Hvem har arverett?
Arveretten handler om hva som skal skje med eiendelene og forpliktelsene til en person som er død. Hvem er arvingene? Hvor mye arver de? Hvordan skjer fordelingen?
Utganspunktet i norsk rett er at en person kan arve på to måter:
- Ved legalarv (arv etter loven)
- Ved testament (testamentsarv)
Ved arv etter loven pekes det ut hvem som er arvinger.
Ved testamentsarv pekes arvingene ut ved hjelp av et testament.
Ektefellens arverett.
Vi forutsetter at avdøde ikke har skrevet testamentet.
Etterlater avdøde seg ektefelle, har ektefellen to viktige rettigheter etter arveloven:
- Arverett
- Rett til å sitte i uskiftet bo
Vi skal først se på ektefellens arverett etter kapittel to i arveloven. Deretter skal vi se på retten til å sitte i uskiftet bo etter kapittel 3 i loven.
Ektefellens arverett
Obs. Vi forutsetter at den avdøde ikke har skrevet testament.
Aktuelle lover: Arveloven.
Etterlater avdøde seg ektefelle, har ektefellen to viktige rettigheter etter arveloven:
- Arverett
- Rett til å sitte i uskiftet bo
Vi skal først se på ektefellens arverett etter kapittel tolv i arveloven. Deretter skal vi se på retten til å sitte i uskiftet bo etter kapittel tre i loven.
Ektefellen har etter arveloven § 6 krav på brøkdelsarv og minstearv. Med brøkdelsarv menes at ektefellen skal ha en bestemt brøk av det avdøde etterlater seg. Med minstearv menes det at ektefellen minst har krav på en arv som er beregnet på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp (G).
Reglene om minstearv kom inn i arveloven ved en lovendring i 1990, for å sikre gjenlevende ektefeller et minimum av eksistensgrunnlaget etter et arveoppgjøret. Begrunnelsen på dette var å styrke stillingen til den lengstlevende. Ektefellen har krav på det beløpet som blir størst av brøkdelsarven og minstearven.
Etter arveloven § 6 varierer ektefellens brøkdelsarv og minstearv med hvilke arvinger som eksisterer etter avdøde.
- Første klasse
Hvis avdøde etterlater seg arvinger i første klasse (barn og deres avkom) skal ektefellen ha det beløpet som blir størst av brøkdelsarven på en fjerdedel (1/4) eller minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G).
- Andre klasse
Hvis avdøde etterlater seg arvinger i andre arvegangsklasse (foreldre og deres livsarvinger), skal ektefellen ha det beløpet som blir størst av brøkdelsarv på en halvpart (1/2) av arven eller minstearven på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G).
- Tredje klasse eller fjernere
Etterlater avdøde seg ikke arvinger i første eller andre arvegangsklasse (men kun arvinger i tredje klasse eller fjernere), er regelen etter arveloven § 6 andre ledd at den gjenlevende ektefellen arver alt.
Regelen om at avdøde etterlater ingen arvinger i første eller andre arveklasse, kun arvinger i tredje klasse eller fjerne, er regelen etter arveloven §6 andre ledd at den gjenlevende ektefellen arver alt finner du her.
Men! Ektefellen har også rett til å sitte i uskiftet bo.