Eksamenssvar norsk hovedmål vår 2016

 

Del A kortsvarsoppgave

MODERNITET

Den sammensatte teksten «Ta ein SELFHiSF – bli ein av oss» er fra høyskolen i Sogn og Fjordane. Teksten er publisert i deres studiemagasin i 2016. Formålet med teksten er å få elever til å søke seg inn på Høyskolen.

 

Målgruppa for teksten er elever som har fullført videregående skole, og som skal søke seg videre i utdanningssystemet. Teksten bærer preg av dette og fremstår som moderne og appellativ. «Ta ein SELFHiSF» understreker dette. Ved å blande moderne ungdomsutrykk som selfie og deres eget skolenavn Høyskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) gir det oss et inntrykk av skolen som moderne. Teksten inneholder flere plussord. «Bli ein av oss!» og «gjer studietida til eit høgdepunkt!» gir teksten et livlig preg og gir oss et bilde av skolen som positiv og sosial. I den sammensatte teksten er det også en hilsen fra Heidi Sofie Gommerud som er studentambassadør. Teksten hennes er appellativ. Den framstår som overbevisende og har et personlig preg. «Du» gjentas ofte, noe som er vanlige i appellative tekster.

Bildene viser oss flott natur, smilende elever og moderne møbler. Dette er med på å forsterke inntrykket av skolen som positiv og moderne.

 

Tekstens logos er sentral. Informasjon om innbyggertall og campusstudenter gir oss et inntrykk av at senderen har god kjennskap til byen Førde. Bildet av kartet og informasjon om reisetider, gjør at teksten også fungerer for studenter som ikke bor i Førde.

 

Ved bruk av fine bilder, logos og appellativ tekst fungerer den sammensatte teksten godt som et formål for å hente inn nye søkere til Høyskolen i Sogn og Fjordane.

 

 

Del B langsvarsoppgave

Oppgave 3

Å SETTE PROBLEMER UNDER DEBATT

Rundt midten av 1800-tallet skjedde det store omveltninger i samfunnet. Vi fikk en industriell revolusjon i Storbritannia som skapte store omveltninger i hele Europa. Folk gikk fra små arbeidsgrupper med relative enkle redskaper, til svære fabrikker med mange ansatte. Med denne industrialiseringen oppsto arbeiderklassen og handelsborgerskapet. Klasseskiller var et faktum, noe som kom til å prege hele samfunnet. Disse nye samfunnsforholdene presset fram nye tenkemåter: Man begynte å tro på framskrittet, alle individer skulle være frie, fornuft og vitenskap var selve forutsetningen for å utvikle samfunnet. Dette førte til en sekularisering, der religionen i samfunnet fikk mindre betydning. Det var disse klasseskillene forfatterne nå begynte å rette fokus mot. Fattigdom, undertrykkelse og maktmisbruk ble effektive virkemidler i forskjellige kunstutrykk. Hvorfor? Jo, for å kunne forandre på urettferdighetene.

 

«Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg ved at den setter problemer under debatt». Disse kjente ordene stammer fra Georg Brandes. Han var en dansk litteraturforsker og Nordens fremste litteraturkritiker på 1800-tallet. I 1876 holdt han et foredrag i Kristiania, der flere kjente norske forfattere satt i salen og hørte på. Blant annet Henrik Ibsen. Ibsen ble svært påvirket av disse ordene. «Å dikte er å se», sa Ibsen. Tekstene hans viser oss at han så med et skarpt blikk inn i den virkelige verden.

 

I utdraget av Gjengangere av Henrik Ibsen møter vi hushjelpen Regine og snekker Engstrand. Stykket handler om fru Alving som prøver å dekke til at mannen hennes er død. Han hadde hatt et utsvevende liv, som satte mange spor. Han fikk syfilis og et barn utenfor ekteskap, Regine, som nå er hushjelpen.  Utdraget fra teaterstykket viser oss en dialog mellom snekker Engstrand og Regine.

 

Første akt starter med en skildring av huset. Dette er ment for når stykket skal settes opp på teater. Det å ha en så likhetsnær skildring av borgerskapet som mulig, er en del av realismen. Ibsen var kjent for sitt titteskapsteater. Titteskapsteateret gikk ut på å innrede scenen nøyaktig slik et vanlig hjem ville sett ut. Da kunne borgerskapet som så på forestillingen, se på seg selv, og forstå at det er nødvendig med en forandring. Kvinners rettigheter er sentralt både i realismen og i diktningen til Ibsen. I Gjengangere ser vi at Regine har flere sterke meninger: «Klamp ikke med den foten, menneske!» og «det kommer ikke deg ved» er eksempler på nettopp dette. Det at en kvinne kunne ha slike sterke meninger – i tillegg når man er født utenfor ekteskap – var noe helt nytt på den tiden. Dette gjorde at teaterstykket skapte stor storm, mer enn noe annet stykke fra Ibsen.

 

I romanen Mannfolk av Arne Garborg møter vi tjenestejenta Helene som har fått barn med Lauritz, som selv ikke vil ta ansvar for barnet. I utdraget kan vi lese om at barnet har blitt sykt og Helene har ingen plass å gå for hjelp. Romanen er en del av sedelighetsdebatten som Bjørnson satt i gang med En Handske. Sedelighetsdebatten gikk ut på at det var forventet at kvinner var jomfru før ekteskap, men samme krav ble ikke stilt til menn. I romanen Mannfolk ser vi klare naturalistiske trekk. Menneske er deterministisk, vi ser ingen spor av håp i utdraget. Utdraget avsluttes med: «Kunne det leva? Mm – ; fekk sjå. Svært tilfelle». Menneskets rolle i livet er bestemt ut fra arv og det er lite Helene kunne gjort med det nå. Skrivemåten er enkel, og vi får hentet informasjon ut fra replikker. Fortelleren er objektiv og tilbakeholden. Utdraget gjenspeiler fattigdom, dette er typisk for naturalismen, mens realismen fokuserte mest på borgerskapet. Samfunnsproblemene i romanen Mannfolk får vi servert på realistisk vis. Det er ikke gjemt bak borgerskapets flotte fasade.

 

Helvetesilden er skrevet av Karin Fossum i 2014. Selv om boken er skrevet i nyere tid, finner vi flere naturalistiske trekk i romanen. I utdraget møter vi overbetjent Konrad Sejer en varm dag i juli. Han er på oppdrag, og møter et skrekkelig syn i en campingvogn. En død voksen kvinne, og et barn på fire-fem år. Selv om vi får minimalt med informasjon, kan vi forstå at barnet er kvinnens sønn, og de bor i campingvogna, selv om Sejer ønsker å tro noe annet. Hvorfor kvinnen er død, vet vi heller ikke mye om, men i utdraget kan vi lese at hun har en fleng i munnviken. Vi kan dermed trekke linjer mot at døden ble inntruffet via vold. Det å skildre personer i nød og fattigdom, er typiske naturalistiske trekk. Også i dette utdraget er det lite positivitet å hente. Slutten er trist, og gir lite håp. Skrivemåten er enkel, steril og vi henter informasjonen ut fra replikker. Alt dette er i tråd med naturalismen.

 

Felles for disse tre tekstene er at de gir håp til enkeltindividet. Realismen handlet om å være i opposisjon til makta, borgerskapet. Kvinners rettigheter er sentralt i alle tekstene, selv om de kommer fram på forskjellige måter. Miljøskildringene er en stor del av alle tekstene. Det å skildre miljøet godt og nøye skapte troverdighet til fortelleren. Her var Henrik Ibsen en pioner, som nevnt innledningsvis.

 

Selv om tekstens hovedbudskap kan være noenlunde likt, er det mye som skiller dem fra hverandre. I Gjengangere får vi servert det perfekte liv i borgerskapet. Handlingen orienterer seg rundt konflikter om utroskap, kjønnssykdom og dobbeltmoral. I Mannfolk handler det også om barn utenfor ekteskap, bare her får vi det skildret fra mors fattige perspektiv. Nøden blir hardt skildra og vi finner ingen spor av håp til enkeltindividet. I Helvetesilden får vi et mer moderne miljø skildret, selv om fattigdom fortsatt er det sentrale. I likhet med de andre to, er det ikke en kvinne som har hovedrollen, her er det en politimann.

 

Kildeliste

Berit Helene Dahl, A. E.-H. (2013). Grip teksten norsk vg1. Oslo: Aschehoug.

Berit Helene Dahl, A. E.-H. (2014). Grip teksten norsk vg2. Oslo: Aschehoug.

Berit Helene Dahl, A. E.-H. (2015). Grip teksten norsk vg3. Oslo: Aschehoug.

Heidi Mobekk Solbakken, J. Ø. (2016, 05 31). Realismen: litterær epoke og litterær stil. Hentet fra NDLA: http://ndla.no/nb/node/126126?fag=27

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone