Demokrati i Athen og republikken i Roma

 Oppgave: Gjør greie for hvordan Athen og Romerriket ble styrt. Sammenlign styresettene. Pek på positive og negative sider ved styreformene. Diskuter i hvilken grad Athen og Romerriket var demokratiske. Hvilken av styringstrekkene som athenerne og romerne hadde overlevd fram til i dag? Kom med eksempler.

Fra rundt 500 f.Kr. ble Roma regnet som en republikk før dette var det Roma styrt av forskjellige konger. Ofte var disse kongene yppersteprester, militære sjefer og øverste dommere, rundt 500 f.Kr. ble kongedømmet avskaffet gjennom et militært kupp. Etter dette ble Roma sett på som en republikansk statsforfatning. I Roma ble det nye styringssystemet utviklet skrittvis, og rundt 300 f.Kr. var republikken ferdig utviklet. Det var flere viktige styringsorganer i Romerriket, og som i Athen sto folkeforsamlingene veldig sentralt. I Romerriket var det flere folkeforsamlinger. Her fikk ofte de rike mer makt. Dette fordi de rike ble satt på mange grupper med få medlemmer og de fattige på få grupper med mange medlemmer. Dermed fikk stemmene til de rike langt større vekt enn stemmene til de fattige. En av folkeforsamlingene var kenturieforsamlingen. I kenturieforsamlingen ble det valgt konsuler og pretorer. Konsulene var republikkens øverste militære og sivile ledere, det ble hvert år valgt ut to som hadde nøyaktig samme makt. Dette skulle sikre at ikke en enkelt person ble for dominerende. Pretorene var de som tok seg av de administrative oppgavene. Kenturieforsamlingen var en de med mye makt, og her var det de rike som satt. Dette gjorde at folkeforsamlingen ble et svakt ledd i demokratiet, fordi gjennom hvordan folkeforsamlingene var bygget opp fikk de rike mye mer makt over staten enn de fattige fikk. Et annet viktig styreorgan i republikken var senatet. Senatet som fra gammelt av var kongenes rådgivende organ. I republikken hadde ikke senatet noe stor makt formelt sett, men medlemmene var slektninger til menn som hadde tjenestegjort som konsuler, og gjennom senatets store prestisje ble de et mektig politisk organ. Ordningen med at det var to konsuler kunne til tider føre til forsinkelser og handlingslammelse fordi det var to personer som måtte være enige om handlingen som skulle utføres, og derfor til tider kunne bli uenigheter mellom de to konsulene. I tider hvor republikken var truet, kunne det utnevnes en enehersker, en diktator. Diktatoren ble valgt av konsulene etter råd fra senatet og en diktator kunne kun sitte i 6 måneder.

Både Athen og Romerriket var demokratiske, men de hadde sine likheter og ulikheter.  Begge hadde folkeforsamling, men Romerriket hadde flere og Athen hadde bare en. I Romerriket ble folkeforsamlingene delt inn sånn at de fattige kom på få grupper med mange medlemmer, mens de rike kom på mange grupper med få medlemmer. I Athen var det bare en uten noen form for grupperinger. Folkeforsamlingene ble i både Romerriket og Athen sett på som et av de viktigste styringsorganene. Mye av makten lå oss hos konsulene i Romerriket, og hos Strategene i Athen. Konsuler og Strateger hadde flere likheter, men i Athen ble det valgt 10 strateger og i Roma ble det valgt to. Så det var et større spekter av meninger i Athen når de øverste lederne skulle bli enige om noe. Romerriket var også et mye mer heterogent samfunn enn Athen var, noe som betyr at romerne var mye mer åpne for nye mennesker, kulturer og skikker, og det var mye lettere å få et statsborgerskap i Romerriket enn det var i Athen.

Det er flere ting som er positive og negative med styreformene. I Romerriket ble de rike satt på flere grupper for seg selv, og de fattige i andre grupper i folkeforsamlingen, i Athen var det bare en noe som til tider kan ha vært veldig positivt for demokratiet. I Romerriket fikk de rike mye større makt i folkeforsamlingene noe som var et av de viktigste styringsorganene. Kenturieforsamlingen er et eksempel på det. Kenturieforsamlingen består av noen av de rike folkene i folkeforsamlingen, de velger ut konsuler og pretorer. Konsulene spesielt men også pretorene hadde veldig mye og si for resten av landet, og her fikk ikke de fattige mye å si. Athen hadde bare en folkeforsamling så her hadde alle som var med like makt uavhengig av rikdom og tidligere makt. Det som kan ses på med negativ når det er en stor, er at alle meninger ikke kommer like bra frem. Det at romerne hadde er mer heterogent samfunn enn samfunnet i Athen forteller oss at romerne var et folk som var mye mer åpent for andre mennesker og deres kulturer. Dette gjenspeiles også når man ser på hvem som fikk statsborgerskap. I Romerriket fikk de aller fleste et statsborgerskap om de ville ha det, i Athen fikk du ikke om du var innvandret til landet. Dette gjorde at det var mange flere som fikk være med i det politiske systemet i Romerriket enn i Athen, og Romerriket fikk derfor flere meninger fra flere forskjellige typer kulturer. Mens Athen kun fikk meningene fra personer som opprinnelig var Athenske. Konsulene i Romerriket og Strategene i Athen var de som satt med størst makt, og begge var de øverste militære lederne noe som betyr at det å være en militær leder var ganske stort i begge landene.

Demokratiet i Athen og republikken i Romerriket skulle i hovedsak være demokratiske, men det var noen ting som svekket demokratiet. I Athen var det at utenlandske borgere ikke fikk statsborgerskap og derfor ikke kunne stemme. Det samme gjelder kvinner og slaver, de hadde ikke noe stemmerett, og det er en ting som svekker demokratiet. Det var vanlig på den tiden, men i forhold til i dag kan man si at det var svært lite demokratisk med tanke på dette. I Athen skjedde mye innenfor politikken med loddtrekning, dette var ikke veldig demokratisk, men det forbygget andre trusler som de ikke helt visste hvordan de skulle forhindre på den tiden. Republikken hadde også noen svake ledd i hvorvidt de var demokratiske. Her hadde de rike mye mer makt, men de var også et heterogent samfunn som gjorde at de var veldig åpne for utenlandske borgere og deres mening som gjorde at flere hadde mulighet til å stemme. I Athen var det 10 ledere(strategene), mens det i Romerriket var kun 2 ledere(konsuler), dette som kan ses på som at Athen til tider kunne vært mer demokratiske. I forhold til hvordan vi ser på et demokrati i dag kan vi si at dette var et svært dårlig demokrati, men etter hva de gikk fra, og at det vi har lært mye gjennom tidene kan vi også si at til å være på den tiden var en del demokratiske i hvert fall.

Demokratiet som vi har i dag baserer seg i stor grad på styresettene i både Athen og Roma. Både Sveits og USA er gode eksempler på dette. I USA bærer både kongressen, senatet og presidentrollen preg av inspirasjon fra republikken i Roma. Også den indirekte demokratiske kulturen kommer fra republikken. Kongressen kan sammenlignes med folkeforsamlingene, senatet med senatet og president kan sammenlignes med konsulene. I Romerriket var det konsulene som valgte senatorene, mens det i dag er folkevalgte representanter fra hver stat, så det er viktig å se at intrusjonene har flere like funksjoner, men det blir ikke brukt lik inndeling av representanter. Styreformen i Sveits er mer inspirert fra hvordan Athen ble styrt i Antikken. En ting er direkte demokrati med folkeavstemninger, dette er noe som har kommet fra Athen. Høyesterett i Sveits bærer også preg fra folkedomstolen i Athen, hvor de kan dømme beslutningene til de som sitter på toppen.

Kilder:

Nettsider:

http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Antikken
/Antikken,_gr%C3%A6ske_stednavne/Athens_demokrati

https://snl.no/Romerriket

https://no.wikipedia.org/wiki/Athens_historie

Bøker:

Perspektiver Historie Påbygg

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone