Hvordan analysere en novelle

Hvordan skrive en novelleanalyse? Hvordan analysere en tekst?

Å analysere en novelle, eller analysere en tekst er veldig mye arbeid. Novelleanalyse kommer som oppgave i både skriftlig og muntlig norsk eksamen, studieforberedende eller påbygg. For å bli god til å skrive novelleanalyser gjelder det og bruke god tid, lete godt etter virkemidler og å skaffe seg en god oversikt. Man blir ikke sekserkandidat over natten! Før vi begynner på hvordan man analyserer en novelle, skal vi se på hva som er forventet av en karakter 5 analyse:

Eleven har svart på alle delene av oppgaven. Analysen har hensiktsmessig struktur. Eleven sammenligner de to tekstene både når det gjelder fortellemåte og innhold, og gjør rede for språklige virkemidler. 
Svaret har en klar tematisk sammenheng og tydelig struktur. Det retoriske begrepsapparatet blir brukt på en relevant måte, og eleven gjør presist og oversiktlig rede for språklige virkemidler og viser hvordan de fungerer i teksten. 
Språket er godt, med et stort og variert ordforråd og varierte setningskonstruksjoner, uten formelle feil. Alt i alt viser eleven svært god kompetanse i faget. Svaret har fått karakteren 5.

Før du begynner med analysen er det viktig at du kan alle virkemidler i en analyse.

Når du skal begynne å analysere en novelle kan du stille deg følgende spørsmål:
Hva er det denne teksten handler om?
Hvordan kommer dette fram?
Hva vil forfatteren med teksten sin?
Videre skal vi se på åtte punkter som du skal svare på i analysen – så her er det bare å sette i gang!

Denne artikkelen ble sist oppdatert mai 2016. 
Denne artikkelen utfyller kravene som er stilt for vidergående, studiespesialiserende, og kan derfor være vanskelig for enkelte.

MOTIV, TEMA OG BUDSKAP
Disse ordenene kan være vanskelige å skille, men når vi går nærmere inn på dem, kan vi se at de har forskjellig betydning.
Med motiv mener vi med det en tekst handler om i det ytre og konkrete. Sammenlikner vi en tekst med et fotografi, er motivet det vi kan se på bildet; en situasjon, en opplevelse eller et inntrykk som kan danne utgangspunkt for ei fortelling eller et dikt. Eksempel på dette kan være mobbing, vennskap eller kjærlighet. Du kan begynne med å besvare hvilket motiv som gjelder for din novelle.
Tema: Når vi snakker om tema, mener vi det teksten handler om på en dypere plan. Vi må se de ulike momentene i teksten i sammenheng for å kunne slå fast hva teksten egentlig handler om. Her kan det være lurt å lese litt mellom linjene. Eksempel er novella blues, den novella tematiserer menneskers forvridde menneskesyn, rasisme og overfladiskhet. Hva tematiserer din novelle?
Budskap: De fleste tekster har et klart budskap til leserne. En forfatter har ofte noe på hjertet som personen ønsker å få ut. I novella «at drepe et barn» ønsker forfatteren at flere skal kjøre forsiktig i trafiken. Forfatteren i novella blues ønsker å få slutt på fordommer. Hva tror du forfatteren ønsker å få ut i din novelle?

Hva tror du denne konflikten handler om?

 

HANDLING OG KONFLIKT
Det er vanligvis en eller flere konflikter som danner utgangspunktet for novella. I noveller konsentrer forfatteren seg vanligvis for én konflikt. Men i for eksempel islendingsagaer finner vi flere konflikter. Hvilken gjennomgående konflikt som utgjør handlinga finner du i din novelle?
Handling: I noveller finner vi som regel en handling. I en fortellende tekst er det dermed mer vanlig med flere. Ofte finnes det ei hovedhandling og ei eller flere sidehandlinger. Sidehandlinger foregår gjerne på andre steder og til andre tidspunkt enn hovedhandlinga, og de kan spenne over et kortere eller lengre tidsrom. Handling er det personene gjør!

Sidehandlinger bidrar gjerne til å kaste lys over hovedhandlinga. De kan utdype et motiv eller fungere som kontrast eller alternativ, og på den måten setter de et tema i perspektiv.

 

KOMPOSISJON
Komposisjon er noe av det beste du skal se på i analysen din! Her skal vi blant annet se på oppbygning, innledning, kronologi, retrospeksjon, frampek, gjentakelse, parallele handlinger, rammefortelling og spenningsoppbygning!
Hvordan er teksten bygd opp? I komposisjonen ser vi på hvordan novella er satt sammen, eller bygd opp. Her behøver du ikke å besvare alle punktene, kun de som er relevante for din novelle.
Åpning: Hvordan starter novella? Hvis du ikke husker de forskjellige måtene en novelle kan starte på, kan du repetere det her.
Kronologi, retrospeksjon eller frampek? En handling kan være framstilt kronologisk. Det betyr at novella går sin gang fra start til slutt. Islendingsagaer er alltid kronologiske. I romaner derimot er det normalt at en novelle er skrevet i retrospeksjon. Det vil si at kronologien brytes med tilbakeblikk (retrospeksjon). Hendelsene fra fortida som løftes fram, kaster lys over personer og konflikter. Retrospeksjon er et viktig spenningsskapende element, fortida kan for eksempel rulles opp litt etter litt etter hvert som handlinga beveger seg framover på nåtidsplanet. Denne teknikken vet ikke minst kriminalforfattere å utnytte.
Gjentakelse: Et vanlig virkemiddel i litteraturen er gjentakelse. Det er ikke bare enkeltord og setninger som kan bli gjentatt i en tekst. Også handlinger og motiver blir ofte gjentatt i forskjellige varianter, og vi kan finne personer som har like egenskaper eller som handler likt.
Parallelle handlinger: Mange tekster er komponert slik at fortellinga beveger seg fram og tilbake mellom parallelle handlinger. Forfatteren bruker da en slags kryssklippingsteknikk som minner om den vi finner i film. Et slikt komposisjonsmønster kan blant annet brukes til å bygge opp spenning i en tekst.

En krimbok bruker frampek for å øke spenningen.

Rammefortelling: I en tekst med to eller flere handlinger kan ei av handlingene danne ramma om den eller de andre slik at vi får ei såkalt rammefortelling. Rammefortellinger kan ofte åpne med en presentasjon av en forteller, som så begynner å fortelle den «egentlige» historien.
Setningsoppbygning: Spenning er et relativt vidt begrep som ikke bare har med ytre dramatikk å gjøre. Spenning kan også bety intensitet eller tilspissing av indre konflikter. Forfatteren må uansett ha en plan for å skape spenning i teksten sin. Mange episke tekster er komponert slik at de i grove trekk følger denne spenningskurva:

  • Teksten starter med en eksposisjon eller ei åpning der sentrale personer blir presentert.
  • Ganske raskt får leseren vite hva som er konflikten i teksten, og vi er over i hoveddelen der det skjer ei konfliktopptrapping eller tilspissing.
  • Spenninga stiger fram mot et høydepunkt (klimaks) og blir utløst.
  • Siste del av spenningskurva kalles avtoning eller løsning. Her roer handlinga seg før teksten avsluttes.

 

REFERAT, SCENE OG SKILDRING
Hvis handlinga er sammenfallende og gjenfortellende, kaller vi det refererende. Forfatteren kan også skildre viktige hendelser i større detalj og gjengi replikker og dialoger direkte. Det siste kalles scenisk framstilling fordi det minner om måten handlinga utspiller seg på i et drama. Scenisk framstilling bidrar også til spenning.
Skildringen er hvordan personene i novella blir skildret. Er de høye, lave, redde eller svake? Nesten alle tekster har en kort skildring av personer, miljø, steder og omgivelser. Dette må med i analysen din!

FORTELLERTEMPO
Hvordan blir novella di fortalt? Er den rask eller treg? Hvis fortelleren bruker få ord på å beskrive hendelser, sier vi fortellertempoet er raskt. Bruker han dermed lang tid, er det et langt fortellertempo. I islendingsagaer er tempoet raskt, fordi fortelleren gjenforteller hendelser med kun noen få ord.

SYNSVINKEL
Er fortelleren førsteperson eller tredjeperson? Når fortelleren er førsteperson, er fortelleren en jeg-person. Han er enten hovedperson, eller en biperson i novella. I tredjeperson er fortelleren autoral. Han gjengir kun det han ser. Fortelleren blir som en flue på veggen. Han deltar ikke i handlinga!
Allvitende forteller? En forteller som gir oss innblikk i hva personene tenker, og som kan kommentere og vurdere det personene gjør, kaller vi allvitende. En allvitende forteller bestemmer suverent hva vi som lesere skal få vite. En autoral forteller kan også følge en person nesten som en skygge og la denne personen ha synsvinkelen hele veien (den usynlige forteller).

PERSONSKILDRING
Hvem handler novella om? Og hvordan blir disse skildret av fortelleren? Dette må med i analysen din! En person kan bli skildret på flere måter. Vi skal nå se på disse begrepene. I episk dikting skiller vi mellom direkte, og indirekte skildring. Når en person blir skildret direkte, får vi servert opplysninger om personen direkte. Blir han skildret indirekte, må vi lese mellom linjene og fange opp informasjon i dialogene. Hvordan blir din hovedperson skildret?
Statisk og dynamisk. Når du analyserer personskildringen, setter sensor pris på om du peker på om de er statiske eller dynamiske. En statisk karakter endrer seg ikke gjenom hele novella. En dynamisk endrer seg. Walter White i Breaking Bad er svært dynamisk!

MILJØSKILDRING
Siste punkt i analysen din. Godt jobba!
Med miljø i skjønnlitterære tekster mener vi både det sosiale miljøet som personene tilhører, og omgivelsene der handlinga finner sted. I en analyse av miljøet kan det for eksempel være naturlig å si noe om

Oslo er et bymiljø.
  • tidsperioden handlinga er lagt til
  • samfunnsforhold og arbeidsliv
  • naturgeografiske omgivelser
  • interiør

Hva slags funksjon miljøskildringa har i en tekst, varierer. I naturalistisk litteratur for eksempel tar miljøskildringa ganske mye plass, og omgivelsene er gjerne beskrevet ned til minste detalj. De naturalistiske forfatterne skrev etter et ideal om å gjengi virkeligheten så nøyaktig og objektivt som mulig, blant annet for at framstillinga skulle virke mest mulig troverdig. Hvordan  er miljøet i novella di?

KONKLUSJON
Her trengs det ikke noe analysering. Her skal du peke på de viktigste funnene dine og besvare din problemstilling i åpningen hvis du har en.

Masse lykke til!

Les også: Hvordan skrive en novelle, hvordan skrive en artikkel.

Se et eksempel på en novelleanalyse her.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone
  • Maria

    Kjempegod hjelp! Terminen i norsk er hvertfall reddet 😉

  • Charlotte

    God hjelp! Takk 🙂

  • mons larsen

    å komme opp i norsk eksamen er faen det verste som kunne skje

    • Studieweb.net

      Lykke til 😉

    • Webs

      Hvis du er en vg. elev så må du opp i hovedmål 🙂

  • En missfornøyd elev

    Kunne ikke vært mer enig

  • Anonym

    Takk for en fin oversikt 🙂

  • Christine

    Gøyeste, er ikke ett ord.