Den franske revolusjon

       Frihet, likhet og brorskap!

Friheten på barrikadene av Eugene Delacroix. Maleriet ble ferdigmalt i slutten av juli 1830, samme måneden som julirevolusjonen i Paris

På 1600-tallet opplevde Frankrike en sterk økonomisk vekst og modernisering. En omfattende kanalbygging knyttet de ulike distriktene sammen, og det ble etter hvert mulig å reise fra Atlanterhavet til Middelhavet på et nett av kanaler gjennom hele landet. Dette førte til en økt innenrikshandel og økte statsinntektene. Befolkningsmessig var landet også en gigant, med ca. 24 millioner innbyggere. I Europa var det kun Russland som hadde flere.

Versailles, som ligger utenfor Paris, var et tilholdssted for den franske hoffadelen helt fram til revolusjonen i 1789

Før revolusjonen var Frankrike et standssamfunn. Både sosialt og økonomisk var det stor avstand mellom de forskjellige sosiale lagene. Samfunnet var delt i tre stender: De geistlige utgjorde førstestanden, adelen andrestanden og de resterende tredjestanden.

På 1700-tallet hadde den franske staten store utgifter til krigføring. Den østerrikske arvefølgekrigen, sjuårskrigen (1756-1763) og ikke minst deltakelsen i den nordamerikanske frihetskrigen ble svært kostbar for det eneveldige Frankrike, som ble kastet ut i en økonomisk krise. I 1788 gikk halvparten av statsbudsjettet med til å betale gjeld: De løpende utgiftene til hæren og flåten slukte en fjerdedel. For å rette opp på situasjonen ville Ludvig den 16. endre skatteloven og innføre skatt på all jordeiendom, også adelsgods. Adelen protesterte og bestemte seg for å forsvare sine privilegier. De nektet å godta ekstraskatten, og staten gikk konkurs.

Borgerskapets revolusjon 1789-1791
Etter krav fra adelen og geistligheten, og med støtte fra tredjestanden, innkalte kongen stenderforsamlingen til møte i 1788. Den hadde ikke vært innkalt siden 1614. Innkallingen var dermed et klart tegn på at eneveldet og kongens makt var svekket. Stenderforsamlingen bestod av representanter for hver enkelt stand, og når det gjaldt adelen og geistligheten, hadde disse stendene representasjonen knyttet embeter og slektsforhold.

De førrevolusjonære samfunnet inneholdt konflikter på tre plan: Mellom godseierne og bøndene, mellom den privilegerte adelen og borgerskapet og mellom kongen og adelen. Denne trekantkonflikten mellom adel, konge og borgerskap skulle vise seg å bli innledningen til revolusjonen.

Angrep på Bastillen og nasjonalforsamlingen
Stenderforsamlingen innledet en omveltning som kongen var uforberedt på. Blant adelen var det offiserer som hadde deltatt i den amerikanske uavhengighetskrigen og var inspirert av frihetsideer. Sammen med liberale prester og representantene fra tredjestanden drev de gjennom at stenderforsamlingen skulle erstattes av en felles nasjonalforsamling som representerte hele folket.

bastillen, den franske revolusjon
Bastillen

Kongen og flertallet av adel og geistlige så at hele det gamle maktsystemet var truet, og kongen forsøkte å stanse utviklingen ved å stenge stenderforsamlingens møtesal. Men da gikk tilhengerne av nasjonalforsamlingen til en tennishall i nærheten. Der ble de enige om å utarbeide en ny grunnlov, og bestemte at kongen måtte bruke militærmakt for å stoppe dem. Kong Ludvig 16. visste ikke hva han skulle gjøre, og begynte å samle tropper mens han befalte at resten av adelen og geistligheten skulle slutte seg til nasjonalforsamlingen. Da ryktene gikk om at kongen ville bruke militærmakt, plyndret folk i Paris våpenbutikker og våpenlagre. Den 14. juli stormet en folkemasse den forhatte festningen Bastillen, selve symbolet på enevelde og undertrykkelse. De drepte kommandanten og bar hodet hans på en lansespiss rundt i byen.

Føydalsamfunnet avskaffes. Menneskerettigheter i fokus! 
Da ryktene om det som hadde skjedd i Paris, nådde landsbyene, begynte bøndene å storme storgods og brenne dokumenter som inneholdt adelens særrettigheter. De lovløse tilstandene med plyndring, voldtekter og drap fikk både adel og geistlighet til å skjønne at noe måtte gjøres for å unngå et landsomfattende opprør. På et møte i nasjonalforsamlingen i august 1789 fraskrev geistligheten og adelen seg alle særrettigheter og privilegier. De fleste forstod at det var en historisk beslutning. Føydalsamfunnet fra middelalderen falt. Fra nå av skulle alle være like for loven!

Dronning av Frankrike Marie Antoinette. Under brødmangelen i Paris uttalte hun "Hvorfor spiser dem ikke bare kake?" Utsagnet er feilsitert.
Dronning av Frankrike Marie Antoinette. Under brødmangelen i Paris uttalte hun «Hvorfor spiser dem ikke bare kake?» Utsagnet har vist seg å være feilsitert.

Slagordet «liberté, égalité et fraternité» (frihet, likhet og brorskap) fikk ytterligere mening da nasjonalforsamlingen noen uker seinere vedtok en menneskerettighetserklæring som var inspirtert av opplysningsfilosofer og den amerikanske revolusjon. Den slo fast at alle mennesker var født like, og at alle hadde rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Videre slo erklæringen fast prinsippet om folkesuverenitet i statsstyret og tros-, tale- og trykkefrihet og at ingen skulle fengsles uten lov og dom.

Ludvig 16. nektet derimot å underskrive erklæringen, og høsten 1789 gikk det rykter om at han ville forsøke å slå ned revolusjonen med utenlandsk støtte. Samtidig som dette skjedde, ble det brødmangel i Paris. 6000 kvinner fra arbeiderkvartene fikk tak i våpen, og sammen med 20 000 soldater marsjerte de til slottet i Versailles og tvang kong Ludvig, dronning Marie Antoinette og deres sønn med seg til Paris under slagordene: «Brød til Paris!» og «Her kommer vi med bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten».

Grunnloven av 1791
Før den grunnlovgivende forsamlingen fullførte arbeidet med Frankrikes konstitusjon, gikk de i gang med å forme det ideologiske grunnlaget for konstitusjonen, nemlig menneskerettserklæringen. I august var erklæringen, sytten artikler om menneskets og borgernes rettigheter, ferdig. Erklæringen var preget av Rousseaus folkesuverenitetslære og Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Suvereniteten skulle ikke lenger ligge hos en konge av Guds nåde, men hos folket. Makten skulle hvile på den lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Grunnloven var ferdig i september 1971. Kongen skulle ha utøvende makt, nasjonalforsamlingen skulle gi lover og den dømmende makten ble tillagt domstolene. Kongedømmet var blitt konstitusjonelt, og kongens makt sterkt redusert.

Krig med utlandet
Ludvig 16. var misfornøyd med utviklingen og gjorde et mislykket forsøk på å flykte til utlandet. Dermed økte mistanken om at han ville skaffe seg hjelp fra andre eneveldige herskere i Europa for å styrte revolusjonen. Mange revolusjonære mente at bare krig mot eneveldige stater kunne redde revolusjonen og frigjøre andre folk fra  tyrannisk styre. Krigstilhengere fikk sin vilje, og våren 1792 gikk Frankrike til angrep på de eneveldige statene Østerrike og Preussen.

Republikken innføres
Krigen som skulle føre revolusjonære tanker ut i live, gikk først dårlig. Fiendtlige tropper kom nærmere og nærmere Paris, brødprisene steg og og det gjorde også misnøyen hos befolkningen. Folk flest mente nå at kongen stod i ledtog med Frankrikes fiender.
Sommeren 1972 stilte de mest radikale seg i spissen. De stormet slottet, arresterte kongen og avsatte nasjonalforsamlingen. Mange revolusjonære fryktet at kongetilhengerne i Paris skulle hjelpe de utenlandske troppene med å erobre byen. De gikk derfor til angrep på prester, adelsmenn og andre motstandere av revolusjonen og drepte over tusen av dem (septembermassakrene).
Etter dette ble det holdt valg, og for første gang i historien fikk alle menn over 21 år stemmerett. Nasjonalkonventet, den nye nasjonalforsamlingen, avskaffet kongedømme og innførte republikken.

Flere adelsmenn og kongelige mistet hodet i giljotinen i Paris. Her blir Ludvig 16. henrettet.
Flere adelsmenn og kongelige mistet hodet i giljotinen i Paris. Her blir Ludvig 16. henrettet.

Etter en lengre debatt ble kong Ludvig 16. dømt til døden for høyforræderi med knapt flertall og henrettet på nyåret 1793.Seinere på året møtte Marie Antoinette samme skjebne.

Mens fiendene ble jaget ut av Frankrike, satte Nasjonalkonventet seg til å lage en ny tidsregning. Året 1972 ble satt til år 1, og månedene fikk nye navn. Flere kirker ble bygd om til «fornuftens templer» hvor man skulle hedre opplysningsfilosofer. Voltaires og Rousseaus levninger ble ført til Pantheon i Paris. Senere skulle også Napoleon Bonaparte få sin siste hvile her.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone