Denne boken kan sammenlignes med den norske boken som tar opp det samme temaet: «Vil ikke reise, kan ikke bli av Helene Guåker». En tøff og modig bok om skadelige kjæresteforhold. En annen oppgave som kan være svært spennende er å se på hvordan bøker trender på Tik tok. Hva slags bøker er dette? Hvilken effekt har dette på unge i dag? «Booktok» har i det siste tatt helt av på internett og satt bokbransjen i fyr!

Hvordan gjøre det bra på skriftlig eksamen

Hvordan prestere best mulig på skriftlig eksamen

Eksamen er en stressende situasjon for alle. Du har en dag på deg til å vise hva du kan. I denne artikkelen skal du få noen gode tips til hvordan du får de beste resultatene og den beste opplevelsen på eksamensdagen. Dersom du trenger noen gode tips til studieteknikker, finner du dem her.

Olav Schewe har skrevet en bok om hvordan man kan lære mer effektivt. I denne boken bruker han metoden «TASK». Dette er en forkortelse for hva du må huske på under en eksamen. Task betyr oppgave på engelsk, og er derfor en lett huskeregel.

T: tidsplan. På en skriftlig skoleeksamen må du prestere så godt du kan på et gitt antall timer. Du må disponere tiden din på en god måte. Les igjennom eksamen og se for deg hvilke oppgaver som krever lengst tid. Skriv ned en tidsplan for dagen. Eksempelvis: Oppgave 1 skal jeg jobbe med fra 9.00- 11.00. Da vet du at du rekker igjennom alle oppgavene. Sett alltid av god tid til å sjekke kilder og til å få levert.

A: avklar. Du må forstå oppgaven før du setter i gang. Det er derfor veldig viktig at du ikke setter i gang før du har lest og forstått oppgaven du har foran deg. Les oppgaven flere ganger inni deg. Skriv gjerne ned en disposisjon før du begynner å skrive, slik at du får med deg det du mener er viktig og relevant for oppgaven.

S: skriv. Nå gjelder det å sette i gang med skrivingen. Skriv så blekket spruter! Husk likevel at det er en sensor som skal rette oppgaven. Skriver du for hånd må tallene og skriften din være tydelig nok til at sensor ser hva som er skrevet. I en lengre skriveoppgave må oppgaven ha god struktur og en rød tråd. Tenk innledning, hoveddel og konklusjon. Det kan likevel skje at skrivesperren setter inn og stresset øker. Det beste tipset er å ta seg en pause. Be om å få gå en tur på do eller ta deg en matpause. Det kan også hjelpe å tenke på noe annet eller gå videre på neste oppgave. Ikke dvel ved ting du ikke får til, gå heller videre. Det viktigste er å holde motet oppe og tenke positive tanker. Du kan alltid mer enn du tror!

K: kontroller. Nå nærmer du deg ferdig med oppgaven, men før du leverer må du kontrollere at alt er korrekt utført. Sjekk over at du har svart på det oppgaven spør om og at alle vedlegg og lignende er med. Har du ført kilder på korrekt måte og skrevet oppgaven med egne ord? Lag deg gjerne en mental sjekkliste før du kommer inn i eksamenslokalet. Da vet du på forhånd hva som er viktig at du sjekker over før du går. Skriv det gjerne ned på et ark før du begynner å skrive. Så gjenstår det bare å levere og være fornøyd med innsatsen!

Fusk på eksamen:

Det er viktig at du er klar over hva reglene er på eksamen. Dette må du sjekke med skolen du går på. Har du hjemmeeksamen må du passe på at du ikke skriver for nært kilder eller plagierer andre. Henter du tekst fra oppgaver du selv har skrevet tidligere, må dette også henvises til. Dersom du ikke har henvist til kilder på tilstrekkelig eller korrekt måte kan du bli tatt for fusk. Sjekk derfor med Kildekompasset.no dersom du er i tvil. Ikke samarbeid med andre dersom det ikke er oppgaven. I de fleste tilfeller vil samarbeid bli sett på som fusk.

Du må gjerne lagre kildekompasset.no på PC-en din, slik at du lett får sjekket hva som er korrekt kildehenvisning: kildekompasset.no

Referanser:

Schewe, O. (2018). Superstudent . Universitetsforlaget.

Hvordan lese bedre

Studer mer effektivt: bli god på lesestrategier!

Ofte leser vi uten å være bevisste på hvordan vi oppfatter informasjonen som står skrevet. Når vi leser for å lære oss noe eller for å hente ut informasjon krever det en økt grad av bevissthet. Vi må lete etter innhold som hjelper oss til å forstå teksten. Gode lesestrategier kan hjelpe oss til å hente ut viktig informasjon og lettere forstå innholdet. Målet er å ikke bare kunne bruke disse lesestrategiene under studier, men gjennom hele livet.

Forrige PISA- undersøkelse (2018) viste at norske elever presterte svakere i lesing nå enn ved forrige undersøkelse i 2015. Det er særlig sakprosa (faktatekster) som elevene synes er vanskelig. Elever scorer i gjennomsnitt dårligere på disse tekstene enn på skjønnlitteratur. Det kan derfor tyde på at undervisningen er for lite opptatt av å aktivt bruke lesestrategier, også på sakprosatekster.

Fem gode grunner til å bruke lesestrategier:

  1. Du vil lese mer effektivt, som vil kunne spare deg for tid.
  2. Du vil kunne forstå tekster, du før ikke har forstått.
  3. Du blir bedre på å lese både skjønnlitteratur og sakprosa.
  4. Du vil kunne bli mer motivert når du setter deg klare mål.
  5. Du vil utvikle det vi kaller et «metablikk» på din egen lesing. Dette betyr at du lærer å lære. I Fagfornyelsen 2020 har til og med dette blitt et eget punkt, og noe alle klasser skal ha fokus på. Dette punktet understreker hvor viktig det er med lesestrategier for å lære.

Før du begynner å lese kan du stille deg disse spørsmålene:

  • Hvor vil jeg? (Hva er målet mitt?)
  • Hvordan skal jeg komme dit?
  • Hva er neste skritt?

Slik kan du lettere legge en plan på hvordan du skal arbeide videre.

Vi kan dele lesestrategier inn i 3 deler:

Førlesningsstrategier: Målet er å skape et overblikk over teksten. Du må også tenke over hva du kan fra før om temaet.

Eksempler på strategier:

  • BISON-overblikk: Her er målet å skape et overblikk ved å se på Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, Nye ord. Gjør dette før du leser selve teksten.
  • VØLL-skjema. Her kan du fylle ut hva du vet fra før, hva du ønsker å vite og etter du har lest teksten kan du fylle inn hva du har lært. Til slutt skriver du hva du lurer på videre som du må finne svar på.

  • Underveisstrategier: Målet er å være bevisst på din egen lesing. Her kan du for eksempel notere stikkord, skrive ned spørsmål, understreke nye begreper eller snakke med en venn. Vær aktiv i denne fasen! Still spørsmål. Undervis gjerne noen andre om temaet og bytt på rollen slik at begge får mulighet til å forklare.
    Eksempel på strategi:
  • Nye begreper: Målet er å lære nye begreper på en effektiv måte. Mange lærer godt av å se for seg eller tegne noe som har med begrepet å gjøre. Dette kaller vi visuell læring.
    • Venndiagram: Her kan du sammenligne likheter og ulikheter mellom to temaer.

Etterlesningsstategier: Målet er å forstå det du har lest. Her kan du forsøke å organisere informasjonen, memorere viktige elementer og reflektere over det viktigste med teksten. Her kan du fylle ut L (lært) i VØLL-skjemaet ovenfor.

Eksempler på strategier:

  • Lag et tankekart over hva du har lest for å organisere det viktigste innholdet.

Gjengi innholdet til et barn: Tenk at du skal gjengi innholdet til en 5-åring. Dette er en metode som kan virke rar, men dette er en øvelse i å uttrykke innholdet på den enkleste mulige måten. Dette gjør at du selv må reflektere over og bryte ned innholdet. Skriv et kort avsnitt der du forklarer hva teksten du har lest handler om. Husk at alle begreper og ord må forklares. Dette kan være til stor hjelp dersom du selv synes innholdet kan virke komplisert.

Finn lesestrategier som fungerer for deg og venn deg til å bruke dem.

Lykke til med arbeidet!

Referanser

Blikstad-Balas, M., & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene. Universitetsforlaget.
UDIR (2020). Den internasjonale studien PISA. https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/

Hvordan bli bedre i nynorsk

Tips til å bli bedre i nynorsk

Mange elever gruer seg til å skrive nynorsk. Det er det ingen grunn til! Det er veldig lite som skal til for å bli enda litt bedre i nynorsk. Følg tipsene under og bli en mester på nynorsk:

Venn deg til å bruke ordboka flittig. Slå opp alle ord du er usikker på. Etter hvert vil du bli mer sikker, og du vil ikke trenge å slå opp ord like ofte.

Ha alle regler samlet på ett sted. En god investering vil eksempelvis være boka «Nynorsk for dumskallar» av Kristin Fridtun. Her finner du mange gode skriveråd på nynorsk, samt en samling av de viktigste reglene.

Husk at flere og flere «bokmålsord» har blitt godkjente skrivemåter på nynorsk. Sjekk derfor hva som er tillatte former i ordboken. Du kan gjøre det lettere for deg selv ved å bruke former som er nærmere din egen dialekt. Husk da at du er konsekvent og velger å prioritere disse formene.

Ha alltid med deg en god sjekkliste når du skriver nynorsk. Slik kan du lett styre unna de vanligste feilene. Fyll på listen når du ser hvilke feil du gjør ofte. Husk å notere deg tilbakemeldinger du får på tekstene du skriver på nynorsk. Bruk søkefunksjonen i Word og søk opp ordene du kanskje har skrevet feil. Her er et eksempel på en sjekkliste:

Bokmål Nynorsk Sjekket:
Være Vere, har vore
Fortsatt Framleis
Man Ein
Kommer Kjem
Gjør Gjer
Noe/noen Noko/ nokon
En/ et Ein/ eit
Bare Berre
De Dei
Ord som begynner med – an og – be. Eksempel: anbefale Får annerledes stavemåte på nynorsk. Eksempel: tilrå
Ord som slutter på -het. Bytt ut med -dom, skap eller leik.  Eksempel: Kjærlighet, hemmelighet og frihet Får annerledes stavemåte på nynorsk.

Eksempel: Kjærleik, løyndom og fridom

Ord som slutter på -else. Eksempel: forelskelse og overraskelse. Får annerledes stavemåte. Eksempel: forelsking og overrasking.
Ord som slutter på -lig Slutter ofte på – leg

Husk:

Ikke lag nye ord. Slå opp alle ord du er usikker på i ordboka.
Man bruker helst ikke «den» som personlig pronomen på nynorsk. Bruk heller ho eller han, også om ting og fenomener.
Se over personlige pronomen, og vær konsekvent. Eks: velg enten de-dykk eller dokker-dokker.
Hunkjønnsord som endar på -ing, har endingane -ar og -ane i flertall.
Nynorsk styrer gjerne unna genitiv s. Det betyr at du ikke skal markere eiendomsord med s, men med sin/si/sitt.

Eksempel:

Bokmål: mannens båt.

Nynorsk: Mannen sin båt.

Unngå misforståelser. Eksempelvis er «sei» en fisk og «å seie» er det du gjør når du snakker. «Skreve» gjør du med beina, mens «å skrive» er det du gjør med hendene når du gjør oppgaver.
På nynorsk skal som regel ikke ord begynne med «Hv». Sjekk derfor om du har skrevet disse ordene rett.
Unngå å skrive lange og kompliserte setninger. Teksten din blir ofte bedre om du skriver mer presise og korte setninger.
Korrekturles teksten din etter du er ferdig. Les først igjennom vanlig. Se om teksten flyter fint. Les så en gang til. Da kan det hjelpe å lese en og en setning for seg. Begynn med den siste setningen og les deg oppover.

 

Lei av å pugge grammatikk? Her er noen råd for å snike inn litt nynorsktrening:

  • NRK tekster mange av sine filmer og serier på nynorsk. Her kan du enkelt lese nynorsk uten at du tenker over det.
  • Allier deg med en venn eller klassekamerat og send meldinger til hverandre på nynorsk. Du kan også skrive dagbok, treningsnotater og lekser på nynorsk. Øvelse gjør mester!
  • Les skjønnlitteratur på nynorsk. Ved å lese nynorsk får du masse gratis trening. To bøker som virkelig er å anbefale: Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen og Draumar betyr ingenting av Ane Barmen.
  • Framtida.no skriver nyheter og andre interessante artikler på nynorsk. Les de siste sportsnyhetene på nynorsk!
  • Se på videoer på YouTube. Her ligger det mange gode videoer som tar for det nynorske skriftspråket.
  • Språkrådet.no har mye god informasjon. Her ligger korte informasjonstekster og arbeidsoppgaver med fasit.