Den kalde krigen

 

Etter andre verdenskrigs slutt, delte de resterende stormaktene (USA, Frankrike, Storbritannia og Sovjet) Tyskland seg imellom. Europa ble delt i to, med Østblokken, under ledelse av Sovjet, bestående av sovjet-vennlige stater på den ene siden, og Vestblokken – med USA i spissen – bestående av vesteuropeiske land på den andre. Fienden de en gang hadde til felles var borte, og de store motsetningene mellom Sovjetunionen og de allierte viste sterke kontraster: Kommunismen mot kapitalismen. Øst mot vest.

den kalde krigen
Tyskland ble det i fire soner etter 2. verdenskrig

Den kalde krigen er en historisk epoke som varte fra slutten av 1950-tallet til slutten av 1980-tallet. Den var ingen direkte krig mellom stormaktene USA og Sovjet. Men spenningen var stor gjennom andre konflikter verden rundt.

Østblokklandene, som var i ledelse av Sovjetunionen, var ettpartistater med et kommunistisk samfunn som mål. Vestblokken var – i hovedsak – bestående av flerpartistater med markedsøkonomi.

Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi trusselen av utløsning av en global atomkrig mellom militæralliansene NATO og Warszawapakten førte til at partene unngikk å føre direkte kamper («varm krig») mot hverandre. I stedet gav partene militær og økonomisk støtte til allierte regimer og førte «krig med stedfortredere» mot motparten. Øst- og vestblokklandene drev intens spion- og etterertningsvirksomhet mot hverandre for å få overtak på hverandre. Under den kalde krigen ble supermaktenes militære opprustning og prestasjoner innen romfart, teknologi og idrett tolket som tegn på partenes styrke.

Den kalde krigens start – delingen av Tyskland

Under oppdatering

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone