Eksegese av Johannesprologen

 

Eksegese av Johannesprologen (Joh. 1:1-18)

Johannesprologen står i Johannesevangeliet, kapittel 1 vers 1-18. Det er fortsatt usikkert hvem som skrev evangeliet, det vi vet sikkert er at forfatteren er jøde fra Israel. Han må også ha vært øyenvitne og apostel. Derfor er det mest sannsynlig Johannes.

Johannesevangeliet ble – som nevnt – mest sannsynlig skrevet av Johannes da han var en eldre person, cirka en gang rundt år 90 e.kr. Johannesevangeliet blir kalt det dypeste av alle NTs skrifter og den vidunderligste av alle bøker. Johannesevangeliet består av fire hoveddeler, prologen (1:1-18), en hoveddel om Jesu offentlige virke (1:19-12:50), i neste hoveddel står det om Jesu lidelse, død og oppstandelse (13:1-20:31), og til slutt en epilog (21:1-24). Johannesevangeliet hører til det nye testamentet, så man må ta i betraktning at Jesus allerede har dødd og stått opp igjen da dette ble skrevet.

«Johannesevangeliets innledning eller prolog er en presentasjon av den guddommelige personlighet som boken handler om, Jesus Kristus» (Gilbrant (red.), 1988) Prologen ble skrevet med en høytidelig poetisk stil med rytmisk og lyrisk preg. En logisk inndeling av Johannesprologen kan være en inndeling i tre deler: første del (1:1-5) som omhandler «Det evige Ordet», om hvordan Gud alltid har eksistert, den neste delen (1:6-13) der det står om Johannes’ vitnesbyrd, der døperen Johannes vitner om Gud, og om hvordan Jesus skal komme til jorden. Den tredje og siste delen (1:14-18) handler om da «Ordet ble menneske», altså om da Gud ble et menneske gjennom Jesus og kom til jorden. Prologen har en kiastisk oppbygging, det vil si at det første og siste verset omhandler det samme, det andre og nest-siste osv.

Et ord som går igjen mange ganger i prologen er: «Ordet» (gresk: logos), i teksten refererer Ordet til Jesus, det at han ble kalt logos var i henhold til datidens tenkemåte, logos omtalte ikke bare det talte ord, men også det som ligger bak ordene: tanke, idé og visdom. Logos ble også brukt som et ord som omtalte verdensfornuften, ifølge evangeliet er Jesus da verdensfornuften. Ordet er evig. Man tok i bruk dette begrepet for å forklare Guds vesen og han i forhold til den vår verden. Det at ordet var «i begynnelsen», vil si at Ordet allerede eksisterte da vår verden ble skapt. Og siden Ordet i denne teksten refererer til Jesus vil det da si at Jesus Kristus har eksistert i all tid. Han er fra evigheten av. Videre blir det sagt at «Ordet var hos Gud», altså at Ordet ikke hadde sitt utspring i verden, men alltid har vært «hos Gud» som en person.

Videre står det om døperen Johannes og hans «vitnesbyrd», og om hvordan han ikke er lyset, men han er et vitne for lyset. Et vitne er en som har sett noe og forteller det videre. Det legges vekt på at det ikke er døperen Johannes som er lyset, men at det er en som kommer etter han. Bruken av ordet «opplyse» er interessant i denne sammenhengen, her betyr det at Jesus som hver eneste dag gir alle mennesker gode ting, kristen eller ikke, skal komme til jorda.

Videre står det om hvordan Jesus kom til sine egne, men hans egne ikke tok imot han. Han kom altså til det folket som forberedt på at han skulle komme, jødene, men de tok ikke imot ham. I vers 12 står det et vers som studiebibelen min kaller et kjerneord (Joh. 1:12). Videre vitner Johannes om hvordan Ordet blir menneske, altså Jesus blir et «vanlig» menneske på jorda. I neste vers vitner Johannes om hvordan Jesus alltid har vært til, selv om Jesus ikke kommer til jorda før døperen Johannes. I følge vers 12 får den som mottar Guds nåde rett til å være Guds barn, men nå ifølge vers 16 får man også hans fylde. «Fylde viser til den uuttømmelige fylde av nåde og sannhet som Ordet er fylt av og som flyter over til andre» (Norsk studiebibel, 1998)

I vers 17 står det om hvordan loven ble gitt først av Moses, da han fikk steintavlene med de 10 bud fra Gud. Men Moses kunne ikke bringe nåden og sannheten, det kunne bare Jesus. «Lovgiveren er gjennom Jesus blitt vår Far, og vi adlyder derfor ikke lenger Guds lov som slaver. Vi søker i stedet å gi gjensvar til Guds kjærlighet» (Gilbrant (red.), 1988)

Det teksten sier til oss i dag er om hvorfor vi skal ha et forhold til Gud og resultatet av å ha det. Jeg tror Johannes blant annet ville formidle om at mennesket ikke kan se Gud, men om man skal vite hvem Gud er må man se på Jesus. Det at Jesus var til før vår verden ble skapt setter Johannes i verdenshistoriske dimensjoner, fordi han begynner evangeliet på samme måte som hele bibelen begynner. Han lager på en måte en ny og utdypet verdenshistorie. Og at visdommen som alle mennesker tidligere hadde søkt alltid har vært hos Jesus. Det gjelder fortsatt den dag i dag.

Referanser

Gilbrant (red.), T. (1988). Studiebibelen IV. Johannes Studiebibelen. Studiebibelen A/S.

Johnstag , G., & Lund, T. (2007). Håndbok til Det nye testamente. Oslo: Luther Forlag.

Norsk studiebibel. (1998). Nesbyen: Bibelforlaget.

 

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone