Hvordan skrive et kortsvar

 

Hvordan skrive et kortsvar?

Det å kunne skrive et kortsvar er utrolig viktig med tanke på at det er en obligatorisk oppgave både til bokmålseksamen og nynorskeksamen på VG3.

Hva er et kortsvar?

Kortsvaret er en strukturert og sammenhengende tekst som er skreven i et svært presist språk. Teksten er en mini-artikkel på omtrent 250 ord. Kortsvaret skal ha en linje som introduserer teksten, en hoveddel og en avsluttende setning (konklusjon).
Kortsvaret krever at du får sagt masse med få ord, at du bruker et godt fagspråk og legger fram meninger om teksten.

Det du skal gjøre er å skrive en kort tekst på 250 ord knyttet til en eller to tekster. Teksten eller tekstene du får utdelt er knyttet til et tekstvedlegg. Du skal lese det vedlegget, for å så peke på virkemidler eller tema som er brukt.

I slike oppgaver er det viktig å huske at oppgaven som regel har flere deler. Her blir du i begge oppgavene bedt om å gjøre greie for noen sentrale virkemidler i teksten. I tillegg skal du komme inn på hva slags funksjon de har. Det er viktig å svare på begge deler. Samtidig er det ikke en fullstendig analyse du blir bedt om å gjøre. Det står at du skal peke på noen virkemidler.

Dette sier sensorveiledningen om denne typen oppgaver:

Oppgåva er knytt til ein kort tekst […], og tekstforståing og kunnskap om tolking av tekst skal honorerast. Men kortsvaroppgåva ber om ei kortfatta utgreiing, ikkje om ei fullstendig litterær tolking. Sensorane må merke seg at oppgåva ber eksaminanden om å gjere greie for nokre sentrale verkemiddel.

Eksempler på hva kortsvarsoppgaven kan be deg om å gjøre:

  • Påvise noen sjangertrekk eller språklige virkemidler i en tekst og hvilken funksjon de har
  • Forklare argumentasjonen i en kort sakprosatekst
  • Peke på særtrekk i en eller to tekster
  • Sammenlikne form og/eller innhold i to korte tekster
  • Vise hvilke virkemidler som blir brukt for å karakterisere en litterær person

Under kan du se et tips til hvordan du kan sette opp din kortsvarsoppgave.

  1. Innledning
    I innledninga skal du kort presentere navn på teksten(e), forfatter og i hvilken litterær epoke teksten(e) ble utgitt. Pek også på temaet.
  2. Hoveddel
    I hoveddelen skal du starte å tolke. Her skal du peke på noen sentrale virkemidler som er brukt, og peke på funksjonen de har. Her er det viktig at du anvender fagspråk, skriver godt og kort. Du kan gjerne dele hoveddelen inn i to eller tre deler.
  3. Avslutning
    Her skal du kort oppsummere eller konkludere.

Til slutt må du lage en passende overskrift.


Eksempel på et kortsvar

Gjer greie for tema og nokre sentrale verkemiddel i ”Den korsfestede sier:” av Inger Hagerup. (Diktet står på side 417 i Spenn 3.)

Utdraget fra islendingesagaen er hentet fra Soga om Gunnlaug Ormstunge, som ble skrevet på 1200-tallet. Tegneseriestripen Aldo Monrad ble trykt i Aftenposten, 15. august 2009. De to tekstene har ulikt innhold og ulik fortellermåte.

I utdraget møter vi blant annet storhøvdingen Illuge og sønnen Gunnlaug. Familie, slektsrelasjoner og store hendelser, får stor plass i sagaen. Sagaen bruker referat, og forteller om personer og ting som har skjedd. Innholdet i sagaen flyter jevnt, og referatet brytes bare av at scener siteres. Kun det viktigste er med, og forfatterstemmen refererer det han har sett og fått fortalt. Utdraget representerer en fortellermåte som var vanlig for å bevare historie for ettertiden.

Tegneseriestripen representerer en annen fortellermåte, og gjennom scenisk fremstilling får leseren innblikk i hendelsen. Tankeboblen gir oss innblikk i tankene til en av hovedpersonene. Bildene i den sammensatte teksten, skildrer miljøet rundt, og fjerner muligheten for leseren til å danne seg et bilde av personene. Innholdet i tegneserien er mer dynamisk enn i sagaen, ved at det veksles mellom spørsmål, utrop og tanker.

Mens sagaen ser tilbake og viser personenes styrke og makt, forteller tegneserien om deres planer for fremtiden. Sagaen er fra en fjern fortid, mens tegneserien med biler og ”totusentallsironi”, kunne skjedd i dag. Siden tekstene er fra forskjellige tidsperioder og har ulik funksjon, er det naturlig at innholdet og fortellermåten er forskjellig. I begge tekstene fungerer det godt til sitt bruk. Sagaen bevarer historie for ettertiden, mens tegneserien er til underholdning og noen ganger også til ettertanke.

Karakter: 6

Kommentar fra lærer
Svaret har en god og hensiktsmessig struktur. Tekstvedleggene og tema for oppgaven presenteres i innledninga, og i avslutninga blir temaet nevnt igjen. De to tekstene er behandlet hver for seg i andre og tredje avsnitt. Svaret har også en god tittel.

Eleven knytter svaret sitt til de to tekstene når innhold og fortellemåte blir sammenlignet. Kunnskap om både sagalitteratur og tegneserier kommer fram gjennom bruk av et variert fagspråk. Eleven viser faglig sikkerhet gjennom de eksemplene som han/hun trekker fram.

Ordforråd og setningsoppbygging er variert, og ortografien er stort sett god.

Helhetsinntrykket er at eleven viser fagkunnskap og uttrykker den på en svært god og presis måte.

Se flere eksempler på kortsvarsoppgaver her.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone
  • Kronprins tobias melbø

    Takk for god hjelp!