Romantikken

 

På slutten av 1700-tallet ser vi en antimoderne tendens som svermer for naturen og kritiserer samfunnet for å ødelegge mennesket. Man vil tilbake til det enkle og naturlige. Mennesket må fokusere på følelsene og komme seg tilbake til naturen. Rosseaus tanker blir viktig!

Romantikken blir i stor grad et tilbakeslag for det moderne prosjektet. 

Bakgrunnen for romantikken:

Dette bilde ses på som et ikon for norsk nasjonalromantikk
Dette bilde ses på som et ikon for norsk nasjonalromantikk.
  • En kritikk mot opplysningstidas ensidige fornuftstro.
  • Jean-Jacques Rousseaus fokus på følelser og natur
  • Sturm und Drang-bevegelsen
  • Johann Gottfried von Herder og folkeånden
  • Den franske revolusjon og framveksten av nasjonalstatene

 

Viktige kjennetegn på romantikken:

  • Fokus på følelser, fantasi, enkeltindividet, naturen, fortida, religiøsitet
  • Et negativt sun på kulturer og sivilisasjon
  • En guddommelig verdensforståelse. Troen på verdensånden
  • Kunstneren blir et visjonært geni
  • Mennesket må tilbake til naturen

Henrik Wergeland (1808-1845)
Henrik Wergeland er radikal romantiker på sin hals. Inspirert av den franske revolusjonen.

Henrik Wergeland.
Henrik Wergeland.

Han ønsker en frigjøring for folk og nasjoner.

Wergeland er svært opptatt av samfunn og politikk. Han kjemper for religionsfrihet og toleranse, samt at han oppfordrer til å endre jødeparagrafen i grunnloven. Han jobber som folkeopplyser for husmenn, arbeidere og bønder.

Ivar Aasen
Han jobber også i humanismen, folkeopplysninga og frigjøringas ånd. Han ønsker å gi folk et skriftspråk som folk kan forstå og bruke – i stedet for det vanskelige elitespråket dansk.

Romantikken utviklet seg mot midten av 1800-tallet til det man kaller nasjonalromantikk. I hele Europa ble kunstnere opptatt av nasjonalitet og spørsmål som: Hva er det som kjennetegner en kultur? Hva er særegent for et land og et folk, og hvilke verdier og idealer har folket felles? Svarene på disse spørsmålene søkte de blant annet i folkekulturen og folkelitteraturen, og i tidligere historiske epoker, særlig middelalderen.

Etter romantikken beveger litteraturen seg igjen mot en samfunnskritisk retning som stiller spørsmålet: Hvordan kan vi få et bedre samfunn?

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone