Oppgave 6.1.5 i Rettslære 1

 

Oppgave 6.1.5 i Rettslære 1

Knut Berg sitter hjemme og drikker en flaske vin. Plutselig skimter han noe under epletrærne i hagen. Han oppfatter situasjonen som om naboens sønn stjeler epler. For å få slutt på dette en gang for alle, griper han hagla, sikter og trekker av. «Epletyven» faller død om etter et velrettet skudd gjennom hodet, men det viste seg at det var et rådyr som stod og spiste epler.

Drøft om Knut kan dømmes til straff for

  1.   Forsøk på drap på naboens sønn

Knut Berg er tiltalt for forsøk på drap på naboens sønn. Dersom Berg skal kunne tiltales og straffes må fire vilkår være oppfylt, jf. Grunnloven § 96. Vilkårene drøftes separat.

Kravet til lovhjemmel må vurderes på grunnlag av § 275, jf. § 16. Det kan ikke være tvil om at den objektive gjerningsbeskrivelsen passer til forsøk på drap. Som fullbyrdet forbrytelse ville naboens sønn blitt drept med skudd gjennom hodet. Siden Berg ikke lyktes med å gjennomføre drapet, kan han bare dømmes for forsøk, jf. § 16. Til «straffbart forsøk» kreves det at Knut hadde forsett om å gjennomføre en forbrytelse som kan medføre fengsel i ett år eller mer. Hvis vi antar at han hadde forsett om å drepe naboens sønn, kunne forbrytelsen gitt fengsel i inntil 21 år. Skulle forsettet bare være å skade, er likevel kravet til strafferamme oppfylt, se § 273.

«Forsøksstraff» forutsetter at gjerningspersonen «foretar noe som leder direkte mot utføringen». Berg har avfyrt skudd. Det tilfredsstiller kravet til aktiv handling.

Det er i teorien drøftet om utjenlige forsøk skal være straffefrie. Vi har å gjøre med et «utjenlig forsøk» siden Berg aldri hadde mulighet for å lykkes med å drepe nabosønnen med skuddet. Hovedregelen er at utjenlige forsøk er straffbare, jf. RT-1993-916 der en person smuglet ufarlige koffeintabletter i den tro at det var amfetamin, og ble straffet. Bare når middelet er helt utjenlig, for eksempel om man forsøker å drepe noen med trolldomskunst, kan det bli frifinnelse. I vårt tilfelle var middelet et høyst tjenlig gevær. Berg kan derfor ikke frifinnes fordi forsøket var utjenlig. Vi kan etter dette konstatere at kravet til lovhjemmel er oppfylt.

Det foreligger ikke aktuelle straffefrihetsgrunner. Argumentet om å stanse nabosønnens epletyverier oppfordrer likevel til at nødverge, jf. § 18, bør vurderes.  Etter denne bestemmelsen kan det foretas straffbar handling for å avverge et ulovlig angrep (§ 18(1) bokstav a). Epletyveriet er ulovlig angrep på Bergs epleformue. Han kan derfor stanse slike angrep med handlinger som eller ville vært straffbare, men hovedregelen er at dette bare kan gjøres når angrepet er i gang, eller i det minste nært forestående. Nødverge godtas ikke som preventiv handling mot potensielt angrep i framtiden. Uansett om angrepet var nært forestående eller i gang, må nødvergehandlingen ikke gå lenger enn nødvendig, og aldri utover det forsvarlige, se § 18(1) bokstavene b og c. Dette kalles for et prinsipp om forholdsmessighet, eller proporsjonalitetsprinsippet. Det er ikke tvil om at det er en uforholdsmessig handling å skyte epletyven. Berg kan derfor ikke frifinnes på grunn av nødverge.

Det tredje vilkåret gjelder spørsmålet om Berg var utilregnelig. Det er opplyst at Berg hadde drukket vin. Som følge av det, kan han ha hatt bevissthetsforstyrrelse, jf. § 20(1) bokstav d. Fritakelse krever «sterk bevissthetsforstyrrelse». I dette tilfellet behøver vi ikke ta stilling til om bevissthetsforstyrrelsen var sterk eller ikke, fordi den uansett var en følge av selvforskyldt rus. Vi skal derfor se bort fra rusen og fingere (late som) at Berg var edru. Bergs eventuelle bevissthetsforstyrrelse får ingen betydning for spørsmålet om straff.

Vi kan konstatere at tre av fire vilkår om straff er oppfylt. Det er hjemmel, det foreligger ikke straffefrihetsgrunn og Berg var tilregnelig.

Skyldkravet jf.§ 21, drøftes ikke nærmere siden det er åpenbart at også det er oppfylt.

Konklusjon: Bergs skal derfor straffes for forsøk på drap.

 

  1.  Ulovlig fellelse av vilt

Vi har ovenfor konstatert at Berg kan straffes for forsøk på drap på naboens sønn. Spørsmålet nå er om han i tillegg kan straffes for å ha avlivet rådyret.

Straffetrusselen står i naturmangfoldloven § 75:

Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller i medhold av §§ 15 til 18. Gjerningsbeskrivelsen følger av naturmangfoldloven § 15, jf. formuleringen «annet uttak av naturlig viltlevende dyr». Berg har uten hjemmel i lov eller vedtak skutt rådyret, og for det kan han straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Hadde han bommet, ville forsøket ikke vært straffbart på grunn av strafferammen på inntil ett år. Vi konstaterer at det er hjemmel for straff. Berg kan fritas for straff hvis han handlet i nødverge etter naturmangfoldloven § 17(2), eller i nødrett etter straffeloven § 17. Det er ikke grunnlag for å bli straffefri etter naturmangfoldloven § 17(2) fordi denne bestemmelsen bare godtar nødvergehandlinger for å redde bufe, tamrein, gris, hund eller fjørfe. Epler inngår ikke den formue som kan bli beskyttet av § 17.

Straffelovens § 17 om nødrett kan også benyttes for å vurdere straffefritak. Etter denne

bestemmelsen kreves det at faren for eplene ikke kan avverges på annen måte, jf. straffeloven § 17 bokstav a. Berg kunne lett skremt vekk rådyret med skremmeskudd. Han kan ikke frifinnes på grunn av straffefrihetsgrunner. Berg skal også bedømmes som en edru person selv om han faktisk hadde en bevissthetsforstyrrelse etter å ha drukket vin, jf. § 20 (1) bokstav d. Berg var utvilsomt i faktisk uvitenhet om at han skjøt på et rådyr. Det er opplyst at han trodde han skjøt naboens sønn. Hvis Bergs faktiske uvitenhet skyldes selvforskyldt rus, skal det sees bort fra uvitenheten. Som edru ville han kanskje sett at det var et rådyr som spiste epler. Uansett, som edru ville det vært uaktsomt ikke å undersøke bedre hva han skjøt på. Hvis det var uaktsomt ikke å forstå at det var et rådyr, kan han straffes hvis forbrytelsen også er straffbar som uaktsom, og det er den. Se naturmangfoldloven § 75 som krever forsett eller uaktsomhet.

Skyldkravet skal ikke drøftes.

 

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone