Ungdom, kommunikasjon og psykisk helse

 

Ungdom, kommunikasjon og psykisk helse

I denne oppgaven skal jeg forklare hvordan ungdom bruker kommunikasjon for å akseptere og avvise hverandre. I tillegg skal jeg drøfte hvordan aksept og avvisning kan påvirke ungdoms psykisk helse. I besvarelsen skal jeg bruke relevante bruksområder fra sosialpsykologien og helsepsykologien. Kommunikasjon har en viktig rolle i denne oppgaven, derfor skal jeg også benytte teorier innenfor kommunikasjon.

Kommunikasjon er en viktig del av livet vårt og vi bruker det fra første stund vi blir født. Kort sagt kan man si at kommunikasjon er en prosess og handling som foregår mellom en avsender og en mottaker. Denne prosessen kaller vi får den klassiske kommunikasjonsmodellen. Ifølge Osgood og Schramms modeller foregår kommunikasjonen mellom en avsender, som innkoder et budskap og en mottaker, som avkoder det budskapet. Selv om denne modellen viser en forenkling for hva en kommunikasjon innebærer og hvordan den foregår, gir den oss en grei forståelse av at kommunikasjon er et samspill mellom to eller flere personer. Det er også et redskap som vi bruker for å tilpasse oss ulike miljøer og finne tilhørighet i forskjellige grupper. Å tilpasse seg de rette miljøene og finne tilhørighet i de ønskede gruppene er spesielt viktig i ungdomsalderen.

Ungdomsalderen er en tid der vi blir mer bevisste på oss selv. Identifisering av vår egen personlighet og identitet blir et viktig mål som vi ønsker å oppnå. Det er et mål som ikke kan oppnås alene, men i samspill med andre jevnaldrende ungdommer. Sosial kompetanse blir et viktig nøkkel for å mestre samspill med andre og lykkes i å omgås andre. Alle de sosiale ferdighetene som vi har lært siden barndommen gjennom sosialiseringsprosessen, blir avgjørende for hvordan vi håndterer det sosiale samfunnet i ungdomsårene. Det sosiale livet vi er en del av handler om å tilpasse seg andre i samfunnet. I dagens moderne samfunn er det nye utfordringer som stilles til ungdommer for å bli akseptert i vennegrupper og risikoen for å bli avvist har blitt enklere. Kommunikasjonsteknologien har en del av skylden for det. Før i tiden foregikk kommunikasjonen blant ungdommer i utemiljøet. Det meste av kommunikasjonen skjedde på skolen, og det var der de fleste først og fremst ble kjent med hverandre. De som hadde like interesser og oppfylte gruppenes krav, fikk være med i gjengen. Resten ble enten utestengt eller måtte finne seg andre grupper. Gjennom det verbale og ikke-verbale språket kunne man tydelig vite om man var ønsket eller uønsket av en bestemt gruppe. Var man velkommen i gruppen, da ville medlemsgruppene kommunisere med deg i friminuttene, invitere deg på festene og henge med deg i fritiden. All kommunikasjon som foregår verbalt, blir definert som det verbale språket. Ble man ignorert av en bestemt gruppe derimot, der ingen kommuniserte med én og fikk ingen invitasjoner til å henge med i fritiden, da var det tydelig at man var uønsket av den bestemte gruppen. Ignorering er et eksempel på et ikke-verbalt språk, som blir brukt for å utestenge noen. Ungdommer bruker både det verbale og ikke-verbale språket for å vise aksept eller avvisning for noen.

 

Flesteparten av kommunikasjonen foregår gjennom det ikke-verbale språket. Gestuelle-, positur, kroppskontakt, avstands- og ekstra-verbale koder blir brukt for å vise relasjonen man har til den man kommuniserer med. Ifølge det psykologiske verktøyet Johari-vinduet, som ble utviklet av de amerikanske psykologene Joseph Luft og Harry Ingham, kommuniserer vi i fire forskjellige felter. Det åpne feltet er den synlige delen av kommunikasjonen for både avsenderen og mottakeren. Ungdommer som har nære relasjoner har et sterkere åpent felt mellom hverandre. Det skjulte feltet er det avsenderen er bevisst på, men ønsker å skjule det fra mottakeren. Det kan være for eksempel hemmeligheter og personlige ting som avsenderen ikke ønsker å dele med mottakeren. Det kan være negativt å ha enten for stort eller liten skjult-felt. Å røpe for mye av seg selv, kan gjøre en sårbar blant ungdomsgrupper. Hvis man ikke åpner seg i det hele tatt, da kan andre ungdommer få et inntrykk av at man ønsker å holde avstand og ikke er interessert i samværet. Det blinde feltet er det avsenderen røper ubevisst av seg selv, som bare mottakeren legger merke til. Disse er for det meste ikke-verbale tegn og inneholder ubevisste vaner som man er ikke er klar over. Det ukjente feltet er det feltet som både avsenderen og mottakeren er ubevisste på. Det kan være ting avsenderen sier uten å vite hvorfor. Dette kan utløse både negative eller positive følelser til mottakeren uten at de bevisst blir registrert. For at ungdommer skal ha en god kommunikasjon og en sterk relasjon mellom seg, er det viktigst at det åpne feltet er mest aktiv enn de andre feltene. Likevel er det viktig å passe på sitt skjulte-felt, slik at man ikke blir for sårbar overfor andre. Det kan føre enklere til at man blir utestengt eller manipulert av andre ungdommer.

Utestenging og avvising har blitt enklere i dagens moderne samfunn. I tillegg har det blitt enda vanskeligere å oppdage mobbing. Teknologier, som smarttelefoner og pc, har gjort det lettere å kommunisere med hverandre. Man trenger ikke treffes direkte lenger for å sosialisere. Nettsider som Facebook har gitt oss tilgang til å dele om vårt eget liv med andre og samtidig bli kjent med andres liv. Via Facebook kan man også danne ulike facebook-grupper eller bli medlem og finne tilhørighet hos eksisterende facebook-grupper. Ungdommer kan gjennom kommunikasjon i sosiale medier finne seg venner fra den andre siden av jordkloden. Ulempen med sosiale medier er at skjult mobbing har blitt mer utbredt. Ungdommer fra en klasse kan danne seg en gruppe på sosiale medier, der de stenger ut andre fra klassen uten at en tredjepart kan oppdage det. Det har blitt enklere å spre falske rykter og baksnakking har blitt en vanlig fenomen. Dessuten gir ikke facebook-venner den samme opplevelsen som man får av å treffe venner i fysisk. Gjennom direkte kontakt og ikke-verbal kommunikasjon kan man dele følelser, mens i sosiale medier blir det ikke-verbale språket, som er en viktig del av kommunikasjonen, unnlatt. Dette har vært med på å påvirke ungdommenes psykisk helse og flere undersøkelser har visst at sosiale medier har økt depresjonen blant befolkningen.

Det sosiale livet er viktig for den psykiske helsen vår. Ifølge skoleboken, Psykologi 2, blir psykisk helse definert slik: ”Psykisk helse handler om hvordan vi klarer å bruke våre kognitive og emosjonelle ferdigheter til å fungere i samfunnet og møte hverdagens krav. (s.300)” Våre kognitive og emosjonelle ferdigheter blir konsekvent påvirker av det sosiale samfunnet. Personer vi er sammen med og de tingene vi bruker tiden vår på, er med på å påvirke vår psykiske tilstand. Mennesket er ikke et vesen som kan trives alene. Det trenger andre sine selskap for å kunne blomstre i samfunnet. Derfor er andres tanker, følelser og handlinger med på å påvirke vår psykiske tilstand.

 

Selv om grunnlaget av vårt selvbildet blir lagt i barneårene, blir den fortsatt utviklet i ungdomsalderen. Måten vi ser på og vurderer oss selv, kan enten bli forsterket eller svekket med de ulike gruppene og personene vi henger med i ungdomsalderen. Gjennom selvpersepsjon, der vi lærer mer om oss selv i ulike situasjoner med andre, utvikler vi også vårt selvbildet. En ungdom som har et positivt selvbilde, vil kunne lage gode relasjoner med andre ungdommer. Gode relasjoner vil forsterke igjen ungdommens selvbildet. Derfor kan man si at selvbildet er en slags spiral og spiller en stor rolle på den psykiske helsen. Hvis en ungdom har utviklet et positivt selvbildet fra barneårene, da vil han/hun ha større mulighet til å finne gode relasjoner med andre ungdommer og tilpasse seg samfunnet. Følelsen av å bli akseptert og anerkjent av andre har en stor og positiv effekt på den psykiske helsen.  Derfor kan vi si at sosialiseringsprosessen fra barndomsårene er avgjørende for å få tilfredsstilt sine sosiale behov i ungdomsårene, og dermed fortsette å opprettholde en god psykisk helse.

I Maslows behovspyramide kan vi se at sosiale behov er det tredje viktigste behovet for mennesket. Rett etter det kommer behovet for selvrespekt, som henger tett sammen med det sosiale behovet. Å tilhøre et felleskap, bli anerkjent av andre og ha en sosial status er en grunnleggende behov alle mennesker trenger for å utvikle og opprettholde en god psykisk helse. En sau som kommer seg ut fra saueflokken, havner oftest som et offer for ulven. Utestenging fra felleskapet kan gi én en følelse av ensomhet. Ingen eller lite anerkjennelse av andre kan føre til at en ungdom føler lite selvverdt. Disse negative følelsene kan lede veien til depresjon, usikkerhet og angst. Slik blir den psykiske helsen svekket og personen kommer inn i et ondt sirkel. Den psykiske helsen påvirker også den fysiske helsen, og omvendt. I en depressivt tilstand er man lite motivert til å utføre fysiske aktiviteter. Engasjerer man seg mindre på fysiske aktiviteter, da vil man bry seg mindre om kostholdet også. Havner man i en slik situasjon og blir værende lenge, kan det påføre store skader i personens psykisk- og fysisk helse. Etter hvert kan det utvikle seg til psykiske lidelser. For å hindre at noe slikt skal skje, er det viktig at ungdommer finner i det minste en jevnaldrende person i livet som kan gi han/henne anerkjennelse. Å bli anerkjent av noen er en av de viktigste følelsene, som forbedrer etterhvert den psykiske helsen. Det er en følelse som øker og forsterker éns selvrespekt og selvverdt. En annen viktig følelse som fører til god psykisk helse, er mestringsfølelsen. Mestringsfølelsen gir en opplevelse av kontroll. I tillegg begynner man å oppdage sine egenskaper og talenter gjennom mestringsfølelsen. Dette øker selvtilliten til personen. Økt selvtillit gir et positivt selvbilde og da er man på vei igjen til det gode spiralbeskrivelsen.

 

Jeg vil konkludere med at ingen mennesker kan leve et godt liv for seg selv. Vi trenger andre i livet for å blomstre i samfunnet. Sammen med andre kan vi forstå oss selv bedre. Selvforståelse øker selvtilliten vår og gir oss et positivt selvbildet. Derfor kan vi si at utviklingen av selvbildet vårt er avhengig av andres tanker og følelser. Hvis vårt sosiale behov blir dekket i barneårene, da er det større sannsynlig at det også blir dekket i ungdomsårene. Grunnen til det er at et godt selvbildet i barndommen, gir oss gode sosiale ferdigheter til å skape velfungerende relasjoner med andre ungdommer. Følelsen av aksept og anerkjennelse i ungdomsalderen er med på utviklingen av en god psykisk helse. Utestenging og avvisning kan lede oss til et ondt sirkelen, som svekker den psykiske helsen og tilstanden vår.

 

Kilder:

Larsen, O. S., Herheim, Å., Deschington, H., Staksrud, E., & Frank, K. (2011). Psykologi 2. Aschehoug.

Svartdal, F. (u.d.). Store norske leksikon. Hentet fra Kommunikasjon – psykologi: https://snl.no/kommunikasjon_-_psykologi

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone