Tolkning av Oktober

En tolkning av novella Oktober.

I denne tolkingen av Frode Gryttens novelle, Oktober, vil jeg starte med å skrive et kort sammendrag. Deretter vil jeg skrive om komposisjon, fortellertempo og synsvinkel, samt avslutte med en personskildring og konklusjon.

I korte trekk handler novellen om David og faren sitt forhold. Det begynner med at David våkner opp på en stormfull dag, kler på seg og tusler ned til naustet. Her drar han fram båten og glir ut på vannet. Sammen med faren ror han mot ei elv der de setter opp flere garn. På veien inn mot land forteller faren til David at mor og han skal skilles. David takler dette dårlig og dagen etter går David ut på vannet alene og tar opp garnene. De tre første garnene har ingen fisk, bare skitt fra stormen som herjet. Det siste garnet derimot inneholder en liten laks. David vrir laksen ut av garnet, nøler litt, og slipper den over ripa.

Novellen begynner in media res, altså blir jeg som leser kastet inn i handlingen. En tredel inn i novellen blir kronologien brutt av et tilbakeblikk, mens resten av novellen er skrevet kronologisk. Dette kaster lys over personer og tidligere konflikter og er spesielt viktig for denne novellen. Det er i dette tilbakeblikket selve konflikten oppstår og historien tilspisser seg. Dette bidrar til å skape spenning og gjøre leseren nysgjerrig på resten av fortellingen. Det er også brukt en god del metaforer, besjelinger og sammenligninger. Eksempel på dette er at «regnet piskar på taket som en jazztrommeslagar», vinden «grip tak i huset» og presser det mellom «usynlige kjempenevar». Det dårlige været blir også brukt for å få fram den dystre og triste stemningen. Denne flittige bruken av virkemiddel gjør teksten mer levende.

Fortellertempoet i teksten er nokså normalt, dog forfatteren bruker ofte korte setninger, men som til gjengjeld inneholder masse informasjon. Personlig synes jeg det gir en litt mer alvorlig stemning til teksten og samtidig blir de viktige skildringene understreket.

Når det kommer til synsvinkel er det tydelig at forfatteren er en autoral tredjeperson. Det vil si at fortelleren ikke deltar i handlingen, men gjengir kun det han ser. Selv om vi et par ganger får innblikk i det David tenker, overlater forfatteren likevel hovedansvaret til oss, som leser, å tolke på vår egen måte. Til gjengjeld får novellen et mer personlig preg.

Forfatteren har brukt lite, om ingen, direkte skildring om de to personene novellen handler om. Derimot er det flere opplysninger som kan indirekte skildre David og si noe om han er en statisk eller dynamisk person. «Då han nærmar seg osen, ser han at elva har vakse seg diger der inne. Alt regnet har fått ho til å endre løp. Ho brøler, heilt brun av all sanden og gjørma som blir kverla opp». Denne setningen kan indirekte forklare den dynamiske utviklingen til David. Elva kan i dette tilfellet være brukt som metafor for hvordan David føler seg innvendig. Han har nettopp fått beskjed om at foreldrene skal skilles og dette har fått livet hans til å endre løp, han blir sint, og får blandede følelser.

Novellens avslutning kan være et symbol på den situasjonen David befinner seg i. Både fisken og David befinner seg i en vanskelig situasjon der fisken er fysisk fanget i et garn, mens David er psykisk fanget i et garn av problemer.

Heilt til slutt tenker jeg at temaet i teksten er knyttet opp mot skilsmisser og det det medfører ovenfor eventuelle barn i same situasjon som David. Novellen forteller at det vil alltid være barnet som er taperen i en skilsmisse og enhver foreldre i en slik situasjon må tenke seg nøye om.

Karakter 5.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone