Retorisk analyse av «Velger du å begynne på vgs(…)»

En retorisk analyse av: Velger du å begynne på videregående må du faktisk møte opp.

Tilstede

Avsenderen av teksten ”Velger du å begynne på videregående må du også møte opp” er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Det han vil få frem med denne teksten er at det skal innføres en fraværsgrense på 10% fra neste skoleår.

Torbjørn Røe Isaksen. Fotograf: Marte Garmann

I teksten kan man klart se flertallsargumentering. Isaksen mener at de aller fleste lærer mer hvis de faktisk er på skolen enn hvis de er hjemme.
I det andre avsnittet kan vi se tilbakevisning ved at Isaksen trekker inn en annens mening, men samtidig understreker sitt egne argument på en grei måte. Ved å først si at Tomas Håndlykken i elevorganisasjonen mener at denne grenser er urimelig streng, for så å fortelle om at det kun gjelder udokumentert fravær og ikke sykdom, politisk arbeid, noe som har med skole og gjøre etc. Poengene til Isaksen kommer tydeligere frem etter han har trukket inn meningen til Håndlykken.

Et av flere språklige virkemidler som blir brukt er gjentakelse. Man kan se setningen ”men selv ikke verdens beste lærer kan formidle kunnskap dersom elevene ikke er tilstede.” to ganger i løpet av teksten, både som en start og som en slutt. Det er med på å gjøre at teksten får en helhet, og at den henger sammen med mening. Selv hadde ikke jeg tenkt så mye over det om den ikke hadde vært der, men nå som jeg gjør det er det bare positivt. Om vi skal trekke frem flere språklige virkemidler kan vi trekke frem plussordene. Det at Isaksen sier at videregående faktisk er en rettighet gjør at oppmerksomheten skjerpes, og at vi tenker positivt om det. For å gi et eksempel til på dette er det at han nevner at vi har gode, kompetente lærere.

Her er det fokus på fakta, altså åpen argumentasjon. Ved å trekke frem det at videregående skole faktisk ikke er obligatorisk, men at det er en rettighet, vises dette allerede i første avsnitt. Det kommer også tilbake i det siste avsnittet hvor Isaksen poengterer hvor mye en gjennomsnittlig elevplass koster i norsk skole.

På en måte er jeg enig med Isaksen. Om det er en fraværsgrense på 10% for de som ikke har noen dokumentert grunn på fraværet er det greit. Hadde dette vært for de som også hadde hatt dokumentasjon på at de hadde vært borte er det jo ikke greit.
En ting som kommer i tankene når det er snakk om hvor grensene går på hvem som har gyldig fravær og ikke, er at de som bare ikke orker å dra på skolen faktisk bare kan si at de er syke, for da skal jo ikke gjelde som ugyldig, for man er jo ”syk”. Om det er gitt beskjed på et eller annet vis er det jo tross alt dokumentert. Som Isaksen skriver gjelder ikke 10% grensa for fravær knyttet til sykdom under dette og da kan de som vil være syke når de ikke orker å dra på skolen.

Det er greit at det skal være en fraværsgrense på 10%, men det er faktisk ikke alle som lærer best på skolen. Om denne fraværsgrensen faktisk innføres burde det være åpent for tilrettelegging for de elevene som faktisk ikke klarer å prestere like bra på skolen som det de klarer å få til hjemme. Da handler det om at man må kunne greie å ha en dialog med den som er kontaktlærer for den klassen du går i. Når du først har valgt å begynne på videregående, må du også møte opp.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone