Virkemider i analyseoppgaven

 

Skrevet av Oddvar Engan.

Det er mange virkemidler som blir brukt i både reklamer, noveller og dikt.
Når du skal analysere, er det viktig du redegjør for alle.

• SAMMENLIGNING. Den enkleste form for et språklig bilde er sammenligningen. Her brukes konjunksjonen «som»:
«Han skinte som en sol» «Elevene satt stille som mus».
• METAFOR. En metafor er en sammenligning der sammenligningsordet «som» er fjernet.
Eks: «Du er en rose»
• BESJELING vil si at konkrete ting får menneskelige egenskaper. Når vi sier at «skogen sover» eller «fossen synger», er det eksempler på at noe konkret blir levendegjort.
• PERSONIFIKASJON vil si at noe abstrakt blir levendegjort og gitt menneskelige egenskaper. «Tiden flyr» eller «Skatten spiser opp lønnstilleggene» er eksempler på personifikasjon fordi «tiden» og «skatten» er eksempler på noe abstrakt.
• SYMBOL er en ting eller en handling som står for noe annet. Symbolet kan for eksempel være et tegn som signaliserer bestemte handlinger. I trafikken går vi over gata når lyssignalet viser grønt fordi fargen symboliserer at alt er klart. I skjønnlitteratur representerer symbolene ofte noe abstrakt. Vanlige symbol i skjønnlitteratur er «hjertet», «treet», «korset».
• ALLUSJON er henvisning til noe som forutsettes kjent. Skjønnlitteratur benytter ofte bibelske allusjoner. Dersom en allusjon skal ha noen effekt som virkemiddel, må leseren kjenne igjen den sammenhengen som det blir vist til. Bruken av allusjoner er altså knyttet til kultur, og det er felles kulturbakgrunn som legger bakgrunnen for bruken og forståelsen.
• GJENTAKELSER Større eller mindre deler av en tekst kan bli gjentatt, for eksempel ord, uttrykk eller handlinger. Gjentakelser er med på å understreke det som er vesentlig i teksten.
• KONTRASTER blir ofte brukt som motsetninger for å tydeliggjøre, understreke eller forsterke noe. Eksempler på kontraster kan være rike mot fattige, gode mot onde, helter mot skurker. Andre eksempler kan være motsetning mellom by og land, kulturmotsetninger og generasjonsmotsetninger.
• TEMA – MOTIV – BUDSKAP. Vi må skille mellom hva en tekst handler om, og hva forfatteren bruker for å få dette fram. Ved å forsøke å svare på spørsmålet «Hva vil egentlig forfatteren si oss noe om?» finner vi tekstens TEMA. Eksempler på temaer i litteraturen er KJÆRLIGHET, ENSOMHET, ALDERDOM, PUBERTET. Dersom en fotograf vil uttrykke temaet SORG i et bilde, må han finne et MOTIV eller en situasjon som konkretiserer temaet. En mulighet er for eksempel å vise en gråtende kvinne ved en grav. Denne muligheten har ikke forfattere. De må bruke språket. En forfatter som skal skrive om sorg, må finne en situasjon eller handling som kan gi konkret uttrykk for dette temaet. For å finne motivet i en tekst kan vi stille dette spørsmålet: Hva bruker forfatteren for å konkretisere temaet?
Ved å stille spørsmålet: «Hva vil forfatteren si oss med teksten?» kommer vi fram til tekstens BUDSKAP. La oss bruke disse tre begrepene på diktet «Eit ord» av Olav H. Hauge.
EIT ORD
Eit ord
– ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til –
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma over.
Temaet i dette diktet er kommunikasjon mellom mennesker. Som motiv bruker Hauge «stein i ei kald elv». Elv står som symbol for livet og «stein» som symbol for ord og kommunikasjon med andre. Budskapet i diktet er kanskje at vi ikke kan klare oss alene, men trenger kontakt med andre.
Det som er nevnt ovenfor gjelder spesielt for skjønnlitterære tekster som noveller, romaner og lyrikk. I saktekster kan det være litt andre virkemidler. Her er noen:
• IRONI vil si spott, latterliggjøring, hån. Virkemiddelet er å snu på hodet – si det motsatte av det en mener. Noen ganger er ironien uthevet – for eksempel med anførselstegn. Ironi er lettere å avsløre i muntlig kommunikasjon enn i skriftlig fordi tonefallet hjelper oss. «Den var du heldig med». «Her er det ryddig!»
Ironi er ofte kombinert med skjult argumentasjon og hensikten er å skade/latterliggjøre en motstander. Flere ganger  er det gitt  saktekster med en ironisk undertone til eksamen. Seinest til våreksamen 2001 var det gitt et leserinnlegg av nynorskforfatteren Kjartan Fløgstad der han ironiserer over et forslag om å gjøre sidemålsundervisningen i oslo-skolen til en frivillig sak. Det er synd at så mange elever rett og slett går på limpinnen, både denne gangen og tidligere. Ironi er et vanlig virkemiddel og det kan være vanskelig å oppfatte i en skriftlig tekst. Derfor er det viktig at du kjenner emnet og bakgrunnen for det som blir tatt opp i teksten.
• SATIRE er sterk ironi. Satiren er krassere og mer bitende i formen. Satiren har alltid humor i seg og hensikten er gjerne å vise at noe er galt i samfunnet (samfunnssatire). Avisene yttrykker gjerne satire gjennom karrikaturtegninger. Ellers skulle satire som virkemiddel være kjent fra programposten «Nytt på Nytt».
• PARODI er i slekt med satiren/karrikaturen. Parodien uttrykkes ved å etterligne en person i en typisk situasjon. Virkemiddelet er å overdrive særtrekk og egenheter, det vil si å parodiere/karrikere.
Både ironi, satire og parodi er sterke virkemidler. Et langt svakere virkemiddel er:
• UNDERDRIVELSE (understatement) Her er det forsiktighet i uttrykksmåten som er kjennetegnet. «Lutefisk er ikke det beste jeg vet». «Det er ikke det peneste slipset jeg har sett».
• OVERDRIVELSE (hyperbol) er det motsatte av underdrivelse.
«Jeg holdt på å le meg i hjel» «Hele Norge skal se Rosenborg spille i kveld». Overdrivelse brukes mye i reklame og i avisoverskrifter: «Bedre og rimeligere finnes ikke». «Hun segnet om av lykke».
Overdrivelsen kan også inneholde selvmotsigelser. Det kalles:
• PARADOKS «Hun er fryktelig pen». «Dette var gyselig godt».
• RETORISKE SPØRSMÅL vil si et språk som fanger tilhørerne. «Retorikk» betyr talekunst/veltalenhet, og derfor har retoriske spørsmål ofte et muntlig preg. Retoriske spørsmål av typen «Hva med ungdommen dere?» og «Hva har vi å tilby de arbeidsledige?» er spørsmål som ikke krever noe svar og vi kaller dem retoriske spørsmål. Retoriske spørsmål finner vi ofte i tekster med politisk/samfunnskritisk innhold.
Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone