Andre verdenskrig

Andre verdenskrig – årsak og konsekvenser

20 år etter at første verdenskrig hadde rystet en hel verden, brøt andre verdenskrig ut (1939-1945). Andre verdenskrig skulle vise seg å bli en krig som overgikk den første både i geografisk omfang, tap av menneskeliv og økonomiske kostnader. Etter 6 år med verdenskrig hadde ca. 70 millioner mennesker mistet livet.

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde

Første verdenskrig var den blodigste industrialiserte folkekrigen verden hadde opplevd, men hvordan kunne det ha seg at andre verdenskrig brøt ut i samme århundre? Etter at første verdenskrig var avsluttet ble Øst-Europa og Sør-Europa preget avdemokratiske revolusjoner. De demokratiske revolusjonene skyldtes at de tidligere imperiene ble delt inn i nasjonalstater og utstyrt med demokratiske institusjoner, etter seierherrenes ideal. Men de nye liberale demokratiene i blant annet Polen, Romania og Bulgaria vaklet på et svakt grunnlag – og en etter en falt de grunnet etniske konflikter, økonomisk depresjon og arbeidsledighet. Det var bare i Norden, Storbritannia og delvis i Frankrike at demokratiet overlevde mellomkrigstidens spenninger.

Store imperier hadde gått i oppløsning og blitt delt inn i en rekke nasjonalstater, fordi en av oppfatningene under fredsslutningene var at demokratiske nasjonalstater ville opprettholde freden i Europa. Dette resulterte i store etniske konflikter som Folkeforbundet ikke maktet å finne løsninger på. I tillegg hopet det seg opp økonomiske problemer som la et ytterligere press på det politiske samarbeidet. I 1930-årene ble Europa preget av en økonomisk depresjon som styrket nasjonalismen og misnøyen i flere land.

Depresjonen i 1930-årene skyldes at New York-børsen kollapset oktober 1929. Årsaken til kollapsen, som innledet det som har blitt kalt «Den store depresjonen», var at det amerikanske aksjemarkedet nærmest over natten ble halvert. Kollapsen fikk både amerikansk og internasjonal betydning, og i Europa ble 1930-årene inngangen til økonomisk depresjon og stagnasjon samt høy arbeidsledighet. Den økonomiske depresjonen styrket konfliktene og misnøyen som fulgte fredsslutningene etter første.verdenskrig. For eksempel er historikere av den oppfatning at de økonomiske problemene som Tyskland sto overfor, var sterkt medvirkende til at Hitler kunne kuppe makten i 1933.

Hilers vei til makten

Tyskland lå i ruiner etter første verdenskrig, og fredsavtalen ble oppfattet som svært urettferdig av det tyske folk. Etter 1918 mistet landet viktige landområder, de ble pålagt strenge militære restriksjoner samt et økonomisk erstatningsansvar for å ha forvoldt første verdenskrig. Nasjonalismen ble forsterket, blant annet av dolkestøtlegenden (en konspirasjon om at Tyskland hadde tapt første verdenskrig fordi de ble sviktet av sine egne). Tyskland var riktignok tatt opp i Folkeforbundet, men maktbalansen i Europa var fortsatt ustabil og konfliktfylt. Blant annet fordi at Storbritannia og Frankrike var uenige om forholdet til Tyskland. Storbritannia ønsket at Tyskland kunne bygges opp igjen, men Frankrike vek ikke fra sitt krav om at Tyskland måtte holdes så hardt nede at landet aldri kunne erklære krig igjen. Uenighetene og de strenge kravene som ble rettet mot Tyskland i Versaillestraktaten, resulterte i at USA trakk seg ut og engasjerte seg ikke i å bygge opp Europa.

I 1933 kom Hitler til makten i Tyskland, og hans utenrikspolitikk besto i å demontere fredsavtalen fra 1918 (Versaillestraktaten). Etter 1933 var det så å si slutt på samarbeidet. England og Frankrike hevdet sine roller som «status quo»-makter, mens Tyskland og Sovjetunionen rustet opp til å bli supermakter. I de første årene av Hitlers styre bygget han opp militæret til tross for at det brøt med de militære restriksjonene, og mens Storbritannia og Frankrike var rammet av depresjon og lav selvsikkerhet, viste Tyskland selvtillit med sin nye militære satsing. Dette fikk Hitler til ved å omstrukturere landets økonomi. Den tyske økonomien ble rettet mot å kunne føre en ny total krig, og dette tilfredsstilte industriens behov for statlige oppdrag. Den nye økonomiske ordningen ga også industrien tilgang på beskyttede markeder, og dette resulterte i at industriproduksjonen ble løftet opp.

Med andre ord fikk Hitler løftet opp den tyske økonomien ved å konsentrere all økonomisk virksomhet innenfor statens grenser. Handel med andre land skulle reduseres til et minimum, man skulle kunne importere varer landet ikke kunne produsere selv. På tiden da Hitler kuppet makten i Tyskland, var det en rådende oppfatning om at åpen handel var årsak til de økonomiske vanskelighetene – man trodde at import av andres land varer og økonomiske kriser gikk hånd i hånd.

For å forsøke å dempe Hitlers supermaktambisjoner ble det i årene 1933-1935 satt i gang stormaktsforhandlinger. Det var England som tok initiativet til det som har blitt kalt appeasementpolitikken. Denne politikken gikk ut på at hvis vestmaktene møtte noen av Tysklands krav, så ville diktatoren bli tilfredsstilt. Feiltagelsen lå i at det ble antatt at Hitler også ønsket å unngå krig.

Gjennom 1930-årene viste ikke seierherrene noe styrke, og flere brudd på fredstraktaten ble gått. Japan var en misfornøyd vinner fordi fredstraktaten ikke imøtekom deres territorielle ambisjoner, i 1931 angrep Japan Mandsjuria uten å møte på sanksjoner fra Folkeforbundet. Italia var også en misfornøyd seierherre, italienerne følte at de hadde lidd store tap uten å få noen erstatning for det, og der kom Mussolini til makten 10 år før Hitler. Da Italia angrep Etiopia i 1935 møtte landet også på halvhjertete sanksjoner fra Folkeforbundet.

Et dårlig forsvar av den kollektive sikkerheten, samt utilfredsstilte krav av Versaillestraktaten, dyttet Japan og Italia i armene på Hitlers Tyskland. Kort tid før andre verdenskrig utbrudd ble Østerrike og Sudetområdene innlemmet i Det tyske riket uten at Frankrike og Storbritannia kom med en motreaksjon.

Ny krig og nye allianser

15. mars 1939 okkuperte Tyskland det som var igjen av den tsjekkiske staten, og da Tyskland okkuperte Polen 1. september i 1939 erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland.

Andre verdenskrigs allianseblokker besto på den ene siden av Aksemaktene (Tyskland, Italia fram til 1943, Slovakia, Kroatia, Bulgaria, Romania, Ungarn, Japan og Thailand). Tyskland hadde en løs allianse med Finland fra årene 1941-1944. På den andre siden sto De allierte (Polen, Storbritannia, Frankrike, Norge, Belgia, Nederland, Jugoslavia, Hellas, Sovjetunionen, USA, Kina, Tyrkia samt en rekke land i Afrika, Asia og Latin-Amerika).

Andre verdenskrig utspiller seg

Etter at Storbritannia og Frankrike hadde erklært krig mot Tyskland, ble det sendt ut soldater på kontinentet. Den franske hæren var opptatt i Saarland (en tysk delstat), mens tyskerne på få uker okkuperte hele Polen uten at polakkene mottok støtte fra De allierte. I de første årene av krigen hadde Hitlers Tyskland stor suksess med sin okkupasjonspolitikk. Polen ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Fly var en viktig del av krigføringen under andre verdenskrig

Blitzkrig også kalt lynkrig er blitt trukket fram som et viktig moment på hvorfor Tyskland lyktes med sin okkupasjonspolitikk i begynnelsen av andre verdenskrig. Lynkrig er navnet på de raske operasjonene tyskerne foretok under felttog fra årene 1939-1941. Lynkrigen ble vellykket for tyskerne fordi de angrep overraskende og med hard styrke mot motstanderne, som ikke hadde rukket å forberede seg. Tyskland brukte denne krigsmetoden mot Polen i 1939, og mot Frankrike, Nederland og Belgia året etter.

Generelt møtte tyskerne på lite motstand i krigens første år, og franskmennene trakk seg raskt ut av Saarland da tyskerne gjorde motangrep. Dette har fått tilnavnet «Den falske krigen» fordi vestmaktene avventet på hva motstanderne skulle gjøre istedenfor å gjøre motangrep mot Tyskland og delvis Sovjetunionen sin okkupasjonspolitikk.

Hitlers plan var å nedkjempe Frankrike, Belgia og Nederland slik at tyskerne kunne etablere en havnekanal som ville være en direkte trussel mot Storbritannia. Grunnet strategi og militære våpen, og manglende motstand, falt Belgia og Nederlag som korthus da tyskerne marsjerte inn i landene. Franskmennene vek også på alle steder hvor tyskerne kom, og da Italia stilte seg på tysk side, var krigen så godt som over for Frankrike.

I de landene som ble okkupert av Tyskland rømte de gamle regjeringen til London for å fortsette kampen mot Aksemakten.

Slaget om Storbritannia og angrepet på Sovjetunionen

Da Frankrike falt sto Storbritannia igjen alene i krigen mot Aksemaktene. Hitler prøvde å knuse sin siste motstander ved å sende luftbomber over London, men det britiske forsvaret lot seg ikke knekke. Det tok ikke mange dager før Hitler utsatte innovasjonen på ubestemt tid, men Tyskland fortsatte å luftbombe britiske byer fram til mai 1941.

Sommeren 1941 begynte Tyskland å angripe Sovjetunionen med støtte fra Finland, Romania, Bulgaria og Ungarn. Tyskerne satte inn enorme militære ressurser for å tvinge Sovjetunionen i kne. Tyskland vant store, men ikke avgjørende slag. Sovjetunionen var mer standhaftig enn hva Hitler hadde regnet med. 1941 inngikk Sovjetunionen og Japan en nøytralitetsavtale, avtalen gjorde at Sovjetunionen kunne hente ut ressurser fra Sibir i krigen mot Tyskland. Samme år allierte Sovjetunionen seg med Storbritannia.

Angrepet mot Sovjetunionen slet ut de tyske soldatene, og det førte til at tyskerne gikk på enorme tap selv om Hitler nektet å innrømme nederlag. Den tyske hæren hadde allikevel klart å trenge seg langt inn i Sovjetunionen, og høsten 1942 marsjerte tyske soldater inn i Stalingrad. Hensikten var å ta kontroll over oljeforekomstene. Kampen om Stalingrad ble et vendepunkt i andre verdenskrig og er trolig også den blodigste kampen i verdenshistorien.

Kampen om Stalingrad resulterte i at en kvart million tyske soldater ble omringet av den sovjetiske hæren. 1,8 millioner soldater (fra begge sider) mistet livet, og ytterligere en million ble såret. Hitler nektet soldatene å trekke seg ut fra Stalingrad, men etter to måneder under harde forhold og en overlegen sovjetisk hær var Stalingrad tapt for tyskerne. 90 000 tyske soldater ble satt i krigsfangenskap, kun 5000 overlevde.

Kampen om Stalingrad har blitt omtalt som et vendepunkt fordi det er antatt at andre verdenskrig kunne ha vart mye lenger enn til 1945 om ikke Hitlers Tyskland gikk på så enorme tap.

Andre verdenskrig sluttfase

Det tyske nederlaget ved Stalingrad var en enorm seier for De allierte, og de tyske hærene ble trukket av Sovjetunionen. I 1943 angrep De allierte Italia og etter en måned ba Italia om våpenhvile, og etter våpenhvilen ble inngått med De allierte erklærte Italia krig mot Tyskland.

Fra og med 1943 begynte Hitlers suksess i krigen å slå sprekker. Både USA og Storbritannia begynte med strategisk bombing for å knekke den tyske krigsindustrien. Byer ble rasert og flere millioner mennesker mistet livet. I 1944 rykket De allierte fram på vestfronten og østfronten. Romania vendte om og erklærte krig mot Tyskland, det samme gjorde Finland og Bulgaria. I Hellas rømte de tyske soldatene.

I mars 1945 var krigen så å si over for Tyskland. Sovjetunionen satt i gang suksessrike offensiver og amerikanske soldater marsjerte inn i Sør-Tyskland, samtidige marsjerte britiske soldater inn i Nord-Tyskland. Tyskernes eneste håp var et brudd mellom Sovjetunionen og vestmaktene, men i april 1945 okkuperte sovjetiske soldater Berlin og 30. april 1945 begikk Hitler selvmord.

Kort tid etter kapitulerte Tyskland.

Hiroshima

Krigen mot Japan hadde ikke vært like prioritert for De allierte, og selv om Tyskland kapitulerte i april 1945, var ikke andre verdenskrig over. Etter at krigen i Europa var over, kunne De allierte fokusere all sin styrke på å få Japan til å overgi seg. Det ble satt i gang en rekke tiltak, men da japanere allikevel nektet å gi seg bestemte USA seg for å bruke et nytt våpen.

6. august 1945 var et spesialbygd bombefly med atombomben Little Boy på vei til Japan. Det var Hiroshima som var målet, men også Nagasaki og Kokura var i faresonen. Da atombomben treffer målet oppstår det et lysglimt som utvikler seg til å bli en brennende ildkule. Kort tid etter står Hiroshima i brann. Mer enn 80 000 mennesker dør momentant, og flere får alvorlige skader og lidelser.

Til tross for at tusenvis av sivile ble drept under angrepet på Hiroshima, gir den amerikanske presidenten ordre om at det skal slippes en ny bombe. Japan får tre dager til å overgi seg, men da det ikke skjer, lider Nagasaki under samme skjebne som Hiroshima. Dagen etter kapitulerer Japan. Krigen i Asia er over og etter seks år er andre verdenskrig over.

Fredsoppgjøret etter andre verdenskrig

Det var situasjonen i 1945 samt en rekke konferanser mellom De allierte før krigens slutt som dannet grunnlaget for fredsoppgjøret. Polen ble blant annet gjennomrettet som en selvstendig stat, og Tyskland ble delt i fire okkupasjonssoner.

Det oppsto uenigheter mellom seierherrene, og derfor tok fredsoppgjøret tid. Først i 1947 fikk Finland, Bulgaria, Italia, Romania og Ungarn fredsavtaler. De måtte alle betale erstatninger i form av landområder. I mellomtiden hadde forholdene mellom De allierte utviklet seg til en «kald krig» mellom Sovjetunionen og vestmaktene.

I årene etter det tyske nederlaget økte forskjellene mellom Øst-Europa (kommunistiske blokker) og Vest-Europa. USA engasjerte seg med å gjenoppbygge Europa økonomisk, og i 1947 tilbød den amerikanske utenriksministeren Marshall en svært generøs finansiell assistanse. Marshallhjelpen fikk en enorm betydning for Vest-Europa, men kravene bak hjelpen var uforenlig med den lukkede sovjetiske økonomien, og Stalin utøvde press på flere land i Øst-Europa for at de skulle takke nei til den amerikanske hjelpen. OEEC (i dag OECD) som er organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid ble opprettet i 1948, og dette samarbeidet forhindret en ny bølge av økonomisk nasjonalisme og misnøye i Europa.

Forskjellene mellom Vest-Europa og Øst-Europa økte, og mens Vest-Europa opererte som en samarbeidene enhet under ledelse og avhengighet av USA var Øst-Europa preget av det kommunistiske Sovjetunionen. I 1948 ble Europa delt i en vestlig blokk og en kommunistisk blokk, og Den kalde krigen var en realitet.

Andre verdenskrigs konsekvenser

Andre verdenskrig overgikk første verdenskrig i geografisk utbredelse, bruk av teknologiske våpen og tap av menneskeliv. Rundt 70 millioner mennesker mistet livet, og konsentrasjonsleirene hvor flere millioner jøder møtte døden i gasskamre, sjokkerte en hel verden. Omfanget av den etniske rensningen under Hitlers regjeringstid var det få som hadde sett for seg.

Andre verdenskrig resulterte også i at maktpolitikken i Europa ble totalt annerledes. Den europeiske dominansen var over. Frankrike og Storbritannia var fremdeles stormakter, men de mistet alle koloniene sine. USA og Sovjetunionen vokste frem som konkurrerende supermakter, og det var Europa som ble treffpunktet for supermaktenes motstridene interesser.

USA sin bruk av atombomber for å avslutte krigen var også sjokkerende, og atombombene representerte noe helt nytt som skulle holde verden i en terrorbalanse gjennom hele Den kalde krigen.

Les videre om Den Kalde krigen her.

Kilder:

Hobson, Rolf (2017). Europeisk politisk historie 1750-1950 (1.utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Gjerde, Åsmund Borgen (2018). Mellomkrigstiden. Hentet fra: https://snl.no/mellomkrigstiden

Børresen, Jacob (2017). Lynkrig. Hentet fra: https://snl.no/lynkrig

Hatlehol, Gunnar D. (2019). Andre verdenskrig. Hentet fra: https://snl.no/andre_verdenskrig

Cancel, Claus (2019). Hiroshima: Den dagen atombomben sprang. Hentet fra: https://historienet.no/krig/2-verdenskrig/hiroshima-den-dagen-atombomben-sprang

VG (2017). 75 år siden slaget i Stalingrad - historiens blodigste. Hentet fra: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/JP0LJ/75-aar-siden-slaget-i-stalingrad-historiens-blodigste