Sosial kompetanse og psykisk helse

Sosial kompetanse og psykisk helse

Den livslange prosessen vi kaller for sosialisering er en læringsprosess hvor individet som en del av samfunnet tilegner seg kunnskap om sosiale og etisk korrekte normer og verdier ved å sosialisere seg med andre individ i samfunnet, og gjennom individets forskjellige sosiale roller, f.eks. sønn, elev, eller, kompis. Det er i løpet av denne prosessen et individ tilegner seg den sosiale kompetansen. Definisjonen på sosial kompetanse er som følger:

                                                   

«Sosial kompetanse er et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vi trenger for å mestre ulike sosiale miljøer.»

 

Altså et sett med egenskaper individet trenger for å kunne fungere på en god måte i sosiale sammenhenger i en gruppe eller et samfunn.

Grunnprinsippene i sosial kompetanse er selvhevdelse, empati, prososial atferd, selvkontroll og lek, humor & glede. Alle disse er grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er helt essensielle for å kunne fungere i sosiale sammenhenger med andre individ. Disse er viktige for å kunne etablere relasjoner til andre mennesker og for å binde vennskap.

Sosial kompetanse er som sagt en livslang læreprosess. De ferdighetene, holdningene og kunnskapene som trengs må tilegnes både via teoretisk og praktisk læring. Disse egenskapene må innlæres og automatiseres, slik at du som individ kan reagere på en god måte i ulike sosiale sammenhenger. I likhet med verdier og normer utvikles sosial kompetanse gjennom tid. Dette er litt av grunnen til at den sosiale kompetansen henger tett sammen med sosialisering, mens hovedårsaken er at de begge innlæres på samme arenaer. Institusjoner som barnehager, barneskole, ungdomsskole og VGS er eksempler på sosialiseringsagenter som er med på å bidra til den individuelle sosialiseringsprosessen. Disse institusjonene er formelle fordi det er blitt satt ett krav fra kunnskapsdepartementet om at det er viktig å utvikle den sosiale kompetansen fra tidlig alder.

I og med at sosial kompetanse er helt nødvendig for at ungdom og barn skal kunne fungere i sosiale sammenhenger og å ta imot alle de nye inntrykkene de blir utsatt for på daglig basis er det viktig at forskjellige sosialiseringsagentene, hovedsakelig de institusjonene nevnt i forrige avsnitt gir barnet god opplæring. Disse institusjonene går under det vi kaller for sekundærsosialiseringen, det er i denne fasen individet lærer kunnskaper, ferdighet og holdninger det trenger for å kunne fungere i samfunnet. Det er også viktig at individet lærer seg disse egenskapene for å kunne beskytte seg selv i sosiale sammenhenger. Hvis individet ikke har egenskapene til å                                 kunne lese og reagere på forskjellig atferd er det vanskelig å vite hva som er uønsket atferd og ikke. Det blir derfor lettere for individet og ta trygge og smarte valg med nok av den nødvendige kunnskapen.

Regjeringen, ved utdanningsdirektoratet fremmer at sosial kompetanse er når barn og unge stiller sosiale krav til hverandre. Det å ha sosial kompetanse i samspill med jevnaldrende handler om å kunne tilpasse seg i spesifikke miljø med egne sosiale verdier, normer og krav. Alle skoler og andre institusjoner som ligger underlagt UD tar for seg fem hovedprinsipp i den sosiale kompetansen:
– Empati
– Prososial atferd
– Selvkontroll
– Selvhevdelse
– Lek, glede og humor

Empati er et individs evne til å vise medfølelse for andre individ. Denne egenskapen er helt grunnleggende for å kunne skape relasjoner og knytte bånd med andre. Denne evnen er med på å motvirke mobbing, gjennom respekt og forståelse for andres synspunkt og følelser. Empati gir et individ muligheten til å kunne se situasjoner fra et annet perspektiv enn kun sitt eget. Mange mener at empati er medfødt og at alle mennesker har det. Hvor god den empatiske egenskapen i individet er bestemmes av individets utvikling av egenskapen, noe som skjer tidlig gjennom innvirkning fra f.eks. foreldre eller lærere.

Prososial atferd er vår evne til å vise omsorg, trøste, ol. Det er evnen til å samarbeide med andre, dele hva du selv har eller hjelpe andre uten tanke på personlig vinning. Kort sagt er prososial atferd det å være snill. Det motsatte av prososial atferd er antisosial atferd, nemlig handlinger som går imot de normer og verdier som finnes i samfunnet.

Selvkontroll er en egenskap individet bruker for å kontrollere egne følelser og atferd. Men også å ta hensyn til andre individ og tilpasse seg samfunnet som et fellesskap. Det å ha forståelse for egne følelser og seg selv som individ er nødvendig i mange sammenhenger. F.eks. for å kunne styre unna hevngjerrighet.

Selvhevdelse trenger vi får å kunne uttrykke oss i sosiale sammenhenger. Fremme egne meninger og egne synspunkter. Denne egenskapen er ofte sterk hos en god leder, og er avgjørende for å kunne delta i sosiale sammenhenger på en aktiv måte. Denne egenskapen gir oss muligheten til å stå for egne tanker og meninger, samtidig som å reagere på andres handlinger og ytringer.

Lek, glede og moro er individets evne til å slappe av, ha det moro, spøke o.l. Disse egenskapene brukes for å bedre individets tilværelse, ikke bare sosial men også innad i individet. Egenskapen er viktig for å kunne tolke sosiale koder, som f.eks. sarkasme og ironi.

Som nevnt tidligere er den sosiale kompetansen og sosialiseringsprosessen påvirket av hverandre og henger tett sammen, noe som påvirker individet i stor grad. F.eks. kan en gutt som har vokst opp i en husstand der han har fått god oppdragelse, og derfor har bedre sosial kompetanse enn sine jevnaldrende, fort bli påvirket negativt da han begynner i barnehagen eller på skolen. Dette på grunn av andre innspill fra sine jevnaldrende eller andre voksenpersoner enn de i hjemmet, som har en lavere sosial kompetanse.

Den teoretiske parten av sosial kompetanse kommer gjennom lover og regler som er satt for samfunnet. Du finner alltid individer som har tendenser til å bryte ved samfunnets lover og regler. Det å bytte sosial omgangskrets til et miljø hvor det er flere individ med lav sosial kompetanse kan føre til en negativ innvirkning på det nye individet i gruppen. F.eks. kan din sosiale kompetanse endres eller svekkes ved en overgang fra ungdomsskole til videregående skole.

Som vi allerede vet begynner utviklingen av sosial kompetanse allerede ved fødselen, og fortsetter hele livet. Mennesket lærer mest de første leveårene, dette gjelder også for sosial kompetanse. Det er derfor viktig med et godt grunnlag tidlig i utviklingsprosessen, uten et stabilt utgangspunkt kan det få store konsekvenser for individet senere. Dette gir grunnlag for å knytte opp utviklingspsykologi, en moderne psykologisk retning til temaet sosial kompetanse.

De to psykologene Erik H. Eriksson og Jean Piaget står bak utviklingspsykologien. Den psykologiske retningen handler om menneskets tankemessige, sosiale, følelsesmessige og språklige utvikling i forskjellige aldersfaser. Det er i disse forskjellige fasene individet lærer seg diverse normer eller regler for å kunne fungere i samfunnet. Den første og antageligvis viktigste delen av sosialiseringsprosessen er primærsosialisering. Her blir språk, verdier og oppførsel innlært av de som står barnet nærmest, ofte foreldre. Her brukes ofte imitasjonslæring. Hvor kunnskap tilegnes via observasjon og etterlikning. Modellæring er også en viktig faktor for barn, hvor barnet tar etter personer som er viktige for det. F.eks. en far som slår eller en mor som røyker.

Personlighetspsykologi er en annen retning innen psykologien som kan knyttes opp mot sosial kompetanse. Den handler om hvordan et individ lager seg en selvoppfatning og utviklingen av individets personlighet. Den psykodynamiske teorien, av Sigmund Freud, handler om tre forhold som påvirker et individs personlighet. Freud mente at de tre forholdene var id, ego og superego. Freud hadde også en teori om underbevisstheten, nemlig, hvordan opplevelser kunnskap, behov osv. kan påvirke et individs personlighet uten at individet er klar over det. Personligheten blir også beskyttet fra underbevisstheten av diverse forsvarsmekanismer individet bruker. Dette kan knyttes opp til sosial kompetanse via f.eks. selvhevdelse. Dersom forsvarsmekanismen benektelse bryter inn vil selvhevdelsen svekkes.

Læring er et ord vi har satt på det å endre atferd. Diverse psykologer har kommet med teorier om hvordan man lærer og hvordan man lærer på best mulig måte. Et eksempel her er assosiasjonslæring, som kan fungere bra i enkelte sammenhenger fordi man knytter en handling til det som skal huskes. En annen teori er behaviorismen, hvor man gir enten positive eller negative forsterkninger som en reaksjon på en handling. På denne måten lærer individet hva man skal gjøre, og hva man ikke skal gjøre. F.eks. at man kjefter på et barn etter at det har gjort noe det ikke har lov til, er en negativ forsterkning. Slik lærer barnet han det ikke skal gjøre den handlingen igjen. Skinner har forsket mye på dette ved bruk av rotter. Når dette er sagt blir det en selvfølge å koble opp læringsteoriene til sosial kompetanse, da sosial kompetanse er noe som læres, gjennom hele livet.

De kognitive teorier bygger på hvordan man tilegner seg erfaringer, sanseinntrykk, minner osv. Det at mennesket har kognitive egenskaper, og evnen til å tenke selvstendig, og analysere sosiale relasjoner, fører oss over til begrepet sosialpsykologi. Denne retningen innen psykologien handler om mennesket som individ i sosiale og kulturelle sammenhenger. Teorien går ut på at tanker følelser og atferd endres, alt etter hvilken sosial sammenheng man befinner seg i.

Definisjonen av «en gruppe» er i psykologifaget følgende: To eller flere individer som er organisert omkring et felles mål, som er avhengige av hverandre, og som har en eller annen form for samhandling. Mennesket er flokkdyr, som betyr av det lever i grupper, og ikke alene. Det blir derfor naturlig for mennesket, og vi har et behov for å sosialisere oss med andre individ. Store deler av livet, også daglig bruker vi tid på samhandling med andre.

Charles Darwins evolusjonsteori bygger på «Survival of the fittest». Det betyr at den arten som har best utviklede egenskaper for å overleve, kommer over andre arter, og får muligheten til å formere seg. Sosialisering er en viktig del av denne evolusjonen for mennesket. Det at mennesket har en god kommunikasjon og fungerer bra i grupper, er mye av grunnen til vår levedyktighet. Dette hadde aldri fungert uten sosial kompetanse.

Fellesskapet innad i gruppen er viktig for utviklingen og læringskurven til gruppen, og alle individ som er med. I grupper har vi noe som kalles for sosial fasilitering, det går ut på at i en gruppe, vil et individ som er god på en spesifikk oppgave, prestere enda bedre på denne oppgaven når individet jobber i en gruppe. Et annet fenomen som kan oppstå i en gruppe er sosial «loffing». Det er et begrep vi bruker, når ett eller flere individ i gruppen yter lavere enn normalt. Dette oppstår fordi individet støtter seg på resten av gruppen, og forventer at andre utfører jobben, eller på grunn av en ujevn arbeidsfordeling.

En amerikansk psykolog, Abraham Maslow presenterte behovsteorien. Den går ut på at de menneskelige behovene er delt inn i ulike nivåer og prioriteringer. Det finnes en modell som kalles behovspyramiden eller behovshierarkiet som viser oss hvilke behov som hører til under hvilken kategori i denne teorien. Her er de mest grunnleggende behovene plassert nederst.

Som en del av sosialpsykologien finner vi gruppepsykologi. I gruppepsykologien konsentrerer man seg mest om relasjonene mellom det enkelte individ og de andre individ i en mindre gruppe. Gruppepress er et av flere viktige begrep innen gruppepsykologien. Det er mye som tyder på at gruppepress har stor innvirkning på individet. En endring av personlighet eller atferd kan komme som et resultat av gruppepress. Et individ vil gjerne endre sine holdninger og meninger, og dermed også sin personlighet, for å kunne passe inn i gruppen på best mulig måte.

Gruppepress kan ha både negative og positive virkninger. På den negative siden finner vi reaksjoner på gruppepress som f.eks. dårlig selvbilde; individet føler seg usikker på seg selv, og selvtillit kan brytes ned. Individets selvhevdelse kan bli svekket, da individet ikke lengre tør å stå for egne meninger. Ergo får vi en svekket sosial kompetanse, som et resultat av gruppepress. Gruppepress kan også ha en positiv virkning på et individ, hvor det å få den ekstra push-en til å gjøre noe bra er alt som trengs for å endre seg til det bedre. Dermed få styrket selvtillit og selvhevdelse. Muligens øke sin kompetanse innenfor lek og humor? Dermed en styrket sosial kompetanse. Men når det er sagt er gruppepress noe man burde være forsiktig med, fordi det kan gå utover den psykiske helsen. Dersom individet prøver hardt for å passe inn i gruppen, eller endrer sine holdninger og verdier drastisk, kan dette føre til stress, depresjon, eller følelsesmessige problemer.

Jeg vil avslutte med å si at det er viktig for et hvert individ å ha en god sosial kompetanse. Det er viktig for individet å kunne fungere bra i et samfunn, og i en gruppe. Det er nødvendig for individet å få riktig innlæring i sosiale sammenhenger i tidlig alder, det er mye vanskeligere å hoppe på denne kurven senere, enn å bygge på den helt fra fødselen. For at en gruppe skal fungere bra må den sosiale kompetansen være på plass. Ellers kommer fenomener som sosial «loffing» til å forekomme. Det er også viktig med en sterk selvhevdelse i gruppen, for å unngå å bli utsatt for negativt gruppepress, noe som kan føre til psykiske helseproblemer.

KILDER:

http://www.determittvalg.no/utfordringer-i-arbeidet-med-sosial-kompetanse/

http://www.skoledata.net/Kommune/Veiled/Kd/soko00a.htm

Peik Gjøsund & Roar Huseby, (2011) Psykologi 2. Cappelen Damm AS

http://ndla.no/nb/node/4054?fag=8

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/psykososialt-miljo/sosial-kompetanse/motivasjon-og-forventninger/

http://ndla.no/nb/node/79731?fag=51

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone