Drøft hvordan ulike årsaker til innvandring påvirker integrering

TEMA: Velferd og velferdsforskjeller i Norge

Årsaker til innvandring kan påvirke i hvilken grad innvandrere blir godt integrert i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Diskuter hvordan ulike årsaker til innvandring påvirker integreringen.

  • bruk vedlagte og egne kilder
  • trekk inn i svaret hvordan stempling, human kapital og ulike typer behov kan påvirke integreringen

Hver dag utvandrer mennesker fra sitt opprinnelige land i håp om å komme til noe bedre. Noen mennesker reiser i håp om bedre jobb og levekår, mens andre reiser på flukt fra krig, uro og elendighet. Innvandring er et aktuelt tema i samfunnet og spesielt her i Norge da Norge er i ferd med å bli et mer flerkulturelt samfunn. Et stort problem som dukker opp ofte når det kommer til ikke-vestlige innvandrere er at det gjør det vanskelig for integreringen. Mange som kommer til Norge har liten eller ingen utdanning og sliter med å lære det norske språket. Dette vil gjøre at mange står uten jobb. I denne oppgaven skal jeg forklare skyv og trekkfaktorer som påvirker innvandring og integrering, jeg skal ta for meg Gary Beckers humane kapital, Maslows behovshierarki, Howard S Beckers stemplingsteori, Bourdieus teori om maktforhold i det skjulte og drøfte hvilke tiltak vi kan gjøre slik at integreringen av ikke-vestlige innvandrere blir lettere. Jeg vil også begrunne litt hva sosialiseringsprosessen har å si for hvordan integreringen påvirkes.

Det finnes mange grunner til at mennesker velger å reise fra landet de kommer fra. I følge lærerboken (Sosialkunnskap s.261-266) blir folkevandringen delt opp i skyv-og-trekk faktorer. Skyvfaktorene er de konkrete problemene som gjør at mennesker vil flykte fra hjemlandet sitt på grunn av krig, miljø- og naturkatastrofer og annen elendighet. Trekkfaktorer er faktorer som gjør at mennesker vil reise til et land som kan tilby bedre levekår enn landet de opprinnelig kommer fra, som kan være større frihet, likestilling og demokrati eller bedre jobbmuligheter. I Polen er lønnen gjennomsnittlig mye dårligere i Norge, og mange tusen polakker strømmet til Norge etter at Polen ble medlem i EU i 2004. Trekkfaktorene her bestod av bedre levekår og økonomi og de fikk stor betydning for polakkene å innvandre til Norge. Mennesker som er fra ikke-vestlige land kommer som oftest på bakgrunn av sult, krig og fattigdom. De tar avgjørelsen på å flykte fra hjemlandet sitt på grunn av skyvfaktorer som er krig, mens trekkfaktorene vil være i denne sammenhengen et ønske om å leve et liv uten fattigdom og sult.

For at mennesker skal føle seg verdifulle og ha en plass i samfunnet er det viktig at individet føler at de en del av det. Gjennom sosialiseringsprosessen lærer man fra tidlig alder hvilke normer, verdier og ferdigheter man må ha for å kunne innfri forventningene som samfunnet setter. Sosialiseringen er også viktig når det kommer til fellesskap og tilhørighet i de ulike gruppene man deltar i samfunnet. Sosialiseringen foregår forskjellig i ulike land. I et land i Afrika vil samfunnet ha helt andre verdier og normer enn Knut som bor i Norge. Når innvandrere fra ikke-vestlige land derfor kommer til Norge, må de ofte lære nye normer og verdier for hva som er normalt i Norge. Dette kan gjøre det vanskelig dersom de som integrerer er fast bestemt på å holde på sine tradisjoner, verdier og leveregler. Dersom kvinner som kommer fra ikke-vestlige land aldri har fått rett på utdanning og at dems oppgave hele tiden har vært å være hjemmeforsørger, kan det bli en omveltning og veldig belastende for dem hvis de plutselig er pliktige til å jobbe når de kommer til Norge i tillegg til at de innrette seg i ny kultur. Ofte blir det også vanskeligere å lære seg språket hvis de aldri har lært seg å lese eller skrive.

Tall fra SSB viser tydelig at det norske arbeidsmarkedet er delt mellom ikke-vestlige innvandrere og den øvrige befolkningen som jobber. Deltakelsen for de ikke-vestlige innvandrerne i arbeidslivet i Norge skiller seg fra resten av befolkningens deltakelse på mange måter. Yrkesdeltakelsen er for det første mye lavere blant ikke-vestlige innvandrere. Innad i gruppen ikke-vestlige innvandrere er det betydelige forskjeller. Statistikk (vedlagt vedlegg) viser at sysselsettingsgraden blant kvinner og menn fra Asia og Afrika er henoldsvis 53,9 og 44,2 prosent, sammenlignet med 69,1 prosent i hele befolkningen. Dette er en lavere sysselsettingsgrad enn innvandrere som kommer fra EU-land i Øst-Europa. At sysselsettingen er såpass mye lavere enn disse gruppene har nettopp med innvandringsårsaken å gjøre. De fleste arbeidsinnvandrerne kommer gjennom EØS-området som arbeidsinnvandrere, mens innvandrere fra Asia og Afrika er som regel flyktninger eller asylsøkere som ikke integreres like fort i arbeids- og samfunnsliv.

Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor innvandrere fra Norden og resten av Europa får bedre betalte jobber og bedre arbeidsvilkår enn de som integrerer fra de ikke-vestlige landene. En faktor kan være at de ikke-vestlige innvandrerne har samme behov som de i den vestlige verden. Livskvaliteten til et menneske er høyt dersom mennesket får tilfredsstilt ønskene og behovene sine på de livsområdene som han/hun mener og betrakter som viktige. Hvis vi tar utgangspunkt i Maslows behovspyramide så blir det sagt at de grunnleggende behovene som sult, tørst og tak over hodet og trygghet må være dekket før vi kan gå videre opp i behovspyramiden og søke til behov som sosial omgang, anerkjennelse og selvrealisering. Jobb og å lære seg nye normer, regler og språk vil derfor ikke være det første en ikke-vestlig innvandrer søker seg til når de kommer til Norge. Mens en familie fra Somalia som kommer fra nød og krigsherjet samfunn vil søke behovene for å dekke sult og et sted å bo, vil  en innvandrer fra Norden, for eksempel Sverige ønske å komme til Norge for å dekke behovet om selvrealisering. Han eller hun vil ha et ønske om en bedre betalt jobb og utvikle seg innenfor arbeidet sitt. Ettersom at en svensk dame eller mann har ganske så lik sosialiseringsprosess og gått på skole, vil det være lettere å få jobb. 6 av 10 somaliske kvinner som kommer til Norge sier de kom til Norge uten grunnskoleutdanning. Det vil derfor bli et problem når disse kvinnene skal lære seg norsk språk, når de ikke kan lese og skrive fra før.

Gary Beckers humane kapital forklarer at «human kapital kan forstås som summen av alle egenskapene og ferdighetene folk bringer til torgs i et marked.» Hvis man da har god utdannelse, vil man mest sannsynlig få igjen for det på arbeidsmarkedet i form av godt betalte jobber enn om man ikke har så god utdannelse. Selv om det er mange mennesker fra ikke-vestlige land som har utdanning fra før og dermed vil slite med å kunne jobbe i Norge, er det også mange som kommer til Norge med høy human kapital – også fra ikke-vestlige land. Mange som kommer til Norge er utdannet som leger og advokater i hjemlandet sitt, men får ikke annet enn vaskejobber eller butikkjobber når de kommer til Norge.

Dette kan forklares med at god språkføring også er en del av ens humane kapital. En av de viktigste faktorene når man skal få jobb, er hvor godt man behersker språket. En arbeidsgiver vektlegger språk som et av de viktigste kunnskapene når han ansetter en person til en jobbstilling. I følge statistikk (regjeringen.no) viser det at personer som behersker godt norsk oppgir å ha i snitt bedre arbeidsforhold enn de menneskene som behersker det dårlig. Derfor viser statestikken videre at arbeidsplassenes sammensetning er best på de arbeidsplassene der de som jobber der hovedsakelig er etnisk norske enn de blandede arbeidsplassene som er bemannet av innvandrere. Innvandrere vil derfor ha en utfordring med å få full uttelling for sin humane kapital. Statistikk viser fortsatt at hvor lenge man bor i Norge har også mye å si for hvor godt arbeidsforhold man har. Derfor vil kanskje en innvandrer med høy utdannelse kunne bli lege i Norge, men at det kan ta noen år før han/hun har lært seg språket skikkelig.

Ettersom at innvandrere har vanskeligere for å komme seg høyt opp sosialt, kulturelt og økonomisk i samfunnet vil man i et marxistisk perspektiv se sosiale problemer og velferdsforskjeller som avhengig av klasseskillene som blir dannet. Karl Marx var en teoretiker som mente at de sosiale klassene bestemmes ut fra hvilken kontroll og makt man har over det han kaller produksjonsmidlene. Marx mener at folk som har den samme relasjonen til produksjonsmidlene, utgjør en sosial klasse. Altså vil alle de som eier bedrifter være en sosial klasse, mens de som ikke eier noen produksjonsmidler og er derfor arbeidere, vil være en annen klasse. Konsekvenser av de sosiale klassene vil være at det blir et samfunn preget av motsetninger, opprør og lite samhold mellom gruppene.

Undersøkelser som ble gjennomført av NOVA, viser at barn og unge med høyt utdannede foreldre får de beste karakterene. De elevene som kommer fra høyere sosiale lag vil også derfor velge å ta lang utdanning. Det skjer en sosial arv, der foreldrene overfører verdier og holdninger som angår læring og skole til barna. Foreldre som tar høy utdanning vil indirekte påvirke og motivere barn for skolearbeid. Elever fra lavere sosiale lag vil i utgangspunktet ha et motsatt utgangspunkt.

Det viser seg ofte at innvandrere ofte kommer dårligere ut i arbeidsmiljøet enn etnisk norske, men det trenger ikke ha sammenheng med hvor godt foreldrene er utdannet. Vi er da inne på Pierre Bourdieus teori om fordeling av makt i samfunnet, og hvordan maktforholdet virker skjult. Karl Marx tok utgangspunkt i de økonomiske forskjellene, og hvordan det økonomiske påvirket klasseforskjeller. Bourdieu legger i tillegg til det økonomiske, også vekt på det sosiale og det kulturelle. Mange av de som kommer til Norge, kommer til Norge for å få et bedre liv for seg selv om sin familie. Mange vil derfor presse barna ekstra hardt for å gjøre det beste de kan for å ta høy utdanning og jobbe hardt. Likevel viser forskningen om at barn med foreldre med høy utdanning lykkes bedre på skolen. Dette vil ha sammenheng med at foreldrene til barn med høy utdanning har større muligheter til å hjelpe barna med lekser og ofte har de et større nettverk av kontakter i utdannings- og arbeidsmiljøet, noe som er viktig for å kunne komme langt i senere jobbsammenheng. Bourdieu understreker at hvilken familiebakgrunn man har vil få stor betydning for hvilken posisjon man selv ender opp i, og at den sosiale mobiliteten er vanskelig å oppnå. Derfor vil en jusstudent med mange advokater i sin familie vil ha lettere tilgang til trainee-stillinger i et advokatfirma enn en jusstudent som ikke kjenner noen fra før.

Howard S. Becker er en sosiolog som var grunnleggeren for stemplingsteorien. Teorien vil kunne brukes til å se på hvilken rolle innvandrere har i samfunnet. Stemplingsteorien sier at avvik oppstår på grunn av omgivelsenes reaksjoner på handlingene en utfører. I tillegg til språkvansker og lav utdanning hos mange innvandrere, er også diskriminering en årsak til at mange flyktninger og asylsøkere fra Afrika og Asia ikke får seg jobb. En forskingsstudie fra Universitetet i Oslo har for eksempel vist at sjansen for å bli innkalt til jobbintervju er lavere for mennesker med innvandrerklingende navn enn for folk med norsk-klingende navn. Arbeidsgivere har derfor også et ansvar i å gi innvandrere en sjanse i arbeidslivet. Å bekjempe fordommer, stereotypier og rasisme er en viktig del av å integrere innvandrere i arbeids- og samfunnsliv.

I utgangspunktet er arbeidsinnvandring den årsaken som er mest egnet for integrering av innvandrere i arbeids- og samfunnsliv. Arbeidsplassen er en viktig arena for integrering. Flyktninger og asylsøkere kommer ofte fra land som er preget av krig, politisk uro og lavt utdanningsnivå. Disse innvandringsårsakene kan ofte gjøre integreringsprosessen vanskeligere enn for arbeidsinnvandrere.

Det blir ansett som veldig viktig at innvandrere kommer i arbeid når de kommer til Norge. De vil på den måten bli økonomisk uavhengige og de vil ha lettere for å bli en del av og integrert i samfunnet. De kan delta på flere arenaer, skaffe seg venner og oppnå selvrealisering. Det største skillet mellom innvandrere og befolkningen totalt når det kommer til arbeid, er hva slags yrker innvandrerne har. Undersøkelser viser at blant innvandrere er det færre enn hver fjerde som jobber innenfor lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker, mens i resten av befolkningen er over 50 prosent ansatt i slike yrker. Innvandrere jobber stort sett i yrker som ikke krever utdannelse og service- og salgsyrker er overrepresentert blant innvandrerbefolkningen.

Tiltak som kan utjevne de sosiale forskjellene og lette integrering av spesielt ikke-vestlige innvandrere vil være å gi innvandrerne tilbud om introduksjonsprogrammer eller tilrettelagt pre-programmer for mennesker som kommer med spesielle behov for læring. Da vil innvandrere få lettere tilgang til å komme seg ut i arbeid og få mulighet til å bli selvstendige mennesker i det norske samfunnet.

På den andre siden viser statistikk og forskning at innvandrere sliter med å få jobber enn etnisk norske på bakgrunn av rasisme og stereotypier. Mange norske har en oppfatning om at alle innvandrere ikke er villig til å arbeide og forventer å få alt på sølvfat. Loven om diskriminering vil kunne lette integrering fordi den beskytter innvandrerne mot rasisme og forskjellsbehandling. Man vil ikke kunne forhindre all diskriminering med denne loven, derfor vil media være en viktig arena som viser at de fleste innvandrere ikke er arbeidsledige og kriminelle snyltere. Økt fokus på innvandring vil gi større toleranse for andre mennesker med annen kulturell bakgrunn kan øke sjansene for at arbeidsgivere er villige til å gi innvandrere en sjanse.

Jeg vil derfor konkludere med at integreringstiltak er viktig for å lette integrering spesielt når det kommer til ikke-vestlig innvandring, men noen steder trenger det enda mer tilrettelegging og forbedring ettersom mange kommer til Norge uten grunnleggende utdanning og språkferdigheter. Det er også viktig å merke seg at det er viktig at nordmenn har toleranse for andre kulturer, religion, etnisiteter og livssyn, slik at innvandrere vil kunne få lettere tilgang til å få jobb og føle tilhørighet i det norske samfunn.

 

KILDER:

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone