Den industrielle revolusjon

 

Revolusjon i Storbritannia

Bildet viser en av de tidligste dampmaskinene, konstruert for å pumpe vann opp av gruvene.

Storstilt masseproduksjon av varer og nye transportmidlet gjorde det mulig å frakte det til markedet. Men industrien skapte problemer. Kullet var ikke en fornybar ressurs og forurensingen var sterk. Allerede på 1700-tallet ser vi starten av problemene vi møter i dag.

Typisk for den industrielle revolusjon var fabrikkene arbeidsplasser som kunne ha flere hundre arbeidere. I bondesamfunnet hadde folket regulert arbeidstidene etter vær og vind og forbeholdene ellers, men i fabrikkene var dagene styrt etter klokkene. Det var en stor forskjell mellom arbeiderne som solgte arbeidskraften, og kapitalistene som eide fabrikkene. Klassesamfunnet ble et faktum!

Etter at industrien hadde fått fotfeste i Storbritannia, spredte den seg til andre land i Europa og til USA. Industrialiseringen gjorde Europa så sterkt at verdensdelen kunne dominere resten av verden!

Fra 1700-tallet økte verdens befolkning i hele verden, men spesielt i Europa. Dødeligheten gikk ned, særlig blant spedbarn. Dette var fordi pest og andre epidemier avtok, bedre hygiene, og et sunnere og mer næringsrikt kosthold kan forklare hvorfor flere nådde voksen alder.
I Storbritannia sank dødeligheten allerede på 1600-tallet. Kanskje fordi landet hadde bedre levevilkår enn i resten av Europa. Mulighetene for å få lønnsarbeid ble bedre og flere unge tok sjansen på å gifte seg, dermed ble det født flere barn.
England ble kjerneområde for industriutviklingen i Storbritannia. På den engelske landsbygda bodde bondefamilien i små landsbyer, og jordene som bøndene dyrket i fellesskap lå rundt landsbyene. I tillegg hadde bøndene rettigheter i allmenningene. Det hadde de fra gammelt av rett til å hogge ved og la husdyra beite.

Innhegningslover
Flertallet av bøndene kjøpte ikke jorda de dyrket. Den tilhørte en adelig godseier, eller en kjøpmann som oftest bodde i byene. Fram til midten av 1800-tallet var det denne såkalte landeieradelen som hadde flertall i det britiske parlament. Dermed hadde den makt til å vedta innhegningslover som gav eierne rett til å sette opp gjerder, jordvoller og hekker i allmenningene. På denne måten fikk de bedre kontroll over jorda. Når eiendommene ble samlet, kunne de enklere drive mer effektivt og avlingene ble flerdoblet. Tidligere hadde en tredjedel av jorda ligget brakk i ett år for at den skulle få ny næring, men nå begynte jordeierne å dyrke ulike vekster på forskjellige jorder hvert år. Såmaskiner og bedre ploger gjorde også jordbruket mer effektivt, og produksjonen økte. De begynte systematisk avl av kyr for å få den beste melka og det beste kjøttet. Alt dette gav mat til den raskt økende befolkningen.

Det var godseierne som hadde størst fordel av omleggingen i landbruket. De eide mest jord fra før, og de hadde penger til å kjøpe mer jord når innhenginslovene ble vedtatt. Derfor ble flertallet av bøndene enten forpaktere eller landbrukseiere. Godseierne var kapitalister med store formuer. De hadde penger nok til å investere i industrien. Befolkningsøkningen og det effektive landbruket i England skaffet arbeidskraft til fabrikkene.
Helt siden Middelalderen hadde England en hjemmeindu
stri. I landsbyene samarbeidet foreldrene og barna med sying, veving, ull og sying. Kjøpmenn i byene sørget for at bondefamilien fikk råvarer, og de betalte for arbeidet. Vi sier at bøndene hadde lønnsarbeid. Noen steder arbeidet mange mennesker i store bygninger som ble kalt manufakturer. Der kunne flere titalls spinnersker og vevere arbeide og maskinene de brukte, ble drevet med muskelkraft.

Den industrielle revolusjon startet i tekstilindustrien.

Befolkningen i Storbritannia økte, og folk flest trengte billige klær. Dette skapte et marked! Råvaren bomull hentet britene fra koloniene. Rokkene og vevestolene som ble brukt, var ikke effektive nok. Derfor utviklet britiske oppfinnere nye spinne- og vevemaskiner som kunne øke produksjonen.

 

Dampmaskinen
Dampmaskinen var den oppfinnelsen som drev den industrielle revolusjonen framover. Thomas Newcomen konstruerte den første dampmaskinen i 1712 som kunne pumpe vann ut av kullgruvene. Det store gjennombruddet kom i 1776 da James Watt demonstrerte sin utgave av dampmaskinen i en kullgruve i Birmingham. Watts maskin var lett og trengte lite kull. Den ble snart brukt i gruvene og til å drive vevstoler i fabrikkene. Men dampmaskinen fikk også andre følger for samfunnet.
Da den industrielle revolusjonen begynte, smeltet arbeiderne jernmalmen ved å varme den opp med trekull. Trekull likner det grillkullet vi bruker i dag, men fordi jernindustrien trengte så mye kull, ble skogene i Storbritannia hogd ned. I tillegg var framstillingen av trekull arbeidskrevende og kostbart. Derfor var det en revolusjonerende da steinkull kunne erstatte trekull. Lenge hadde jernprodusentene en utfordring: Når arbeiderne smeltet jernmalm ved hjelp av steinkull, ble kvaliteten dårligere enn hvis de brukte trekull. Steinkullsmeltet jern inneholdt for mye svovel, men det problemet ble løst i 1783. Da tok britene i bruk pubblingsprossesen. Arbeiderne rørte med jernstenger i det flytende jernet, og da forsvant meste av svovelet. Slik fikk britene et solid jern som kunne smeltes og formes.

 

Jernet
Jernet revolusjonerte transporten til sjøs og til lands. Nye kommunikasjonsmidler gjorde det mulig å frakte mat og industrivarer fram til markedene. Tidlig på 1800-tallet bygde amerikaneren Robert Fulton et skip som ble drevet av dampmaskin. Det hadde skovlhjul som satt på siden. Men skipet brukte mye kull, derfor var det et stort framskritt da John Ericcson fant opp propellen.

Robert Fultons skip

Skotten Adam Smith regnes som en av historiens mest innflytelsesrike økonomer. Han brøt med merkantilismen (selvforsynt land med lite import) som hadde dominert Europa i de siste 200 år. Innenlands regulerte myndighetene økonomien gjennom monopoler. I Smiths økonomiske liberalisme var frihandel nøkkelordet. Fri handel mellom landene, slutt med toll, monopoler men staten skulle sørge for ro, orden og et sterkt forsvar (nattvekterstaten). Smiths økonomiske tenking skapte uro i Storbritannia på 1800-tallet. Parlamentet vedtok lover som gjorde det lettere å handle med utlandet. Mange steder gikk folk til angrep på de nye maskinene og de ble kalt Maskinstormere. De mente at maskinene var farlige konkurrenter i arbeidslivet.

 

I Storbritannia økte folketallet i byene, og fabrikkarbeiderne fikk døgnet styrt av klokka. Arbeidsdagene kunne vare 12-15 timer i mørket med støvfylte maskiner man lett kunne skade seg på. Barnearbeid var svært utbredt.

New Poor Law
Den nye fattigloven, New Poor Law (1834) krevde at folk som ikke hadde arbeid, skulle bo i offentlige arbeidshus eller fattiganstalter. Hensikten var å skremme flest mulig til å ta arbeid. Myndighetene innførte også positive reformer: Det ble forbudt å sende barn under ni på arbeid og arbeidstiden for eldre barn ble satt ned. Statlige fabrikkinspektører skulle påse at loven ble opprettholdt. I 1847 kom loven om ti timers arbeidsdag. Fem år tidligere ble kvinnearbeid forbudt i gruvene.
Storbritannia hadde forutsetningene for industriutvikling. Godseierne i England fikk overskuddskapital fra å selge matvarer til den raskt økende bybefolkningen. Denne kapitalen kunne de investere i industri. Dessuten gav handelen med koloniene avkastning. Der hentet de råvarer, først og fremst bomull og sukker, samtidig som de hadde et marked for ferdigvarer. Storbritannia avskaffet slaveriet i 1807, men beholdt koloniene til 1834. Landbruket i England gjorde framskritt, og befolkningsøkningen gav arbeidskraft. Dessuten var det en egen kultur blant de rike i England. De siste vilje til å skape noe nytt og risikere å tape penger.

 

Utenfor Europa var det bare Kina som hadde samme forutsetning. Der fantes også råvarer, kull og marked, men så lenge det ikke var rikelig med arbeidskraft, utviklet ikke kineserne ny teknologi. Herskerklassen – mandarinene – fryktet alt som kunne forandre samfunnet. De likte ikke kontakt med utlandet og dessuten var Kina selvforsynt. Kineserne var konservative og ville holde på det gamle systemet.

Tyskland
Mot slutten av 1800-tallet gikk Tyskland forbi Storbritannia. Landet drog fordel av erfaringene britene hadde gjort, og hadde selv mye kull og jernmalm. Da tyske småstater ble samlet til én stor stat i 1870, åpnet nye markeder seg fordi tollgrensene mellom statene forsvant. Særlig innenfor kjemisk industri og elektronikk ble tyskerne ledende. Britene holdt lenge på vann og kull som energikilder, mens tyskerne utviklet de første effektive dynamoene (elektriske maskiner), og de satset på den bensindrevne forbrenningsmotoren som gav kraft til skip, biler og fly.

Øst-Europa lå etter. Der var de rike godseierne lite interessert i økonomiske og politiske endringer. Utenfor Europa var det bare USA og Japan som lyktes i å skape omfattende industri før første verdenskrig brøt ut i 1914. I 1914 var USA verdens første industristat til tross for en blodig borgerkrig.

Hvilke forutsetninger hadde USA?
Ved sjøen lå store forekomster av kull og jernmalm og lenger sør fantes det mye olje. Innvandringen fra Europa og andre verdensdeler sørget for arbeidskraft, og USA var selvforsynt med landbruksvarer. Høye tollmurer beskyttet industrien. Slik hadde USA forutsetninger for å bli verdens fremste industristat.
I USA fikk næringslivet utvikle seg fritt. Idealet var mannen som arbeidet seg opp på egen hånd. Mange så på det som en naturlov at de sterke knekket de svare.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone