Psykologi: Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper?

 

Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper?

Hva er sosial kompetanse? Er den sosiale kompetansen viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper? Sosial kompetanse er grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger individer trenger får å kunne handle i en sosial virkelighet. Sosial kompetanse er egenskaper og kunnskaper et individ trenger for å fungere godt sammen med andre individer, for å bli sosialt akseptert og for å bygge relasjoner til familie og venner. Hva er så en gruppe? «En gruppe er to eller flere individer som er organisert omkring et felles mål, som er avhengige av hverandre, og som har en eller annen form for samhandling.» (Gjøsund, Peik og Husby, Roar (2013) Psykologi 2 (1.utg) Cappelen Damm, s. 97) Denne oppgaven skal ta for seg problemstillingen, er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper. Oppgaven skal også ta for seg sosialiseringsprosessen som er medvirkende for sosial kompetanse, gruppedannelser, ulike gruppetyper, og sentrale teorier.

Gjennom hele livet utvikles mennesket sosialt. Erik H. Erikson beskriver den sosiale utviklingen til mennesket i sin teori. Han deler individenes utvikling inn i åtte stadier, som skjer gjennom hele livet. Teorien hans går ut på at hvert menneske opplever en krise i hver av disse stadiene. Erikson sier at krisene mennesket opplever i hver av disse stadiene, er knyttet til samhandling med andre mennesker. Hvordan mennesker utfører krisene, og utfallet til disse krisene kan både være positive og negative. Erikson mener at utfallet av disse krisene vil virke inn på menneskets samhandling og forhold til andre mennesker.

På den ene siden kan utfallet av krisene være positivt. Det virker inn på vår sosiale utvikling videre. Måten vi håndterer krisene i en tidlig alder, påvirker hvordan vi klarer å løse ande utfordringer senere i livet. De første stadiene av utviklingen til mennesket handler om å utvikle trygghet, behag og glede. Mennesket utvikler seg også fysisk, intellektuelt og språklig. Blir utfallet på krisene som oppstår under den tidlige fasen av utviklingen, positivt, vil mennesket oppleve en mestringsfølelse og utvikle det Erik Erikson beskriver som “en positiv grunnholdning”. Grunnholdningene som dannes i hver fase blir ifølge Erik Erikson en fast del av vår personlighet.

På den andre siden kan utfallet av krisene være negativt. Som nevnt ovenfor virker utfallet inn på vår sosiale utvikling videre. Om utfallet av en krise i de første stadiene, der utviklingen av trygghet, behag, glede og språk skjer, blir negativ. Vil mennesket danne en «negativ grunnholdning». Denne grunnholdningen blir ifølge Erikson, en fast del av vår personlighet.

Måten vi utfører hver krise blir ifølge Erikson en fast del av vår personlighet. Krisene kan få positive og negative utfall alt etter hvordan mennesket møter krisen. Personligheten et menneske danner, er grunnleggende i samhandling med andre mennesker. Et menneske med en god personlighet vil ha lettere får å bli akseptert, respektert og likt av andre mennesker. Mens et menneske med en dårlig personlighet vil ha vanskeligere får å bli akseptert og respektert og ikke minst likt av andre mennesker og fellesskap.

Sosialiseringsprosessen

Sosial kompetanse læres gjennom sosialiseringsprosessen, som deles inn i tre deler. Primær,- sekundær,- og tertiærsosialisering. Den første delen av sosialiseringsprosessen, er primærsosialiseringen. I denne delen av sosialiseringen blir vi mest påvirket, og individets personlighet blir formet. Gjennom primærgrupper, lærer individer seg språk, normer, verdier, oppførsel, og andre grunnleggende og viktige ferdigheter som trengs. Primærgruppen består av familie og nære venner.

Den andre delen av sosialiseringsprosessen er sekundærsosialiseringen, som tar for seg å lære individet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige i en sosial virkelighet. Sekundærgruppen er sentral her, gruppen har flere medlemmer, er mindre intim, personlig og nær, og individene tar i bruk et mindre følelsesmessig register når de kommuniserer. Sekundærgrupper kan være idrettslag, arbeidsgrupper i klasse eller i arbeid, fritidsklubber, eller foreninger.

Den tredje delen av sosialiseringsprosessen er tertiærsosialisering. Dette er den siste delen av sosialiseringsprosessen. Samfunnet er nå preget av media- og informasjon. Tertiærsosialiseringen er den mest upersonlige delen sosialiseringsprosessen. Individene blir påvirket av mediene, via nettbrett, datamaskiner og andre digitale verktøy.

Sosial kompetanse

Som nevnt ovenfor er sosial kompetanse grunnleggende forutsetninger for at individer skal kunne forholde seg til en sosial virkelighet, hvor det stilles krav til individets ferdigheter, holdninger, kunnskaper og individuelle plassering innenfor samfunnet. Sosial kompetanse er en form for kompetanse som inneholder både kognitive, kommunikative, emosjonelle og sansemotoriske aspekter ved et individs utvikling. (http://www.udir.no/Upload/Satsningsomraader/LOM/5/Veil_Sos_kompetanse.pdf?epslanguage=no [ Lest: 05.10.15 – 11.21])

Innenfor sosial kompetanse tar vi utgangspunkt i noen grunnområder. Disse grunnområdene er empati, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, samarbeid, lek, glede og humor og ansvarlighet. Er det viktig for et individ å ha disse grunnområdene, i forhold til tilpasning i grupper? Hva om individer ikke har disse grunnområdene? Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper?

Grunnområdene innenfor den sosiale kompetansen, er viktige komponenter som et individ burde ha for å kunne tilpasse seg i en gruppe. Er det individer som mangler disse grunnkomponentene innenfor den sosiale kompetansen, vil det bli vanskeligere å samhandle med andre mennesker i den sosiale virkeligheten.  Manglene sosial kompetanse kan føre til et dårlig samarbeid med gruppen, oppløsning av grupper, dårlig motivasjon i gruppen, og det kan føre til at gruppen ikke når sitt mål.

La oss si at det blir dannet en gruppe, gruppen har fem medlemmer. De skal skrive en oppgave, som skal være en gruppe innlevering der det blir satt en felles karakter. Gruppen har et felles mål, der de vil oppnå karakteren fem. En person i gruppen, er fraværende, og mer opptatt av de sosiale mediene enn av oppgaven. De andre medlemmene i gruppen mener at han skal gjøre sin del, og sier dette til han. Personen tar ikke hensyn til dette, selv om det er et gruppearbeid der alles innsats blir vurdert, og alle i gruppen må bidra for at gruppen skal kunne oppnå det målet som er satt. Teksten blir levert, og får karakteren 4.

Grunnet den ene personenes manglede sosiale kompetanse, oppnådde ikke gruppen det oppsatte målet. Personen hadde manglende empati, som er evnen til å sette seg inn i andres følelser og vise respekt over følelsene og synspunktene andre mennesker har, han har også manglende prososial atferd, som er positive holdninger som er til glede for andre og evnen til samarbeid var også vikende da han hadde manglende evne til å kunne dele med andre, til å kunne hjelpe andre og være gjensidig avhengig av andre.

På den andre siden ville en person med en god sosial kompetanse, vært med på å bidra slik at gruppen kunne oppnådd sitt felles mål. En person med god sosial kompetanse kan være med til å bidra til en bedre samhandling mellom gruppemedlemmene og et godt samarbeid.

Sosial kompetanse er sosiale ferdigheter, kunnskaper og holdninger, det er kunnskap om hvordan de sosiale ferdighetene kan anvendes. Sosiale ferdigheter er kjernen i sosial kompetanse. Det er ikke nok å ha sosiale ferdigheter, men man må i tillegg ha en kunnskap om i hvilke situasjoner ferdighetene kan anvendes.

Disse ferdighetene er viktige når individer forsøker å skaffe seg venner, og for å holde på venner. På kort sikt vil slike ferdigheter gjøre at individer opplever at de kan kommunisere og samhandle med andre på en hensiktsmessig måte.

I en kommunikasjon mellom to eller flere personer, ansikt til ansikt, oppstår det et sosialt samspill. Sosial kompetanse kan forklares som et individs evne til et samspill med andre individer i ulike situasjoner. Den sosiale kompetansen setter fokus på de komplekse samspillsprosessene som oppstår i møtet mellom to personer.

I et sosialt samspill med andre mennesker, blir individets selvoppfatning eller selvbilde dannet. George H. Mead utforsket hvordan selvbildet eller selvoppfatningen til individene blir dannet. Han kom opp med en teori; speilingsteorien. I teorien mener Mead at individets selvbilde blir dannet ved at individet lærer og forstå seg selv, og danner et selvbilde ved å tolke andre individers reaksjoner på atferden individet har og det individet ser. Dette skjer ved at individet sender ut et budskap, ved å gjører noe eller si noe, et annet individ eller en gruppe mottar dette budskapet. Budskapet individet sendte ut sier noe om egenskapene ved personen. Det andre individet eller gruppen som mottar budskapet, reagerer ved hjelp av mimikk, atferd, blikk, oppmerksomhet, eller ved et muntlig utsagn. Reaksjonen inneholder også en vurdering, ikke bare av det individet sa eller gjorde, men også av egenskaper individet har.

Måten individet oppfatter reaksjonene til andre er med på å forme selvbilde eller selvoppfatningen til personen. Dette kan enten være positivt eller negativt.

På den ene siden kan et individ utfra andres reaksjoner danne et selvbilde av seg selv som individet liker. Individet oppfatter reaksjonene til de andre individene positive, og er fornøyd med hva slags person han/hun er. Men måten individet har oppfattet reaksjonene, var ikke det de andre individene prøvde å formidle. De andre individene liker ikke hvordan denne personen oppfører seg, med klarte ikke å formidle reaksjonene på en måte slik at personen forstod det. Individet danner da et selvbilde av en snill og omgjengelig person, mens andre individer oppfatter personen frekk og ufyselig.

På den andre siden klarer individene å formidle reaksjonene slik at personen forstår at han/hun må endre atferd, og må prøve å opptre på en annen måte, slik at andre personer oppfatter personen som snill og omgjengelig.

Her har kroppsspråk, mimikk og språk viktige faktorer. Det er ikke alltid individene forstår hverandre, og det kan oppstå misforståelser. En person kan ha en positiv oppfatning av seg selv, mens andre personer rundt har en negativ oppfatning. Det er også tilfeller der personer har dannet negative oppfatninger av seg selv, mens andre personer ikke oppfatter det sånn.

Hvorfor danner vi grupper?

Som nevnt ovenfor dannes en gruppe når to eller flere individer går sammen for å løse et felles mål. For å utvikle en gruppe, må det oppstå en viss gard for samhandling og et felleskap mellom gruppemedlemmene. Når en gruppe dannes, oppstår det normer, regler, roller og relasjoner mellom medlemmene. Ingen grupper er like og alle har sin egenart.

Årsaken til at individer tilpasser seg i grupper, er ofte at de ønsker å tilfredsstille ulike behov de har. Abraham H. Maslows behovsteori deler individenes behov inn i ulike nivåer. Maslow deler behovene inn i fem ulike deler. Disse behovene har han stilt opp i en trekant, et hierarki. I hierarkiet har han på bunnen de grunnleggende fysiologiske behovene som mat, vann, søvn, skade- og smertefrihet. Over har han plassert behovet for trygghet, så behovet for kjærlighet og tilknytning, etter det behovet for aksept og respekt, og til slutt har han plassert behovet for selvrealisering. Maslow mente at individet først måtte tilfredsstille de grunnleggende fysiologiske behovene, for å så bygge seg videre oppover på de høyere nivåene.

Det varierer fra individ til individ, om hvilket behov de ønsker å tilfredsstille. Et individ trenger trygghet, mens andre trenger aksept og respekt. Behovene et individ ønsker å tilfredsstille bestemmer hvilken gruppe individet søker til, og ønsker å være i.

På den ene siden er det positivt for et individ å tilpasse seg i en gruppe, slik at behovene de trenger blir tilfredsstilt. De blir en del av et fellesskap og får en følelse av tilhørighet, annerkjennelse, og tilknytning. Ved å tilpasse seg i en gruppe, tilfredsstiller de sosiale – og andre grunnleggende behov.

På den andre siden kan det være negativt for et individ å tilpasse seg i grupper. Behovene og meningene et individ har, kan bli undertrykt av andre medlemmer i gruppen. Dette kan føre til at behovene til individet, ikke blir tilfredsstilt. Ved at individet har prøvd å tilpasse seg så mye til gruppen, kan individets holdninger og verdier påvirkes av de andre medlemmer i gruppen. Individets aksept og respekt blir da basert på et grunnlag av holdninger og verdier individet selv ikke står for og selv ikke mener. Selv om individet klarer å tilfredsstille det sosiale behovet, betyr det ikke at tilpasningen skjer på en positiv og riktig måte.

 

«Barnets sosiale utvikling»

I en studie utført av Atferdssenteret har forskere studert den sosiale kompetansen hos treåringer. Har treåringer en bedre utvikling blant de yngste eller eldste i barnehagen? Er store eller små grupper best for utviklingen av den sosiale kompetansen hos treåringene? Norske forskere ser klare forskjeller.

Studie har tatt for seg barns sosiale utvikling, der de følger 1150 småbarnsfamilier fra Bamble, Drammen, Porsgrunn, Skien og Tinn. I studie er det 145 barnehager som deltar. Kunnskapen fra prosjektet skal senere brukes til nye tiltak som fremmer utviklingen av sosial kompetanse og forebygge atferdsvansker hos barn og unge.

I studiet har forskere fra Atferdssenteret studer treåringer som de eldste og de yngste i en barnehage gruppe. Det vil si at barna har blitt studert som de eldste i småbarnsavdelingen, og som de yngste på storbarnsavdelingen.

I studien «Barnets sosiale utvikling», har forskere og pedagoger i barnehagen studert og vurdert barnets atferd i de forskjellige gruppene. De har studert utagerende atferd, som for eksempel slåing og dytting, samt som de har vurdert og studert barnets sosiale kompetanse. Kari Lamers har laget et spørreskjema som har sett på barnets; evne til å inngå i et sosialt samspill med barn og voksene, initiere og være med på lek og vise medfølelse og trøste andre barn.

Pedagogene kunne ikke finne tegn på at barna ble mer aggressive ved overflytting til storbarnsavdeling. Men foreldrene ga tilbakemeldinger om at de synes barnet endret atferd og at atferden ble mer aggressiv.

Forskerne har også sett på hvordan treåringene utvikler seg i barnehagen ut fra størrelsen på barnegruppen i studien. Her er det mye som tyder på at små barnegrupper er bedre for treåringenes utvikling av sosial kompetanse enn de store.

– I vår studie hadde vi barnehager med grupper fra sju til 40 barn, mens snittet lå på 14 barn per gruppe. Det vi ser når vi spør pedagogiske ledere, er at det er ingen tvil om at jo større

barnegruppene er, desto dårligere er treåringene på sosial kompetanse. Også her ser vi en betydelig bedre effekt hos de barna som går i mindre barnegrupper, sier Henrik Daae Zachrisson.

– En annen årsak til at barn i små barnegrupper utvikler bedre sosial kompetanse kan rett og slett skyldes at de blir mer sett enn i grupper med mange barn. Det er også sannsynlig å tenke at det er lettere å legge til rette for trening i små grupper enn i store barnegrupper, påpeker forskeren ved Atferdssenteret. (Lyngmo, Iris (06.12.14)ULR: http://barnehage.no/forskning/2014/02/her-har-trearingene-det-best/ [Lesedato: 18.11.15])

Zachrisson sier også at dette er midlertidige funn i analysene og at det ikke er sett på effekten av utdanningsnivået og type utdanning assistenter eller pedagoger i barnehagen har. Kan det for eksempel tenkes at de med høyest utdanning velger barnehager med små barnegrupper?

Er sosial kompetanse viktig for hvordan vi tilpasser oss grupper? Oppgaven har tatt for seg sosialiseringsprosessen, sosial kompetanse, tilpasning i grupper, forskning, og sentrale teorier som Maslows behovsteori, Eriksons utviklingsteori, og Meads speilingsteori. Sosial kompetanse er grunnleggende holdninger, ferdigheter og kunnskaper som er viktig for individenes tilpasning og samhandling i en sosial virkelighet. Sosial kompetanse tar utgangspunkt i noen grunnområder. Disse grunnområdene er, empati, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse, lek, glede og humor, samarbeid og ansvarlighet. Er sosial kompetanse viktig for individenes tilpasning i grupper? Et individ med en god sosial kompetanse, et individ med empati, selvhevdelse, prososial atferd, ansvarlighet, selvkontroll og evnen til samarbeid og lek, glede og humor vil sannsynligvis ha lettere for å tilpasse seg i grupper, enn en person med dårlig sosial kompetanse. Et individ som mangler empati, eller andre grunnområder innenfor den sosiale kompetansen vil sannsynligvis har vanskeligere for å tilpasse seg i grupper. Barnehagen er en viktig faktor ved utvikling av sosial kompetanse hos barn. Atferdssenteret sitt studie «Barnets sosiale utvikling», har tatt for seg barnets sosiale utvikling i store og små grupper. Er store eller små grupper best for den sosiale utviklingen? I studiet tok de også for seg om treåringer har en bedre utvikling som eldst eller yngst i en gruppe. Hva kom de frem til? Jo, i studie kom de frem til at barn i små grupper får en bedre sosial kompetanse, forskeren ved atferdssenteret mener det sannsynligvis er lettere for barnehagen å legge til rette for utviklingen av den sosiale kompetansen i en mindre gruppe, enn det det er i en stor gruppe. De kom også frem til at treåringenes atferd endret seg, da de ble de minste i en gruppe, ved at de ble mer aggressive. Dette merket pedagogene ikke i barnehagen, men det ble merket av foreldrene til treåringene i hjemmet.

Kilder

http://www.udir.no/Upload/Satningsopraader/LOM/5/Veil_Sos_kompetanse.pdf?epslanguage=no Lest: 05.11.15 – 17.50

http://psykologi.cappelendamm.no/c799778/artikkel/vis.html?tid=803357 Lest: 11.11.15 – 13.19

http://www.tidligintervensjon.no/Tema/Unge_voksne/Spm–Svar/Kan-manglende-sosial-kompetanse-vare-arsak-til-at-ungdom-havner-i-faresonen-og-hva-kan-gjores-for-a-forebygge-dette-/ Lest: 11.11.15 – 12.40

 

http://barnehage.no/forskning/2014/02/her-har-trearingene-det-best/ Lest: 18.11.15 – 11.15

 

http://omhelse.no/psykologi-i-sykepleien/erik-erikson/ Lest: 16.11.15 – 18.28

 

Gjøsund, Peik og Husby, Roar (2011) Psykologi 2 (1.utg) Cappelen Damm

 

Lyngmo, Iris (06.12.14)ULR: http://barnehage.no/forskning/2014/02/her-har-trearingene-det-best/ [Lesedato: 18.11.15]

 

Eksamensoppgaver som ble utdelt i timen er også brukt som inspirasjon.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone