Kategoriarkiv: Oppgaveløsninger

Repetisjonsspørsmål til Den kalde krigen

Repetisjonsspørsmål til Den kalde krigen

  1. Hva menes med kald krig?
    Den kalde krigen betegner spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen fra siste halvdel av 1940-årene til 1991. I denne perioden stod to supermakter mot hverandre, og de hadde sine tilhengere og allierte. De to statene representerte motsetninger i økonomi og politikk. USA hadde et demokratisk politisk system med to dominerende partier og en kapitalistisk markedsøkonomi. Sovjetunionen var et kommunistisk ettpartidiktatur med en statsdirigert planøkonomi.
  2. Hva menes med jernteppet?
    I 1946 holdt den tidligere statsministeren i Storbritannia, Winston Churchill, en tale i USA der han sa: «Fra Stettin i det baltiske området til Trieste i det adriatiske området har et jernteppe senket seg gjennom kontinentet. Churchill advarte mot Sovjetunionen, som var i ferd med å ta full kontroll over Øst- og Sentral-Europa, og under hele den kalde krigen ble skillet mellom øst og vest i Europa kalt jernteppet.
  3. Hva gikk trumandoktrinen og Marshallplanen ut på?
    I 1947 mente amerikanerne at den sovjetiske utenrikspolitikken var blitt så aggressiv at de slo inn på en oppdemmingspolitikk mot kommunismen. I likhet med Churchill mente også USA nå at jernteppe hadde senket seg gjennom Europa.
    Storbritannias økonomiske svakhet etter krigen bidrog til en kursendring i amerikansk utenrikspolitikk. I 1947 besluttet USA å gi økonomisk hjelp til Hellas og Tyrkia. I en tale erklærte president Truman: «jeg går inn for at det må være De forente staters politikk å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteter eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse». Denne politikken fikk betegnelsen Trumandoktrinen, og mange mente nå at USA hadde påtatt seg rollen som verdenspoliti for å hindre spredning av kommunismen.
    Noen måneder seinere lanserte den amerikanske utenriksministeren Georg C. Marshall et storstilt økonomisk hjelpeprogram for Europa. Det fikk betegnelsen Marshallplanen. Økonomisk støtte og lån til europeiske land var ikke noe nytt som kom med Marshallplanen. USA gav økonomisk hjelp til land som tok avstand fra Sovjetunionen og kommunismen også i årene før 1947. Det nye med Marshallplanen var måten hjelpen var organisert på. Som motytelse for økonomisk støtte krevde USA at de europeiske landene måtte samarbeide økonomisk.
    Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC) ble stiftet i 1948, og hovedmålet var å samordne forskjellige lands økonomi og avskaffe handelshindringer mellom dem. Marshallhjelpen skulle hindre oppslutning om kommunistiske partier ved å støtte en markedsøkonomisk frihandelspolitikk som skulle gi landene stabile økonomier, mindre arbeidsledighet og mer velferd. Amerikansk eksport ville også tjene på et økonomisk styrket Europa. Både Sovjetunionen og landene i Øst- og Sentral-Europa ble tilbudt Marshallhjelp, Men dersom Sovjetunionen skulle ha mottatt hjelp og deltatt i OEEC, måtte landet i praksis ha gitt opp planøkonomien.
  4. Hvordan var Tyskland og Berlin oppdelt etter krigen?
    Etter krigen ble Tyskland delt inn i okkupasjonssoner, og det samme ble Berlin. Sovjetunionen kontrollerte de østlige delene av Tyskland og de østlige delene av Berlin. Synspunktene på hva som burde bli gjort med Tyskland etter krigen var mange. Frankrike mente at Tyskland burde deles inn i mange småstater, og at tysk tungindustri burde nedlegges. Amerikanerne mente at det ville være umulig å få Europa på fote uten at Tyskland igjen ble en selvstendig stat med solid økonomi. Stalins mål var et samlet Tyskland under sovjetisk kontroll, og han holdt hardt på at landet skulle betale alle krigsskadeerstatningene landet var blitt pålagt. Mens vestmaktene bygde opp igjen økonomien i sine okkupasjonssoner, ble østsonen i Tyskland omtrent tømt for ressurser. Maskiner, transportmidler og jernbaneskinner ble fraktet til Sovjetunionen. Gratis arbeidskraft fikk Stalin ved å bruke tyske krigsfanger og flere millioner sovjetiske krigsfanger fra tidligere tyskokkuperte området. Stalin mente at de hjemsendte fangene hadde sviktet ved å la seg ta til fange, og at de utgjorde en sikkerhetsrisiko fordi de hadde hatt kontakt med vesten.
  5. Hva var berlinblokaden?
    I 1948 innførte vestmaktene en ny felles valuta i sine okkuperte deles av Tyskland. Fra sovjetisk side ble dette sett på som et forsøk på å dele landet. Stalin svarte med å stenge alle forsyningslinjer til Vest-Berlin, og vestmaktene så ingen annen utvei enn å fly inn forsyninger. Det ble en vellykket aksjon, og i mai 1949 gav Sovjetunionen opp blokaden.Berlin blokaden tilspisset motsetningene mellom øst og vest og påskyndet dannelsen av to tyske stater. Da Berlin blokaden var over, besluttet vestmaktene å slå sine okkupasjonssoner sammen til en forbundsstat – Bundesrepublikk Deutschland (BRD). I oktober samme året svarte Sovjetunionen med å omgjøre sine okkupasjonssone til Deutsche Demokratische Republik (DDR).Vestmaktene bestemte at Vest-Berlin ikke skulle styres av forbundsrepublikken, men av okkupasjonsmaktene USA, Storbritannia og Frankrike i fellesskap. Hovedstaden i Øst-Tyskland, Øst-Berlin, ble styrt av Sovjetunionen.
  1. Hva var Dominoteorien?
    Man trodde i USA at hvis et land ble kommunistisk, ville mange andre land følge etter.
  2. Hva var formålet med Kull- og stålunionen?
    Etter 1945 ble Frankrike en annenrangs stormakt og så etter nye muligheter for å holde på sin politiske innflytelse. I Vest-Tyskland bedret økonomien seg raskt ved hjelp av amerikansk støtte, og Frankrike fryktet et mektig Vest-Tyskland. Frankrike ønsker derfor å binde Vest-Tyskland til seg økonomisk. Vest-tyskerne så på sin side derimot et økonomisk samarbeid som en mulighet for å komme tilbake i det gode europeiske samarbeid. I 1951 undertegnet Frankrike og Vest-Tyskland Kull- og stålunionen. Produksjonen av kull og stål i de to landene skulle ses på som en enhet, og gjennom denne unionen kunne begge landene kontrollere hverandres rustningsindustri. Økt samarbeid mellom de to landene kunne også gjøre nye storkriger i Europa mindre sannsynlig.
  3. Hva gikk Romatraktaten ut på?
    USA støttet den europeiske integrasjonen. I slutten av 1940-årene hadde vesteuropeiske politikere invitert USA inn i europeisk politikk for å få amerikansk økonomisk bistand og militære garantier. Amerikanerne håpet at tettere vesteuropeisk samarbeid skulle effektivisere landenes økonomier, slik at de kunne bli uavhengige av amerikansk hjelp. Et forent Vest-Europa kunne demme opp for kommunismen og Sovjetunionens innflytelse, og det kunne også hindre en ny aggressiv tysk nasjonalisme i å vokse fram.
    Italia, Nederland, Belgia og Luxemburg sluttet seg til unionen, og i 1957 undertegnet de seks landene en avtale i Roma som tok sikte på å innføre felles ytre tollgrenser, felles arbeidsmarked, fri kapitalbevegelse mellom landene og felles utvikling av kjernekraft. Romatraktaten slo fast at det langsiktige målet var en økonomisk og politisk union. Det europeiske felleskapet, EF, var grunnlagt.
  4. Hvorfor ble EFTA stiftet?
    Storbritannia ønsket først ikke et så tett samarbeid som Frankrike og Vest-Tyskland. Britene så fremdeles på seg selv som en stormakt med et spesielt forhold til USA. Som motvekt til EF fikk landet i 1960 Sverige, Danmark, Norge, Østerrike, Sveits og Portugal med seg i EFTA. Dette europeiske frihandelsforbundet innførte tollfrihet på industrivarer, men holdt fiskeri- og jordbrukspolitikken utenfor samarbeidet.
  5. Hva var STASI i Øst-Tyskland?
    Stasi hadde på det meste over 90 000 heltidsansatte. De overvåket både arbeidsplasser, boligblokker, avlyttet telefoner og åpnet privat post.
  6. Hva var sputniksjokket?
    Oppskytningen av Sputnik 1 i 1957 viste at Sovjetunionen hadde bæreraketter med tilstrekkelig kraft til å nå mål i USA. Sputniksjoket førte til at amerikanerne fryktet at det hadde oppstått et rakketgap og et teknologisk forsprang i sovjetisk favør. Rakettgapet var i virkeligheten ikke stort, men mange i Washington tolket det slikt. Dette påståtte rakettgapet førte til en voldsom amerikansk opprustning. USA økte antallet interkontinentale raketter, og landet satser sterkt på realfagene i skoleverket og på universitetene.
  7. Hva var bakgrunnen for Cubakrisen?
    I 1959 styrtet Fidel Castro og hans geriljasoldater et korrupt militærdiktatur på Cuba. Militærdiktaturet hadde nær tilknytting til USA. Da Castro innførte jordreformer og nasjonaliserte den amerikanskeide sukkerproduksjonen, følte USA at sine interesser på truet. Amerikansk handelsblokade av Cuba førte til at Sovjetunionen ble Castros viktigste støttespiller.
    I 1961 gav president John F. Kennedy klarsignal til et CIA-støttet invasjonsforsøk på Cuba, men invasjonsstyrkene av eksilkubanere ble nedkjempet. USA led et alvorlig prestisjenederlag, Castro styrket sin stilling, og forholdet mellom Cuba og Sovjetunionen ble enda tettere.Høsten 1962 fikk Kennedy se fotografier fra et U2 spionfly som viste at sovjetiske våpeneksperter var i ferd med å installere kjernefysiske mellomdistanseraketter på Cuba. Ledelsen i USA ble sjokkert; de hadde fått atomraketter like utenfor stuedøren. Hva lå bak dette drastiske sovjetiske trekket? Nikita hadde sannsynligvis flere motiver. Fra Sovjetisk side var rakettene på Cuba et billig mottrekk for å utlikne det militære forspranget som USA hadde skaffet seg etter sputniksjokket. NATOs atomvåpen omringet Sovjetunionen, og de amerikanske mellomdistanserakettene i Tyrkia ble oppfattet som særlig truende. Rakettene på Cuba var også et signal om at Sovjetunionen ikke ville godta nye amerikanske forsøk på å styrte Castro.President Kennedy stilte Sovjetunionen et klart ultimatum: Dersom ikke rakettene ble trukket tilbake, ville det bety opptrapping av konflikten og fare for full krig. I løpet av en ukes tid høsten 1962 følte mange at verden nærmet seg stupet; et kjernefysisk ragnarok. Etter intense forhandlinger lovet Nikita å fjerne rakettene. Unger forhandlingene gav Kennedy løfte om ikke å invadere Cuba, mot at Cuba ikke førte en aggressiv politikk overfor andre land. USA lovet også å fjerne rakettene sine fra Tyrkia.

    Nyere kildemateriale viser hvor nærme en atomkrig verden faktisk var. Sovjetunionen hadde langt flere soldater på Cuba enn antatt, og det mest dramatiske var at de sovjetiske styrkene på øya også hadde små taktiske atomvåpen med en rekkevidde på 30-40 kilometer. USA var ikke klar over dette og forberedte en invasjon med konvensjonelle våpen. Resultatet ville vært en atomkrig.

  1. Hva var bakgrunnen for militærkuppet i Chile i 1973?
    Ikke besvart
  2. Hva var SALT 1, AGM-avtalen, KSSE og Helsingforserklæringen?
    Det var ikke en nedrustningsavtale, men den gikk ut på å begrense antall nye raketter. USA og Sovjetunionen avtalte også å ikke bygge omfattende rakettskjold mot angrep AGM-avtalen. I tillegg innledet øst og vest en serie konferanser om sikkerhet og samarbeid i Europa – KSSE-konferansene. Disse konferansene munnet it i Helsingforserklæringen av 1975. I den lovet statene som skrev under, å respektere hverandres grenser, FNs menneskerettigheter og å varsle hverandre om militærøvelser.
  3. Hva menes med perestrojka og glasnost?
    I 1987 lanserte Gorbatsjov en ny politikk som fikk betegnelsen perestrojka (omstrukturering) og glasnost (åpenhet). Den nye politikken førte til demokratisering, større rettsikkerhet og friere massemedier. Sovjetunionen trengte et bedre forhold til USA og Vest-Europa for å kunne sette kreftene inn på økonomisk og politiske reformer.
  4. Hva var Sovjetunionens indre imperium?
    Sovjetunionens ytre imperium var Øst- og Sentral-Europa. Dette hadde falt sammen, og Tyskland var igjen samlet og Warszawapakten oppløst. Sovjetunionens indre imperium var områder som var innlemmede delrepublikker. Det som slo sprekker i det indre imperiet var politisk undertrykkelse, økonomiske vanskeligheter, nasjonalistiske krefter, et islam på frammarsj.
  5. Forskjellige syn på den kalde krigen
    I 1950 dominerte tradisjonalistenes syn. Tradisjonalistene så på USA som den passive som svarte på aggressive utspill fra motparten. De la vekt på den sovjetiske politikken var styrt av en ideologi som hadde kommunistisk verdensherredømme som mål.
    Revisjonistene i 1960-årene så på USA som den mest offensive, og hevdet at landets utenrikspolitikk i stor grad av ønsket om å spre USAs økonomiske modell til resten av verden. Revisjonistene mente også at Sovjetunionen utenrikspolitikk gjenspeilte behovet for å sikre grensene.
    Seinere kom postrevisjonistene, som la vekt på at både Sovjetunionen og USA hadde sikkerhetspolitiske, økonomiske og ideologiske motiver.