Grunnleggende verbbøying

Verb er en ordgruppe for handlinger, tilstander og forekomster som think, sleep og happen. Verbet er det ordet i en setning som oftest gir den en spesifikk mening, og det er derfor viktig at det brukes på riktig måte.

Hjelpeverb

Før en kan gi i gang med verbbøying på engelsk må en ha kontroll på hjelpeverbene som trengs. Et hjelpeverb er rett og slett et verb som trengs for å få frem den spesifikke meningen til hovedverbet i en setning. En trenger i utgangspunktet to hjelpeverb for å uttrykke hovedverb på engelsk.

To be (å være)

Subjekt

Presens

Preteritum

Presens
perfektum

I (1. person entall) 

am

was

have been

You (2. person entall)

are

were

have been

He/She/It (3. person entall)

is

was

has been

We (1. person flertall)

are

were

have been

You (2. person flertall)

are

were

have been

They (3. person flertall)

are

were

have been

To have (å ha)

Subjekt

Presens

Preteritum

Perfektum

I (1. person entall) 

have

had

have had

You (2. person entall)

have

had

have had

He/She/It (3. person entall)

has

had

has had

We (1. person flertall)

have

had

have had

You (2. person flertall)

have

had

have had

They (3. person flertall)

have

had

have had

Infinitiv

Med hjelpeverbene i orden kan vi gå igang med verbbøying i seg selv. Utgangspunktet for bøying av engelske verb finner en i formen infinitiv. Formen tilsvarer den norske, men når en i Norge har å … (verb) så har en på engelsk to … (verb). Eksempler på engelske verb i infinitiv er to live, to fall og to enjoy.

Presens

Det finnes to typer presens på engelsk, presens samtidsform og vanlig presens. Den mest vanlige formen er, ikke overraskende, «vanlig presens» og denne brukes når noe skjer ofte/som en vane/sjeldent/aldri. Presens samtidsform er presensformen for det som skjer akuratt nå, og denne blir behandlet med de andre samtidsformene lenger ned (under utvikling).

For å danne vanlig presens legger en ganske enkelt til hovedverbet (en fjerner infintivsmerke to fra infinitivet av det). Eksempelvis går to play i infinitiv til play/plays i presens. Merk at jeg også skriver plays. Dette fordi verb i presens med 3. person entall (he/she/it) krever at en legger til en s. Eksempel på dette:

Subjekt

To think

To talk

To fight

I, You, We, You, They

think

talk

fight

He, She, It (3 person entall) thinks talks fights

Preteritum 

Med kunnskap om hva presens er kan vi gå videre til fortidsformen preteritum. Preteritum er formen for det som skjedde f.eks. spilte, sang og fant på engelsk played, sang og found. Det som gjør preteritum vanskelig på engelsk er den betydlige mengden urgelrette verb (liste her). Disse må læres spesifikt, men fortvil ikke: Jo mer bevandret du blir i det engelske språket, jo mer selvsagte blir bøyningen av de.

De regelrette verbene er derimot svært enkle å forholde seg til. Her bøyes de likt i alle subjektsformer, og det en ganske enkelt gjør er å legge til ed på slutten av ordet. Eksempel på dette:

Subjekt

To help

To play

To believe

I, You, He/She/It We, You, They

helped

played

believed

Perfektum partisipp

Den andre fortidsformen på engelsk kalles perfektum partisipp. I motsetning til pretertitum som formidler det som skjedde, så formidler perfektum partisipp det som har skjedd. Det høres ut som en minimal forskjell, men det er jo opplagt en forskjell på spilte/played og har spilt/ have/has played. Du går likevel ikke glipp av de urgelrette verbene som også i perfektum partisipp må læres spesifikt (liste her).

Likevel er det svært enkelt å danne perfektum partisipp. Det eneste en gjør er å legge til hjelpeverbet have i presens forann preteritumsverbet. Merk da at 3. person entall får has i motsetning til de andre subjektsformene med have. Eksempel på dette:

Subjekt

To help

To play

To believe

I, You, We, You, They

have helped

have talked

have believed

He, She, It (3 person entall) has helped has played has believed
Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone
  • DJ-litchtank

    Lærerikt, men dumt at det står bokmål >-<