Novelleanalyse av «Vrak aldri åtsler»

 

Når sjalusien tar overhånd

Novellen «Vrak aldri åtsler» er hentet ut fra novellesamlingen Kvinnens lange arm som ble skrevet av Kim Småge i 1992. Kim Småge har skrevet en rekke romaner, to barnebøker og en ungdomsbok i tillegg til novellesamlingen. Fortellingene hennes handler ofte om handlekraftige og sårbare kvinner.

Hovedtemaet i Vrak aldri åtsler er sjalusi og kjærlighet. Novellen handler om Andreas Holme som blir funnet drept på en søppeldynge en lørdag ettermiddag. Det er jeg-personen som finner denne mannen, og hun velger å gå rett til politiet. Det viser seg at han er blitt slått til døde, men politiet finner ingen tegn til drapsvåpen på stedet. Videre utover i fortellingen kommer jeg-personen med mulige forslag og løsninger, og man kan etter hvert antyde hvem som har begått mordet.

Novellen har en personal synsvinkel og blir fortalt i jeg-form. Et eksempel på dette er: «Selv bryr jeg meg ikke så mye om verken lukt eller de sorte, feite fuglene på fyllinga. Sant og si er jeg litt fascinert av de griske kroppene som lever på åtsler». Dette gjør at vi kan sette oss dypere inn i historien og føler vi blir mer delaktig i handlingen. Vi får også en bedre skildring av alt jeg-personen gjør enn det vi hadde fått om fortellere hadde stått utenfor handlingen.

Novellen har enkel og god struktur. Den er bygd opp i kronologisk rekkefølge, men vi får av og til tilbakeblikk av det som har skjedd. Et eksempel på dette er: «Andreas Holme hadde vært død i ca. 24 timer. Jeg fant han klokken 17.00 lørdag. Altså hadde han blitt drept fredag klokken 17.00». På denne måten klarer fortelleren å holde leseren nysgjerrig slik at man får lyst til å lese videre etter svar.

Det tydelige vendepunktet kommer helt til slutt i fortellingen, hvor man innser at morderen er jeg-personen selv. For eksempel sier jeg-personen: «Menn liker kroppen min. Klart de gjør. Den er praktfull! Så praktfull at de glemmer det stygge ansiktet mitt. Når vi er alene. Ingen ber meg noen sinne ut». Dette i seg selv gir oss ingen mistanker om at hun er morderen, det gir oss heller et bilde på at menn er ivrig etter å ‘’utnytte’’ kroppen hennes til fordel for utseende hennes. Det som gjør det hele mistenkelig er når hun til slutt i novellen forteller at Andreas Holme var av de fettfrie slaget, som kunne vært av de mennene som utnyttet henne. «Han kunne vært en av de joggerne som skjærer av akkurat her og gir meg stunder fylt av ekstase. Mange? Nei, det er lenge siden. Det var bare en siste året. Bare en. Men han kommer ikke lenger, dessverre. Han skal flytte inn til en vakker dukke ved navn Sussi Berg». Den siste setningen får oss til å skjønne at Andreas Holme var den ene gutten som hadde flakset inn og ut av huset hennes det siste året for å gi henne stunder fylt av ekstase. Dette driver handlingen fremover, og gjør at man klarer å løse alle ledetrådene. Man skjønner at jeg-personen har drept Andreas Holme fordi han utnyttet henne og valgte Sussi Berg fremfor henne.

Vrak aldri åtsler er bygd opp av skildringer, tankereferat og handlingsreferat. De stillestående beskrivelsene og tankereferat preger fortellermåten mest. Handlingen foregår hele tiden inne i hodet på jeg-personen, og derfor er det ikke direkte tale i novellen. Man opplever historien som litt rotete og forvirrende, men dette nettopp fordi tankene til jeg-personen bare svirrer rundt.

I denne novellen får vi høre om tre personer: jeg-personen, Andreas Holme og Sussi Berg. Vi får ikke vite navnet på jeg-personen i fortellingen. Men siden handlingen kun foregår oppe i hodet til denne personen, blir vi likevel ganske godt kjent med henne. Jeg-personen er oppvokst på gård, og har et hjemmefirma hvor hun jobber med artikler til helsestudioer og skjønnhetssalonger. Som ett førsteinntrykk vil man tro at denne kvinnen er selvstendig og strukturert, men senere skjønner man at grunnen til at hun jobber hjemme er fordi hun har dårlig selvtillit. «Det passer meg å arbeide hjemme. Ute blant folk har jeg aldri trives, tanken på å sitte i for eksempel en av Postverkets luker, får kaldsvetten til å bryte fram». Dette viser at hun er en usosial og sårbar person. Andreas Holme er personen som blir myrdet. Han er 28 år, og en ivrig jogger. Vi får vite at han er tynn, at han har mange venner, og at han skulle flytte inn hos Sussi Berg samme helgen han ble drept. Sussi Berg får vi ikke vite mye om, men hun er likevel en viktig person i historien. Jeg-personen liker ikke Sussi Berg. Dette kommer tydelig frem når hun flere ganger kaller Sussi for en «liten og søt dukke».

Miljøet i novellen får vi ikke vite så mye om. Som jeg tidligere har sagt foregår handlinga i hodet på jeg-personen, og det er derfor naturlig at vi ikke finner så mye naturskildringer og andre skildringer av omgivelsene. Man kan likevel antyde at dette mest sannsynlig er på en årstid uten snø. Dette vet vi fordi man antakelig ikke velger å putte et lik på en søppeldynge midt på vinteren.

Språket i teksten er et friskt og radikalt bokmål. Setningene er korte og tidvis enkelt oppbygd. «Men det var det ikke. Det var lørdag. Ganske fiffig tenkt av morderen. Dette med helg altså», er et av flere eksempler i teksten. Dette gjør at novellen får et mer muntlig preg over seg. Det er også med på å gjøre historien enda mer spennende, fordi man automatisk ‘’øker tempoet’’ når man leser korte og konkrete setninger.

Analysen har vist at temaet ‘’sjalusi og kjærlighet’’ er det hele novella handler om og bygger opp under. Den handler om det er å være kvinne og bli brukt av andre menn for at de skal bli tilfredsstilt. Den handler også om det å være forelsket, men og bli dumpet til fordel for en annen kvinne. Jeg forstår det slik at jeg-personens hat til Andreas Holmes forhold til en annen kvinne, har vært så stort at hun ikke har sett noen annen utvei enn å drepe han. Personlig får man forståelse for jeg-personen. Men hvorvidt dette er en godkjent måte å løse sjalusi og problemer på, er en helt annen sak.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone