Novelleanalyse av «Det røde gardin»

Det røde gardin

«Det røde gardin» er en novelle skrevet av Amalie Skram. Den ble gitt ut i 1899 i novellesamlingen Sommer (1). Amalie Skram ble født i 1846 og hadde et kritisk syn på samfunnet hun levde i. Hun er kjent for å ha skrevet noveller som handlet om tabubelagte emner som kvinnenes rolle i samfunnet (2). Dette kommer fram i «Det røde gardin» som ble skrevet i den litterære epoken naturalismen. Noveller skrevet i denne perioden var ofte provoserende og beskrev virkeligheten på en grotesk måte. De hadde en tendens til å ende tragisk, dette er også noe vi finner i «Det røde gardin».

 

Novella starter med at en kvinne kjøper et nytt gardin til hjemmet sitt. Det var som at det luktet av lik og hun synes det ser fryktelige ut. Kvinnen er skeptisk til kjøpet, men hun trenger gardinet og tenker at det kommer til å «gjøre seg» til slutt. Hjemme finner hun ikke en passende plass å henge det, for mannen hennes kritiserer alltid hvor det er. Hun dør brått og mannen sørger. På slutten av novella får man vite hvordan gardinet endelig kommer til nytte.

 

«Det røde gardin» har en autoral forteller, hva som skjer skildres utenfra. Fortelleren er også allvitende, for den vet hva personene tenker. Det er en in-medias-res åpning, der leseren blir ført rett inn handlingen hvor kvinnen skal kjøpe et rødt flor på butikken. Novella er kronologisk og varer i noen dager. Den er kort, med kun handlinger, tanker og replikker. Miljøet blir ikke beskrevet og er derfor bare en kulisse. Men kvinnen i novella befinner seg først i en butikk, etter det forgår handlingene i hjemmet til ekteparet.

 

Det er få personer med, en kvinne, en mann og deres tjenestepike. De er beskrevet indirekte. Vi får ikke vite mye om dem, utenom handlingene deres og hva de sier og tenker. En kan lese at kvinnen er slank med brunt hår. På begynnelsen av novella er mannen nedlatende mot sin kone, men på slutten gråter han over hennes bortgang. Mannen i novella er dynamisk, for han endrer seg gjennom fortellingen.

 

Spenningen i novella bygger seg opp, for man lurer alltid på hva det er med det røde gardinet. Man må lese mellom linjene for å forstå hva novella egentlig handler om. Dette er med på å skape spenning, man må tenke seg om for å finne ut hvorfor novella er skrevet slik. I begynnelsen blir alt sett fra kvinnens øyne. Det kommer et vendepunkt når hun dør. Nå følges mannen som hovedpersonen. Det er en lukket slutt, for man lurer ikke på hva som skjer videre. Samtidig var slutten dramatisk og kontant. Den er åpen for leseren til å tenke på hva Amalie Skram ville fram til med novella.

 

Det er brukt flere symboler i novella. Både det røde gardin, lukten av lik og den grønne fluen kan være symboler. Forfattere bruker symboler for å uttrykke det de egentlig vil si i en tekst. Dette er gjerne brukt i tekster hvor temaet skulle gjemmes. I naturalismen var det populært å dekke over det man egentlig ville gjøre synlig. Man skulle være forsiktig med å beskrive forholdet mellom kvinner og menn, forskjellen på fattige og rike, seksualitet og døden. Amalie Skam skrev om alle disse temaene, men i noen tekster skulte hun innholdet symbolsk.

 

Det røde gardin kan symbolisere mannens og kvinnens ekteskap. Kvinnen prøvde hele tiden å henge gardinet opp på nye værelser. Men hennes mann var oppgitt, «fortvilet la han hodet tilbake og krenget det hvite i øynene ut». Kvinnen kommer med en lys idé, det står «hun hadde kastet det over kakkelovnskjermen, med et svakt forsøk på å ordne det litt dekorativt». Dette kan bety at kvinnen stadig prøver å ordne deres ekteskap på nye måter, men at mannen ikke ser hva som er galt og er oppgitt over henne.

 

I novella står det «hun selv fant det heslig og umulig». Kvinnen synes at ekteskapet deres er umulig å ha med å gjøre. I begynnelsen av novella synes hun at fargen på gardinet er giftig. Kanskje hun synes det samme om ekteskapet. Kvinnen ga opp det røde gardinet, «et par dager senere lå hun død om morgenen i sin seng». Hun hadde gitt opp ekteskapet og var kanskje så utslitt av å prøve å fikse det, at hun døde.

 

På slutten av novella ser mannen en flue, «plutselig oppdager han en mektig stor grønnlig flue, som under det røde flor krøp om på hennes bryst». Det kan tolkes slik at mannen brått får øynene opp for seg selv. Han er den mektige, grønne fluen som under deres ekteskap har holdt kvinnen nede. «Den måtte fjernes. Måtte», mannen innser hvordan han har vært mot sin kone. For å gjøre opp for seg, må han fjerne fluen fra hennes bryst.

 

Lukten av lik kan symbolisere at forholdet mellom dem er dødt. Kvinnen kjenner denne grufulle lukten av stoffet, hun vet at deres forhold ikke er slik det burde være. Det virker ikke som om mannen enser en ting, før mot slutten. Han skulle fjerne fluen fra kvinnens bryst og skar et hull i gardinet. «Det steg liklukt opp mellom foldene på det røde gardin». Da oppdager han også lukten av lik, han innser at forholdet deres ikke var bra. Men nå er det for sent å gjøre noe, for hans kone er død. Når ekteskapet deres er over og det røde gardin har kommet til nytte, forstår han også at ekteskapet deres var dødt. Etter dette ser en at mannen er dynamisk. Først var han arrogant og avvisende, men på slutten innser han hvordan han oppførte seg.

 

Gjentakelse blir brukt i novella. «Innhyllet i det røde gardin, som sluttet om hennes slanke legeme» og «sitt arme, kjære legeme», står det i novella. Et slakt og armt legeme kan bety at kvinnen er svak og liten. Gjentakelse understreker at kvinnen var svak. Hun var sårbar og stakkarslig med sitt arme legeme, mens det var mannen som hadde makt.

 

Konnotasjon er brukt i novella. Gardinet i novella er rødt. Rødt symboliseres med kjærlighet, følelser, hat, advarsel, fare og død. Alle disse ordene er sentrale i novella. Kvinnen ønsker nok at mannen viser kjærlighet til henne. Leserens følelser blir satt i gang, en kan få medfølelse for kvinnen, mens en blir irritert på mannen. Kvinnen føler hat mot sin manns oppførsel. Samtidig er det røde gardin en advarsel om at noe dårlig kommer til å skje. Slik kan en også se at frampek er brukt i novella. Rødt varsler fare. Hvis noe ikke gjøres for å redde ekteskapet deres, kommer det til å forgå.

 

 

Den litterære periode som novella er knyttet til er naturalismen. I «Det røde gardin» skrev Skram om ekteskap, kjønnsroller og død. Dette er naturalistiske temaer. Det var vanlig å bruke en autoral forteller og rette kritikk mot samfunnet i diktningen (2). I dette tilfellet kritiserer Skram måten kvinner i overklassen var underordnet mannen. Mannen og kvinnen i novella er mest sannsynlig fra overklassen, for de har en tjenestepike. Mannen i «Det røde gardin» bestemmer over sin kone. Når han er misfornøyd med hvordan gardinet ser ut, er kvinnen pent nødt til å ta det ned igjen.

 

Temaet i novella kan være kvinners rolle i overklassen på 1800-tallet. Dette var noe Skram skrev mye om, for hun var selv født inn i en høyere klasse og trivdes ikke i sine ekteskap; hun skiltes to ganger. Som kvinne i overklassen var man avhengig av mannens inntekt, for man hadde sjeldent jobb selv. Dessuten var det vanskelig å skille seg om man var misfornøyd med ekteskapet sitt. Det var ikke sosialt akseptabelt, da man tross alt levde godt under mannens beskyttelse og inntekt.

 

I naturalismen var det svært populært å skildre virkeligheten. Forfattere fra naturalismen var pessimistiske og trodde at alt var bestemt av arv og miljø (1). Kvinner kunne derfor ikke komme seg ut av denne undertrykte rollen i ekteskapet. Uansett hva de gjorde, ville det gå dårlig til slutt. Et godt eksempel på dette er at kvinnen i «Det røde gardin» dør. Novella er derfor både naturalistisk og deterministisk.

 

Jeg synes novella er skrevet på en interessant og spennende måte. Det er brukt mange symboler som på en måte «gjemmer» betydningen av novella. Ikke alle vil forstå novellas budskap om kvinners undertrykkelse. Man må lese mellom linjene, det er dette som gjør novella så spennende. «Det røde gardin» kan gi leseglede for dem som ønsker å gruble litt over innholdet. Første gang jeg leste novella, ble jeg sittende igjen med følelsen av å ha gått glipp av noe. Jeg måtte lese novella flere ganger for å forstå temaet.

 

 

Kilder:

(1) Gjengstø 2014. Det røde gardin, av Amalie Skam. Blogspot.no http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2014/03/den-rde-gardin-av-amalie-skram.html (26.09.15)

(2) Andresen, Øyvind m. fl. (2013): Signatur 3 Studiebok Bergen, Fagbokforlaget, side 291, 293 og 294

 

 

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone