10 gode studietips for studenter

10 tips til studenter

Ønsker du å være en best mulig student? Da kan det være lurt å være litt smart. I denne saken får du tips som kan hjelpe deg med målet ditt. 

1. Kvitt deg med alle distraksjoner 

Det har aldri vært lettere å la seg distrahere! For de fleste av oss er mobilen alltid tilgjengelig. Det som i utgangspunktet skulle være en snartur innom Facebook eller Instagram kan fort ende opp som en bortkastet time eller tre. Har du satt av tid for å studere bør du derfor kvitte deg med alle mulige distraksjoner på forhånd. 

* Sett mobiltelefonen på lydløs, eller slå den helt av. Et lite pling være nok til at du mister konsentrasjonen.

* Om du bruker PC, bør du lukke alle programmer og nettsider som kan virke forstyrrende. Spill, Netflix eller nettaviser – det er mange måter å la seg distrahere på. 

* Hvis du bor med noen andre, enten det er kjæreste ,venn eller noe annet, kan du gi beskjed om du vil lese uforstyrret. Da unngår du at noen bruser inn på rommet ditt, og vil ha deg med på noe. For noen kan jo slike invitasjoner virke fristende, og da er det nyttig at du har gjort avtaler på forhånd. 

2. Vær ryddig og organisert

God organisering fører til bedre oversikt og struktur, og kan virkelig utgjøre en forskjell. 

* Bruk kalender, og sjekk den hver dag. Møter, foredrag, studiegrupper, innleveringer: i lengden kan det bli mange avtaler å huske på, og det er fort gjort å glemme seg. Det er en god ting å være forberedt! 

* Rydd skrivebordet – hver dag. Hvor kjipt er det ikke å bruke en time av kvelden, bare for å lete etter en eller annen lapp? Med et ryddig skrivebord og orden i sakene utelukker du slike situasjoner. En viss orden er naturligvis også fornuftig ellers i boligen din, mye rot og skitt er verken delikat for gjester eller praktisk for deg selv. 

* Bruk alarmer eller påminnere i forkant av tester og eksamener. Telefonen din har sannsynligvis både alarm og påminner. Du kan for eksempel gi telefonen din beskjed om at du ønsker å bli varslet tre uker i forkant av en eksamen. 

3. Vær engasjert 

Er du noe som er uklart for deg, noe ikke du skjønner, noe du gjerne vil vite mer om, eller kanskje bare noe du ønsker og diskutere? Still spørsmål! Både til lærere, venner og andre du vet om som kan hjelpe deg. 

For det første vil du jo lettere forstå stoffet på den måten, og for det andre vil undervisningspersonalet oppfatte deg som interessert og engasjert i lærestoffet. 

4. Vær forberedt – hver dag

Sett av noen minutter i forkant av et foredrag eller en lignende undervisningssituasjon. Les gjennom stoffet, og ta gjerne også en rask gjennomgang av forrige kapittel eller avsnitt, da dette innholdet sannsynligvis vil være relatert til dagens leksjon. På denne måten vil du oppdatere deg på stoffet, og dermed være bedre forberedt

5. Gjennomgå det du har lært – den samme dagen

Denne oppgaven tar ikke lang tid, og kan bidra sterkt til at materialet fester seg bedre i hukommelsen. Les gjennom alt det du har lært om tidligere på dagen, og ved behov kan du også markere ting du er usikker på, slik at du for eksempel kan stille spørsmål senere.

6. Test deg selv

Å lage små eller store tester for seg selv er en særdeles effektiv metode for memorering av stoff. Forskning har vist at denne metoden er veldig gunstig for både læring og hukommelse. Det at man kan sjekke svarene umiddelbart, er en av årsakene til at metoden fungerer så bra. 

Så, gi deg selv små eller store tester, enten det gjelder i forkant av eksamener, innleveringer eller andre oppgaver. Sjekk svarene når du har utført testen, og dersom resultatet ikke er tilstrekkelig overbevisende kan du jo bare gjøre testen om igjen. Og om igjen. Helt til kunnskapen sitter slik den skal. 

7. Unngå i-siste-liten-pugging

“Øvelse gjør mester” heter det seg på folkemunne. Dét er faktisk en ganske presis sannhet. Hjernen vår fungerer nemlig slik at repetisjon bidrar til å styrke koblingene mellom nevronene. Denne effekten kan sammenlignes med en sti i skogen: desto mer den blir brukt, desto tydeligere vil stien bli.

Derfor er det slik at det er bedre å øve på noe flere ganger, spredt over lengre tid, enn å samle opp alt til slutt. I-siste-liten-pugging kan dessuten være fryktelig stressende og demotiverende. 

8. Ta pauser

I utgangspunktet kan en lang, sammenhengende leseøkt virke som en god idé, men dette kan faktisk være kontraproduktivt. Forskning viser at vår evne til å opprettholde konsentrasjon og produktivitet svekkes etter 60 til 90 minutter. 

Derfor bør du ta pauser fra lesingen med jevne mellomrom, og passe på at du også beveger deg litt. Noen forskere mener den ideelle pausetiden er på rundt 17 minutter, og at arbeidsøktene bør ligge på rundt 52 minutter. 

Uansett, en pause for både kropp og sinn er nok fornuftig. Ta deg litt frisk luft, strekk på beina, få opp pulsen, få tankene over på noe annet, om bare for en liten stund. 

9. Ta smarte notater

Uten en viss rutine kan du fort ende opp med endeløse notatblokker, der du har fått med hver bidige (og unødvendige) detalj. Problemet er bare at de viktigste punktene blir vanskeligere å memorere når man skal skrive ned absolutt alt. Det finnes heldigvis noen triks som kan gjøre notatføringen din enklere og samtidig mer effektiv. 

* Vær kortfattet! Unngå lange og tunge setninger med massevis av unødvendige ord og detaljer. Skriv kort og konsist. Ikke bare blir notatene dine kortere, de blir også mer oversiktlige og effektive. 

* Bruk stikkord! Kan du erstatte en lang setning med et enkelt stikkord? Gratulerer, tenk så mye plass du har spart, og så mye lettere det vil være å gjennomgå notatene senere. 

* Bruk visuelle hjelpemidler! Lag gjerne tankekart, diagrammer eller lignende. Visuelle hjelpemidler i notatene kan ofte gjøre innholdet enklere og forstå. 

* Fokusér på det viktigste! Bruk hovedpoengene fra avsnittet eller kapittelet, og skjær bort alt som er mindre essensielt. Da lærer du deg det viktigste og mest sentrale av lærestoffet først, og så kan du heller fordype deg i resten av stoffet senere. 

10. Vær smart

Det handler om å lære deg stoffet best mulig, og helst også så effektivt som mulig. Og hvordan gjør man egentlig dét? Vel, for eksempel er både konsentrasjon og hukommelse to viktige ferdigheter når det gjelder læring.

Disse ferdighetene kan bli påvirket av utallige faktorer. Bare konsentrasjon alene kan bli påvirket av ting som lavt blodsukker, dårlig inneklima, lite søvn, støy, stillesitting, og listen bare fortsetter. 

Det er utallige små og store triks som kan bidra til å forbedre læring og memorering. Og den kunnskapen er bare noen internettsøk unna. La oss ta et eksempel: Inneklima. 

Dårlig inneklima har blitt knyttet til en rekke helseplager, for eksempel hodepine, respiratoriske problemer, forkjølelse, sår hals og svimmelhet. Det er klart at slike plager vil gjøre det vanskeligere å konsentrerer seg. 

Ikke tørk klær innendørs uten gjennomlufting! Muggsopp trives når støv møter fuktighet, og denne type sopp kan være temmelig helseskadelig. Blant annet kan man pådra seg luftveisinfeksjoner, allergi og mye annet. Det er alltid noen kriker og kroker i et hjem hvor vaskefilla sjelden når inn, så det er mange potensielle vekstområder for muggsopp. Derfor bør du altså ikke tørke klær innendørs uten at du lufter godt underveis. 

La boligen gjennomluftes hver dag! LHL, landsforeningen for hjerte- og lungesyke, skriver følgende på sin hjemmeside: “En ikke-representativ studie […] på én enkelt bolig viste at ti minutter med ett åpent vindu ga tre prosents utskiftning av luften i hjemmet. Fire ganger ti minutter med gjennomtrekk ga til derimot et luftskifte på 32 prosent.” 

Med et godt inneklima vil du bokstavelig talt bli friskere og mer opplagt. 

Sponset artikkel av: Robin Johansen innehaver av firmaet Telemark Skilt, som produserer skilt til ulike formål.

Slik lykkes du med eksamen

Hvordan gjøre det bra på eksamen?

Eksamensperioden er stressende og spennende for både skoleelever og studenter. Eksamen er din endelige vurdering i et fag, og for mange studenter er eksamen den eneste vurderingen de får i et bestemt fag. Gode karakterer blir stadig viktigere i utdanningsløpet, spesielt hvis du ønsker å komme inn på høyere utdannelse, og her spiller eksamenskarakteren en viktig nøkkelrolle.

De aller fleste av oss blir både nervøse og stresset før vi skal avgi en eksamen, og skrekken for alle er å få jernteppe. Hvordan skal du klare å ignorere nervene og oppnå best mulig eksamensresultat? Hvordan skal du generelt oppnå gode resultater på eksamen?

Her får du noen nyttige tips og råd!

Bruk skippertakene!

Skippertak blir ofte frarådet, men ny forskning viser at skippertak kan lønne seg. Årsaken er at de fleste av oss får gjort mye på kort tid, spesielt når vi kjenner på ønsket og presset om å gjøre det bra på eksamen. Det betyr midlertidig ikke at du skal utsette all lesing og studering til tiden rett før eksamen. Å lese jevnt er fortsatt helt grunnleggende for å tilegne seg kunnskap og dermed gjøre det bra på eksamen, men leser du jevnt og bruker skippertaksmetoden kan du oppnå et bedre eksamensresultat.

Skippertaksmetoden består av hovedstrategiene «toppfokus», «topplæring» og «topprestasjon».  Disse strategiene skal hjelpe deg med å få gjort mest mulig studering på kort tid, lese effektivt og raskt, hvordan du kan lære smartere og lagre kunnskapen i langtidshukommelsen, og kanskje det aller viktigste – hvordan du får en mestringsfølelse og kan benytte deg av det på eksamensdagen.

Trikset er å jobbe smartere. Da er det viktig å vite hvordan du lærer best, hvilken studieteknikk som fungerer for deg og at du eliminerer distraksjoner som sosiale medier, som stjeler oppmerksomhet og tid fra deg.

Gjør deg kjent med kravene som stilles

Både karakteren C og A eller 4 og 6 regnes som gode karakterer, men det er allikevel stor forskjell mellom dem. Ønsker du å få en toppkarakter på eksamen er det lurt å gjøre seg kjent med hvilke krav du må tilfredsstille. Da vet du også hva du må jobbe mot.

En toppkarakter krever at du har god kunnskap om faget, kan skille ut hva som er viktig og hva som er mindre relevant, kan drøfte hovedtemaene i faget og viser selvstendighet. Godt språk og god oppbygging av eksamensoppgaven teller også positivt. Her vil du få mye igjen for å jobbe jevnt med lesing og skoleoppgaver. Et godt tips er å prøve å løse tidlige eksamensoppgaver. Da vil du få en pekepinn på hvordan du ligger an i faget og hva du kan forvente deg på eksamensdagen.

Motivasjon og samarbeid

Motivasjon er alltid grunnleggende for å gjøre det bra. Synes du det er tungt og kjedelig å lese til eksamen kan du motivere deg med hvor mye du vil få igjen for en god karakter. Gode karakterer åpner mange dører.

Et annet godt tips er å lese og pugge sammen med venner. Da kan dere hjelpe hverandre med å forstå deler av stoffet dere synes er vanskelig, og teste kunnskapsnivået til hverandre.

Lykke til med eksamen!

Hvordan klage på eksamenskarakter

Slik klager du på eksamenskarakteren din

Eksamen er en spennende, stressende og nervepirrende tid for alle, enten du er elev på videregående eller student på en høgskole eller universitet. Det aller mest spennende og stressende med eksamen er å vente på eksamenskarakteren. Eksamenskarakteren er din endelige vurdering i et fag, og den har derfor stor påvirkning på sluttkarakteren din.

Mange elever og studenter opplever det som en enorm belastning å ikke få den eksamenskarakteren de hadde forventet eller ønsket. Synes du at du har fått en dårligere karakter enn hva du fortjener har du rett til å klage på den og håpe på en bedre vurdering.

Slik klager du på eksamenskarakteren

På videregående skoler kan du ikke be om en begrunnelse for den karakteren du fikk, men du har rett til å få en kopi av besvarelsen din og hvilke retningslinjer sensoren brukte. Før du eventuelt bestemmer deg for å klage er det viktig at du går nøye gjennom besvarelsen din. Et godt tips er å be medelever og faglæreren din om å se gjennom besvarelsen sammen med deg.

Bestemmer du deg for å klage må du gjøre det innen det har gått tre uker fra du fikk karakteren. Klagen din går til en klagenemd sammen med besvarelsen. Medlemmene i klagenemden får vite din opprinnelige karakter, men de får ikke vite hvorfor du har klaget på den. Medlemmene foretar en uavhengig vurdering, og vurderer de at karakteren du fikk var urimelig får du en ny og endelig karakter.

På videregående kan du også klage på den muntlige eksamenskarakterer du fikk, men du vil ikke få en ny karakter. Du har rett til å få en begrunnelse og kan klage på eventuelle formelle feil som du mener hadde innvirkning på karakteren. Rektoren samler inn vurderinger fra deg og sensoren, og legger ved en egen vurdering som blir sendt til en klageinstans. Skulle du få medhold blir karakteren din annullert, og du kan velge å gå opp på nytt igjen.

Klageprosessen på høyrere utdanning er tilsvarende lik, men her har du kun rett til å klage på karakteren du fikk på en skriftlig eksamen. For å klage går du inn på skolens side og laster ned et klageskjema. Det anbefales at du gjør en grundig vurdering før du klager. Heller ikke på et høyere utdanningsnivå kan du klage mer enn én gang på eksamenskarakteren.

Etter at du har klaget vil eksamensbesvarelsen din bli sensurert på nytt av to nye sensorer, hvor minst en av dem er ekstern. For at de nye sensorene skal gi deg en uavhengig vurdering, får de ikke vite din opprinnelige karakter.

Fordeler og ulemper ved å klage på eksamenskarakteren

Fordelen med å klage på en eksamenskarakter er først og fremst at du kan ende opp med en ny og bedre vurdering enn den opprinnelige. Du får også god trening i å foreta kritiske vurderinger av eget arbeid.

Ulempen er at du risikerer å ende opp med den samme karakteren du opprinnelig fikk, eller en karakter som er dårligere og da har du verken mulighet til å få den endret igjen eller beholde den opprinnelige karakteren. Det er en sjanse du må ta om du velger å klage.

Hvordan sette opp litteraturliste

Slik refererer du til kildene dine

Når du skal skrive innleveringsoppgaver på skolen er det et krav at du viser til kildene du har hentet informasjonen din fra. Dette gjøres normalt ved å sette opp en litteraturliste, også kalt referanseliste eller bibliografi, på en egen side helt til slutt på oppgaven din.

Et godt arbeid kjennetegnes ved bevisst bruk av sentrale og vitenskapelige kilder, og bygger videre på eksisterende kunnskap. En ryddig og oversiktlig litteraturliste er avgjørende for hvordan oppgaven din blir vurdert, og det gjør leseren i stand til å enkelt finne tilbake til kildene du har brukt, sette seg inn i emnet, og gi en kildevurdering og kontrollere at oppgaven din bygger på korrekt og anerkjent kunnskap.

Før du begynner å skrive oppgaven bør du foreta en kildevurdering. Hvilken kvalitet har kilden du vil benytte deg av? Gode kilder er vesentlig for å kunne skrive en god oppgave, og du bør alltid være bevisst på hvilke kilder du bruker.

Hvilke stiler skal du bruke, og hvordan setter du opp en litteraturliste?

Hvordan du skal sette opp litteraturlisten er avhengig av hvilken stil du bruker. Det finnes en rekke ulike stiler, men ingen stiler er dårligere enn noen andre. Velg gjerne en stil du føler deg komfortabel med, eller som lærerne dine anbefaler at du bruker. På videregåendenivå er det Harvard-stilen og Chicago-stilen det er mest vanlig å benytte seg av til listeoppsett.

Den største forskjellen på Harvard-stilen og Chicago-stilen er hvor du plasserer utgivelsesåret i litteraturlisten. Benytter du deg av Harvard-stilen skal kildene settes opp slik: etternavnet til forfatteren, fornavnet til forfatteren i initial, utgivelsesåret skal oppgis i parantes, boktittelen skal skrives i kursiv, utgivelsessted og forlag. Eksempel:

  • Jacobsen, D. I (2018). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hvis du henter informasjonen din fra kilder på nettet, skal det oppgis slik: etternavn på forfatter, fornavn på forfatter i initial, årstall for publisering eller siste oppdatering, tittel på artikkelen i kursiv og en direkte lenke til artikkelen. Du må også føre opp hvilken dato du leste kilden på. Eksempel:

  • Haddal, P. (2007) Helteepos i stor stil. http://oslopuls.no/film/article2114251.ece [lest 19.12.2018].

Hva gjør du hvis nettsidene du bruker ikke har oppgitt navnet på forfatteren? Da fører du bare opp tittelen på siden eller teksten, årstallet for publisering eller oppdatering, nettadresse og dato for når du leste artikkelen.

I Chicago-stilen skal kildene settes opp slik:etternavn på forfatter, fornavn, tittel i kursiv, utgivelsessted, forlag, utgivelsesår. Eksempel:

  • Hoem, Edvard. Oslo: Aschehoug, 1995.

Nettartikler skal føres opp slik i Chicago-stilen: etternavn og fornavn på forfatteren, tittel, årstall for publisering eller siste oppdatering, nettadresse og lesedato. Eksempel:

  • Haddal, Per. Helteepos i stor stil. (2007), http://oslopuls.no/film/article2114251.ece (lest 19.12.2018).

Hvis nettartiklene ikke har noen navngitt forfattere fører du den opp på samme måte som du gjør i Harvard-stilen.

Unngå plagiering!

Å plagiere betyr at man framstiller andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne. Dette regnes som intellektuelt tyveri ifølge åndsverkloven og blir sett på som svært alvorlig, med tilsvarende konsekvenser. Oppgir du kildene du har brukt unngår du plagiering, og setter du opp litteraturlisten korrekt unngår du også at leseren mistenker deg for å ha plagiert en tekst.

Kilder:

 Federl, M (2017). Litteraturliste. https://ndla.no/nb/node/6791?fag=27(lest: 19.12.2018).

Hvorfor referere? (2018). https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/sitering-og-etikk/(lest: 19.12.18).

Kildevurdering (2018).https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/kildevurdering/(lest: 19.12.18).