Diktanalyse av «Wenn nicht mehr»

Et eksempel på en diktanalyse i kortsvarsform.

Kortsvarsanalyse av Bjerkes, Andre’, Wenn nicht Mehr.

Diktet er fra 1800, noe som vil si at diktet er skrevet i begynnelsen av romantikken, og kan da bli tolket som et dikt som stiller seg kritisk til opplysningstidens idealer, som gikk ut på fornuften til individet, det å være opplyst og samfunnsbevisst. I første verselinje finner man følgende:

‘’ Når tall og formler ikke mer gir nøkkelen til alt som skjer … ‘’

Her kan man tolke diktet slik at opplysningstidens idealer ikke mer var løsningen på datidens problemer og holdninger, fordi diktet bruker tall og formler som en pekepinn mot fornuften. Symbolikken som blir brukt som et hjelpemiddel i diktet kommer tydelig frem i følgende verselinje:

‘’ … Når lys og skygge møtes i den ekte klarhets harmoni … ‘’

Dette kan være en mulig tolkning av hvordan opplysningstiden og romantikken kommer sammen for å skape en perfekt harmoni i samfunnet, men man kan også ta til etterretning at kunstsynet i romantikken dreide seg om sjelelivet og det usette, hvor man fører sammen lys, som et symbol på kjærlighet, og skygge, som et symbol på det usette og mystiske, som til sammen i ekte klarhets harmoni skaper en romantisk dramatikk blant folket som levde under romantikken. Diktet består av enderim, trolig fordi klangen gjør diktet mer lettlest, og vil kunne nå frem til flere mennesker.

Diktet består av en strofe, med 6 verselinjer, antageligvis for å kunne bruke få, men store ord.

Avslutningen på diktet omhandler det store livsbedraget som skal forsvinne hvis romantikkens idealer får styre folket på den «riktige» veien.

diktanalyse, kortsvar, eksempel på en diktanalyse, kortsvarsform

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone