Hvordan oppstår et lynnedslag

 

Hvordan oppstår et lynnedslag?

Om sommeren er det ikke bare sola som kommer, men også lyn og torden. Dette spektakulere naturfenomenet virker kanskje svært avansert. Men det er ikke vanskelig å forstå i det hele tatt.

På sensommeren får vi høyssesong med lyn og torden. Dette kan vi forklare med at det har vært varmt i luften lenge, og det er i tillegg veldig varmt langs bakken. Den oppvarmede, fuktige luften stiger opp og når lufta stiger høyt nok, kjøles den ned igjen og da dannes det iskrystaller. Iskrystallene begynner å falle nedover gjennom den oppstigende varme og fuktige luften. Resultatet blir da at friksjonen danner statisk elektrisitet omtrent på samme måte som vi kjenner fra fysikkforsøkene på videregående skole, hvor man gnir et skinn mot plast.

Her illustreres lynkanalene godt

Under slike betingelser blir skyene ladet opp negativt på bunnen og positivt på toppen. Samtidig blir bakken ladet opp på grunn av influens (elektrostatisk induksjon) med en positiv ladning.

Det er ikke bare skyer som forårsaker lyn og torden. Sandstormer, vulkanutbrudd og skogbranner kan også generere statisk elektrisitet i atmosfæren som kan fremkalle lyn.

Under et tordenvær er skyene negativt ladet, mens her på jorda er bakken positivt ladet. Negative ladninger søker alltid mot positive ladninger, og begynner å danne en «lynkanal» mot høye punkter på bakken.

Dette elektronskredet går i et sikk-sakk-mønster bestående av mange trinn, med 50-100 meter mellom hvert av trinnene.

Positive ladninger her på jorda,  begynner også å danne «lynkanaler» fra bakken og oppover. Disse går da ikke så langt opp, maks 40-100 meter. Når disse kanalene får kontakt med hverandre, oppstår det et lyn.

Anbefalt lesing: hvordan oppstår konvektiv nedbør?

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone
  • Pingback: Lyn | Jordens Krefter()