Oppgaveløsning 5.11 – rettslære 1

 

Oppgaveløsning rettslære 1, strafferett. Oppgave 5.11 – Rolf Hansen

Vi er bedt om å avgjøre om Rolf Hansen har gjort seg skyldig i noen straffbare forhold. På bakgrunn av oppgaveteksten bør følgende forhold vurderes:

–   om Rolf Hansen kan straffes for drap på sin venn Harald, jf strl. §§ 233 og 239

–   om han kan straffes for drap på syklisten, jf strl. §§ 233 og 239

–   om han kan straffes for å ha kjørt for fort, jf vegtrafikkloven §§ 6, 3 og 31

–   om han kan straffes for promillekjøring, jf vegtrafikkloven §§ 22 og 31

–   om han kan straffes for brudd på hjelpeplikt etc etter vegtrafikkloven § 12, jf § 31

Vi drøftes hvert av forholdene for seg.

Kan Rolf straffes for drap på Harald
For å kunne straffes må følgende vilkår være oppfylt:

–   det må foreligge en lovhjemmel

–   det må ikke foreligge straffrihetsgrunner

–   det må foreligge subjektiv skyld

–   det må foreligge tilregnelighet hos den som har begått den straffbare handlingen

I tillegg til disse generelle straffbarhetsvilkårene må også vilkårene etter det enkelte straffebud være oppfylt.

Foreligger det en lovhjemmel?
I strl. finner vi regler som setter forbud mot både drap (strl. § 233) og uaktsomt drap (strl. § 239). Vilkåret om lovhjemmel er altså til stede.

Foreligger det straffrihetsgrunner?
I strl. finner vi to straffrihetsgrunner, nemlig reglene om nødrett og nødverge. Dersom det foreligger nødrett eller nødverge, vil en ellers straffbar handling ikke kunne straffes, den er med andre ord straffri. Nødrett, se strl. § 47. betyr at det foreligger en nødssituasjon hvor man gjør noe som ellers ville vært straffbart, men hvor det på grunn av nødssituasjonen ikke lenger er straffbart. Dersom man har valget mellom flere handlingsalternativer må man velge det alternativet som medfører minst skade eller fare. Man kan heller ikke straffritt utføre en nødrettshandling dersom faren eller skaden er like store ved å utføre handlingen som ved å la det være.

Den andre straffrihetsgrunnen er nødverge, se strl. § 48. Nødverge går i korthet ut på at dersom man verger seg mot et ulovlig angrep, så vil handlingen ikke være straffbar. det er selvfølgelig en grense for hvor langt man kan gå også når det gjelder nødverge, men dette går vi ikke inn på her.

I det foreliggende spørsmålet er det ingenting som tyder på at det foreligger verken nødrett eller nødverge.

Kravet om subjektiv skyld
Hovedregelen etter norsk rett er at det må foreligge forsett, se strl. § 40. Når det gjelder drap opererer strl. med tre skyldgrader: overlagt drap, se § 233 andre ledd, forsettlig drap, se § 233 første ledd og uaktsomt drap, se § 239. Vi kommer tilbake til spørsmålet om Rolf oppfyller kravet til subjektiv skyld nedenfor.

Tilregnelighet
Ifølge strl. § 44 kan ikke den som var psykotisk, bevisstløs eller i høy grad psykisk utviklingshemmet i gjerningsøyeblikket straffes. Bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus fritar likevel ikke for straff, se strl. § 45. Ingen kan heller ikke straffes for handlinger som er foretatt før man fylte 15 år, se § 46.

Det er ingenting som tyder på at Rolf var psykotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Vi må også gå ut fra at han er over 15 år.

Kan han straffes etter strl. § 233?
Vilkåret er at han har forvoldt en annens død og at han har gjort det forsettlig eller med overlegg. Forsett betyr at han i det øyeblikk han utfører handlingen ville drepe vedkommende. Overlegg betyr at handlingen også var planlagt og veloverveid. I dette tilfelle må vi si at Rolv forvoldte Haralds død da haglegeværet hans gikk av. handlingen er imidlertid ikke utført verken med overlegg eller forsett. Rolf kan altså ikke straffes etter § 233.

Kan han straffes etter § 239?
Vilkåret er også her at han har forvoldt en annens død, men her er det nok at handlingen har vært uaktsom. Burde han ha forstått at det han gjorde kunne utgjøre en fare for at andre kunne dø? Det dreier seg i dette tilfellet om et særlig farlig redskap, nemlig et haglegevær, og en aktivitet med stort skadepotensiale. Det stiller store krav til aktsomhet. Skal man pusse våpenet bør man på forhånd forsikre seg om at geværet ikke er ladd, noe Rolf ikke har gjort. Vi vil derfor si at det her forligger uaktsomhet, og at Rolf kan straffes for uaktsomt drap fordi uaktsomheten også omfatter dødsfølgen.

Kan Rolf straffes for drap på syklisten?
Vilkårene som må være oppfylt er de samme som ovenfor når det gjelder drøftingen om Rolf kan straffes for drap på syklisten.

Kravet om lovhjemmel og påregnelighet er oppfylt. Det kan heller ikke være tvil om at Rolf handlet uaktsomt i dette tilfellet. Han passerer et tettsted, påvirket av promille i 90 km/t. Etter at han har kjørt på syklisten kjører han videre uten å stanse. Han har ikke forvoldt en annens død ved forsett eller overlegg, men tilfellet må rammes av strl. § 239 om uaktsomt drap.

Rolf kan hevde at det her forelå en nødrettssituasjon, se strl. § 47. Ovenfor har vi slått fast at man ikke straffritt kan utføre en nødrettshandling dersom faren eller skaden er like store ved å utføre handlingen som ved å la det være. Man kan ikke forsøke å redde andres liv ved å sette andres liv i fare eller som her: faktisk oppføre seg slik at andre blir drept.

Rolf kan altså ikke unngå straff ved å påberope seg nødrett.

Vi må derfor si at Rolf kan straffes for uaktsomt drap på syklisten.

Kan Rolf straffes for å ha kjørt for fort?
Vegtrafikkloven § 6 inneholder regler om fart. Etter første ledd (den relative fartsgrensen) skal farten avpasses etter forholdene, slik at det ikke blant annet kan oppstå fare. Rolf passerer et tettsted i 90 km/t og kan ikke sies å ha avpasset farten etter forholdene.

Vegtrafikkloven inneholder også absolutte fartsregler, se § 6 andre ledd. Etter denne regelen skal man i tettbygd strøk ikke kjøre fortere enn 50 km/t (utenfor tettbygd sterk 80 km/t) dersom ikke annet er fastsatt ved skilting. Der er ikke gitt opplysninger om skilting i oppgaven, og dersom det ikke var skiltet kunne altså Rolf kun ha kjørt i 50 km/t.

Når det gjelder nødrettssituasjonen Rolf eventuelt vil påberope seg, vil de samme hensyn gjøre seg gjeldende her som i drøftingen over.

I tillegg til reglene i § 6 første og andre ledd vil Rolf også ha brutt grunnregelen for trafikk som vi finner i vegtrafikkloven § 3. Regelen går blant annet ut på et enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade.

Vegtrafikkloven § 31 første ledd gir hjemmel for å straffe den som forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelsene i loven. Straffen er satt til bøter eller fengsel i inntil ett år.

Konklusjonen må altså bli at Rolf etter vegtrafikkloven § 31 første ledd kan straffes for brudd på lovens § 3 og 6.

Kan Rolf straffes for promillekjøring?
Vegtrafikkloven § 22 setter forbud mot å føre eller forsøke å føre motorvogn med en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 0,2 promille. § 31 gir hjemmel for å straffe den fører eller forsøker å føre motorvogn i strid med § 22. Vi går ikke nærmere inn på disse bestemmelsene.

Det foreligger altså lovhjemmel for å straffe Rolf. Han oppfyller også kravet om subjektiv skyld, som etter vegtrafikkloven § 31 er forsett eller uaktsomhet. I dette tilfellet har han handlet forsettlig. Ingenting tyder på at han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Det han eventuelt kan hevde var at han var i en nødrettssituasjon. Vi har tidligere gått igjennom nødrettsbestemmelsen i strl. § 47. Dersom man har valget mellom flere handlingsalternativer må man velge det alternativet som medfører minst skade eller fare. Man kan heller ikke straffritt utføre en nødrettshandling dersom faren eller skaden er like store ved å utføre handlingen som ved å la det være. Rolf har i dette tilfellet valgt å kjøre svært fort selv om det var mørkt og dårlig sikt. Han kjører også svært fort gjennom et tettbygd område. På den måten velger han å handle på en måte som skaper stor fare for omgivelsene – noe også den tragiske hendelsen med sykelisten viser. Vi mener derfor at han har gått ut over det som er lovlig nødrett i dette tilfelle.

Konklusjonen må derfor bli at Rolf kan straffes for promillekjøring.

Kan Rolf straffes for brudd på vegtrafikkloven § 12
Vegtrafikkloven § 12 pålegger flere plikter i forbindelse med trafikkuhell. Disse pliktene er:

–   hjelpeplikt

–   legitimasjonsplikt

–   varslingsplikt

–   venteplikt

Hjelpeplikten går ut på at man har plikt til å hjelpe personer og dyr som er kommet til skade.

Legitimasjonsplikten går ut på at man har plikt til å legitimere seg dersom man har vært innblandet i et trafikkuhell.

Varslingsplikten går ut på at man har plikt til å varsle politiet dersom en person er død eller ikke ubetydelig skadet.

Venteplikten går ut at man som hovedregel har plikt til å bli på ulykkesstedet til politiet kommer.

Rolf har klart opptrådt i strid med denne bestemmelsen. Etter vegtrafikkloven § 31 kan han straffes for dette.

Det foreligger med andre ord lovhjemmel. Det foreligger subjektiv skyld. Han opptrådte forsettlig da han forlot ulykkestedet uten å stanse. Han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han kan heller påberope seg nødrett i denne situasjonen.

Rolf kan med andre ord også straffes for brudd på vegtrafikkloven § 12.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone