Analyse av Veslebror og Karlson.
Erna Osland har skrevet novellen Veslebror og Karlson, hvor vi får møte Karl og hans lillebror Veslebror, samt deres mor.
I denne novellen er fortelleren representert av Veslebror, i tredjeperson. Veslebror og Karl deler et soverom, mens mor ligger på et annet rom. Hver kveld, etter deres kveldsbønn, får veslebror beskjed om å komme å vekke mor hvis Karl blir urolig, noe han ofte blir. Tematikken i novellen er trolig en såkalt moderne familie, hvor mor er alene, og de utfordringene denne oppgaven bringer med seg.
Innledningen til novellen er presenterende. Leseren får vite at det er en sønn og en mor som kommer og brer på sønnen sitt sengeteppe hver kveld. Man får også presentert at det ligger en problematikk i disse rutinene, fordi første setning i novellen er ‘’ Kvar kveld må han be om tilgivning. ‘’ Noe som kan tolkes som at det er noe denne sønnen har dårlig samvittighet for, og noe han selv føler han trenger en tilgivelse for, kanskje av sin mor, eller kanskje av gud? Første avsnitt av novellen preges av sjalusi, hvor Karl, Veslebrors eldre bror, får mest oppmerksomhet av moren, selv om det er Veslebror som er minst.
Handlingen i denne novellen blir drevet frem av den hyppige bruken av patos i teksten, hvor forfatteren appellerer til leserens følelser, med å skape en sympatifølelse for alle tre karakterene i novellen, mor, Veslebror og Karl. I andre avsnitt blir Karl fremstilt som en stor gutt, med spesielle behov som kan tolkes som eventuelle sykdommer som fører til at aldringen ikke vokser i takt med hans kropp. Dette kommer tydelig fram i følgende setning i novellen:
‘’ … Han smiler og viftar med armana som er altfor lange, også etter at han har lagt seg. Han smiler og veiver mot mora så ho må gripe hendene hans som er like store som hennar. ‘’
Disse to setningene er trolig skrevet for fremstille Karl som et lite barn i hodet, samtidig som han er stor i kroppen. Bruken av patos fører til at forfatteren skaper en viss sympatifølelse for Karl, mens man samtidig får sympati for mor, som blir fremstilt som ynkelig og usikker på hvordan hun skal håndtere Karl, noe som kommer tydelig frem i setningen ‘’ … Karl merkar det. Han ventar på det, for han smiler straks mora begynner å skjelve. ‘’ I denne delen av novellen kommer det tydelig frem at det er et maktforhold mellom mor og Karl, hvor Karl har et klart overgrep. Veslebror blir fremstilt som en observatør av maktkampen som foregår mellom hans psykisk hemmede bror og hans mor, noe som ser ut som det går veldig inn på Veslebror psykisk.
Novellen når sitt klimaks når Veslebror våkner på natten av at han hører lyder fra vinduet. Det betyr fare, og Veslebror reagerer så straks han ser Karl stå å prøve å bryte seg ut av vinduet som moren har knytt igjen med et bånd. I det øyeblikket det går opp for Veslebror at Karl klarer å få opp båndet, løper han og henter mor. Mor reagerer raskt, og får stoppet Karl fra å gå ut på taket. Det kommer tydelig frem i teksten at dette har skjedd før, spesielt i setningen ‘’ … Ho roper ikkje, for ho veit at det får Karl til å skunde seg enda meir. ‘’
Her skjønner leseren at Karl har prøvd å komme seg ut på takene utenfor vinduet lenge, og at dette er vanlig på nattestid. Mor får Karl inn på rommet igjen, og knyter et nytt og tjukkere band på vinduet, hun legger Karl ned, og ber fortelleren i novellen, Veslebror, om å komme inn å varsle henne hvis Karl blir urolig igjen.
Novellens avslutning kommer når Veslebror ikke har hørt at Karl gikk ut på taket når han var sovnet, falt ned fra taket og døde. Dette er en åpen slutt, som lar leseren selv få bestemme fortsettelsen på novellen. Siste setning i novellen ‘’ … Etterpå er det tid for Veslebrors bønn, nesten lydlaus, som eit hikst berre, frå det store, svarte han har inni seg. ‘’ Det store svarte, som tidligere i teksten ble presentert for leseren som noe Veslebror refererer til som morens hikst, som han har hørt at kommer fra store svarte hulll, noe han ikke forstår før Karl er død. Dette kan muligens tolkes som at moren allerede har mistet noen andre, kanskje de to barnas far, eller sine egne foreldre, eller kanskje hennes svarte hull kommer fra fortvilelsen over å være aleneforsørger for et barn med spesielle behov, og følelsen av å ikke strekke til, noe mange foreldre kan kjenne seg igjen i, så spesielt dette gjør foreldre til en målgruppe for denne novellen.
Novellen er fremstilt med synsvinkelen tredjepersons-forteller, som i denne novellen er Veslebror. Det er sentralt i teksten at Veslebror føler sjalusi ovenfor sin eldre bror, som til tross for sin alder allikevel får mest oppmerksomhet fra deres mor, og det kan være en av de sentrale hovedgrunnene til at teksten er fremstilt fra Veslebror sitt synspunkt. Tredjepersons-forteller virker som en ganske ung gutt, som har fått på seg for mye ansvar med å ha en psykisk hemmet bror, og dette går utover hans forhold til sin mor, noe som kommer frem når tredjeperson forklarer at han ikke får lov til å ligge i moren sin seng, fordi det er her hun føler at hun kan være seg selv. Når det i novellen kommer frem at Karl har kommet seg ut av vinduet, og Veslebror står nede på gaten sammen med sin mor, kommer det man kanskje kan oppfatte som en skyldfølelse fordi sjalusien muligens har tatt overhånd i det øyeblikket Karl fikk opp vinduet på soverommet.
‘’ Hørte han ikkje lyden av vindauget som gjekk opp? Hørte han ikkje at Karl lo? Undrast Veslebror der nede på det mørke fortauet mellom husa. ‘’
Her gir forfatteren leseren sjansen til å selv tenke seg til om Veslebror faktisk hørte dette, noe han trolig gjorde, men forhindret ikke at Karl gikk ut på taket, kanskje fordi han innerst inne var drevet av sin sjalusi ovenfor broren, og la skylden over på Karl for at moren hadde de sorte hullene han hørte hikstene hennes kom fra om natten.
Karakterene i novellen oppleves som statiske. De forandrer seg ikke betydelig i løpet av novellen. Den markante hovedpersonen av de tre karakterene i teksten, er Veslebror. Dette er for å få skrevet novellen fra hans synspunkt, slik at sjalusien han føler kommer tydelig frem og får spille en sentral rolle i leserens oppfatning av teksten, og kanskje for å vise hvordan et ujevnt søskenforhold kan påvirke en hel familie.
Miljøet rundt den lille familien er tydelig en storby, hvor husene står tett, slik at takene er nære nok til at man i teorien skal kunne gå på dem uten å falle ned. Dette er det som fører til Karls død, noe som er sentralt for forståelsen av novellen. I tillegg til det ytre miljøet, har den lille familien også et miljø i sitt eget hjem, som er påvirket av makt, følelsen av håpløshet fra moren sin side, og sjalusi, som Veslebror føler ovenfor Karl. Dette hjemmemiljøet er helt sentralt for hvordan situasjonen i den lille familien blir tolket av leseren.
Denne novellen er preget av patos. Forfatteren prøver å få novellen til å spille på leserens følelser. Setningene er korte og direkte for at teksten skal oppfattes som intens og spennende, noe korte setninger medvirker til. Stiltonen er skarp og intens, muligens for å klare å holde leserens interesse oppe gjennom hele novellen. Målgruppen til Osland er muligens ungdom og voksne, gjerne foreldre med psykisk hemmede barn, som kan kjenne seg igjen i familietematikken som vises jevnt gjennom hele novellen. Vanskelige familieforhold er vanlig i dag, og dette vil da være et sårt og vanskelig tema for mange, og en novelle som Veslebror og Karlsson vil kanskje hjelpe noen med å sette mere ord på hvordan en slik type situasjon egentlig er. Grunnen til at denne målgruppen blir antatt som representert i novellen, er på grunn av hvor mye leseren selv må tenke, og den åpne slutten på novellen.
Symbolikken som brukes i novellen kommer frem når setningen ‘’ … Ser den store broren som ligg der som ein fugl med vengene ut, lange armar ut til sida.’’ Refererer til en tidligere tanke Veslebror hadde, hvor han ser at Karl ikke strekker ut hendene når han balanserer bortover takene, fordi Veslebror antar at Karl ikke er redd. Men han ligger med armene utstrakt på bakken, som en fugl som for sent skjønte at han skulle dø. Fuglen representerer trolig Karls følelse av frihet i det øyeblikket han gikk ut av vinduet, og kanskje følte han at han kunne fly når han falt ned fra takene.
Tematikken i novellen ble i starten av denne analysen presentert som en såkalt moderne familie, hvor mor er alene, og de utfordringene denne oppgaven bringer med seg. Det kommer tydeligere frem senere at sjalusi og forhold mellom mor og sine barn spiller en mere sentral rolle i novellen enn først antatt. Sjalusien Veslebror følte, førte trolig til Karls død, og er kanskje forfatterens måte og presentere hvor farlig sjalusi kan være. Novellen er trolig hentet fra Karlsson på taket. Den kan tolkes som at historien om Karlsson, er det som skjedde etter at Karl døde. For å fylle det sorte hullet etter Tapet av sin bror Karl, skaper Veslebror en fantasivenn, Karlsson, som lever på taket, og er en etterligning av Karl, som en livlig og gøyal gutt, som har opplevd verden.
Novellen er trist, og som nevnt tidligere, bruken av patos er sentral i novellen, og gir leseren sympati for karakterene, som igjen fører til at novellen oppfattes som mere personlig. De fleste har lest Karlsson på taket, og har et forhold til denne glade gutten, som her blir fremstilt som et barn med en psykisk lidelse, noe som kan skape reaksjoner til novellen, og leseren må tolke teksten på sin egen måte, ut i fra om man selv forbinder denne novellen med Astrid Lindgrens Karlsson på taket.