Oppgave om handel og handelshindringer – økonomi 2

Gjør rede for årsaker til og virkninger av handel mellom land, og drøft virkningene av handelshindringer

Teorien om komparative fortrinn handler om at alle land har noe å tjene på å handle med hverandre. Det betyr ikke at alle vil tjene like mye på handelen, men i lengden vil alle tjene noe på økt internasjonal handel. Komparative fortrinn går ut på at et land produserer et gode relativt mer effektivt enn et annet land, landet har derfor et komparativt fortrinn. Absolutte fortrinn er når et land produserer en vare mer effektivt enn et annet. Å utnytte komparative og absolutte fortrinn mellom land vil være med på å øke de materielle levekårene i landene som handler med hverandre. Det finnes tre hovedgrunner til komparative fortrinn for et land; klima, tilgang på produksjonsfaktorer, og teknologi. For Norges del har tilgangen til naturressurser vært spesielt fremtredende, spesielt med olje og gass fra Nordsjøen, men også fiske og elektrisk strøm. Ved å konsentrere bruken av ressurser i et land vil effektiviteten og produktiviteten bli bedre.

Absolutte og komparative fortrinn kan komme av ulik arbeidsproduktivitet eller av ulik tilgang til produksjonsfaktorer. Den britiske økonomen David Ricardo(1772-1823) utarbeidet teorien om fortrinn ved ulik arbeidsproduktivitet. Teorien går ut på at utenrikshandel ikke direkte bidrar til verdiskapning, men at den likevel bidrar til økt levestandard. Grunnen til dette er at mer handel fører til en økt mengde av varer og tjenester og i så måte tilfredsstiller menneskers behov. Med en internasjonal arbeidsdeling der hvert land spesialiserer sin produksjon og eksporterer varer og tjenester, og videre bruker fortjenesten på import, vil land kunne utnytte sine absolutte og komparative fortrinn i det internasjonale markedet. For å forklare dette med et eksempel tok Ricardo utgangspunkt i handel mellom to land, England og Portugal. Dersom Portugal produserer vin og tekstil mer effektivt enn England, vil det likevel lønne seg for Portugal å konsentrere produksjonen mot vinproduksjon, for så og importere tekstil fra England fordi Portugal vil få mer klær fra England enn de selv kan produsere ved å redusere vinproduksjonen for å fremstille tekstil. Portugal overlater altså tekstilproduksjonen til England og velger i stede å spesialisere seg på vinproduksjon.

Teorien om fortrinn ved ulik tilgang til produksjonsfaktorer ble først forklart av de svenske økonomene Eli Heckscher(1879-1952) og Bertil Ohlin(1899-1979) gjennom Heckscher – Ohlin modellen. Teorien forklares enkelt ved at et land vil eksportere de varer som lar seg produsere av produksjonsfaktorer landet er rike på, samt importere de produkter som produseres av et lands knappe faktorer. De ulike produksjonsfaktorene det er snakk om er real – og humankapital, landressurser og arbeid. Modellen gir også grunnlag for tre andre konklusjoner; faktorutjevningsteoremet, Stolper-Samuelson-teoremet og Rybczynski-teoremet. Førstnevnte går ut på at internasjonal handel fører til at priser, både faktor – og produktpris, blir like på tvers av landegrenser. Dette skjer som følge av at handel øker etterspørselen etter varer landet har rikelig med innsatsfaktorer til å produsere. Den økende etterspørselen gjør at produktprisen øker. Samtidig vil etterspørselen på innsatsfaktorene øke, som gjør at vi opplever en økning i pris på produksjonsfaktorene også. Stolper-Samuelson-teoremet forklarer hvordan faktorprisene endres når vareprisene endres. Dersom prisen på en vare øker, vil prisen på den innsatsfaktoren som er dominant i produksjonen øke den også. Samtidig vil prisen på den andre innsatsfaktoren reduseres(HO-modellen tar utgangspunkt i to produksjonsfaktorer). Det siste teoremet, Rybczynski-teoremet, går ut på dersom et land får tilgang til en større del av en innsatsfaktor, vil en vare som er intensiv i bruken av denne faktoren øke i produksjon.

Teorien om komparative fortrinn er en grunn til internasjonal handel, en annen er en teori som bygger på stordriftsfordeler og produktdifferensiering. Produksjon av visse produkter innebærer store utviklingskostnader og er dyre å starte opp. I mange tilfeller er det derfor lurt å presse kostnadene per enhet ned ved å ha et høyt produksjonskvantum og konsentrere produksjonen til færre land som videre eksporterer produktene til andre land. I tillegg vil dette føre til et større utvalg når forbrukere kan velge mellom produkter fra flere forskjellige land.

For å beskytte eget næringsliv mot utenlandsk konkurranse driver de fleste myndigheter en eller annen slags form for proteksjonistisk politikk der målet er å fremme eget næringsliv og gjøre landets bedrifter konkurransedyktige overfor utlandet. Hindringer et lands myndigheter kan innføre er importtoll og importkvoter. 

samfunnsøkonomi1

Dersom prisen er billigere for et produkt i et annet land vil det være gunstig å importere varen heller enn å produsere den selv. I figuren over viser importprisen for en vare, som vi ser er prisen lavere enn prisen ved fullkommen konkurranse. Til importprisen er etterspørselen etter varen høy, samtidig er tilbudet i landet lavt. Derfor vil man importere differansen mellom tilbud og etterspørsel. Import går på bekostning av næringskonkurrerende bransjer i landet. En klesprodusent i Norge vil oppleve redusert inntjening dersom man heller velger å importere klær i stede for å kjøpe av norske produsenter. Videre vil dette føre til økt arbeidsledighet og redusert handelsbalanse. Dette er en av grunnene til at myndigheter innfører handelshindringer – for å beskytte eget næringsliv. Virkningene for noen av disse hindringene skal jeg gjøre rede for senere.

Eksport har blitt en viktig inntjeningskilde for Norge. Når vi produserer mer enn det vi trenger selger vi den overflødige produksjonen til utlandet. Vi ser av figuren at eksportprisen er høyere enn prisen ved fullkommen konkurranse. Til denne prisen er tilbudet større enn etterspørselen og det vil være gunstig for produsentene å eksportere varen. Eksporten illustreres med differansen mellom etterspørsel og tilbud. Norge er verdensfremtredende i produksjon av oppdrettslaks. Dette fører til at en stor del av produksjonen eksporteres. I løpet av det siste året har lakseprisene steget mye, samtidig har den norske kronen svekket seg. Dette har ført til et svært godt år for lakseindustrien i Norge med rekordhøy inntjening for flere selskaper.

samfunnsøkonomi

I figuren over er virkningene av å innføre enn tollavgift illustrert. Ved å innføre en tollavgift vil importprisen øke. Dette fører til redusert import. Vi ser at ,som er den opprinnelige importprisen, gir langt større import enn . En konsekvens av dette er at andelen produksjon i Norge øker, noe som er gunstig for norske produsenter. Når en større del av produksjonen holdes i Norge opprettholder vi norske arbeidsplasser og tar vare på lokale produsenter. Handelsbalansen som er differansen mellom eksport og import vil øke dersom importen reduseres.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone