Grunnleggende verbbøying

Verb er ordgruppen for handlinger, tilstander og forekomster. Eksempler er zu tanzenzu schlafen og zu blieben. Verbet er det enkeltordet, som gir setniger en spesifikk mening, og det er derfor viktig at det benyttes på en riktig måte. I denne artikkelen skal vi se på regelrett verbbøying (se nederst for avsnitt  uregelrett verbbøying).

Infinitiv

Infinitiv er den ubøyde formen, grunnformen, et verb står i på tysk. Infinitivsmerke på tysk er zu, mens vi i Norge har å. Eksempeler på tyske verb i infinitiv er å finne i avsnittet over, som eksempler på verb generelt.

Presens

Presens er nåtidsformen, formen som forteller hva som skjer akkurat nå. For å danne dette på tysk, må vi ta utgangspunkt i verbets grunnform (verbet  i infinitiv). Først fjerner en infintivsmerke zu før en fjerner -en på slutten av verbet, så en bare sitter igjen med verbstammen.  Eksempelvis er spiel verbstammen til zu spielen.

Selv om vi nå har funnet verbstammen, så har vi enda ikke et verb i presens. For å få det, må vi legge til såkalte personendinger til verbstammene. I presens er disse:

1. person entall (ich) – -e
2. person entall (du) -st
3. person entall (er, sie og es) – -t
1. person flertall (wir) -en
2. person flertall (ihr) -t
3. person flertall (sie) -en
Høflighetsform (Sie) – -en

Merk at om du har han, hun eller intetkjønnsord i substantiv som «gjør noe», så blir endingen på verbet 3. person entall.

Perfektum 

Perfektum er fortidsformen som formidler det som skjedde. Denne formen brukes omtrent bare i skriftlig språk, mens presens perfektum benyttes i det muntlige språket. Når vi kan identifisere verbstammen, er det ikke vanskelig å «lage» preteritum av verb. For å gjøre det må vi legge til personendinger. I preteritum er disse:

1. person entall (ich) – -te
2. person entall (du) – -test
3. person entall (er, sie og es) – -te
1. person flertall (wir) – -ten
2. person flertall (ihr) – -tet
3. person flertall (sie) – -ten
Høflighetsform (Sie) – -ten

Det finnes likevel noe en spesielt må se opp for, når en lager preteritum. I de tilfellene der verbstammen slutter på -t så blir personendingene ulik ovennevnte:

1. person entall (ich) – -ete
2. person entall (du) – -etest
3. person entall (er, sie og es) – -ete
1. person flertall (wir) – -eten
2. person flertall (ihr) – -etet
3. person flertall (sie) – -eten
Høflighetsform (Sie) – -eten

Presens perfektum 

Presens perfektum brukes når vi snakker om det vi har gjort. Mens pretetirtum brukes mye i skriftlig tysk, så brukes presens perfektum mye i muntlig tysk. En spesiell ting en bør legge merke til når en arbeider med presens perfektum, er at det bøyde hovedverbet alltid kommer i slutten av setningen.

Før vi går i gang med hvordan en utleder presens perfektum fra en verbstamme, må vi ta for oss hjelpeverbene. Presens perfektum har to hjelpeverb, sein (bør studeres spesifikt da det er uregelrett) og haben. I de fleste tilfeller bruker en haben. Unntaket er når hovedverbet sier noe om at en flytter seg fra til et sted til et annet eller når det sier noe om en tilstandsforandring. Da bruker en sein.

Nok om hjelpeverbene. Hvordan danner en presens perfektum på tysk? Får å gjøre det må ta utgangspunkt i verbstammen, og følge følgende oppskrift:
1. Legg til ge foran verbstammen.
2. Legg til -t eller -en (brukes når verbene er uregelrette, se avsnitt lenger ned) etter verbstammen.

Siden en i presens perfektum må forholde seg til både hjelpeverb og en litt komplisert verbbøying, er det hensiktsmessig med et par eksempler. Sett at du skal skrive følgende setninger i presens perfektum på tysk:
1. Ich kaufe ein Auto  (Jeg kjøper en bil)
2. Du läufst (Du løper)

1. Her må en først finne verbstammen. Vi ser at kaufe er verbet, og fjerner personendingen -e. Vi legger så til ge foran og -t etter. Verbet vi har da er gekauft. Hjelpeverb må en også ha i presens perfektum, og siden dette ikke er et av unntakene som gir hjelpeverbet sein så bruker vi haben. Dette bøyes da etter ordinære presensregler. Før vi formulrer setningen må vi også huske at hovedverbet, i presens perfektum, skal stå på slutten av setningen. Resultatet blir i så fall: Ich habe ein Auto gekauft.

2. Samme fremgangsmåte kan i grove trekk benyttes her også. Vi identifiserer verbstammen til hovedverbet, som er lauf (merk at laüfst i presens blir laufen i infinitiv da det er et sterkt verb) og vi legger så til ge foran og -en (det er et sterkt verb) etter. Hovedverbet i presens perfektum blir i så fall gelaufen. Så til hjelpeverbet. Her ser vi at et av unntaktene faktisk oppfylles, det er snakk om en forflytting, og vi bruker derfor et personbøyd sein i presens. Også her må vi huske at hovedverbet, siden det er snakk om presens perfektum, skal på slutten av setningen. Resultatet blir da: Du bist gelaufen.

 Sterke verb

Dessverre er verbbøying på tysk enda vanskeligere en det som hittil har blitt skissert. Det er fordi det finnes sterke og uregelrette verb. Som vi så vidt har vært innom, finnes det en del av disse. Det anbefales at du lærer deg det, og vet om de under din egen skriving.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone