Liberalisme

Hva er liberalistisk ideologi?

Liber på latin betyr fri, og i liberalismen er grunntanken at enkeltmenneskets må få utvikle sine egne evner og anlegg. Dette vil i praksis si frihet fra statens hånd. Tanken er at hvis alle mennesker får brukt sine evner og anlegg, vil summen av fremgang bli meget stor for samfunnet som helhet. Dette forutsetter et positivt menneskesyn, og at enkeltmennesket ikke lar denne friheten bevisst gå negativt ut over andre mennesker. I liberalismen ligger også tanken om at vi alle må ta et ansvar for oss selv.

Liberalismens politiske ideologi har sitt opphav i opplysningstiden.

Adam_Smith_The_Muir_portrait
Adam smith.

Økonomisk liberalistisk politikk
Den økonomiske liberalsimens far, skotten Adam Smith (1723-90), mente at arbeid ga grunnlag for all verdiskapning i samfunnet. Han hevdet videre at landene måtte produsere det som var naturlig for dem. Landene ville da produsere forskjellige varer, prisene ville bli lavere, og dermed ville det bli mer handel. Smith mente at det var en forutsetning at handelen skjedde uten politisk innblanding. Dette kalte han laissez-faire, som fra fransk kan oversettes til «la være fritt».

Smith mente at det måtte være markedets lover, lovene om tilbud og etterspørsel, som måtte bestemme pris, menge og kvalitet på det som ble produsert og solgt. Videre mente han at staten burde ha som oppgave å ta seg av fellesoppgavene som politi og forsvar, kanskje veibygging og utdanning. Ellers skulle innbyggerne selv ordne opp. Dette kaller vi «nattvekterstaten».

Politikken i praksis
Hvem tjente – og tapte – på denne politikken? De som kunne klare seg i konkurransen, kunne tjene store penger. Dermed fikk de også mye makt i samfunnet. Det var i seg selv et demokratisk syn. Alle hadde som utgangspunkt den samme sjansen til å gjøre det godt i kampen om godene, men i praksis – for eksempel i England, som var først ute med dette økonomiske systemet – viste det seg at det var svært vanskelig å klare seg i konkurransen uten å tilhøre det høye sosiale lag. Resultatet ble rett og slett store klasseskiller blant befolkningen.

De som mente at liberalismen var et godt system, la vekt på energien og skapertrangen som det fikk frem. Samfunnet utviklet seg raskt og mange fikk det bedre. De mente at i et samfunn måtte det være forskjeller – vi alle kan ikke være rike.

Politisk liberalsime
Selv om monarkiet kunne beholdes, måtte kongemakten begrenses. Prinsippene om maktfordeling og folkesuverenitet var sentrale, og derfor ble nasjonalforsamlingene viktigere.

Nyliberalisme
Liberalistiske tanker dukket igjen opp i 1970-årene i USA og spredte seg videre til resten av verden. Nyliberalistene tok utgangspunkt i den klassiske liberalismen som er beskrevet ovenfor, men de mente også at mange av de gamle ideene trengte oppjustering. Nyliberalistene kan i dag være uenig om mye, men grunntanken er de enige i: Den individuelle friheten må gjelde absolutt. Det vil si at du kan bruke den friheten til hva du vil, inkludert å gjøre noe negativt.  Den eneste begresningen er at du ikke skal skade andre eller gjøre noen urett.

Sosialliberalsime
Konsekvensene av den liberalistiske politikken på 1800-tallet viste seg raskt. Fordelingen ble skjev, og mange hadde store problemer med å klare seg. Kvinner begynte nå å venstrelogo-e1415084677450organisere seg for å få fulle politiske rettigheter på linje med menn. Litt etter 1800-tallet vokste det frem sosialliberalistisk retninger blant liberalister der målet var å sikre rettigheter til dem som fikk problemer i kampen om godene, samtidig som de beholdt grunntanken i liberalismen. Disse tankene bygde på et mer humanistisk menneskesyn og innebar at staten måtte bli mer aktiv. En mente fremdeles at prinsippene om personlig frihet var viktige, men innså at det trengtes fellesløsninger og en stat til å sikre et slags sikkerhetsnett det de dårligste stilte.

I Norge har også disse ideene stått sterkt og ble først fremmet av partiet Venstre.

Liberalisme i Norge
Liberalismen heves å ha sitt opphav i 1814, da Norge fikk en av Europas mest liberale grunnlover.
Venstre, som nevnt, var det første partiet med sosialliberalistiske trekk. Fremskritsspartiet har også liberalistiske trekk, noe de gir utrykk for i sitt partiprogram. Men etterhvert har de blitt kritisert for en mer sosialistisk politikk, der statens innblanding og synet på innvandring har blitt brukt som eksempel.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone