Adjektiv er den ordklassen som beskriver substantivene. Det er en svært sentral del av språket, og gjør det mer «levende». I det tyske språket skiller en mellom de adjektivene som står foran og etter substantivene. Adjektivene som står etter substantivet får aldri ending, mens adjektivene som står foran substantivene alltid får det. Endingene til disse adjektivene er temaet for denne artikkelen. Det er forskjellige endinger i forhold til bestemte og ubestemte artikler.
Bestemte artikler
De bestemte artiklene er i utgangspunktet der, die, das og die. Når en bruker adjektiv i sammenheng med substantiv med bestemte artikler, så skal adjektivet plasseres mellom artikkelen og substantivet. Et eksempel er … das groẞe Auto. De to tingene som styrer adjektivet sin ending er kjønnet til substantivet og kasuset til substantivet. En legger denne endingen på, etter adjektivets grunnform.
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flere | |
| Nominativ | -e | -e | -e | -en |
| Akkusativ | -en | -e | -e | -en |
| Dativ | -en | -en | -en | -en |
Ubestemt artikkel
De ubestemte artiklene er i utgangspunkt ein og eine. På samme måte som når en har bestemte artikler, så plasserer en adjektivet mellom artikkelen og substantivet. Et eksempel er … ein groẞes Auto. Også her styrer kjønnet og kasuset til substantivet endingen på adjektivet. En legger endingen til på slutten av adjektivets grunnform.
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |
| Nominativ | -er | -e | -es |
| Akkusativ | -en | -e | -es |
| Dativ | -en | -en | -en |